EN ULYKKE KOMMER SJELDEN ALENE

En ulykke kommer sjelden alene. Det har jeg fått bevist de siste par ukene. Så jeg kan love at akkurat det stemmer!

Det hele begynte da jeg skulle en tur ut til han jeg hadde en kort romanse med. Saken var at jeg hadde besluttet vi måtte ha en liten alvorsprat, og jeg regnet nesten med at jeg kom til å reise hjem igjen som fri og frank kvinne 😛 Og det gjorde jeg jo.
Vi hadde en god prat vi, og skiltes som gode venner ♥

Men innen jeg kom så langt, så var det altså på veien til der han bor, at jeg kjørte, og satt i mine egne tanker.

Og det var jo da jeg feilet. For plutselig ble jeg i mørket obs på at noen sto litt lenger fremme med et sånt stoppskilt, og viftet med dette, og henviste meg inn til en parkeringsplass.

Følelsen i meg da var ikke god. Fra før av hadde jeg de siste ukene kjørt gjennom mange fartskontroller, uten å bli vinket inn.
Men her satt jeg med et lønnlig håp om at jeg ble vinket inn ved en feil.

Men neida…. Så heldig var jeg ikke.

Politimannen var hyggelig, presenterte seg og sa at jeg var blitt målt med litt for høy fart. Men jeg var visst heldig. For jeg kjørte såpass “sent” at jeg slapp å få prikk i førkerkortet. Jippi!

Med min allerede skrale økonomi, så svir jo sånt i lommeboka. Men jeg smilte og var like hyggelig tilbake jeg.

På hjemturen etterpå, var det noen som syntes jeg kjørte for sakte. Men jeg har sverget på at jeg ikke skal bli tatt i noen ny fartskontroll. Så her skal fartsgrensene overholdes. Og i går var det ny kontroll, men da kjørte Eva eksemplarisk 😀

En annen økonomisk utfordring kom tidligere i uka. Den er av privat karakter, men svir enda mer i lommeboka enn den lille fartsboten.
Da fikk jeg en solid nedtur, hvor jeg faktisk lurte på hva i alle verdens dager min misjon her på denne kloden egentlig var god for? Og ja, jeg var veldig fristet til å finne en lettvint vei ut. Men, jeg har jo barn. Og aldri i verden om jeg noen gang skal svikte dem ved å feige ut.
Aldri!
Ikke engang når de har blitt pensjonister.


Nedfor og tankefull for tiden.

Og så var det i går da.

Jeg var ute en tur med en venninne. Vi hadde oss en god samtale, og kikket litt i butikker. Venninnekos. Sånt trenger ikke å koste noe, heldigvis.

På veien hjem oppførte bilen seg underlig et par ganger. Og da jeg kjørte den bratte bakken opp til mitt hjem, var det så vidt jeg fikk bilen til å rulle. Da var det fristende å gå ut og dytte (akkurat som at jeg ville klart det, liksom 😛)

Jeg var heldig. Jeg fikk bilen plassert i garasjen, med et nødskrik.

Og en lampe hadde begynt å blinke heftig, og litt googling da, ga meg troen på at nå var jeg i alle fall konkurs! Så her ble gode råd dyre. Jeg var innom en del tanker i hodet. Som å knokse bilen, og heller kjøpe en ny på sikt. Og dermed være uten bil på ubestemt tid, til økonomien bedrer seg.

Men for meg er en sånn tanke horribel. Jeg som bruker all energien min på små ting, hvordan skal jeg klare å gå til bussen, ta bussen, forholde meg til masse fremmede folk, for så å gå til destinasjonen, og gjøre det jeg skal, og så hele prosessen hjem igjen?

Jeg er redd jeg ville blitt veldig isolert. Men jeg var klar! Beredt til å mure meg inne, og kun ta en liten tur i butikken ved behov.
Jeg var rett og slett klar til å synke ned i depresjonens mørke klør en periode. Helt frivillig.
En absurd tanke, egentlig.
Men der og da, var det eneste løsningen. Rett og slett å koble ut litt. Men ikke mer ut, enn at man kan komme tilbake igjen.
Bedre enn å feige helt ut, i alle fall.

Jeg fikk beklaget meg over manglende bil, og skrev på facebook i håp om at noen med greie på bil, kunne tenke seg å ta en kikk på den ved anledning?

Og ja, en god venn skal ta en kikk på den i slutten av kommende uke. Og han mener at det kanskje ikke er så ille og så dyrt som jeg hadde googlet meg frem til.
Så kanskje er jeg heldig her også, tross alt?
Hell i uhell.
Når ting først skal skje, så går det gjerne bedre enn man først tror.

I mellomtiden har jeg fått låne en bil nå i helgen. Vi skulle tross alt en del ting. Bl.a. kjøre datteren min til drillkonkurranse osv. Og uten bil, ville det blitt tungvint. Spesielt med tanke på at her skjedde flere ting over hverandre, sånn at vi måtte kjøre sånn og sånn, for å rekke det og det.
Dette hadde aldri gått om vi var avhengig av offentlig transport.


Tusen takk til min bror, som låner meg firmabilen denne helgen. 3 seter. Passer akkurat til meg og min lille familie ♥

Så helgen ble i alle fall reddet. I morgen leverer jeg bilen tilbake, og forbereder meg på en uke uten bil. Men heldigvis med snille mennesker som hjelper til med litt sjåførtjenester 😀

Så egentlig er jeg heldig. Med tanke på alt som går galt for tiden.
Jeg sliter med å holde humøret oppe. Men takket være forståelsesfulle familie og venner, ser ikke ting totalt mørkt ut.

Så jeg skal nok klare meg gjennom denne elendigheten også 😀
Jeg har blitt sterk gjennom all motgangen, men synes nok at jeg kunne fått slippe dette likevel 🙂

Men sånn gikk det ikke.

Heldigvis har jeg mye kjekt å se frem til fremover 🙂 Det er trøsten det 😀 

 

12 kommentarer
    1. Så veldig godt å ha mennesker der som strekker ut ei hånd og kan hjelpe til! <3 Det unner jeg deg virkelig, med så mye uhell på en gang. <3
      Krysser alt jeg kan krysse for at det ikke blir flere uhell nå kjære Eva! <3 Gode klemmer

    2. Når det skjer mange leie ting på en gang, så kan en bli ganske fed up…….Men det er enkelte “løsninger” man absolutt ikke bør ty til, sjøl om tanken kan streife en når det er som mørkest. Jeg var uten bil i en måned i forfjor. Det var et styr, for jeg skulle jo på jobb – men det gikk på et vis. Jeg gikk, syklet eller tok buss, Ved et par anledninger ble jeg hentet etter jobb. Nå håper jeg du har fått “kvota” for ei stund! Klem <3

    3. Uff..ja sånn syns jeg det er ofte også..en ulykke skjer sjeldent alene..og høres ut som du har fått nok nå! Men som du skriver..det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere…tror på den altså.. Håper det ordner seg for deg! klem fra meg!

    4. Så fint du skriver om det, og forsetter framover med mot. Jeg hadde en sånn tid selv for en stund siden, og det er ikke gøy i det hele tatt. Men jeg bekymret meg over mye som slett ikke ble så ille. Kanskje bilen din kan fikses og du kan møte våren med glede. Jeg heier på deg. Stor klem 🙂

    5. fruensvilje: Ja, det ordner seg som regel. Men utgiftene står fortsatt i kø, så her må det lånes penger. For bil må jeg ha 😀

    6. EtVennligPuff: Tusen takk for det <3
      Ja, det er godt å ha noen som bryr seg. Viktig når nødens time står for døren 😉

      Klemmer tilbake <3

    7. karidansen: Tusen takk for det 🙂 Ja, jeg håper også jeg har fått kvoten for en stund. Det meste ordner seg etterhvert. Men jeg bruker i alle fall føttene når jeg har ork til det, selv om jeg har bilen i orden igjen. Godt å slå to fluer i en smekk 😉
      Klem <3

    8. dvergpinschere i mitt hjerte: Tusen takk for det 🙂 Ja, man blir nok sterkere av all motgangen. Men synes jo absolutt at dette her kunne vært unngått 😉 Har fått litt nok nå 😉
      God klem tilbake 😀

    9. natheless: Tusen takk for det 🙂 Ja, bilen ble fikset, for lånte penger. Og nå er EU kontroll neste post på lista. Skummelt. Håper den går igjennom 😀
      Stor klem tilbake 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg