STRESSET

Det begynner å tære på nå, jeg er stresset. Sykt stresset.
Men det er snart over. Snart kan jeg senke skuldrene og hvile.

Det handler om konfirmasjon.
Jeg har lyst å lage en så fin dag som mulig for min datter. Spesielt når ting i utgangspunktet skar seg med tanke på kirke, prest og tidspunkter.

Vi endte med å melde konfirmanten ut av kirkelig konfirmasjon rett etter oppstarten, og meldte henne inn i human-etisk konfirmasjon istedet. Og det krasjet jo med alt annet da, selvsagt.
Og alt fordi presten ikke kunne oppføre seg ordentlig.

Klart vi kunne flyttet henne til en annen kirke. Men der og da hadde de kristne verdiene fått seg en aldri så liten knekk, og vi følte det ville bli malplassert.

Human-etisk konfirmasjon virker til å være veldig fint, og egentlig passe oss bedre, sånn med tanke på verdier generelt.

Men så er det jo altså det da, at konfirmasjonen krasjer med nevøen min sin konfirmasjon. Alt var jo nøye planlagt og tilrettelagt med tanke på datoer. Og plutselig skar alt seg, og de fikk samme dag. Ergo, så har vi besluttet å ha festen dagen etter. Men det blir et mas og et styr, fordi jeg mister dagen før til å legge siste hånden på verket. Så alle de tingene som ikke kan gjøres en stund før, må jeg gjøre om natten til festen. Siden hele dagen før går med til å gå i konfirmasjon.

Konfirmasjonen skal vi holde her hjemme hos meg, og vi blir 20 personer til bords. Det er jo ikke bare selve festen som skal ordnes da, for huset må jo være fikset og ordnet og gjort omhyggelig rent og ryddig. Både innenfor og utenfor. I tillegg mister jeg en helg, hvor jeg skal til Haugesund og være sjåfør for jenter som skal på treningsweekend. Og så skal jeg enda en tur til Haugesund helgen etter, altså helgen før konfirmasjonen. For å hente noe, og være med på et arrangement.

Og så er det ting her i heimen, som jeg vet jeg ikke vil klare å få gjort. Som plager meg langt inni sjelen. Rett og slett fordi jeg ikke har energi igjen. Nå er det tomt. Jeg er bristeferdig.

Og ja, jeg vet det er fristende nå, å si at det blir en fin fest selv om alt ikke er på G. Men jeg ønsker å ha alt på G. Sånn som andre klarer. Det hjelper ikke å si til meg at det ikke gjør noe om de bedene ikke blir luket. For meg gjør det faktisk noe. Det handler om stolthet. Og det handler om komfort. Det å kunne hvile øynene på ryddige omgivelser.

Men jeg har heldigvis fått gjort en viktig ting som har hengt over meg som en sekk med poteter. Jeg har fått vasket terrassegulvet, og beiset det. Alt i samarbeid med min sønn. Nå holder jeg på å sette møbler på plass, og lage det trivelige og fine miljøet som jeg liker så godt. Så da er snart en ting ute av verden. Håper på godt vær. Og selv om det ikke er godt, kan jo fortsatt deler av terrassen brukes, siden det er tak over noe av den 🙂

Nå mangler å vaske vinduer, male rekkverket på terrassen, og luke to store og overgrodde bed. Men jeg har ikke mer å hente i energilageret mitt.
Og jeg kan forsikre om, at jeg får høre at jeg ser sliten ut. Og det sier seg selv, at da er jeg oversliten. For jeg pleier å være ganske flink å skjule sånne spor. Kroppen verker intenst, og til og med i kjeven hadde jeg vondt noen dager. Men det har blitt litt bedre nå.

Jeg skal bake en kake til, etter planen. Men både den, og den andre jeg har bakt, skal pyntes dagen før konfirmasjonen. Nå blir det jo natten da. Siden vi skal i konfirmasjon om dagen.

Det meste av detaljer er i boks. Jeg har et par små overraskelser som jeg ikke kan røpe her. Og de jobber jeg også med, i smug 😉 Har ikke kontrollen på de enda. Men håper og tror at det skal bli bra 🙂

Jeg gleder meg til den store dagen. En fin seremoni i Sandnes Kulturhus, hvor min datter også skal opptre foran en del hundre mennesker, med sin vakre sangstemme og fine personlighet.
Jeg bør nok ha med en del lommetørkler. For dette kommer til å røre denne slitne damen her 🙂

Alt i alt, det kommer til å bli en fin dag. Og etterpå trenger jeg ferie 🙂

 

 

Bildet har jeg lånt etter å ha surfet litt på Google.
 

#stress #konfirmasjon #fest #detaljer #planlegging #human-etisk #utslitt

28 kommentarer
    1. Begge mine valgte human-etisk konfirmasjon og jeg syns de har fått flotte verdier av den opplæringen. De kom hjem og fortalte ivrig hva de hadde hatt om under opplæringen. Seremonien var også kjempefin 🙂 det ordner seg nok skal du se, plutselig er dagen over og du kan senke skuldrene :))

    2. Begge mine valgte borgerlig og det er en fin seremoni. 🙂 Husk at det er bare den nærmeste familie som kommer så de klarer seg fint om du ikke har perfekt hus og konfirmanten er jo så voksen at hun kan hjelpe deg lii. Felles prosjekt 🙂 Lykke til 🙂

    3. Anne Grethe/FotoSeljordslia: Ja, jeg har inntrykk av at undervisningen er bra, og innholdsrik. Og at hun kommer hjem og forteller ivrig hva de har gjort 🙂 Og seremonien gleder jeg meg til. Jeg er en stolt mamma 🙂 Og ser frem til skuldrene kan senkes. Og da kommer hodepinen….så jeg er forberedt 😉 Jeg vet det blir en fin dag 🙂 Godt å høre deres gode erfaringer 🙂

    4. Mariann Sæther Tokle: Ja, jeg ser veldig frem til seremonien. Og gleder meg til festen 🙂 Det er nærmeste familie som kommer ja. Både min og hans. Og jeg ønsker å ha det plettfritt 😉 Noe som ikke kommer til å skje. Men må få gjort det mest synlige….
      Konfirmanten er nedsyltet i skolearbeid og aktiviteter….og har fått sine arbeidsoppgaver. Her må alle trå til etter beste evne 🙂 Blir kjekt når det er ferdig 🙂

    5. Uff..kjenner meg igjen, og husker det så godt..men ikke slite deg helt ut..lag liste, og kryss av..en ting av gangen..men jeg vet hvordan det er..det kværner rundt i hodet og tapper deg for enda mer energi!! Jeg gleder meg alltid til slike ting er over!! har ikke kropp til slikt mer.. Føler meg deg, og håper du kan senke skuldrene litt..Alt må ikke være perfekt! Lykke til! 🙂

    6. Du er kjempeflink, og jeg kjenner følelsen når man vil ha det finest mulig på en sånn dag 🙂 Hva om du skriver en liste? Det er herlig og bittelitt motiverende for hver eneste ting man stryke ut 🙂 Det er vondt at du er så sliten 🙁 Jeg heier på deg <3

    7. Det er klart man ønsker at det skal se fint ut, spesielt når det er så stort som en konfirmasjon! Men husk at det er DU som legger listen for hva som er fint for deg, og det er du som er mest kritisk til hvor bra det skal være! Og det er du som legger merke til alt som ikke ble gjort, skulle ha blitt gjort osv.. Pass på så du ikke blir helt utbrendt etterpå! <3 Vær flink til å deligere oppgaver!
      Jeg tror nok helt sikkert at det kommer til å bli veldig bra, OG at datteren din blir fornøyd! 😉
      <3 Tenker på deg. <3 Stor klem

    8. Uffameg.. jeg ble jo helt svett jeg.. men er egentlig ganske så glad for at jeg er ferdig med det der og bare gjest.. faktisk i to konfirmasjoner i år og et bryllupp.. 🙂 Lykke til og senk skuldrene.. det blir ikke noe bedre av å kave seg opp. 90% er greit nok 🙂

    9. Sånne dager kan være et styr ja…liker best hverdager jeg..hehe.. Men klart man vil gjøre det hyggeligst mulig og ordne til som best en kan ..bra det terrassegulvet er klart da..en ting du kan stryke fra lista :)) Jeg er sikker på det blir en fin og minnerik dag…men skjønner det er mye å tenke på…særlig med at du “mister”dagen før til å ordne ting :)) Klem <3

    10. Jeg skjønner godt du vil ha alt på stell jeg. Vil man så vil man..Jeg hadde ikke giddet, men man er så forskjellige, og jeg har full forståelse for at andre vil 🙂 Men kanskje du kan få folk til å hjelpe deg litt, så klart barna, men andre også. Sette bort noen kake-bakinger og noe annet? Folk liker jo å få være med å hjelpe også <3 klemmer <3

    11. Du skulle hatt noen som kunne hjulpet deg litt,kanskje din datter synes det er hyggelig å hjelpe til )jeg kan nok ikke annet enn å si lykke til,og prøv å finn litt kvile mellom slagene

    12. dvergpinschere i mitt hjerte: Det er helt sant, alt må ikke være perfekt, men jeg ønsker at jeg kunne få til litt mer enn det jeg klarer. For klarer ikke så mye som de fleste andre. Men er fornøyd likevel da 🙂
      Jeg laget en liste, men den ble så lang at jeg kastet den…Ble rett og slett deprimert. Valgte heller å gjøre de tingene jeg kommer på, som er viktigst for meg 🙂 I tillegg til de små detaljene da 😉
      Blir nok en fin dag 🙂

    13. Fruemmel: Takk 🙂 Ja, det er jo en viktig dag…ikke bare for meg, men for hovedpersonen selv 🙂 Og det er akseptert at jeg ikke får gjort alt.
      Jeg skrev en liste, men ble så deprimert av lengden på den, at jeg kastet den. Nå gjør jeg kun de tingene jeg kommer på, som er viktigst…så har vi hver våre ting vi husker og har lyst å få gjort. Ungene hjelper til så sant de har tid de også 🙂
      Godt å høre at du heier…jeg trenger det 🙂
      <3

    14. Unni: Ja, jeg har jo en mal, for ser jo hvor perfekt andre gjør det for sine konfirmanter. Men det blir bra her også. Og ja, jeg forsøker å unngå å bli utbrent. Derfor har jeg prioritert den ene Haugesundsturen for meg selv. Da skal jeg på et arrangement, en fest med single mennesker, en gjeng som har blitt godt sammensveiset på nettet. Gleder meg veldig. Det er et lite avbrekk som jeg unner meg selv midt oppi alt sammen 🙂

      Jeg tror det blir en fin konfirmasjon. Det gjelder å holde tunga bent i munnen 🙂

      Tusen takk for tankene og omsorgen <3 God klem <3

    15. dedicat: Hehe…jeg er glad jeg også er ferdig nå. Siste min som skal i ilden 🙂 Men det er jo travelt nok å gå i konfirmasjoner og bryllup også. Men litt mindre travelt når man kun er gjest såklart 🙂
      Takk for det…det er sant det…blir ikke bedre av å kave seg opp. Men blir nok en fin dag uansett 🙂

    16. annebe: Ja, det er krevende med sånne tilstelninger. Jeg liker å lage til selskap, men er jo litt ekstra med konfirmasjon da. Mye mer som skal være spesielt.

      Blir nok helt sikkert en fin dag, og jeg er glad mye er gjort allerede. Det blir ferdig det som må bli ferdig, så får resten bare vente 🙂

      Klem <3

    17. Margrethe Hjertaas: Det er så sant som du sier…Jeg skal jo også nyte, men er ikke lett når skuldrene er oppunder ørene. Men skal nok sørge for å roe meg ned etterhvert 🙂
      Tusen takk 🙂

      Klem <3

    18. frodith: Du vet, jeg bor i et gammelt hus. Mye som må ordnes og vedlikeholdes. Og når alt kommer på en gang, og må bli ferdig i en fart…ja da blir det litt mye.
      Kakene har jeg delegert. Skal bake to selv. Den ene er konfirmantkaken. Den gleder jeg meg til å montere. Har tema på den 🙂 Og så har jeg fått hjelp til å servere og være på kjøkkenet. Og så håper jeg at noen vil forbarme seg over meg og hjelpe meg litt i hagen. Og da er det meste gjort 🙂
      Det er sant, folk liker å være med å hjelpe. Det er bare jeg som er så dårlig på å spørre 🙁

      Klemmer <3 <3

    19. fruensvilje: Både datteren min og sønnen min hjelper til. Men de er jo travle på hver sin kant også…så det begrenser seg jo litt. Men nå må jeg bare puste godt inn og komme i mål, så er det snart over 🙂 Tusen takk…jeg skal hvile så godt det lar seg gjøre 🙂

    20. Ikke lett dette her. Jeg kjenner meg igjen. Første konfirmasjon stresset jeg verre, men nummer to, så hadde jeg lært. Jeg fikk venner og familie til å hjelpe til, og det gikk så fint. Selvfølgelig har jeg hjulpet mine med kakebakst og pynting, vask og rydding til selskaper, så vi hadde det faktiskt gøy med forberedelsene. Jeg var hos naboen og diskuterte bordekking da hun hadde konfirmajon og flere av oss lånte både stoler og serviser av hverandre. Prøv å tenke kreativt og få hjelp. De skal jo ikke være helt utslitt til selskapet. Klem fra meg 🙂

    21. SV: Jeg må bare fortelle deg, fordi du skriver “for ser jo hvor perfekt andre gjør det for sine konfirmanter”.. Det er ikke noe sikkert at DE så på det som perfekt! Kanskje de satt med akkurat den samme følelsen som deg. Jeg vil bare at du skal huske dèt, når du presser deg nå, og føler at du må styre på, og prestere max! <3 Og at alt skal være "perfekt"!
      Jeg er helt sikker på at det blir en VELDIG fin konfirmasjonsfeiring! <3 🙂
      Godt at du prioriterer deg selv også! Håper du får det fint på treff! <3
      <3 Stor klem til deg <3

    22. natheless: Ja, er nok mange som kjenner seg igjen 🙂 Jeg er ikke alene. Det er de store, litt tunge tingene jeg sliter med nå. De som jeg ikke klarer på egenhånd. De som er for tunge for min fysikk. Jeg er ikke så utholdende lenger. Kan være seig når jeg går tur, men da er det jo bare føttene og eventyrlysten som driver meg.

      Første konfirmasjonen her i huset var jeg ganske deprimert. Og så skulle vi ikke være så mange, så det gikk veldig greit. Jeg klarte å lage en flott dag for min sønn. Noe skulle jeg nok likt å gjøre bedre, men likevel var vi alle veldig fornøyd 🙂
      Denne gangen stresser jeg nok litt mer. Har en høyere terskel. Men er ikke flink til å spørre om hjelp, dessverre 🙁 Men litt etter litt ordner ting seg 🙂 Og det skal nok bli en veldig fin dag 🙂

      Klem til deg 🙂

    23. Unni: Det jeg mente med perfekt, er for at andre har mer struktur over sin eiendom og sitt liv. De har energi til å få ting unna, og ofte er de to om oppgavene. Det hjelper jo også 🙂 Men ja, kan godt hende de ville likt å fått gjort enda litt mer. Det er nok litt høye mål jeg har satt meg…men jeg skal komme i mål så langt det lar seg gjøre 🙂 Og jeg tror feiringen blir veldig fin. Gleder meg masse 😀

      Nå holder jeg på å pakke, for nå reiser jeg til Haugesund for helgen 🙂 Da får konfirmasjon være konfirmasjon 🙂

      Stor klem tilbake, og tusen takk for peptalk…det hjelper godt på <3 <3
      Ha en herlig dag <3

    24. Unni: Tusen takk 🙂 Treffet er neste helg…Denne helgen er det familie som står på programmet…Og ja, gleder meg til alt sammen 🙂 Skal bli godt å komme bort litt 🙂

      <3 <3

    25. Noen ganger er det bedre å fire litt på kravene en stiller til seg sjøl enn å slite seg helt ut. Jeg er sikker på at det er du som legger mest merke til det som ikke er perfekt. Da minstremann ble konfirmert for ett og et halvt år siden, strøk jeg en del fra lista over sjølpålagte “MÅ’er”” den siste uka. Verken tida eller overskuddet var tilstrekkelig til stede til at jeg kunne makte alt jeg hadde planlagt. Det ble en flott og minnerik dag uansett om det ikke var vasket alle steder!! Jeg la vekt på å få til fine bord med sjøllagde blomsterdekorasjoner – og jeg skrev sang! Da gjorde det ikke så mye at ikke alle vinduer var pusset! Det er viktigere at Amalies mamma holder seg på bena enn at alt er “Perfekt” 😀

    26. karidansen: Ja, du har jo helt rett…Men likevel så har jeg en litt for stor dose stolthet til å bare la humla suse. Så jeg må få det ordnet det jeg har satt meg i hodet. Jeg skal kollapse mandag 2. mai tenker jeg 🙂 For da er alt over. Men har heldigvis etterhvert fått god hjelp 🙂
      Det blir en fin dag uansett 🙂 Gleder meg jeg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg