MED BEN I NESEN

For et par uker siden, ble Amalie syk. Hun fikk en lei forkjølelse, med feber og generelt veldig dårlig form, rett og slett sengeliggende. Jeg hadde selv hatt noe lignende som henne, som var i ferd med å avsluttes.

Selvsagt kommer alltid dette når det ikke passer.
(Passer det egentlig noen gang å bli syk?)

Den påfølgende helgen skulle hun til Sveio, og delta i en drillkonkurranse. Nummeret hun skulle utføre, var i klassen twirl duett.

Da helgen kom, og avreisen på fredagen nærmet seg faretruende, tok jeg en sjefsavgjørelse, og sa at hun var for syk til å reise å overnatte på skole, og være opptatt hele dagene i en stor hall blant mange andre mennesker.
Så jeg sa ifra til hun som skulle kjøre, at jeg heller kom dagen etter med Amalie, hvis hun var i form til det.

Dagen etter, altså lørdagen, var hun slett ikke i form. Feberen steg og sank, og steg igjen. Og den generelle formen var dårlig.
Men vi endte med å ta turen til Sveio, litt over 2 timers reise, for at hun skulle få delta. Hun var jo tross alt ikke alene om dette nummeret, og det var veldig snilt gjort overfor venninnen synes jeg 🙂

Vi ankom halvannen time før. Og fikk roet oss ned litt, mens vi kikket på andre deltakere, og pratet med foreldre og venninner fra samme klubb som oss.

Så ble det Amalie sin tur, sammen med Silje.

De utførte sitt nummer, mens jeg satt med hjertet i halsen og håpte det ville gå greit. Det er ikke bare, bare, når man har feber, å holde på med sånt.

Etterpå fortalte hun at hun ble så fokusert på det hun holdt på med, at hun klarte å sluse bort at hun var syk. Hun var bare opptatt av det de gjorde på gulvet de minuttene. Hun var blek men fattet etterpå. Hun følte de hadde gjort det rimelig godt. Og vi diskuterte om vi skulle bli værende til dagen etter, å få med premieutdelingen, eller om vi skulle dra hjem igjen, sånn at hun kunne få hvile ordentlig?

Hun diskuterte litt, og kom frem til at det antakelig ikke holdt til palleplassering, for de andre deltakerne virket jo også gode. Så vi reiste hjem igjen.

Dagen etter, følte hun seg bittelitt bedre. Formen hadde endelig begynt å stige, og allmenntilstanden var ikke sengeliggende lenger.

I kveldinga fikk hun melding om resultatene fra konkurransen.
Hun strålte opp, og så plutselig enda noen hakk friskere ut.
Det ble gull på de to jentene ♥

Det viste seg at til tross for feber og at hun egentlig var sengeliggende, klarte de allikevel bragden med glans. Og kom på førsteplass i sin klasse 😀

Så da må jeg virkelig si at jeg beundrer henne enda mer enn før (om det overhodet er mulig). Hun klarte å vinne over seg selv og sykdom. Pur viljestyrke.
Det kaller jeg å ha ben i nesen 😀

Det er jo et sitat som heter: “The show must go on!”
Jeg tror Amalie lever etter det sitatet.

Gratulerer så mye med gullet Amalie og Silje.
Det var absolutt vel fortjent! ♥

 

 

#konkurranse #stavdrill #twirl #duett #vinterpokalen #gull #førsteplass #medalje

 

6 kommentarer
    1. Gratulerer så mye til de to! Det var jo super flott da!! kjenner igjen den følelsen, man MÅ bare..for at det ikke skal gå utover alle andre..fin egenskap da! Ha en god kveld og helg!

    2. dvergpinschere i mitt hjerte: Tusen takk 🙂 Ja, jeg synes det var bra gjort, å tenke på andre enn bare seg selv også 🙂

    3. Wow! Gratulerer så mye til Amalie og venninnen! Litt av en bragd i den tilstanden, og ganske imponerende at hun tenker så mye på andre som hun gjør. Du har gjort en flott jobb med henne, Eva! <3

    4. BareMonica: Tusen takk<3 Er vel ikke akkurat jeg som hadde klart det der. Men viljestyrke, kan utrette mirakler når man virkelig ønsker noe 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg