Jeg tok Amalie, datteren min, med på en mor/datter tur til London nylig.
Turen var bursdagsgave til henne, og litt til meg selv også 🙂
Det hadde fristet lenge med en storbyferie til London.

Vi gledet oss over dagen da kofferten endelig ble pakket, og vi kunne starte reisen.

Her er det min koffert som nærmer seg reiseklar 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På Sola flyplass satte vi oss for å spise ett lett måltid før turen, sånn at vi ikke skulle være totalt skrubbsultne når vi kom frem. Og her har Amalie knipset et bilde av meg i et litt ubevoktet øyeblikk. Jeg trodde hun satt og så på bildene på kameraet mitt, og hun benyttet også muligheten til å knips litt 😉

Her er vi kommet til ombordsstigningssonen 🙂

Ombord i flyet er vi begge glade og forventningsfulle. Det skal bli en fin tur, og kjekt å se litt andre ting enn alt hjemme.

Jeg hadde for anledningen tatt med meg lesestoff. En pocketbok er alltid kjekt å ha i bakhånd. Og den gjør jo også flyturen litt kortere 🙂 Jeg leste forøvrig ut boken den dagen vi kom hjem. Så det ble litt tid til hvile og lesing også, heldigvis 🙂

Jeg har alltid likt å reise med fly. Det er noe eget med den følelsen å komme over skyene, og kikke ned, og se at over skyene, er det tross alt sol og fint 🙂

Da vi var fremme, og flyet skulle lande, måtte vi stå i landingskø. Vi skulle lande på Heathrow, og det er tross alt ikke en liten lokal flyplass med lite trafikk.

Mens vi ventet på landingstillatelsen, nådde vi å bli godt kjent med landskapet under oss. Vi måtte nemlig sirkle over der i en god halvtime. Det var rett før jeg kunne begynne å tegne kart, for jeg hadde sett landskapet så mange ganger innen vi landet.

Til slutt fikk vi endelig sette føttene på britisk jord.

Og så var det de koffertene da. For vi sto ganske lenge og ventet på at båndet skulle starte, og levere koffertene til oss.

Langt om lenge, fant vi ut at koffertene faktisk var ankommet før oss. De sto plassert på den ene siden av koffertbåndet, uten tilsyn. Våre kofferter, i sammen med flere andre kofferter.
Akkurat det fant jeg litt merkelig. For alt hadde jo gått veldig raskt og effektivt etter vi hadde landet. Men tydeligvis er bagasjepersonellet på Heathrow supereffektive 😀

Med koffertene trygt ved vår side, fikk vi til slutt kjøpt billetter til toget som skulle ta oss inn til London. Vi fikk god hjelp av en i flyplasspersonalet som jobbet med billettautomatene. Han lurte på hvor gammel Amalie var? Jeg svarte sannferdig, at hun var 16. Så trykket han på den rette knappen i automaten, ga oss billettene etter jeg hadde betalt, og sa: “Today she is 15!”. Med dette hadde han altså spart oss for en god del pund, ca. 250 kroner.
Nå liker jo ikke jeg å snike. Men jeg var jo på en måte takknemlig også, for å kunne spare litt penger. Og han visste nok at ikke noen ville komme til å be om legetimasjon. Vi fikk et spørsmål av billettkontrolløren. Han lurte på om hun var under 15? Vi nikket ivrig og uskyldig begge to 😉

Fint å reise med Heathrow Express. Det tok ikke mange minuttene inn til Paddington, hvor vi skulle av, og bytte til undergrundsnettet.

Fra Paddington reiste vi med undergrunnen til Hammersmith, hvor hotellet vårt lå. Her ser det jo ut som vi fortsatt sitter på toget. Men undergrunnen går ikke bare i tunneller. Noe er over bakken også.

Den første “kjente” tingen i London som vi så, kjørte vi forbi med undergrunnen. Dessverre ikke et hyggelig syn. For plutselig ble jeg oppmerksom på en stor høyblokk som var veldig utbrent og fæl. Og vi skjønte straks at dette var den samme vi alle har hørt om her hjemme også. Tragisk, og jeg fikk frysninger på ryggen av å se dette utbrente bygget. Svart og stygt. Og tanken om at kanskje noen ligger der inne enda, er en tung tanke.

Til slutt var vi fremme ved Novotel, hotellet vi hadde booket oss inn på.

Og da kunne ferien begynne, på ordentlig 🙂

Har du vært ute og reist i sommer?
Har du noen gang vært i London?

#reise #fly #london #bagasje #tog #undergrunn #glede #eventyr