I forrige innlegg viste jeg frem den frodige og vakre siden av fengselsøya Alcatraz. Der var anlagt hager, og i sine fordums dager ble det holdt hageparty, teparty osv der, så klart arrangert av den kvinnelige delen av befolkningen. Disse var det ikke så mange av. Men de som var, sørget for å gjøre hjemmet sitt vakkert.

De innsatte derimot, de hadde helt andre kår. Det var ikke så mye de kunne gjøre for å skape trivsel for seg selv. Det var vel heller ikke meningen at de skulle trives. Dette skulle jo være en straff. Og for de fleste innsatte, var straffen livsvarig.

Alcatraz var opprinnelig et fort. Det ble bygget rundt 1850. På den tiden da California var nokså ny som amerikansk stat. Fortet fungerte også som militært fengsel fra ca. 1859. Det ble brukt som militært fengsel i mange år. Og i 1934 ble det åpnet som føderalt fengsel. Det var rømningssikkert, og 1545 fanger sonte straffen sin der i løpet av de årene fengselet var i bruk.

Cellene var svært enkle til å begynne med. Liten plass, og dårlig med møbler.

Ikke mye å rope hurra for dette her. Alle hadde jo egen do, men likevel ikke noe privatliv.

Det var 3 etasjer med knøttsmå celler.

Her er klesrommet. Her fikk de rent tøy og sengetøy.

Dusjene var heller ikke private. Her ble det dusjet på samlebånd. Ikke noen “kjære mor” her nei.

Etterhvert fikk fangene litt mer “komfort”.

Men det var fortsatt 3 etasjer, med gitterdører.

På vår tur gjennom fengselsbygget hadde vi en audio-tur. Dvs, øretelefoner med guiding gjennom alle delene av fengselet. Dette var en veldig bra tur, iscenesatt med litt bakgrunnslyd, sånn at vi nesten følte vi var der da det skjedde. Det var flere tidligere fanger som pratet og fortalte hvordan ting hadde vært. Det ble ganske livaktig bare av å vite det. På bildet her er 4 av de tidligere innsatte som guidet oss på vår tur rundt i fengselet.

Her er de mest kjente fangene som ble fengslet på Alcatraz. For meg er nok han helt til venstre mest kjent, Scarface, ala Al Capone. Mafiabossen fra Chicago.

Al Capone satt fengslet i 4 år på Alcatraz. Han var kjent som en godlynt og veloppdragen fange. Men oppholdet på Alcatraz gjorde ham dypt deprimert.

Det var et stort bibliotek også på Alcatraz, til glede for de fleste innsatte. Mange tok også utdannelse mens de satt inne. Så godt som det lot seg gjøre da. De kunne ta brevkurs. Og bøkene var nok en god flukt fra deres egen virkelighet.

Det har vært 14 fluktforsøk på Alcatraz. Og en gang ble det et skikkelig opprør som følge av et fluktforsøk.

Denne nøkkelen som henger så fristende til, var målet for dem som ville flykte. De tenkte at hvis de fikk tak i nøkkelen, ville friheten være et faktum. Døren var jo like nedenfor.

Men nøkkelen var også sånn at man måtte vite hvordan man skulle bruke den, så det var ikke så enkelt.

I opprøret som fulgte, ble flere fangevoktere tatt og plassert i en celle. Denne ene som det er bilde av her, gjorde sitt ytterste for å gjemme nøkkelen, og ble hardt skadet. Det fikk ingen lykkelig ende, da han døde av skadene.

Tenk når et helt bygg med så mange celler i flere etasjer gjør opprør. Det må fortone seg som et mareritt, for alle.

Det endte da ikke som fangene ønsket. De klarte ikke å komme seg ut, og mange ble skadet.
Jeg klarer ikke akkurat nå å huske hvor mange dødsfall det ble utav dette opprøret, men har kjøpt en bok som forteller om alle fluktforsøkene.

Ettersom årene gikk, fikk de innsatte flere og flere “privilegier”. Dvs, de fikk utøve noen hobbyer, og ha flere personlige ting i cellene. Mange begynte å male, og noen ble også veldig dyktige til dette. De så gjerne bilder i ei bok, og malte egne bilder ut i fra det de så.

De heldige som fikk besøk, fikk prate med sine besøkende gjennom denne lille gluggen her. Mange fikk så og si aldri besøk.

Her er uniformen til fangevokterne.

Her er ett av kontorene/avhørsrommene.

Et annet fluktforsøk, som var meget godt planlagt, ble utført av 3 menn. Brødre. De hadde forberedt seg i et år. De brukte en skje til å grave seg ut av cellen. De kom da inn i en sjakt hvor vann og kloakk gikk, og derfra klatret de opp en gang midt om natten mens alle lå og sov.

De hadde laget dukkehoder som de la på puta, sånn at det så ut som de lå og sov som vanlig.

Ganske livaktig, ikke sant? De var dyktige og planla godt disse brødrene.

De hadde laget seg flåter av regntøy, og da de kom seg ut i frihet, satte de til sjøs.
Ingen har noen gang sett dem etter dette. Det antas at de druknet. Det er kaldt i sjøen i San Francisco, og ofte mye vind.

Og her er de 3 brødrene.
Da jeg hørte denne historien fortalt, tenkte jeg mitt om hva som har forårsaket at 3 brødre satt fengslet i samme strenge fengsel sammen? De fikk i alle fall holde sammen som familie 🙂

Her er alle som har forsøkt å flykte fra Alcatraz. De har fått en egen bok. Jeg kjøpte en bok selv. Det var mange slags bøker man kunne kjøpe, men dette virket til å være den som iteresserte meg mest. Der kan man se litt av hvilken kreativitet som kan komme frem i et menneske når desperasjonen er størst 🙂

Maten som ble servert på Alcatraz hadde godt rykte på seg. De innsatte mente den var den beste i fengselssystemet i USA.

De kunne forsyne seg med så mye mat de ville til hvert måltid, og de måtte spise opp alt sammen. Det var regelen.

I knivskapet på kjøkkenet er knivene målt nøye opp og malt på innsiden. Om en kniv manglet etter kjøkkentjenesten, ble det satt i gang full ransaking og leting. Da visste man at fengselet plutselig var en veldig farlig plass å oppholde seg.

Her er menyen den siste hele dagen fengselet var i drift.

Luftegården kan jeg faktisk huske igjen fra noen filmer jeg har sett. En stor gård med høye murer rundt, og plass til ballspill for dem som ønsket det.

Her er litt av aktivitetene som var lovlige innenfor murene.

Det var høye tårn på mange kanter for å holde oversikten over at alt gikk lovlig for seg.

Dette her er likhuset.
Det var visst ikke så mange som havnet her, de som døde ble oftest sendt til San Francisco med det samme.

Før vi forlot Alcatraz måtte jeg også prøve å være inni en celle. Og det var ikke noen lystig opplevelse. Det må ha vært ganske så trassig liv å bo der altså.

Alcatraz ble stengt 2. mars 1963. Da ble det for dyrt å vedlikeholde og få en standard etter den nye reformen.

Inne på land står en modell av Alcatraz. Bygningen nede ved havna var leiligheter for de ansatte. Og på toppen troner fengselet, og direktørens hus.

Etter at Alcatraz ble stengt, inntok indianere øya, og forlangte å få den som sitt territorium og landemerke. I flere omganger forsøkte de på dette, og på det lengste okkuperte de øya i 19 måneder.
Øya er nå en av nasjonalparkene i USA, og kan besøkes av alle som er interessert i natur og historie, ved å kjøpe billett og ankomme med båten.

Dette var en fantastisk opplevelse, å få høre historiene, fortalt av fanger og ansatte, og beboere på øya. Det ga et litt nytt perspektiv på ting, og jeg føler meg litt rikere i kunnskapen om dette.

Jeg håper jeg fikk fortalt det i korte, og forståelige trekk, sånn som jeg selv oppfattet det.

Kan absolutt anbefale et besøk hit.

 

#alcatraz #historie #fengsel #omvisning #opplevelse