Da jeg ble syk, altså halsbetennelse og bronkitt og alt det der, trodde jeg jo opprinnelig at jeg skulle bli fortere frisk.
Så feil kan man ta!

Men nå har jeg endelig kommet meg såpass at jeg føler meg sånn noenlunde i form igjen.

Mens jeg var syk, var det en plan som skulle utføres, og det kunne ikke vente.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Planen går ut på at kjøkkenet mitt skal pusses opp. Fra topp til tå. Ting skal gjøres enklere for meg, og ryddigere, og trivselen skal bli bedre. Med ME som daglig utfordring, er trivsel og det at alt enkelt kan utføres veldig viktig. Da klarer man kanskje lettere å få unna ting, og ha en mer givende hverdag.

Så var det altså sånn, at jeg ønsket å bestille kjøkken mens det var veldig godt tilbud på det. Og da nyttet det ikke å holde senga.

Heldigvis har jeg en veldig god hjelper i datteren min. Vi bestilte tegnetime (som varer i 2 klokketimer), og fikk endelig satt i gang ting. Det måtte til og med enda en tegnetime til…altså enda 2 timer, for å få alt bestilt. Og hadde det ikke vært for Amalie, så hadde jeg ikke fått til alt dette her. For hodet mitt gikk i surr allerede etter første timen begge gangene. Tunga bent i munnen og alt det der, og jeg måtte få ting gjentatt og gjentatt. Jeg ga litt opp. Men Amalie, hun hadde oversikten, så da var det ikke så ille.

Det skulle ta 5 uker i bestilling, men så viste det seg at det bare var 4 ukers bestillingstid nå. Så da gikk vi hjem og begynte å organisere og planlegge litt. Ja, den planleggingen…huff så mange avgjørelser som skal tas for tiden. Og når jeg var syk i tillegg.

Så fikk vi satt i gang riving av det gamle kjøkkenet. Pål hjelper til med det. Og i tillegg har han ordnet rørlegger til meg. Og så har jeg selv ordnet elektriker, og tømmermann til å bygge bittelitt om.

Alt her må jo gjøres i puljer. For alle har jobb utenom, så her må brukes kveldstid og helger. Og mye som skal gjøres. Og alt er ryddet ut av kjøkkenet, og plassert i stua, og litt sånn rundtomkring.

Og gjett hva? Tror du jeg trives i stua mi nå? Tror du jeg slapper godt av?

Nei, her er ikke så veldig rotete, men det lille som synes, stresser meg. Jeg blir så rastløs og klarer ikke å slappe av. Slett ikke en ideell situasjon for meg.

Og så, på toppen av det hele, oppdages en gammel vannskade i taket, med påfølgende svartsopp som konsekvens. Så var det da å innvolvere forsikringsselskapet, og ta en masse telefoner. I tillegg til alle kjøkkentelefonene. Og jeg som hater å prate i telefonen….sukk!

I dag kom taktstmannen, og heldigvis ble det konkludert med at vannskaden forlengst var tørket ut, så det jeg trengte å gjøre, var å kverke soppen, for sikkerhetsskyld. Så i morgen skal jeg ut og kjøpe middel mot det. Og så har jeg litt isolasjon liggende, som jeg bytter ut den infiserte isolasjonen med.

Så da har stressmomentet endelig begynt å avta.

Kjøkkenleveringen har jeg utsatt noen dager. Det skal nå ankomme på mandag. Og monteringen skal begynnes på onsdag.

Et annet stressmoment besto i at døren inn til kjøkkenet er veldig kronglete. Den fører liksom rett inn i siden på kjøleskapet. Sånn har det vært i alle år, men det nye kjøleskapet vil ta litt mer plass. Så da var spørsmålet om det gikk å utvide døråpningen litt? Det er jo bærevegg tross alt.

Tømmermannen mente at det ikke skulle være noe problem, så han var her i går, for å gjøre den jobben. Det viste seg at det som var fra før, ikke var særlig bærende. Så nå etter han er ferdig, er bæreveggen mer komplett, til tross for at døren er en del bredere.

Ja, det skal ikke være dør da. Dette blir en litt sånn halvåpen løsning. Og etter det var gjort, ble det så utrolig god romfølelse, både i stua og kjøkkenet. Og det ble mye lysere i spisestua.

Åpningen er ikke ferdig enda. Først må gulv og vegger gjøres ferdig inne på kjøkkenet. Men jeg synes dette ble supert. Er veldig fornøyd.

I dag ble taket revet, og laminaten i kjøkkenet fjernet. Og på fredag skal nytt tak med lydisolasjon opp. For det er ingen tvil om at det er veldig lytt mellom leilighetene. Og det vil ikke bli perfekt i et gammelt trehus, men vi får gjøre hva vi kan 🙂

I morgen blir det ikke gjort så mye. Jeg tror elektrikeren kommer, så litt blir det nok. 
Og på fredag har Pål fri, så da skal han gjøre taket. På lørdagen kommer rørleggeren, pluss flere ting skal ordnes. Og gulvet…jeg klarer ikke å huske når det skal gjøres. Men ikke lenge til i alle fall.

Og nå er det fullt hos meg. Jeg har nådd min smertegrense. Så snart noen ber meg ta en avgjørelse, blir det kortslutning i hodet mitt. Jeg klarer ikke å tenke mer. Så dette er fryktelig slitsomt. Men, vi skal komme oss gjennom, og alt vil jo bli så mye bedre når kjøkkenet er ferdig.
Jeg gleder meg sykt 😀

Hver lille ting som nå blir gjort, er herlig, og stresset minker 🙂

Nå er det bare resten igjen 😉

Om to uker kan jeg forhåpentlig ta i bruk mitt nye kjøkken.

Så, det har ikke blitt så enormt mye kommentering rundt i bloggene i disse dager. Men jeg er innom og leser litt hos dere jeg følger. Gode pauser det ♥

#oppussing #kjøkken #arbeid #fagfolk #stress #sykdom