På selveste kvinnedagen valgte jeg å gå til frisøren. Ikke fordi det var kvinnedagen, men fordi det faktisk er ca. et år siden forrige gang jeg lot noen freshe opp håret mitt.

Nå er ikke jeg blant dem som markerer kvinnedagen så veldig. Men jeg synes det er veldig bra vi har denne dagen, til å huske dem som kjempet for oss og våre rettigheter. Og bra å huske på at vi ikke må slutte å kjempe selv om vi har fått det mye som vi har kjempet for.

Jeg kom ikke på datoen en gang, da jeg bestilte time hos Stine Agnethe, frisøren min. Men ble jo så klart obs på det etterhvert som dagen nærmet seg.

Jeg har hatt samme frisøren helt siden hun var ganske ung, og gikk på frisørlinja på videregående. Og jeg kommer nok ikke til å bytte, med det første. For dette er en frisør jeg synes er enormt dyktig, og veldig hyggelig ung dame.

Jeg har faktisk kjent henne siden hun ble født. Hun er datteren til et vennepar av meg.

Håret mitt har holdt seg veldig godt dette året etter det sist ble klippet.

Dette bildet er fra i går, da jeg gikk tur med min mamma Og som du ser, har håret blitt ganske langt. Det begynte å bli plagsomt på to måter. Den ene måten er at det ble tungt, og vanskelig å holde pent og rent. Den andre måten er at det var vanskelig å få sove med det lange håret som kveilet seg alle veier.

Men Stine Agnethe visste råd. Hun vasket, klippet og stelte håret. Og det var en fryd å få kjenne på den følelsen ♥
En ordentlig nytelse

Så hadde hun lyst å krølle håret mitt, som en siste finish. Og spøkefullt bemerket jeg at det sikkert ikke ville holde lenge etter jeg var kommet ut i været utenfor. For i dag har det blåst og snødd. Snøen har ikke lagt seg, til det var den for bløt. Men guffent var det å være utendørs i alle fall.

Stine Agnethe gjorde en grundig jobb. Hun hadde i stylingprodukter, og krøllet i vei med en tang som jeg selv kunne ønske meg å eie. Det ble litt voldsomt, bemerket hun, men som hun sa: “Om en time ser det bedre ut!”

Jeg synes det ble kjempefint. Ble nesten litt nostalgisk, for jeg hadde permanentkrøller på 80 tallet

Med krøller og en del kortere hår, er Damen nesten ikke til å kjenne igjen. Men følelsen av velvære er ubeskrivelig ♥

Ute i vinterværet fikk krøllene motstand. Snø som virvlet i hissig vind fikk herje fritt med krøllene. Og kaldt var det også.

Jeg søkte tilflukt i nærmeste kjøpesenter, for å spise brunch, og handle noen gaver.

Favoritten min er å spise Club Sandwich på Jordbærpikene. Tror det er den dyreste retten de har, men den er bare kjempegod synes jeg ♥
Dette synes jeg at jeg fortjente denne 8. mars

Etter heftig gaveshopping, kom jeg meg til slutt hjem.

Og langt ut på ettermiddagen, fikk jeg bekreftet at Stine Agnethe hadde gjort en god jobb. For krøllene hadde overlevd både vind og snø, og gaveshopping.

Så nå er jeg spent på hvordan det ser ut i morgen, når krøllene har fått oppleve nattens magi på puten
Tipper de er litt mer flatklemte da
Og etter neste hårvask, har nok frisyren et helt annet utseende

Men jeg vil nok en gang si tusen takk til den flotte frisørdama mi ♥
Hun som alltid gjør en knallflott jobb med håret mitt.
Jeg skal forsøke å ikke drøye det et helt år til neste gang

Hvor ofte får du stelt håret ditt?

#frisørbesøk #frisør #hår #styling #krøller #nostalgi #smugetfrisør #jodbærpikene #clubsandwich #brunch #lunsj