ALT TIL SIN TID

Ved begynnelsen av året hadde jeg en kort romanse.

Jeg vet ikke engang om man kan kalle det et forhold, når det kun dreier seg om 2 måneder.

Det viste seg i alle fall å ikke være riktig. Som et forhold.
Så den ene av oss tok opp temaet, og vi endte som kun venner.

I ettertid har jeg brukt en del tid til å tenke. Eller rettere sagt, til å føle på tingene. Og jeg har kommet frem til at jeg ikke egner meg for noe kjærlighetsgreier akkurat nå. Kanskje en gang senere. Men ikke nå.

Grunnen er helsen min.

Det er faktisk noen (menn), som ikke takler det faktum at jeg ikke har all den energien jeg gjerne skulle hatt. De takler ikke at jeg av og til (i perioder) får feber, uten at det tilsynelatende er noen grunn til det. De takler ikke at når jeg har dårlige dager, så kan jeg virke forvirret og litt bortkommen. Mens det egentlig bare er fordi jeg forsøker å henge med.

Dette her gjelder ikke alle. Det er ikke hovedgrunnen til at mine forhold går i oppløsning. Men jeg har opplevd det. Og det er veldig vondt.

Og dette har jeg tenkt mye på i det siste. Akkurat det hva enkelte ikke takler når det gjelder min helseproblematikk.

Dette var ikke grunnen til at min korte romanse ble kort 😉
Men bruddet der fikk meg likevel til å analysere alle mine affærer.

Nå er det ikke på grunn av hva enkelte ikke takler, som gjør at jeg ikke egner meg i forhold for tiden. Den grunnen er i mitt hode, og handler om at jeg har nok med meg selv og de som står meg aller nærmest. Familie og nære venner.

For jeg har analysert, og funnet at jeg bruker såpass mye energi i affæren mellom meg selv og den mannen jeg velger meg, at jeg bruker meg opp. Jeg har simpelthen ikke nok energi til det. Jeg gir mye, og liker jo det, men det passer ikke inn. Fordi jeg har ikke nok energi til det. Jeg må passe på å balansere energien min riktig. Og er jeg f.eks. forelsket, så bruker jeg opp all energien på akkurat det. Og hva da, med alt annet, og alle de andre i livet mitt? Og ingen fortjener at jeg må velge hvem energien min skal brukes på.

Alt til sin tid. Den dagen kommer kanskje, når jeg får litt mer kunnskap om hva som feiler meg, og hva som kan gjøres med det? Da kan jeg kanskje igjen begynne å tenke i romantiske baner. Men akkurat nå er jeg der at jeg har lukket den døren. Ikke egentlig bevisst. Jeg bare merker meg at den er stengt. Det er ikke noen som gjør noe spesielt inntrykk på meg. Og jeg kikker ikke på noen. Ikke på den måten. Jeg kommer ikke på det engang.

Veldig rart. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle komme i en sånn situasjon. Jeg som er så romantisk, og som har hatt et stort behov for å ha en mann i mitt liv.

Jeg skal ikke si at jeg kommer til å være evig singel. For det vet jeg jo ikke. Selv om det føles som at det er mest riktig akkurat nå. Det behøver jo ikke å være riktig til neste år. 

Disse månedene som har gått etter min korte romantiske affære, så har jeg i grunnen følt et ganske stort velbehag ved å være alene, ved å være singel.
Jeg kan disponere tiden min som jeg føler for det der og da. Jeg trenger ikke å legge noen planer utover dem man vanligvis har innen familie- og vennekretsen. Og jeg har ikke noen som opptar tankene mine mer enn andre.
Det er utrolig behagelig 😉

Istedet har jeg begynt å dagdrømme litt mer. Om ting som aldri kommer til å skje. Men som likevel der og da er en virkelighetsflukt som jeg har behov for.

Disse dagdrømmene kan være alt fra å vinne i lotto og bygge drømmehuset, til å møte drømmemannen og leve lykkelig alle sine dager til endes.

Ikke noe av dette kommer til å skje. Men det er godt å være sin egen forfatter i stille stunder.

Kanskje kommer denne virkelighetsflukten av at jeg leser veldig mye for tiden. Bøker. Jeg fordyper meg av og til i timesvis i en spennende bok. For akkurat nå, klarer jeg det. Men også det er en periodisk greie. Det kan godt hende at jeg ikke får til det om to måneder. At jeg da mister for mye fokus, og ikke får til å konsentrere meg.
Kommer det andre ting inn i bildet, som jeg må konsentrere meg mye om, så faller jeg ut av boklesing og alt sammen.

Og sånn er det med kjærlighetslivet også. Jeg har falt ut av det. Jeg har andre ting jeg må konsentrere meg om.

Rett og slett.

Alt til sin tid! 

 

 

#tid #kjærlighet #forhold #analyser #helse #energimangel #energi #balanse

 

18 kommentarer
    1. Ja, alt til sin tid…Og : Drømmer KAN bli til virkelighet, men som regel må man gjøre NOE aktivt for at de skal kunne bli en realitet. (Hvis man IKKE tipper i lotto, så vinner man i alle fall ikke!) Ridderen på den hvite hesten finnes ikke – men det finnes mange bra menn – også menn som kan takle at helsa di ikke er helt på topp. Som du sier, så tar forelskelse mye energi, sjøl om det er veldig koselig også. Jeg har veldig tro på at forhold som starter litt forsiktig – og kanskje mest som et vennskap er det som har størst sjanse for å vare. Da vil man finne ut om man liker hverandre som MENNESKER og ikke bare som to som på ett eller annet vis “Tenner” på hverandre. Det finne jo ingen “oppskrift” da, men å bli kjent UTEN den stormende forelskelsens forblindende slør – DET tror jeg kan være en stor fordel!

    2. karidansen: Jeg spilte lotto og eurojackpot denne helgen. Lottoen er 5 ukers. Har så langt ikke vunnet noe. Men jeg vant 175 kroner på eurojackpot 😉 Blir ikke noe drømmehus av det. Men fikk igjen bittelitt mer enn innsatsen 🙂

      Jeg tror at når to mennesker er riktige for hverandre, vil energien automatisk balansere seg 🙂 Da forestiller man seg ikke, da går det opp i opp 🙂
      Men jeg tror likevel at jeg har nok mennesker i livet mitt nå 🙂 Så får jeg utvide om det skulle passe seg sånn i fremtiden 🙂

      Akkurat nå føler jeg for å være alene. Jeg har oppdaget verdien av akkurat det 🙂

      Jeg tror også du har en del rett i det å bli kjent uten de stormende følelsene. Men til dags dato har jeg aldri opplevd å få noe mer følelser for noen av dem det startet vennskapelig med 🙂
      At det skjer for noen, det tviler jeg ikke på 🙂 Du har nok mye rett i det du skriver 🙂

    3. Det må nok være en slags “Gnist”….men den trenger ikke å bli til et voldsomt bål med en gang – det kommer an på hvor mye vi velger å puste liv i flammen! 😉

    4. karidansen: Ja, du har sikkert rett. Jeg skal i alle fall ikke puste liv i noen flamme. Jeg holder meg mest for meg selv. For å unngå at noen legger merke til meg. Er nok best sånn for tiden 🙂

    5. Min matgale verden: Ja, den kommer kanskje, når jeg minst ønsker det 😀 Det ville i alle fall være typisk 😉
      Ja, jeg håper for meg og deg og alle andre, at vi får en solrik og fin sommer. Vi må i alle fall passe på å nyte de flotte dagene vi får <3
      Klem 🙂

    6. fruensvilje: Joda….det er nok mange som vil takle mine helseproblemer. Men viktigst er vel at jeg takler dem selv først 😉 Først da vil jeg kunne slappe av 🙂

    7. Jeg tenke meg at det kanskje ikke var noe mer ja..for hørte ikke noe mer om denne mannen..men det er nok helt rett av deg…alt til sin tid..og nå var ikke tiden..Så kos deg, og plutselig er tiden der igjen..Når man minst venter det…Ha en god dag!

    8. dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, nå nyter jeg dagene som best jeg kan. Med kun meg selv å ta hensyn til. Og ungene mine, når de er her 🙂
      Så får det skje det som skjer 🙂
      En god dag til deg også <3

    9. Lurt å ikke ha for mye å tenke på når en ikke er i form.. så det høres smart ut å ikke ha for stort fokus på kjærligheten om dagen..
      Den dukker nok opp når du minst aner det.. Stor klem og fin dag videre søte deg <3

    10. annebe: Ja, de sier så, at kjærligheten kommer når man minst venter den. Og det har jeg faktisk ikke energi til…så mulig jeg burde begynne å vente igjen…hehe 😀

      Alt til sin tid 😀
      Ha en nydelig 1. pinsedag <3 Klem <3

    11. Hmmm…. eller det er feil mann….. kjærligheten tåler alt og klarer alt! Håper du finner den helt rette sånn jeg har gjort! Som takler alle mine nedturer på en fantastisk måte….. klemmer til deg <3

    12. Margrethe: Kjærligheten….du er heldig som har funnet den <3 Jeg har sluttet å lete. Det tar for mye energi. Og om den finner meg, så vil jeg nok kanskje være litt skeptisk. Men, håper jo at det skjer før jeg blir alt for gammel 🙂
      Klemmer tilbake til deg <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg