Da vi skulle reise hjem fra Rhodos, opplevde vi en ganske “turbulent” flytur.
Vi hadde sjekket inn før vi forlot hotellet, så det eneste vi trengte å gjøre da vi kom til flyplassen, var å gå rett i sikkerhetskontrollen.
Så langt var alt vel og bra.
Ombord i flyet hadde vi fått tildelt hvert vårt sete mot midtgangen, på rad 2. Det skulle vise seg å være en rimelig spennende plass å sitte 😛 Jeg hadde et eldre ektepar ved siden av meg, hvor damen satt i midten, og mannen ved vinduet.
Foran oss kom det en gjeng som ikke var av den helt standard sorten. 4 damer, med to psykisk utviklingshemmede ungdommer. Beleilig nok ble ungdommene plassert på hver sin side av midtgangen, med 2 voksne hver. En gutt, og en jente. Jenta havnet på min side av midtgangen. Jenta hilste pent på alle som kom ombord. “Hei hei” sa hun 🙂
Da flyet hadde lettet, begynte jenta å bli utålmodig. Akkurat hva det dreide seg om, aner jeg ikke helt, men antakelig ville hun ikke sitte stille i setet i nesten 4 timer kan jeg tenke meg. For hun begynte i alle fall å røre på seg, for å si det pent.
Jeg er ikke redd for å fly, heldigvis. Og ikke lar jeg meg skremme så lett heller. Men dama som satt ved siden av meg, følte seg nok ikke like trygg. For jenta ble såpass uregjerlig, at hun hylte og skrek, og kastet seg frem og tilbake i setet av full kraft, og hun kastet seg mot flyvinduet, mot veggen foran, og 3 voksne måtte til for å holde henne fast fra å gå ut i midtgangen og gjøre som hun ville. Dama ved siden av meg, begynte etterhvert å holde seg fast, og drikken de hadde på brettet foran seg måtte de holde fast. Og damen mumlet halvskremt og foraktelig, at sånne mennesker burde ikke få lov til å reise med rutefly. De er en fare for sikkerheten.
Etterhvert roet jenta seg, for en stund.
Jeg fant frem boken min som jeg holdt på å lese. Tenkte at jeg skulle få tiden til å gå.
Denne boken leste jeg i mens jeg koste meg i solen også 🙂
Og det må jeg bare si, sånn husmorromantikk, der overlates ikke mye til fantasien lenger!
Jeg satte meg godt til rette i flyet, og fant frem til siden hvor bokmerket var på plass. Og begynte å lese.
Og guuuud så spennende det var. Og ikke minst, småpinlig, om noen andre hadde sett hva jeg satt og leste på 😉
Dessverre gikk jo dokøen forbi akkurat der hvor jeg satt. Så jeg satt og leste i smug, nesten med boken igjenlukket. Såvidt jeg klarte å lese bokstavene 😉
Jenta i setet foran fikk også lov til å gå på do. Da ble hun glad da 😀
Og etterpå fant hun sånt et fint sete å sitte i, hvor hun ikke fikk lov å sitte. Nemlig der hvor kabinpersonalet har sine plasser. Jeg fulgte med med et halvt øye, observerte alle måtene de forsøkte å få henne til å sette seg på sin egen plass. Til slutt lyktes de.
Så ble det baluba igjen etter en stund, hvor hun på ny begynte å hyle og skrike. Men jeg registrerte det nesten ikke. Jeg var fordypet i erotikken i boken jeg leste i. Men med et rykk ble jeg revet ut av bokverdenen, da jenta begynte å kaste gjenstander bakover, i sin “rabiate” oppførsel. Heldigvis bare myke ting.
Og da oppfattet jeg at dama ved siden av meg, var ganske blek, og spurte de damene foran om de kunne forhindre jenta i å dunke i vinduet, tenk om glasset ble knust?
I et ganske sprøtt øyeblikk tenkte jeg at jeg kanskje burde tilby damen ved siden av meg, å få lese litt i boken min. Da er jeg ganske sikker på at hun hadde villet endre fokus. For det som sto i boken var temmelig heftig hett, uten blygsler.
Men så kom jeg til sans og samling igjen, og besluttet at hun kanskje ville blitt enda reddere da 😉
Ganske mange ville og utemmede øyeblikk senere, kunne vi heldigvis lande på Stavanger Lufthavn, og både vi og flyet var like hele.
Men ikke et eneste øyeblikk var jeg redd. Jeg føler det er ganske trygt å fly. Men man kan jo selvsagt ikke vite hva andre mennesker ombord kan finne på å gjøre.
Jeg beundrer de som reiste med de to ungdommene. De hadde en krevende jobb med disse to. Og var uendelig tålmodige. Jeg kunne ikke hatt en sånn jobb selv. Det er ganske sikkert.
Jeg synes nok at det var litt vel mye oppstyr med denne jenta da. Og det kan faktisk skape utrygghet blant andre passasjerer. Og derfor er jeg på en måte litt uenig i at disse skal få reise med fly på denne måten. Men hvilke andre løsninger finnes egentlig? Og jeg synes jo det er kjekt at de også kan få dra på tur. Selv om de ikke er som oss andre.
Det er nok kanskje noe som kunne blitt debattert ned og opp og i mente, men likevel, det spørs om man ville blitt enige.
Alt gikk jo bra, og det skal jo noe til å knuse et sånt flyvindu. Så jeg følte meg aldri utrygg, sånn rent bortsett fra at jeg jo kunne fått noe hardt og vondt i hodet da 😉
Liker du å fly?
Føler du deg noen gang utrygg i lufta?
#flyreise #utviklingshemmet #reise #fly #roman #erotikk
Jeg er ikke veldig glad i å fly..men ikke livredd heller..nå er det over fem år siden siste flytur..:) Bra du hadde noe spennende å fokusere på for det hørtes ikke veldig hyggelig ut det som skjedde på flyet..
Jeg har jo jobba mye med barn /ungdom som kan få slike “anfall” og de kan jo selvsagt ikke noe for det..og må få oppleve ting de også…men er ikke sikker på at det alltid er så positivt for dem med slike reiser, mange av dem liker seg best med vante rutiner..Kos deg i helga og stor klem fra meg <3
Jeg er glad jeg ikke var i det flyet,jeg liker overhodet ikke å fly,og når jeg gjør det så er det for å komme til et varmere sted :))
Du har rett i att det kan diskuterast om slike burde få lov å fly med et vanlig rutefly,tror alikavel att en kunne godt se hver og en ann ,noen takler det sikkert uten problemer,den jenta hadde nok hatt det bedre om hun hadde fått en opplevelse på bakkeplan
Jeg er glad jeg ikke var på det flyet,for jeg hadde ganske sikkert blitt rasende om de hadde banket i vinduet, det hadde blitt grensen min….
Jeg har selv jobbet med utviklingshemmede ungdommer i noen år, men forstår at det for andre kan virke skremmende når noen som har en voksen kropp og utseende har et barns atferd. Antar det var første gangen de reiste med fly…., og i alle fall lenge til neste gang, for dette var litt uvanlig…
Likte den “vrien” du hadde på dette, det er en kunst å beholde roen og fordype deg i en bok,- selv med erotikk-, når alt det der foregår rundt ørene på deg, og så i luften…
P.S Jeg fikk meg en latter, for så det for meg, så takk for at du delte…
Imponerende hvordan du klarte å beholde roen, det er det ikke alle som hadde klart. Jeg har ikke flydd så veldig mye, og nå er det lenge siden sist, men jeg er ikke redd for å fly. I et stort rutefly merker man det nesten ikke, bortsett fra en gang vi kom inn i sånne luftlommer og flyet datt litt innimellom. Jeg har også flydd med et sånt lite Widerøe-fly med propeller og det bråkte en hel masse, så det var ikke så behagelig. De utviklingshemmede har jo også godt av å komme til varmere strøk, men hun burde nok fått noe beroligende.
Som jeg har nevnt i et innlegg før, så har vi hatt en sentralinstitusjon for Psykisk Utviklingshemma her i bygda i mange år. Så vi har og er vant til å omgås de. Selv om HVPU reformen medførte at alle sentral institusjoner skulle legges ned og ansvaret overføres til den enkelte kommune, så ble mange boende i bygda etterpå. Jeg vet jo ikke hva som medførte de reaksjoner til den jenta. Men det er jo mange som er redd for å fly og kan få rare angst utbrudd.. og jeg vet jo at små barn kan bli ganske hysteriske pga trykkforandringer og smerter. Men det må da være åpenbart at ingen kan nektes å fly av slike årsaker. Jeg synes at vi som er født med alle lemmer og sanser i en normal fatning.. må tåle såpass 🙂
Måtte le litt av din tanke om å tilby dama ved siden av å lese om erotiske utskeielser…….Ellers er det jo utrivelig når det blir så mye uro…..Beroligende medikamenter bør jo brukes med varsomhet, men i slike spesielle tilfelle bør det kanskje vurderes…. Hun hadde det ikke godt på turen, og det hadde heller ikke de som var rundt henne.
annebe: Jeg finnes ikke redd for å fly. Er veldig glad i å fly. Men sånn ellers, så kan jo mennesker skape ubehagelige situasjoner. Man har jo hørt mennesker som drikker så mye at det blir ubehagelig for de andre. Jeg har ikke opplevd så mye ubehagelig, men dette her var nok skremmende nok for mange.
Og jeg tror jo du har rett, mange trives best med sine vante rutiner 🙂
Ha en herlig helg du også 🙂 Stor klem tilbake <3
fruensvilje: Ja, fly er jo et transportmiddel. Noen liker ikke fly, andre misliker buss, og noen blir syke på båt 😉 Selv er jeg ikke spesielt glad i buss.
Jeg er enig med deg, det burde nok være sånn at de hadde sett ting an, for hun jenta er kanskje litt sånn urolig til hverdags også. De var i alle fall forberedt på dette de som jobbet med henne. Men det er nok ikke lett å finne på noe heller. Og hun har sikkert hatt det kjekt på feriestedet 🙂
maiken: Hun banket ikke i vinduet, hun kastet seg mot det med hodet først. Så det var mer ille enn å banke, for å si det sånn. Veldig trist synes jeg. Ja, kan ikke tenke meg at dette er en årlig happening, at hun er ute og flyr. Men hun har sikkert hatt det kjekt på ferie. Hun hadde en solhatt på seg litt av tiden…med bilde av Hello Kitty. Den var nok kjøpt på feriestedet. Og hun var veldig stolt av den. Helt til hun ble sint. Da havnet den i fanget mitt 😛
Jeg blir så grepet i det jeg leser, at jeg fint klarer å koble ut. Men var litt distrahert i at jeg ikke ville alle andre skulle vite hva jeg satt og leste på 😉 Hehehe 😀 Det ville vært pinlig det 😉
Glad du fikk deg en latter…da er jo ett av mine mål oppnådd 😀
Hanne Beate: Når jeg er i jobbintervjuer, eller andre steder hvor jeg får spørsmål om hva som er mine beste og verste egenskaper, så svarer jeg tålmodighet, på begge 🙂 For jeg er veldig tålmodig. Visse ting kan få meg ut av balanse, men akkurat sånne ting, det gjør meg ikke så mye. Det er forstyrrende, men likevel så skjedde det jo ikke noe alvorlig. Om hun fikk noe beroligende vet jeg ikke. Men hun holdt jo ikke på sånn hele tiden.
Jeg fløy med Widerøe en periode jeg også. Det gikk greit det, men bråker veldig ja 🙂
dedicat: Hun her var nok litt mer enn bare lett utviklingshemmet. Hun var en sånn man må ha øynene på hele tiden. Gutten var en helt annen type. Han ble urolig da de skulle av flyet, men roet seg fort. Jeg vet jo heller ikke hva det var som utløste det. Men det er jo helt klart at mange andre ble veldig urolige og redde, og hadde en ubehagelig tur pga. henne. Ikke jeg. Jeg sliter ikke med sånt. Ville nok vært reddere hvis det var en fullvoksen beruset mann som drev på. Det er lett å si at vi må tåle såpass. Men det gjør ikke alle. Mange sliter med angst av forskjellig slag, noen er redde for å fly…osv. Da kan noe sånt som dette medføre alvorlige traumer.
Men jeg sier ikke at hun ikke skulle få reise. For jeg er helt sikker på at hun har hatt det kjekt i ferien sin. Men det kunne kanskje vært gjort ting på annen måte, for ikke å uroe andre passasjerer 🙂
karidansen: Det var sikkert bare jeg som koste meg på den turen…Hehehe 😀 Jeg som hadde skikkelig lesestoff 😛 Men jeg er enig med deg, hverken hun eller de rundt, hadde en spesielt fin flytur. Heller ikke kabinpersonalet. Men de igjen var fantastiske må jeg si. Der ble jeg også veldig imponert 🙂
Jeg liker måten du skriver innlegget ditt på. Ja, klart at alle må få lov til å reise, men ja – en må og ta hensyn til de andre på flyet. Noe beroligende hadde nok lettet flyturen for både jenta og medpassasjerer. En føler seg veldig sårbar ombord i et fly, og slik voldsom utagering er ikke godt for noen. Og du løste det med husmorpornoen, og det hadde nok tatt tankene bort fra hverdagen for den redde damen også;-D Før saftighetene kom i stive permer kamuflert som roman, så husker jeg at jeg fikk et Cupido som en spøk fra noen venninner da jeg skulle reise til Spania som singel for å jobbe der noen måneder. Jeg var dødsnysgjerrig på bladet og gjemte det inne i et motemagasin. Da jeg bøyde meg frem for å hente noe i lommen på setet, så falt bladet ut og landet i midtgangen med en “kremt” svært visuell side med bilder brettet ut, og jeg glemmer ikke blikket til typen på andre siden av midtgangen da jeg fortet meg å ta det opp igjen. Som 18 åring – piiiiinlig!!!!
Det var litt av en flytur. Men som dedicat sier, så kan vi vel alle få angsanfall oppe i lufte både barn og voksne, kanskje ikke lett å forutsi på forhånd. Men jeg likte tankene dine på å gi boken din til damen ved siden av, haha, kanskje det hadde vært midt i blinken for henne 🙂
tujanka: Hehehe….Jeg måtte le godt selv når du forteller om Cupido. Hadde det skjedd meg som 18 åring, hadde jeg sikkert dødd på flekken! Jeg er ikke så prippen i dag, men likevel sjenert nok til å ville skjule min mer “snuskete” side (den som de fleste har uansett) 😉 Jeg har aldri eid et Cupido selv. Men ja, husmorpornoen er jo erstatningen. Uten bilder, men med mye saftig tekst 😉
Ja, noe beroligende ville kanskje hjulpet hun jenta, og da ville nok dama ved siden av meg også følt seg roligere. Heldigvis ikke en flytur “over there”. For da kunne det blitt noen veldig lange timer 😉
Redd for å fly har jeg aldri vært, har ingen fobier for noe annet enn at familien skal bli alvorlig syke, selv om det ikke kalles fobi. Jeg har sett voksne få angstanfall i både fly og heiser, de visste nok at de hadde de fobiene, men var tøffe nok til å prøve. Et barn har ikke samme evnen til å ‘ta seg sammen’ hvis redselen kommer, men noen må ha visst om hennes angst, og da hadde vel noe beroligende vært nødvendig. Stakkars unge, det er mine tanker. God helg til deg :-)))
Min matgale verden: Jeg er ikke så sikker på at det var et angstannfall. For så lenge hun fikk gjøre som hun ville, var hun rolig og fin. Det var bare det at hun ville ting som ikke var så lett å gjøre der. Jeg tror nok mer at hun bare er sånn. Det er hennes måte.
Ja, jeg vurderte det i noen få sekunder, at nabodama kunne få lese litt. Men da hadde jeg jo måttet avsløre hva JEG satt og leste på vet du 😉 Hihihi…. Og så var hun jo noen år eldre enn meg, tenk om hjertet hennes hadde brutt sammen av å lese? 😮 😀 😉 Men jeg tror egentlig det ville vært midt i blinken for henne ja 😉
Siss: Godt å ikke ha noen fobier. Jeg har vel noen små fobier, men ingenting alvorlig. Om det var angst hun hadde, hun jenta, så burde de voksne ha vært forutseende nok ja. Fpr hun kunne jo uansett ikke ta avgjørelsen selv om hverken det ene eller det andre. Og ja, det var sjenerende. Men jeg følte nesten det var mest sjenerende for henne selv, som da fikk så mye “foraktende” oppmerksomhet. Folk kan være ganske dømmende.
God helg til deg også 🙂
Det var litt av en hjemreise du fikk. Bra du hadde en bok som engasjere :))). Ellers tror jeg fly og flyvindu tåler ganske mye….bare tenk på at det må holde for trykkforskjellen ute og inne, elementene…ja alt slikt. Så å knuse et vindu tror jeg skal enorme krefter til for å greie. Men jeg kjenner jeg syns synd i den psykisk utviklingshemma jenta, og jeg spekulerer på om det er nødvendig å utsette henne for en slik opplevelse. For de ene er ubehaget de “normale” fikk, men hvordan var det ubehaget for henne….tenker jeg.
Ha en super lørdag :).
BforB: Ja, jeg følte ikke at det med vinduet var noen trussel. Det er høyt trykk i luften, og da bør jo vinduene være laget for det liksom 😉 Trist for henne ja. For hun laget styr, og andre snakket og hvisket. Tror ikke det er så kjekt hverken det ene eller det andre.
Ønsker deg en herlig uke 🙂 Her er det høstferie nå, så jeg er så heldig å ha mine søte små (store) hjemme 🙂