ECLIPSE

Nå tenker du kanskje at jeg skal legge ut i det vide og det brede om måneformørkelsen vi kunne bevitne sist natt. Og forsåvidt kan jeg jo fortelle at jeg hadde klokka på ringing, og sto opp klokken 04.00, for å se blodmånen.

Og jeg fikk se den. Det var litt disig i lufta her. Men jeg satte opp fotostativet, vel vitende om at kameraet mitt ikke har objektiv godt nok til en sånn fotoseanse. Men likevel må jeg innrømme at bildene jeg tok ble bedre enn jeg forestilte meg.

Her er mitt bilde av måneformørkelsen:

Bildet er tatt klokken 04.16 i morges.

**************

Men det jeg hadde lyst å legge litt ut om, er vel egentlig siste tids tanker om forskjellige ting.

Og da kan man vel si det helt enkelt, at hos meg selv foregår det også en formørkelse akkurat nå.

Våren var så fin. Jeg var oppløftet og glad, og så mange lyse muligheter. Og gledet meg til noe hver dag. Jeg opplevde en positiv periode, hvor jeg var ute på farten støtt og stadig, ble kjent med nye mennesker, og følte at jeg levde 🙂

Hjertet mitt ble jo også åpnet. Det jeg trodde var lukket og låst til evig tid.
Det var en fin tid, og jeg opplevde jo mye jeg ikke ville forventet.

Men, etter den søte kløe, kommer den sure svie. Også denne gang.

For nå er jeg sliten. Og lei. Og føler at jeg ikke passer inn noe sted.

Neida, jeg er ikke deprimert. Ikke sånn som jeg har vært før en gang, for veldig lenge siden.

Jeg føler vel mer at jeg er realistisk.

Jeg er jo med i noen grupper på facebook. Vennegrupper. Og jeg har fått mange nye venner. “Venner”. Noen ordentlige, som bare kjemien stemmer så godt med, noen litt mer distanserte, som det er kjekt å møte på en gang iblant. Og noen man kan kalle bekjente.

Men jeg føler at jeg kommer til kort de fleste stedene. Jeg passer ikke inn. Hver gang jeg er på et eller annet arrangement, så føler jeg meg litt utenfor. Litt bortkommen. Som om jeg er der på nåde.
Jeg klarer ikke å komme inn i klikken. Jeg er ikke utadvendt nok. Jeg røker ikke. Og jeg drikker ikke så enormt hardt. Og jeg har ikke energi nok til å danse der det er mulig. Turer er også vanskelig. For min rytme er ikke helt den samme som mange andres. Men jeg har gått fine turer. Selv om de fleste turene må jeg takke nei til.
Hele meg er jo en forsiktig sjel. Sånn en “unnskyld at jeg er til” person. Og da nytter det jo ikke. Samme hvor mye jeg kjemper.

Og jeg er så lei av å kjempe. Jeg er så lei av å ha den følelsen. Jeg er så lei av at jeg hele tiden faller utenfor.
For all del, jeg har hatt det kjekt på det meste jeg har vært med på. Men det koster! Det koster masse energi. Og litt penger.
Og jeg er superutslitt etterpå. Og føler kanskje at prisen ble litt for dyr.

Derfor har jeg ikke meldt meg på noen arrangementer nå fremover, bortsett fra to, som begge er julebord.
På julebordene skal jeg bekjempe noen demoner. Jeg gleder meg ikke til akkurat det. Men jeg skal gjennomføre. Det får bære eller briste.

Etterpå, er det en stor mulighet for at jeg melder meg ut, eller rett og slett bare blir helt passiv. Det får tiden og resultatet vise 🙂

Når det gjelder hjertedøren, så var det jo en som effektivt klarte å åpne den hos meg i vår. Noe jeg ikke forventet. Jeg hadde ikke stengt den bevisst. Men det bare ble sånn, etter å ha gjort vanskelige erfaringer som man ikke ønsker reprise på.

Men faktisk, han som klarte å åpne hjertedøren min, har også nå, sikkert uten å være klar over det, klart å lukke den igjen også. 

Jeg har jo lært noe av han. Og er han evig takknemlig.
Jeg har blant annet lært at man skal ikke gå for nummer 2. Man kjemper for nummer 1. Koste hva det koste vil.
Så jeg går heller ikke for nummer 2. Tror faktisk ikke det er noen nummer 2 i mitt liv heller, når jeg tenker meg om 😉 Men min nummer 1 gikk jo for sin nummer 1. Så da gjenstår jo bare en ting å gjøre for mitt vedkommende. Og det er å stenge døren. Og passe på at ingen klarer å åpne den igjen. For en ting er i alle fall helt sikkert. Jeg skal ikke kjempe. Det har ingen hensikt. Det orker jeg ikke akkurat nå.

Og grunnen til det, er at jeg ikke ønsker å legge sten til byrden. Jeg ønsker ikke å rive opp noe i deres forhold. Jeg ønsker ikke å være til bryderi. Jeg ønsker ikke å ødelegge.
Jeg ønsker heller ikke å være pauseunderholdning.

Så nå har jeg bevisst denne gangen, stengt døren, låst den grundig, og forventer at det vil forbli sånt i lang lang tid. Det er nok det beste.

På den måten vil jeg klare å bevare ro og fatning i min egen kropp. Jeg vil unnslippe den følelsesmessige berg- og dalbanen. Noe som nok er veldig sunt for meg, forholdene tatt i betraktning.

Det jeg selvsagt skal verne godt om, er vennskap. Både med han, og andre venner. Jeg har ikke energien til det alltid. Men tankene er der uansett. Og det samme gjelder mine “gamle” venner. De har fått alt for liten oppmerksomhet fra meg. Men også der føler jeg jo at jeg ikke helt passer inn. 

Så samme hvor jeg beveger meg, føler jeg meg malplassert. Jeg passer ikke inn.

Joda…i noen anledninger, føler jeg at det meste er riktig. Men generelt, føler jeg at det meste er feil.

Jeg gjør mitt beste uansett jeg. Selv om jeg ikke er en A4 person. Jeg er som jeg er.
Og den rette finnes ikke for meg! Men jeg skal klare meg likevel. På en eller annen måte.
Amen!

Jeg takker for at jeg fikk lære noe. At jeg fikk oppleve noe. At jeg fikk se at noe kan gå an, om man er født på en lykkestjerne. Jeg er ikke født på den stjernen. Men mye godt har jeg opplevd likevel. Jeg bærer ikke nag. Men lærer av mine feil. Håper jeg 😉

 

#hjertedør #hjerte #dør #vennskap #måneformørkelse #måne #kjærlighet 

16 kommentarer
    1. Jeg skjønner at du er sliten nå, og da er ting ikke så lett. Man tenker at det aldri kan bli bedre igjen, men det kan det <3 Og kanskje trenger du å hvile litt i forhold til ting som krever for energi. Men ikke låse hjertet ditt, du kan la det stå litt på klem...For plutselig kommer det noen å banker på, når du minst aner det. Og da kan det ikke være låst og nøkler kastet <3 Jeg synes du passer inn med mange jeg 🙂 Jeg drikker ikke og røyker ikke jeg heller, og flere gjør lite av det. Og de drar jeg på tur med og koser meg. Og fester og sånt er jeg med på bare når jeg føler jeg orker, for jeg synes heller ikke det er superfestlig 😀 Liker meg bedre i mindre lag 🙂 Jeg håper du finner energien igjen, ikke SAMME som i vår kanskje, men en annen 🙂 En som gir deg lun og god energi, til å bare kose deg litt sånn i det stille 🙂 Fine deg <3 klemmer godt <3

    2. Synes jammen Frodith fikk sagt det jeg ville si. Ta en dag av gangen vennen. Vi er mange som føler at vi ikke passer inn her og der, men vi sier ikke noe om det! Lykke til videre, vi tastes. Klem til deg i kvelden. 🙂

    3. Følelsen av ikke å “passe inn” har jeg kjent på mye også….men er det så om å gjøre å passe inn i miljøer der man ikke føler seg vel.? Jeg orker ikke å gå i fyllekalaser og hurramegrundtselskap mer. Jeg har ikke lyst! Og så får de som synes det er stas få lov til å gjøre det – uten at jeg har rett til å dømme dem av den grunn.
      Nei, du skal absolutt ikke være pauseunderholdning. Det er du for god til. Så fikk du åpnet døra og se at du kunne bli forelsket, men han er antagelig ikke den du skal satse på – sjøl om han kanskje blir alene igjen om ei stund. Godt å kunne skrive av seg skuffelsen. Jeg synes du er modig som deler en sinnsstemning som noen og enhver kan kjenne seg igjen i! Klem!

    4. enig med dei to over her,vi er mange som kanskje ikke passer helt inn,jeg røyker ikke,jeg drikker ikke heller og ikke danser jeg,men jeg har et godt liv uansett.Kjærliheten dukker opp når en minst venter den og da håper jeg att du greier å åpne ditt hjerte,for du virker som ei utrolig fin og positiv person som er lett å like :))

    5. Mye sant over her…. jeg passer heller ikke inn…. er ikke spes sosial, har ikke samme interesser som andre “voksne damer”, liker meg godt aleine innimellom…. Vi snakket litt om det på jobb idag, jeg og en ny kollega… nydelig med støtte fra uventet hold! Stå på ditt, min venn, og ta en dag av gangen. Gjør kun det som er bra der og da! Klem <3

    6. frodith: Joda, ting blir bedre, men kanskje på en annen måte enn før. Det er så mye som har skjedd, som påvirker humør og form. Men disse tingene har jeg tenkt ekstra mye på den siste tiden.
      Jeg har funnet ut at det er god beskyttelse i å låse den døren. Men jeg kaster ikke nøkkelen nei. Jeg er ikke helt der enda 🙂 Men det kan hende det kommer…

      Jeg går gjerne ut en tur på byen, eller på en fest. Men ofte strekker ikke energien helt i mål. Eller så skjer det noe som ikke er fullt så kjekt som det i utgangspunktet hørtes ut som. Og jeg er som deg, liker meg meg bedre i mindre lag 🙂

      Når det gjelder røyking, så er det noe jeg er allergisk mot, og ikke bare i viljen, men også fysisk. Jeg blir dårlig av det. Rett og slett. Og ofte i forsamlinger, er det mange som røyker. De går jo ut da. Og så blir de gjerne der. Så blir forsamlingen plutselig til to forsamlinger. Nei, det er ikke bare greit alt det der 😉
      Jeg er litt mismodig for tiden. Men det snur nok om ikke så lenge. Hjertedøren derimot, den skal jeg verne godt om tror jeg. Orker ikke sånt akkurat nå. Det tar for mye tid og energi.

      Tusen takk for oppmuntringen. Det er godt å vite at man på en måte passer inn likevel en plass 🙂

      Klemmer godt tilbake <3

    7. natheless: Jeg synes det er viktig å si det, spesielt når det føles plagsomt 🙂 Men rart med det, jeg føler veldig at jeg hører til her inne i bloggverdenen. Men kanskje det er fordi jeg liker å skrive, og da får sagt det jeg vil? Eller kanskje det er fordi jeg sitter trygt og godt foran en skjerm, og kan lese det jeg vil? 😉 Jeg tror ikke jeg er noe unikum i hvordan ting føles. Men noen ganger er det godt å ha satt litt ord til tankene 🙂
      Tusen takk for oppmuntringen 🙂 Ha en herlig natt 🙂 God klem til deg 🙂

    8. karidansen: Jeg har kjent den følelsen i mange mange år. Noen ganger mer, andre ganger mindre. Men den slipper liksom aldri helt taket. Og det kan være passelig irriterende. Helt klart, de siste årene, har følelsen forsterket seg veldig. Ting har skjedd i livet, og plutselig står man der med et liv som er helt ulikt andre sine liv. Da blir det som før var fokuset, noe fremmed plutselig. Noe som alle har, men ikke jeg.

      Man har jo dem som driver med livsstilsendringer. Mitt liv har endret seg….veldig. Uten at jeg har gjort noe for det med vilje. Men helt klart, endringene har jo stort sett ikke vært av den gode sorten heller. Og dermed, blir man bare mer og mer ulik dem man tidligere hadde mye til felles med. Det er nok en del av livet.

      Det er mye god medisin i å skrive <3 Det har jeg opplevd før. Og hva som enn måtte skuffe, såre eller på annen måte gjøre vondt, så kan mye bøtes på ved å skrive det ut 🙂 Tror jeg får holde meg der jeg får ting til...Og det er jo i skrivingen 😉

      Tusen takk for oppmuntringen 🙂

      Klem til deg også 🙂

    9. fruensvilje: Jeg både drikker og danser jeg 😉 Men med måte 🙂 Og mange ganger drikker jeg ikke heller. Føler ikke at jeg trenger å drikke for å ha det gøy. Når det gjelder dansing, så er jo utmattelsen min litt problematisk. Man skal jo liksom være både fokusert og balansert 😉 Og når man ikke er det, så går det galt. Det har jeg erfart. Så når jeg nå skal danse, så skjer det uten partner. Hvor jeg selv har full kontroll 🙂
      Men likevel, det med å ikke passe inn, ligger nok mye i sjenansen min. Og den spiller jo inn i alle aspekter av livet og ting man gjør. Men jeg har jobbet mye med akkurat den saken, og sånn sett får jeg jo ting bedre til i dag enn før i tiden 🙂

      Kjærligheten…den tror jeg nok ikke på lenger gitt. Har gitt opp det der. Men, man skal aldri si aldri. Jeg har tatt feil før 😉

      Tusen takk for alt det pene du sier 🙂 Jeg trives godt her i bloggverdenen. For her har jeg funnet noe jeg kjenner meg igjen i <3

    10. Margrethe: Ja, det rådet der, det skal jeg følge 🙂 En dag om gangen, og gjøre det som føles bra der og da 🙂 Tusen takk <3 Klem tilbake <3

    11. Utrolig tøft gjort av deg å dele dette her. Men det er vel mye god bearbeiding i å skrive det også , håper jeg.
      Ha bare den hjertedøren din på gløtt, så finner han deg nok, han som fortjener deg….
      Rart du sier det med å ikke passe inn. Tror det må være feil, eller noe du føler når du ikke har det så bra. For jeg synes og tenker om deg at du passer inn over alt….
      Man skal uansett bare være som man er, det synes jeg du skal fortsette med. Så ordner det seg alltid for greie jenter, vet du….

    12. Det med ikke å passe inn har jeg følt på også, men man skal ikke passe inn alle steder. Jeg har aldri røykt, bryr meg ikke om å drikke og er sjelden på fest, fordi jeg ikke har lyst og sånn har det alltid vært. Mine venner er sånn de også og det holder at man passer inn der. Det var først da jeg var 38 år at jeg fikk meg kjæreste, og han er fortsatt mannen i mitt liv. Plutselig dukker det opp en hos deg også før du aner det, som bare er ment for deg, så ikke steng hjerterdøren helt. En god dag ønskes deg!💕

    13. Hanne Beate: Det hadde jo vært kjekt å passe inn litt i alle fall. Men det er mulig det er jeg som begynner å bli litt eksentrisk 😉
      Mine venner er jo som før de. Men jeg har selv forandret meg. Jeg har blitt skilt, og hatt flere forhold etterpå, som ikke har vart. Mens de fortsatt er lykkelig gift. I tillegg har jeg en helsesituasjon som har kommet i ettertid. Så nå passer jeg ikke inn lenger, føler jeg. Det er ikke en god følelse. Men jeg overlever vel den også, som alt annet 🙂

      Den hjertedøren tror jeg nok at jeg skal holde stengt. For jeg unner ikke meg selv den smerten og usikkerheten som følger med en forelskelse. Og der har jeg brent meg kraftig. Men nå er det nok. Nå må jeg ta grep, og beskytte meg selv. Jeg tåler ikke en skuffelse til. Jeg unner alle sammen gleden i å ha noen å dele med. Noen å være glad i 🙂 Men jeg tror selv jeg har nådd et metningspunkt i skuffelse. I det å ikke lykkes. Da er det best sånn. Men jeg vet jo at døren kan åpnes igjen. Det skjedde jo i vår. Men fra nå av skal jeg passe litt bedre på 🙂
      Tusen takk for peptalk’en 🙂
      Ønsker deg også en herlig dag <3

    14. maiken: Jeg vet ikke om jeg er så tøff. Jeg føler meg nemlig som den superpinglen 😉 Men tusen takk for at du tenker jeg er tøff 🙂 Ja, det er god bearbeiding i å skrive. Nå har ting blitt satt litt på plass, og jeg kan fokusere på neste skritt i livet mitt 🙂

      Hmm…Ja, kan hende jeg er som poteten, passer til alt. Men samtidig, føler jeg ikke at jeg gjør det. Jeg føler meg rimelig mislykket kan du si. Jeg får ikke til det jeg har lyst, jeg klarer ikke å nå de målene jeg har satt. Og så føler jeg at alle andre har et stabilt og godt liv. Noe jeg ikke føler jeg har selv. Det er så mye som rakner i mitt liv. Ting som gjør at alt føles tungt. Og så er jeg så lite flink til å klage. Og dermed får jeg ikke den hjelpen jeg burde fått.

      Om jeg noen gang kommer til å komme i et jobbintervju igjen, og får spørsmålet om gode og dårlige egenskaper, så vil jeg nok måtte si at jeg er lite flink til å klage. Og lett å bli oversett. I alle fall om jeg skal være helt ærlig 😉 Og jeg er jo en ærlig sjel…. 🙂

      Jeg er som jeg er ja. Og det kommer ikke til å forandre seg 🙂 Tusen takk <3

    15. Bildet ditt ble jo kjempefint det..jeg var ikke oppe å så engang jeg :)) Leit å høre at du ikke er fornøyd og i form om dagen…har ikke så mange råd å komme med, men du får ta tida til hjelp og gjøre ting du synes er bra for deg ..ikke bry deg så mye om hva andre måtte mene om det :)) Så får du kose deg med små fine øyeblikk og komme deg litt ut i naturen 🙂 Stor klem og alle gode ønsker fra meg <3<3

    16. annebe: Ja, når influensaen endelig går over, så skal jeg komme meg ut. Og sånn ellers, så er jo formen skral, med tanke på energien. Men det er jo litt opp og ned også. Jeg får bare ta en dag om gangen, og håpe at de fleste dagene er gode 🙂

      Stor klem tilbake til deg <3<3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg