ET PUST FRA ISRAEL

For mange år siden, da jeg var litt yngre, men likevel i 40-årene mine, hadde jeg en veldig god venn og soulmate i Israel.

Han var sånn cirka 10 år yngre enn meg, uten at jeg husker det helt nøyaktig. Alderen var liksom ikke så viktig.

Vi pratet hver dag på Skype. Noen ganger med cam, andre ganger bare med skrivechat. Og kjemien var fantastisk. Vi kunne prate om alt mellom himmel og jord. Vi kunne spøke og le, vi kunne ha bånn seriøse diskusjoner, og vi var hverandres støtte når dagene var tunge eller noe hadde skjedd.

Etter lang tids prat møtte jeg en, og fikk meg kjæreste. Og da ble chatten mellom meg og min israelske venn litt mer fraværende. Jeg husker jeg lurte litt på akkurat det, men tenkte at det var fordi han ville respektere meg og min kjæreste. Selv om jeg alltid har ment at det å ha venner er like viktig.

Etter en tid kom vi i prat igjen, og da fikk jeg høre at det var litt vanskelig dette her, han var rett og slett blitt litt sjalu.

Forholdet mitt varte uansett ikke evig den gangen, så da det etter en tid ble over, begynte vi igjen vår hyppige kontakt mellom Norge og Israel. Og ettersom tiden gikk, ble vi omtrent nettkjærester, jeg og han. Vi snakket stadig om å besøke hverandre, for å finne ut om det kunne bli noe mer, men hovedproblemet var jo så klart at vi begge hadde unger, og bodde i hvert vårt land. Så veldig realistisk var det jo ikke i bunn og grunn.

Det ble ikke noe av besøket, for økonomi stoppet oss. Og da jeg endelig nesten fikk til å bestille tur til Israel, begynte det uroligheter der, som jeg ikke ønsket å komme midt inni. Så da ble ting lagt veldig på is.

Tiden gikk, vennskapet besto. Og plutselig en dag fortalte han at han skulle begynne å date. For han hadde møtt ei dame, som han hadde lyst å bli bedre kjent med.

Jeg må innrømme at da kjente jeg litt på den sjalusien, den som han hadde hatt flere år tidligere. Så litt slitsomt var det jo, men jeg var jo samtidig glad på hans vegne.

Det endte med forhold for ham, og vi fortsatte å prate litt iblant. Det var ei pen dame, og de så ut som et pent par sammen 🙂 Jeg var faktisk oppriktig glad på hans vegne, og sjalusien som jeg hadde følt litt på, forduftet i gleden over at han hadde det bra 🙂

Det ble etterhvert lange stille perioder. Naturlig nok. Han var jo travelt opptatt med jobb og familieliv, og kjæreste, og jeg møtte jo noen jeg også….litt sånn frem og tilbake.

Plutselig en dag kom jeg på at det hadde vært uvanlig lenge stille, og jeg sjekket på Facebook at vi ikke var venner der lenger. Og Skype var også nokså stille, så jeg regnet med at vi ikke var der heller lenger.

Jeg ble ganske lei meg. Han hadde avsluttet vennskapet vårt, uten et ord. Ingen forklaring, ingen avskjed.

Jeg kunne ikke skjønne hvordan det var mulig? Vi visste jo alt om hverandre. Hadde få hemmeligheter, og var gode venner, uten noe tull.

Jeg mistenkte nok at ei viss dame hadde tatt kontrollen. Men likevel syntes jeg det var leit å ikke få tatt farvel.

Så har årene gått etterpå.

I høst sjekket jeg på Facebook om han fortsatt hadde profil der. Og det hadde han. Men utover det, har jeg i grunnen fortrengt hele greia. Jeg har gjemt det godt langt baki minnene. Grunnen til at jeg sjekket den gangen i høst, var fordi en felles venninne av oss hadde akkurat funnet ut at han ikke var venn med henne mer, og ikke med meg heller, og hun lurte på hva som hadde skjedd? Så jeg forklarte saken.
 

I dag fikk jeg en veldig overraskende henvendelse på Instagram.

Jeg så at en mann hadde sendt meg en mld der, og likt et par av bildene mine. Og jeg kjente igjen navnet. Det var min israelske venns bror.

Gjett om jeg ble sjokkert, og ikke så rent lite nervøs. Skulle fortiden innhente meg nå?

Ja, tankene var mange.
Og jeg var usikker på om jeg orket å gå inn og åpne meldingen.

Jeg ventet faktisk en lang stund. Og hele den stunden grublet jeg.

Teoriene var flere. Jeg kikket på Instagramkontoen for å se om min venn var følger, og for å se om det var noen bilder der av min venn. Men det var ikke noen spor av min venn, annet enn etternavnet som de jo har felles.

Jeg la merke til at han omtrent bare hadde damefølgere. Så en teori var jo om han var blitt singel og var rundt for å flørte siden han hadde skrevet noe til meg.
Jeg regnet ikke med at det var pga noen form for gjenkjennelse i alle fall.

Men…..

Da jeg endelig åpnet meldingen, så var det absolutt gjenkjennelse. Han åpnet med å spørre om det ikke var jeg som hadde vært brorens veldig gode venninne? Han nevnte da broren med fornavn, og uten tittelen bror, så jeg skjønte med gang at her var det nok liten tvil.

Jeg vet godt at min venn snakket mye om meg til broren sin. De var gode kompiser og hadde mye kontakt.

Og nå fikk jeg jo da svart at jo, det stemmer, det var meg. Og så forklarte jeg at jeg var blitt kastet som venn, uten forklaring eller avskjed. Jeg skrev også at jeg håpet det var bra med dem alle. For det er jo noe jeg virkelig håper. Alle urolighetene som har vært der, kunne jo ha endret på mye.

Han svarte at alle hadde det bra, men at broren hadde det vanskelig, og at det var dama hans som hadde kastet meg. Hun var en “real bitch”, bare for å referere litt av hvordan han ordla seg.
Han kjente i alle fall til hele historien, og jeg fikk endelig en forklaring.

Jeg tror nok min venn sliter litt ja. Det er nok ikke noe lett forhold han er i, men tydelig jobber han seg gjennom det likevel 🙂 Jeg er jo glad han har broren sin å prate med i alle fall 🙂

Men ja, så pratet vi litt mer, jeg og broren hans…. Han lurte på hvordan ting sto til med meg, og om jeg hadde det bra? Og så fortalte han at han ønsket dypt og inderlig at broren fortsatt hadde hatt meg i livet sitt. Alt var så mye bedre den gangen.

Så alt i alt, var det hele en veldig positiv hendelse. Jeg fikk noen svar, og jeg fikk overbragt en hilsen, som han lovet å formidle, og det var godt å høre at alle var i live, og hadde det bra, tilstanden tatt i betraktning.

Og etter denne samtalen, som var i formiddag, har jeg virkelig tenkt mye tilbake, på en tid som var både god og vond på samme tid. God fordi jeg hadde den gode kontakten med ham i Israel, og vond fordi jeg hadde det vanskelig i mitt eget liv på den tiden. Jeg lyver ikke når jeg sier at min israelske venn var med og hjalp meg gjennom alt det vanskelige, blant annet en tung depresjon. Han var virkelig unik der. Så langt borte, og likevel greide han å hjelpe denne dama her med å se positivt på ting, og å være optimistisk.

Og med kontakten med broren hans i dag, fikk jeg en bekreftelse (som jeg egentlig ikke trengte, for jeg visste jo) på at jeg betydde det samme og hjalp til med lignende for min venn i Israel.

Jeg kan jo forstå damas sjalusi. I alle fall hvis sjalusien handlet om den gode vennskapelige kontakten og kjemien som han og jeg delte. Men jeg tror nok ikke det handlet om det. Det handlet om at hun er dame, jeg er dame, og dermed også en trussel. Og for noen er tillit og det å stole på, en vanskelig ting å få til.

Mer kan jeg ikke si om den saken.

Jeg ønsker ham i alle fall all mulig lykke, og et harmonisk liv.
Og jeg ønsker at vi kunne vært venner fortsatt.
Men det går visst ikke.

Hvis du nå har orket å lese gjennom alt dette, så er du god. Dette var et lite hjertesukk fra meg, og litt for å hjelpe meg til å huske også. Huske når, hvor, hvem og hvordan.
Jeg føler dagen har vært god mot meg, selv om jeg har vært litt ufokusert og tankefull. Men ting trenger å tenkes gjennom av og til.
Godt å skrive det ut. Og minner fra en god tid er aldri vondt å mimre litt på 😀

 

 

#minner #vennskap #kjemi #venner  

14 kommentarer
    1. Så koselig å ha en sånn venn! men helt forferdelig at han bare slettet deg, uten forklaring..Han kunne jo ha skrevet det akkurat som det var….Trist…Men godt du nå fikk en forklaring…ikke godt å ikke vite….Noen ganger er det å ha noen litt på avstand godt..og man åpner seg mer…Er liksom så trygt og godt…Ha en god ny dag!

    2. fruensvilje.blogg .no: Ja, det var veldig greit å få et svar på noe jeg lurte veldig på 🙂 Og godt å høre at alt ellers er som før 🙂

    3. Toini: Ja, det er sant som du sier, noen som er på avstand, og det er litt lettere å åpne seg opp. Det kan liksom ikke skje så mye da 🙂
      Men det var veldig trist hvordan ting endte der. Det hadde ikke behøvd å bli sånn. Men nå har jeg jo fått forklaringen da, og plutselig er jeg i kontakt igjen, ikke med ham, men med familien hans 😉 Rart hvordan ting kan snu 😀
      En fortsatt fin dag til deg <3

    4. Jepp, leste alt sammen og tenker. Ikke lett med avstanden og slett ikke lett da han fikk dame. Jeg hadde en brevvenn i tenårene. Vi skrev jevnlig til hverandre i flere år. Utrolig artig, for han var norsk sjømann på en tankbåt på andre siden av kloden. Men da jeg fikk kjæreste var det brått stopp. Trist, men sånn er det. Han drømte kanskje om å treffe meg da han kom hjem etter mange måneder til sjøs ,og så var jeg plutselig opptatt. Må smile litt her nå, for det minnet meg om så mye. Klem 🙂

    5. Koselig da <3 Men alltid trist at slike ting en dag tar slutt fordi livet går videre og man blir eldre og får egne familier og slikt 🙂 Men godt at du på en måte fikk en avslutning da, et svar på hva som skjedde og at han er i livet og har det bra/ vel sånn passe ;P

    6. natheless: Ja, tenk på alle minnene vi har samlet i løpet av alle årene. Og så dukker de opp litt når noe annet plutselig står fremfor 🙂
      Ja, kanskje sjømannen hadde sine forhåpninger den gangen, og forhåpningene brast da du fikk deg kjæreste 😉 Eller kanskje han bare ville la dere være i fred. Ikke godt å si når man plutselig ikke hører noe mer 🙂

      Klem 🙂

    7. Søtmonsen ): Ja, det er godt å få en avslutning, eller en ny begynnelse, alt etter hvordan man ser det 🙂 Men ja, trist var det den gangen, når noe verdifullt tok slutt.

    8. Det blir kanskje så man tenker : “Hva om…?” Men nå møttes dere jo aldri så dere fikk kjent på den kjemien. Du får ta det med deg som et fint minne sjøl om det endte litt trist. Nå som du har fått kontakt med broren er ringen på ett vis sluttet. I dag har jo du det ganske kjekt på hjemmebane! Enklere med en som bor noenlunde i nærheten enn en som bor flere hundre mil unna!

    9. Litt spesielt vennskap som kanskje kunne blitt noe mer ved andre omstendigheter….
      Fint å lese at han hjalp deg hvertfall når du hadde det som verst….
      Og håper ikke han broren pønsker på noe da, men så er jeg vel litt skeptisk av meg …..:)
      Israel er i alle fall et utrolig land å reise til. Får du sjansen, så dra dit. Uroligheter vil det alltid være.For meg var det en av mine mest fantastiske reiser og jeg drar gjerne tilbake. Men ikke for en mann da. Tror jeg….:)

    10. karidansen: Ja, det er absolutt et fint minne, og jeg bærer ikke nag, selv om jeg nok var ganske lei meg en stund. Broren hans valgte å følge meg på instagram, og jeg valgte å følge ham tilbake. Sånn er det bare nå 🙂 Og jeg er ikke lei meg for det 🙂
      Akkurat nå har jeg det jo som plommen i egget på kjærlighetsfronten, så her er det ingen grunn til klaging 😉

    11. maiken: Jeg er nok mer skeptisk til å reise til Israel, enn å ha kontakt med broren 😉 Akkurat nå er det vel ikke så farlig å dra dit, men det var en stund for noen år siden, at det ikke var anbefalt. Jeg kjenner flere som har vært der, opptil flere ganger, og det ser fantastisk ut. Og jeg har veldig lyst selv også, fordi faren min var der noen ganger da han var i FN styrkene i Libanon. Så det er litt minner i det for min del på en måte.
      Men nei, om jeg skal dra dit, må det være for meg selv og min egen opplevelse. Ikke for en mann 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg