Ja, danser er kanskje litt drøyt å påstå, men ulver var det i alle fall nok av på denne turen jeg var på, på søndag.

Og ulvene var støypt i betong.

De fleste som følger meg, vet at jeg ofte går tur til Ulvanuten, og hilser på Store-Ulf. Han er min klagemur når jeg har det litt tungt, og han svikter meg aldri. En riktig god lytter er han.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men på søndag gikk jeg tur med en dame som ikke visste hvor Ulvanuten var, og hun lurte på om jeg kunne vise henne?
Og det er jo ikke nei i min munn når noen har lyst på en tur til “ulven min” 😉
Og denne gangen var det Wenche jeg tok med meg på tur 🙂

Hun har i grunnen et godt utgangspunkt fra der hvor hun bor også, men den veien kunne ikke jeg. Vi bor nemlig på hver vår side av Ulvanuten. Så vi gikk fra mitt hus, og klatret oss oppover. Wenche hadde også med seg en liten svart puddel, som heldigvis var snill 🙂

Det er ikke egentlig så veldig langt opp til Ulvanuten. Men det går oppover hele tiden stort sett. Og når vi er oppe, er utsikten upåklagelig i et sånt fint vær som vi hadde denne dagen 🙂

Dette bildet tok Wenche av meg med sin mobiltelefon…det ble jo et blinkskudd. Du ser jo at det er stor kjærlighet og gjensynsglede mellom meg og Store-Ulf ♥

Her poserer vi så fint hele gjengen, både folk og dyr 🙂

Det er ikke så ofte jeg blir knipset selv når jeg er ute på mine turer, med mindre jeg tar en av mine flotte selfier. Så da benytter jeg anledningen å låne enda et av Wenche sine bilder fra denne turen.

Wenche står her og beundrer utsikten over Gandsfjorden, og ser også strøket hvor hun selv bor.

Denne dagen her besluttet vi å gå til et par av ulvungene også. Det er nesten litt flaut å si det, men jeg ante ikke hvor de ulvungene var hen, endatil det er dem som er plassert nærmest der hvor jeg selv bor. Det finnes 7 ulvunger. Noen av dem er ramponert og ødelagt, men noen er fortsatt fine. Jeg vet hvor 3 av dem er. Men disse to vi nå fant, har jeg ikke sett før denne dagen. Så nå vet jeg hvor 5 er til sammen. Så for min del gjenstår å finne de to siste.

Denne ulvungen er den flaueste å ikke ha lagt merke til før, for jeg har da stått mange ganger ved dette gjerdet og sett utover byen. Men jeg forklarer det med at denne ulvungen ble en gang kidnappet, og kastet i sjøen. Så den har nok vært borte når jeg har vært her. Ulvungen står på kanten av stupet. Og vi var til og med så tøffe at vi våget oss på utsiden av det høye gjerdet.

Wenche står helt på kanten, og jeg får sug i magen bare ved å se på henne 😉

Mens jeg derimot aker meg mot kanten på rumpa, og tør såvidt kikke ned. Og når man kikker ned, ser man rett ned i hagen og terrassene til dem som bor der 🙂

Og her har Wenche knipset meg mens jeg sitter der og har en nervøs kiling i magen.

Ulvungen selv bærer preg av sitt ublide møte med sjøen, men har fått beholde reisehistorien, selv om han mangler både føtter og en arm.
(Jeg kan ikke forstå hvorfor noen rett og slett ikke klarer å la være å ødelegge?)

Skriften på gjerdet er i reneste Hollywoodstil. Bare at det står Hana, og ikke Hollywood. Og dette kan sees på lang avstand, utrolig nok.

Den neste ulvungen lå like bortenfor, og jeg begriper heller ikke hvorfor jeg ikke har lagt merke til den før? Den står like ovenfor trappetrinnene som jeg har skrevet om en gang for lenge siden. Og likevel har jeg ikke sett den. Men det kommer nok av at når jeg går i trappene, så går jeg oppover, og da kan jeg ikke se ulvungen.

Her måtte jeg rett og slett til med en liten selfie. Selv om ulvungen manglet ører.

Utsikten herfra mot Vågen i Sandnes var veldig god.

Det var en flott tur, som etter noen timer fikk sin ende hjemme i gårdsrommet hos meg. Og ja, vi kommer nok til å gå flere turer etterhvert. Det var hyggelig turfølge i Wenche 🙂

Håper du satte pris på å være med, og å nyte utsikten sammen med oss 🙂

Ha en nydelig dag ♥

#tur #de7ulvungane #ulv #ulver #dyr #utsikt #sandnes #ulvanuten