TUREN TIL MAMMOTH LAKES

Fra San Francisco skulle vi videre med leiebilen, og første overnatting på veien var i fjellandsbyen Mammoth Lakes.

Vi hadde jo først vært innom Muir Woods, og kjøreturen til Mammoth Lakes tok sin tid, så vi var ikke fremme før sent på kvelden. 

Vi valgte å kjøre Yosemite nasjonalpark. Men dessverre var det solnedgang når vi nærmet oss, og så ble det jo mørkt etterpå. Men flott var det likevel. Vi kunne skimte de høye og fantastiske fjellene i kveldsmørket, men særlig gode bilder ble det jo ikke.

Vi så nok fjellene bedre enn bildet viser.

På turen kjørte vi gjennom alt fra tett skog, hyttegrender og høye fjell. Jeg skulle virkelig ønske det hadde vært dagslys, men da ville vi sikkert hatt flere stopp for å knipse bilder, og turen ville tatt lenger tid.

Det var langt mellom sivilisasjonen. Og vi måtte jo ha dostopp, så vi benyttet anledningen når vi passerte bensinstasjoner. Men på ett punkt måtte jeg veldig på do, og det var langt til neste bensinstasjon. Så da trosset jeg frykten min for bjørn og andre ville dyr som fantes der, og gikk ut i veigrøfta og gjorde mitt 🙂

Vi så veiskilt som sa at fart dreper bjørn, så det var ikke tvil om at vi kunne støte på en bjørn sånn helt plutselig.

Men ingen bjørn viste seg, hverken på kjøreturen, eller på dostoppet 🙂

Vi var også høyt til værs. 3000 meter på det høyeste. Så vi merket det godt i bilen, da ørene var fulle av dotter, og hørselen ble hul og nedsatt 🙂 

Da vi etterhvert kjørte ut av nasjonalparken, kjørte vi inn i fjellheimen ved Mammoth Lakes. Dette er et skisportsted med hoteller og mange hytter. Det var jo mørkt når vi ankom, så vi fant en ledig parkering helt oppe i skogkanten ved hotellet.

Vel inne i resepsjonen, var jo den stengt, siden det var så sent. Men vi fant en konvolutt på disken med navnet vårt på.

Mens vi åpnet den, for å finne nøkkel og romnummer, kom ei dame fra etasjen over. Hun jobbet der på hotellet, kanskje hun eide det også, det vet jeg ikke.
Men hun hørte vi kom, og ba oss være veldig forsiktige, for det var sett en bjørn i nabolaget denne kvelden. Så når vi skulle hente inn bagasjen, måtte vi være våkne, og forsiktige. Bjørnen var nok mer redd for oss, men man kan aldri vite likevel. Ting kunne fort skje.

Det var med hjertet i halsen at jeg tok med ungene ut for å hente bagasjen. Skogen var mørk, og vi kunne ikke se noe. Vi bare visste at den var der i nabolaget.
Vi fikk også beskjed om å ta inn alt av mat vi måtte ha i bilen. For bjørner og vaskebjørner ynder å lete etter mat, og kan sanse det på langt hold. Og de ville holde dyrene borte fra bebyggelsen.

Vi fikk hentet inn alt sammen, og jeg holdt pusten mens vi gjorde dette. Og da vi endelig var på rommet, kunne vi puste lettet ut 🙂

Men, det var varmt på rommet. Dette er jo et vintersportsted, så de har normalt ikke behov for kjøling. Men om sommeren blir det jo noenogtyve grader der, og da blir det varmt på rommet. 
Så vi åpnet vinduet, som hadde netting foran. Jeg studerte uteområdet grundig først. For vinduet fører ut til en terrasse. Men det så ut som det var en port der, og jeg håpet at ikke bjørnen ville våge seg nært nok. Men fakta er at jeg ikke sov særlig godt den natten, pga bjørnebekymringen og vi som sov med åpent vindu.

En annen bekymring var den tynne luften. Vi kjente at vi var på 2700 meters høyde. Amalie ble dårlig. Symptomene var like dem til høydesyke leste vi. Selv var jeg svimmel, og litt stresset. Men stresset skyldtes nok bjørnen. Svimmelheten tror jeg skyldtes høyden vi oppholdt oss i.

Vi overlevde natten 🙂 Og sto opp til et flott sted i fjellheimen 🙂

Her er det nok mye aktivitet om vinteren kan jeg tenke meg. Og videre nedover i gatene var det et koselig sentrum med butikker og spisesteder. Men vi hadde dessverre ikke tid til å utforske, for vi skulle jo videre.

Her er hotellet vi bodde på, i sveitserstil 🙂
Parkeringen til venste fant vi plass, langt opp mot skogen. Det synes ikke på bildet her.

Vi spiste en veldig enkel frokost i kjelleren på hotellet. Fikk ikke tatt bilder. Jeg var for trøtt 😉 Men det var koselig nok, selv om det ikke var spesielt næringsrikt utvalg 🙂

Her ser vi tydelig i fjellsiden hvor skitrekket går 🙂
Jeg er ikke noen skifantast, så jeg foretrekker å være der sommerstid 🙂

Så uten å få sett så mye av noen få ting vi hadde gledet oss til der, bl.a. området Mammoth Lakes, og Yosemite, la vi turen avgårde, for å ta en liten omvei til en annen park vi hadde hørt om, før neste hotellovernatting 🙂

Følg med videre i neste innlegg 🙂

 

 

#yosemite #california #mammothlakes #hotell #bjørn #fjell #skisportsted  

10 kommentarer
    1. Det var vel like greit at du ikke møtte bjørn da?! Men kanskje det ikke hadde gjort noe likevel – akkurat da?! He he. Skjønner dere koser dere en hel masse 🙂 Herlig å se.

    2. Artig å se og høre om alt dere opplever på turen..skummelt med bjørner som sniker rundt i nabolaget..hehe..og uff :)) Yngstesønn er i de samme traktene nå..med tre kamerater..starta i LA..og kjører videre..skal være på tur i to uker :)) Klem <3

    3. Isssjjj..ja bjørn vil man ikke treffe på..bortsett fra min Bjørn da…hihihi…Høres ut som dere er på en fantastisk reise! Så mye minner dere kommer til å samle….Kos dere masse! Flotte bilder!

    4. For noen opplevelser! Dere er virkelig tøffe, men guri at dere våget å kjøre den veien i mørke med bjørnefarer og alt…….
      Håper dere blir kvitt høydesyken, husker selv hvor sliten og rar man følte seg…..

    5. maiken: Ja, det var litt av et eventyr den kjøreturen der 🙂 Og høydesyken forsvant litt etter litt da vi beveget oss videre 🙂

    6. Toini: Hihi…din Bjørn er nok av det mer koselige slaget ja 😉 Mine barns pappa heter også Bjørn 🙂
      Her har vi samlet minner i massevis, så var det å få dem lagret da 🙂

    7. annebe: Ja, skummelt med bjørnefaren, men også litt eksotisk. Hjertet banket litt fortere da ja 🙂
      Så spennende for sønnen din. Jeg vet godt hva han får se og oppleve, noe i alle fall. Kjekt det 😀
      Klem <3

    8. Jernbanefrua..: Jeg var glad vi ikke møtte bjørnen. Det var mer enn nok spenning å vite at den var der. Men de er nok reddere for oss enn vi er for dem, så sånn sett trygt nok. Men man kan jo aldri vite 🙂 Vi koste oss veldig ja, tar gjerne en sånn tur igjen 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg