I går ville pappa ha fylt 83 år om han hadde levd.
Noen pleier å feire bursdagen til sine kjære, lenge etter de har gått bort. Men det pleier ikke vi å gjøre.
Jeg markerer gjerne dagen med å gå på graven.
Og da blir savnet ekstra stort, samtidig som det er godt å hente frem alle de gode minnene ♥
I går tok jeg med meg datteren min. Vi gikk og kjøpte roser, og satte på graven. Ryddet ikke så veldig. Men bare hadde en fin stund der.
Det er 14 år siden pappa døde. Og savnet var enormt de første årene. Jeg kunne begynne å gråte sånn ut av ingenting bare vi snakket om ham. Og jeg har hatt store problemer med å reise på hytta i alle år etterpå, fordi minnene sitter så sterkt i veggene der, og savnet blir så stort.
Men etterhvert som tiden går, så blir man vant til det. Jeg har blitt vant til at han ikke er her mer. Og jeg har lært meg å takle sorgen. Men det kan fortsatt hende, at jeg begynner å gråte ved tanken om enkelte minner. Og det føles godt på en måte 🙂 Godt at jeg faktisk kan savne så sterkt, fortsatt 🙂
Savn-følelsen har endret seg. Fra å være sår og vanskelig, er den nå god og minnerik.
Noen minner fra en “svunnen” tid 🙂 Legg merke til kameraet på to av bildene. Pappa hadde ofte kamera med. Og der slekter jeg veldig på ham, da jeg ofte også er å se med kamera i umiddelbar nærhet 🙂
Litt godt å se på gamle bilder. Minnene flommer frem, og gir en følelse av at livet er godt, nå som da 🙂
#minner #savn #glede #sorg #tid
Slilk husker jeg pappaen din: med kamera! 🙂 I vår familie var kameraet fremme bare til jul og ferie, men din pappa tok bilder utenom også tror jeg 🙂 Husk at det at man savner noen betyr at man har vært glad i 🙂 Og det er godt! Jeg har også mine stunder med savn etter mamma, enda det er over 30 år siden. Du er flink til å sette ord på ting 🙂 Klem
Så vart og fint skrevet om forholdet til far: Ser jo at du ligner en del på ham – både utseendemessig og ift interesser. Ja, det er et savn. Jeg synes det er litt sårt at ungene mine aldri fikk treffe morfar.
ja savn er både vondt,trist og fint på samme tid,vondt å ikke ha sine her lengre og fint når en kan glede seg over vakre minner )
Ja det er trist å miste sine, men godt å ha fine minner :)) Så artig at han også likte å fotografere :)) Nå er det snart 10 år siden pappa døde. og jeg savner ham veldig <3 Klem til deg <3
Grete: Hihi…ja, du er ikke den eneste som bemerker det 😉 Og ja, pappa tok bilder året rundt. Og drev også å fremkalte bilder selv, i eget mørkerom 🙂 Men det var sort hvitt bilder det 🙂 Fargebilder er det også mange av…året rundt. Veldig kjekt med sånne gode minner.
30 år er jammen lang tid. Og så godt å vite at minnene og savnet fortsatt er der i rikt monn. Viktig det. Og du har jo så rett….det å savne, betyr jo at man er glad i <3
Tusen takk for gode ord 🙂 Klem <3
karidansen: Ja, jeg ligner nok på flere måter. Og var jo pappajente 🙂
Jeg også tenker litt på det, at mine barn ikke får oppleve morfaren sin.
Så koselig å ha gode minner å se tilbake på..herlige bilder!! og ja, savnet blir ikke borte..men man lærer å leve MED det.. og livet går videre..Men trist er det jo..
fruensvilje: Ja, vi er heldige synes jeg, som har evnen til å sørge, og så bevare minnene som noe fint i ettertid 🙂
annebe: Savnet vil aldri forsvinne. Og det er jeg jo litt glad for. Det er smertefullt, men også godt å kjenne på, på samme tid.
Ja, noe har jeg arvet etter pappa, og det er gleden over gode bilder 🙂 Og sikkert flere ting også 🙂
Klemmer tilbake <3
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, det er trist. Men ettersom tiden går, er det lettere å hente tilbake de gode minnene, og minnes med glede i hjertet, og ikke så enormt mye sorg 🙂
Koselig med sånne minner, og koselig å slekte på 🙂 Ha noen sånne ting man er lik med 🙂 Klemmer <3
<3 Alltid godt å tenker på slike fine minner selv om det er trist også <3 Har mistet mange jeg titt og ofte kan finne meg i å sitte å tenke på de, mens jeg gråter en tåre <3
frodith: Ja, anene er kjekke å studere. Man arver nok litt av hvert, uten at man tenker på det i hverdagen 🙂
Klemmer <3
Søtmonsen ): Ja, vi har vel alle mistet noen. Og det er godt at vi kan felle en tåre eller to iblant. Jeg tror vi trenger det på en måte <3 Det gjør oss jo til de menneskene vi er i dag, med tanker og følelser <3
Jeg mistet både min far , mor og søster i løpet av noen få ord. Trist, men likevel. De har vært der og på en måte vil de alltid være der.
Siv Svanem: Ja, minnene om dem vil vi alltid bevare i hjertet vårt. Sånn er det. Det er naturens gang 🙂