Nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er heldig, som har utrolig gode venner ♥

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort uten dem.

Jeg har litt problemer med å spørre om hjelp. Jeg liker ikke følelsen av å mase, og å føle meg så utilstrekkelig. Og all den tid jeg ikke vet hvordan helsen min utvikler seg, så er jeg redd jeg ikke skal klare å gjøre gjengjeld. Men likevel, jeg må faktisk legge de tankene til side av og til, og spørre om hjelp.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå i disse konfirmasjonstider, hadde jeg kollapset om jeg ikke hadde hatt gode venner som hjelper meg litt. Det er så utrolig mye som skal ordnes og være klart til den store dagen. Og all hjelp er uvurderlig.

For eksempel, har jeg en venninne, Kari, som det er veldig godt å prate med, og dele tips og gode råd med. I tillegg til all “sjelesorgen” som også trengs innimellom. Hun har konfirmant selv, så vi utveksler gode råd, og bilder 🙂

En annen venninne, Kristine, er veldig dyktig til å sy (i tillegg til mye annet), og jeg spurte henne om hun kunne fikse bunadene, både den til Amalie, og min egen? Hun svarte ja til det, selv om datteren hennes også skulle gifte seg midt oppi det hele. Og det medfører jo en del turer inn til henne, for å prøve. Noe som bare er koselig, og en fin unnskyldning til å stikke innom i døren 🙂

Jeg fikk også spurt et par venninner om de kunne hjelpe til på selve konfirmasjonsdagen? Og heldigvis var det to som hadde anledning til det. Synne og Tine kommer den dagen festen skal være, for å hjelpe til på kjøkkenet og med servering. Jeg gråt nesten da jeg fikk den avtalen i boks. For vi skal tross alt være 20 til bords, og det er godt å vite at noen tar seg av den delen av jobben. Jeg har bestilt Tapas, så det blir ikke så mye jobb med selve serveringen, mest på kjøkkenet.

Jeg får også hjelp til kakebaking. For jeg skal selv i konfirmasjon dagen før, og har ikke tid til å bake så veldig. Skal lage en fin konfirmantkake, og den må jeg bruke natten på å pynte.
De andre kakene bakes av Solfrid, Synne og Tine 🙂 I tillegg skal konfirmantens pappa, Bjørn, også ha med en fin kake.

Jeg har fått låne middagsservise nok til 20 stykk. Så blir alle kuvertene sånn noenlunde like. Serviset har jeg lånt av mitt søskenbarn, Frode, og hans kone, Linda. Jeg har også lånt min mammas sølv, som jeg skal supplere med mitt eget. Det er ikke samme mønster, men nokså likt likevel.

Men i tillegg til disse tingene, henger det jo over meg andre jobber også, siden konfirmasjonen skal være her hjemme hos meg. Blant annet må vinduene vaskes, og hagen må stelles.

For jeg kan ikke vise frem dette villnisset til alle gjestene, pluss korpset, når de kommer for å spille for konfirmanten.

Her er det et bed nedenfor terrassen som er så gjengrodd at jeg blir dårlig bare av å se på det. Pluss et nytt “bed” hvor det tidligere lå en haug med belegningsstein, som jeg nå endelig har fått gitt bort. Der har jeg plantet rabarbra, rips og rhododendron. Resten må planeres og sås i med plenfrø. Og så har jeg jo siden av huset, som kun består seg av leire og et villniss av en ugressåker.

I helgen som var, tok jeg en tur til Haugesund. For datteren min skulle på treningshelg med pompons, og jeg skulle ha med 3 andre jenter i bilen også. Og så skulle jeg hente middagsserviset.
I hodet mitt stresser jeg jo over alt jeg ikke får gjort. Og det tynger meg litt. Men likevel hadde jeg en herlig helg i Haugesund hos Frode og Linda 🙂 Det ble tur og litt av hvert, men det får jeg heller skrive om siden.

Da jeg kom hjem, fikk jeg den beste overraskelsen noen sinne.
Noen hadde nemlig vært i hagen min, og ryddet, luket, klippet plenen, og gjort det fint, mens jeg var borte.

Bedet var fint luket, trenger kun litt ny jord, som jeg skal legge på selv 🙂 Det var planert og gjort fint der hvor all belegningssteinen hadde ligget i en stor og tung haug. Jeg trenger kun å kjøpe gressfrø og så i. Og ugressåkeren ved siden av huset, var klippet og så nesten pent ut….Nå må jeg forsøke å få gjort noe med den delen…enten legge jord oppå og så i plen, eller få bygget en terrasse der. Som jeg har mest lyst til 🙂

Og hvem hadde gjort dette mens jeg var borte?

Jeg hadde en mistanke, for noen hadde lest mitt forrige blogginnlegg som handlet om alt stresset mitt, og bedt meg om en liste over hva som trengte å gjøres.

Jeg har nemlig en god venn et stykke herfra, som forbarmet seg over meg, Torgeir heter han. Og han trommet sammen et par mannfolk til, Tor Geir og Ronny. Og sammen fikk de hagen min til å fremstå pen og ryddig igjen.

Da jeg så dette, kom det en klump i halsen, og et par tårer i øynene. Og jeg klarte nesten ikke stå stille i ren fryd. Jeg var rørt, og utrolig glad. For dette var nemlig den jobben jeg ikke ville ha fått gjort selv. Det er litt for uoverkommelig for meg nå om dagen. Og snille gode Torgeir, reiste langt for å gjøre dette og overraske meg ♥

Hva skulle jeg gjort uten sånne gode venner?

Jeg er ikke rik på energi eller penger, men jeg er styrtrik på gode venner ♥
Dette kommer jeg aldri til å glemme!

Nå har jeg fått sovet godt og lenge flere netter, og selv om det er flere små ting til som må gjøres, så er vi snart i mål. Dette får jeg til ved hjelp av ungene mine, Amalie og Daniel, som også har bidratt med flere ting underveis. Nå gleder jeg meg til den store dagen 🙂

Blogg har jeg ikke så mye tid til for tiden, men hadde så lyst å takke dem som hjelper meg. Så tusen takk til dere, og til min kjære bror også, som selv har konfirmant, og som har hjulpet meg med innbydelsene.

Etter 1. mai er alt over, og da vil hverdagen vende tilbake igjen med en mer behagelig takt. Og jeg ser frem til det også 🙂 Hver tid har sin sjarm og sin glede 🙂

Tusen takk for at dere, min familie og mine venner, er akkurat så gode som dere er ♥

#konfirmasjon #hjelpere #venner #hagestell #kaker #gjøremål #gjerninger #familie