EN VANSKELIG UKE

Denne uken som har gått, har vært en av mitt livs tyngste og vanskeligste.

Det er noe jeg gjerne skulle sluppet, men hvor man absolutt ikke har noe valg.

Det er når man må ta ansvar for en av sine foreldre, som ikke selv kan ta ansvar lenger.

Jeg er uendelig glad i min mamma ♥

Men mamma er syk, og begynner å bli gammel.

Hun vet det selv. Innimellom.

Og til slutt, i hui og hast, måtte hun flytte på hjem.

Det var en hjerteskjærende opplevelse for meg og min bror. Og ikke minst for henne selv.

Vi var mye sammen med henne på hjemmet til å begynne med, som en trygghet for henne i en slags innkjøringsfase. Og vi ser jo nå at det går greit. Nå ER hun faktisk trygg. For nå er hun ikke alene lenger.

Jeg har ikke kunnet tenke på meg selv noe særlig denne uken som har gått. Det har vært noe hele tiden. Og på toppen av det hele, har jeg hatt selskap også, med god middag og fine kaker 🙂 Det var på fredag. Da fikk vi endelig feiret bursdagene til meg og sønnen min, som var i juni.
Bedre sent enn aldri 😉

Det var koselig, for mamma kom også, og det så ut til at hun koste seg hun også .)

Nå er jeg så sliten, at jeg knapt henger sammen. Og hadde det ikke vært for at jeg har besluttet at denne uken som kommer, skal jeg koble helt ut, så hadde jeg gitt opp tror jeg. Jeg kjenner det i hvert eneste fiber i kroppen nå. Kjenner at jeg ikke orker mer.

Det har gått med noen tårer denne uken. Og nå, mens jeg sitter her og skriver, presser gråten på igjen. Men jeg tror det er tomt for tårer nå.

Det har vært en tøff opplevelse og se sin egen mamma forvirret og hjelpeløs. Men basisting klarer hun selv enda. Når hun blir minnet på det. Og selv da kan det ta lang tid før det blir utført.

Personalet på hjemmet gjør en fantastisk jobb med de gamle.
Jeg er full av beundring.
Og nå kan jeg senke skuldrene.

 

Bildet viser mamma og meg på den første restauranten vi spiste på da vi var i Praha i juni. 
Etter dette har det gått raskt i nedoverbakke.

 

 

#sykdom #alderdom #smerte #sorg #omsorg

 

 

 

28 kommentarer
    1. Skjønner virkelig at du har hadd en tøff uke. At foreldrene våre blir gamle og tilslutt trenger å bli tatt vare på, er vel et scenario som de fleste av oss helst ikke vil inrømme før den kritiske milepælen er nådd.
      Senk skuldrene nå, det fortjener du.

    2. Bipolar pappa: Tusen takk .)

      Ja, før eller siden når man kanskje det stadiet. Men en tøff opplevelse vil det alltid være.

      Nå skal jeg hvile….Og det skal bli godt 🙂

    3. Hei!
      Jeg forstår deg. Og det er knalltøft.
      Psykisk slitasje og fysisk. Men det roer seg og du får en bedre hverdag etter hvert. Men, det er ingen som kan si så mye om det som ikke har vært i en sånn situasjon. For det er ikke “bare å få inn på sykehjem”. Pappa brukte av og til å si “dere har fått plassert meg nå”. Jeg gjekk rundt med konstant klump i magen og dårlig samvittighet. Vi gjorde ting i samråd med lege også for avlastning for min mor. Og det er ikke enkelt i det hele tatt. <3
      Håper du får hvilt deg nå og tatt vare på deg <3
      Ha en god søndag og gode dager fremover!

    4. Helt forståelig at du har hatt en tøff uke <3 Det vil sikkert komme dager fremover som også blir tøffe, men med tiden vil det føles bedre, både for deg og din bror og mor- når man liksom har fått det bekreftet at det går bra <3
      Ønsker deg alt godt i tiden som kommer, og håper du får slappet ordentlig av og samlet styrke og energi 🙂

    5. Hei på du. Ja du kan tro at jeg kjenner meg igjen i det der. Har jo vær gjennom det både med fin far og svigermor og sist med min mamma. Hun har jo vært på hjem i over fire år nå og blir 92 i mars. Det er en tøff prosess som tar på. Nå bor jo vi nært hjemmet så vi er der annen hver dag, såfremt vi er hjemme. Nå har vi jo vært borte en stund, og ikke minst fra bloggen.. så jeg skummer gjennom det jeg rekker av innlegg. Nå er du trygg for din mor og hun har det bra 🙂

    6. Det er så hjerteskjærende når de som har tatt seg av oss ikke klarer å ta seg av seg selv lengre… Dere har gjort de rette tingene, men det er vondt likevel. Jeg vet det. Sender deg en god klem<3

    7. Dette er en del av livet for noen,men like vondt for alle.Skjønner godt att du er sliten som har måttet stå midt oppi dette nå,men heldigvis finnes det gode plasser hvor en kan føle seg trygg på att nå blir dei tatt godt vare på.
      Min pappa bor fortsatt hjemme,men noe er ikke som det slal være hele tiden,nå blir han utredet ,hva som kommer ut av det hvet vi ikke ennå,vi håper bare att det ikke er altsheimer.Kvil deg godt,kanskje en tur ut i naturen hadde være noe 🙂 få tankene bort en stakkar stund

    8. Det er kjempetrist når det blir sånn, og jeg vet uken din har vært tung. Jeg er sikker på at det er det rette som har blitt gjort, og at dere og henne vil kunne slappe av mye bedre nå. Hun må jo bare få venne seg litt til det 🙂 Og dere også 🙂 Håper du får slappe av mye nå framover, og at ting går oppover <3 Klemmer godt <3

    9. Alle mennesker gjenopplever i løpet av ulike perioder av livet livskriser. Det å få ens forelder på institusjon er en slik livskrise. Kriser endrer oss – ikke bare til det verre – men faktisk også bedre. For selv om man føler man blir knekt – så finner man også uante krefter “der inne”. Dette er akkurat som å miste en arm – skismaet (bruddet) er i en startfase ikke å fatte og både kropp og hjerne nekter å akseptere bruddet. Denne fasen varer alt fra noen dager til noen uker. Deretter begynner det hele å “gli inn” og man går over i andre faser. Man begynner å akseptere skismaet og man begynner også å tenke mer rasjonelt. Følelsene er ikke så sterke lengre – fordi man også an begynne å tenke mer rasjonelt. Etter hvert blir man mer vant med situasjonen og planlegger etter det.
      Det man ønsker i din fase akkurat nå – er at man ikke skulle ønsket dette skulle skje – og hjernen forsøker å finne rasjonelle løsninger på “problemet”. Men den emosjonelle delen av hjernen er nå i full aktivitet og overtar all “fornuftig” tenkning. Man ønsker seg tilbake til tiden da “alt var bra”. Man føler kanskje også man ikke har gjort nok. “Jeg kunne gjort mye mere” – er en ikke uvanlig tanke.
      Ser du rasjonelt på dette (det kommer etterhvert sterkere og sterkere) så er det kanskje det beste som kan skje – alt tatt i betraktning. Det handler om livskvalitet for begge parter – ikke minst for den som er “rammet”.
      Dette tror jeg går seg til etter hvert. Men tiden er en god følgesvenn – og en nødvendig følgesvenn. For det du føler er naturlig og nødvendig for at du skal komme deg over denne krisen – eller “kneika” som vi kaller det.
      Husk at livet er fullt av opp og nedturer – dype daler og høye topper. Dersom du føler at du ikke takler dette i tilstrekkelig grad anbefaler jeg en tur til fastlegen din – som eventuelt kan gi deg noen medikamenter. Men det beste er nok å gjennomgå dette uten bruk av medisiner – å utsette krisen er aldri noen god løsning – da kommer den bare senere. Jeg tenker du er enig.
      Snakk med venner – vær åpen om saken og ikke sitt for deg selv og tenk og tenk. Fint at du stelte i stand selskap – det er en god “medisin”. Dette går bedre enn du tror. Ha en fin søndag og “hvileuke”!

    10. Uff, skjønner du har stått i en slitsom uke. Syns det er fantastisk at du har klart å lage selskap i alt dette. Blir mange følelser å forholde seg til.
      Veldig bra du kan senke skuldrene i den uka som kommer. Håper du har en god helg også.
      Klem<3

    11. Det er vondt når det skjer sånne plutselige forandringer, men godt at hun fikk plass på sykehjem så raskt. Der får hun god pleie og omsorg, og er et godt sted å være når man ikke klarer seg selv lenger. Likevel mister man dem litt når det blir på den måten, og det er vondt. Alle gode tanker til deg, med klem fra meg.❤️

    12. Har jo hørt litt om dette på melding og skjønner veldig godt at dette tar på..og at du trenger å hente deg inn igjen nå 🙂 Koselig dere fikk vært på den Praha turen sammen.
      Får bare håpe ting går seg til på best mulig måte..og jeg tror det blir mye bedre nå som hun får oppfølging der på hjemmet ..så kan dere bare stikke innom å hilse på i stede for å måtte ordne alt mulig for henne 🙂 Kos deg masse og prøv å hente litt energi igjen 🙂 Klem <3<3

    13. etdiktomdagen: Ja, det er tøft når rollene byttes, og man må være sterk for å ta vare på. Men det roer seg ja. Og nå har jeg tryggheten ved å vite at hun har det godt og trygt 🙂

      Tusen takk, nå hviler jeg, og koser meg. Og det trengs 🙂
      Ønsker deg også en god uke <3

    14. Elin Slåen: Nå er ting på rett vei, og vi kan alle trekke pusten og begynne å slappe av litt. Det er vonde tider, men det vil bli bedre 🙂

      Nå samler jeg energi så godt det lar seg gjøre. Kroppen hverker i hvert eneste fiber. Men ser frem til hvilen jeg har pålagt meg 🙂

      Ha en herlig uke <3

    15. dedicat: Hei 🙂

      Ja, det er jo en prosess som mange må igjennom. Min pappa døde av kreft for mange år siden, og det var en annen type prosess, men like fortvilende.
      Og alt kommer til å roe seg. Og jeg kommer ikke til å gå på besøk hver dag. Det blir for mye. Nå har hun jo tross alt folk rundt seg hele tiden, og da er hun trygg, noe hun ikke var før hun kom på hjem.

      Ja, har vært litt lite her jeg også. Men får ta det opp igjen om en ukes tid 🙂

    16. tujanka: Ja, det er vondt, men mange har jo vært gjennom det før, og må kanskje gjennom det flere ganger. Det er jo et av livets realiteter. Og vi er heldige som har mulighetene for hjelp på denne måten, tross alt. Tryggheten for dem man er glad i, er viktigst av alt 🙂

      Tusen takk, og god klem tilbake <3

    17. fruensvilje: Ja, heldigvis finnes det plasser som dette, hvor man vet at dem man er glad i, blir tatt godt vare på. Og nå kan vi senke skuldrene og vite at hun er trygg 🙂

      Huff, uvisshet er noe av det verste i grunnen. Det å gå rundt og lure, og fundere på hva som kan være galt, og hva man evt. kan løse. Krysser fingrene for at det går bra med faren din. Og at det er noe enkelt som man lett kan få hjelp til <3

      Nå er jeg og lader batteriene i varmen, og ja, skal gå turer. Det er god medisin for meg 🙂 Men først et par timer i solen 🙂

    18. frodith: Ja, det er veldig trist, men jeg kjenner at jeg nå begynner å få ting litt på avstand, og vet at hun er trygg der hun er i alle fall. Selv om det jo bare går en vei likevel.

      Nå er det 100% avslapning. Jeg nyyyyyter 😀

      Klemmer godt tilbake, og ønsker deg en fin og mindre stressende uke <3

    19. rteworld: Tusen takk for en lang og god kommentar 🙂 Jeg har faktisk ikke tenkt på det som en livskrise. Men der har du helt rett, det er jo faktisk det det er. En livskrise. Det er sånn jeg føler det, hvor hele grunnlaget blir revet opp med roten på en måte. Så det var veldig godt sagt.

      Jeg har nok en god del dårlig samvittighet ja. Men samtidig har jeg tenkt at jeg ikke kunne gjort mer. Jeg har gjort det jeg har kunnet, og jeg vet at det har vært godt nok. Men likevel så sniker jo tanken seg inn, og stiller spørsmål om jeg kunne gjort mer.
      Jeg føler jo at ting skjer i den rekkefølgen som er riktig. Men det er jo likevel opprivende når man står midt oppi alt sammen. Men allerede kjenner jeg på følelsen av trygghet nå. At det som har skjedd, med å få henne inn på hjem, er helt riktig, både for henne og for oss. For nå kan vi alle senke skuldrene, og heller nyte gode stunder, fremfor stress og bekymring.

      Ja, nedturer har det vært mye av. Men jeg har blitt ganske sterk, og klarer å klatre opp igjen hver gang 🙂 Det gjør at jeg etterhvert har fått troen på det gode i livet etterhvert. Og blir ikke så lett deprimert lenger 🙂 Medikamenter har aldri vært min løsning. Det gir kortsiktig løsning, og en haug bivirkninger. Nei, jeg har mer troen på en ren behandling, med det som er naturlig, selv om det tar lenger tid 🙂

      Ja, du har rett, det var god “medisin” å holde selskap, selv om jeg ikke fikk vasket huset først, og ikke orket å bake kakene selv. Det var en hyggelig sammenkomst, som vi kan ha i minne lenge 🙂

      Hvilekuken er i gang…Så til de grader 😀

    20. BforB: Ja, slitsomt var det, men jeg henger fortsatt såvidt sammen. Nå er jeg i full gang med å hente meg inn igjen. Vet at jeg gjør det rette, og den tanken er fin å ha med seg 🙂

      Ønsker deg også en herlig uke, uten stress 🙂

      Klem <3

    21. Hanne Beate: Ja, det er vel en måneds tid siden, at jeg bekreftet for meg selv, at vi har mistet henne litt. Ting er jo ikke som før. Men likevel, nå har hun det bra, for nå er hun trygg. Noen tar vare på henne, og ser til henne hele tiden. Det er fantastisk godt å tenke på 🙂

      Tusen takk for tankene, de gjorde godt. Nå senker jeg skuldrene og håper å klare å hente meg inn litt igjen til hverdagen begynner om en ukes tid 🙂

      God klem tilbake <3

    22. annebe: Ja, den Praha turen er jeg så utrolig glad for at vi nådde å gjøre før det var for sent. Og utrolig så fort det har gått også, i nedover bakke etterpå. Men nå kjenner jeg godt på tanken om at hun er trygg der hun er, og at noen passer godt på henne.

      Nå er energisankingen i full gang. Hvor mye jeg klarer å hente på en uke vet jeg ikke, men litt blir det jo 🙂
      Ha en herlig uke du også 🙂

      Klem <3 <3

    23. uffameg, dette var trist å lese om. Men så godt at hun nå har kommet til ett trygt og koselig sted. Det gjør det kanskje lettere for dere også. Det er jo ganske utmattende å bekymre seg om hvordan de nærmeste har det.
      Men så koselig at du orket å arrangere bursdagsselskap! Positive opplevelser hjelper jo godt når noe er vondt og vanskelig.
      Stor klem til deg fra meg❤️

    24. Mona: Ja, det har du helt rett i. Man må finne de positive tingene, og utføre dem. Da blir alt lettere å bære 🙂

      Nå kan vi besøke henne, og ha det koselig, fordi vi vet hun har det bra 🙂

      Stor klem tilbake til deg <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg