NÅR MAN IKKE HUSKER FRA MORGEN TIL MIDDAG

I går da jeg sto opp, følte jeg meg for en gangs skyld bittelitt uthvilt.
Men det varte ikke lenge.

I dag når jeg sto opp, følte jeg meg helt på felgen.
Det er helt normalt.


Jeg sto opp som vanlig. Bruker flere timer på å våkne.

Rundt lunsjtid konkluderte jeg med at dagen i dag er en smule avskrevet. Alt for sliten og vond til å orke noe som helst. Det eneste jeg skulle, var å ta imot en reparatør som skulle fikse en lampe i kjøkkenventilatoren min. Den nye fine…..

Ellers skulle jeg ingenting. Bare rydde litt, lete etter noen papirer, og fortsette med en massiv opprydningsaksjon jeg startet på for et par måneder siden. Papirer og masse rot som jeg bare har samlet i store hauger.
Jeg har fylt opp papirdunken omtrent 3 ganger på denne tiden. Utrolig herlig å få ryddet litt.

Men ja, altså rundt lunsjtid, så besluttet jeg at jeg slett ikke orket å sminke meg i dag. Heller bruke den bittelille energien jeg fikk utdelt i dag til andre ting.

Som sagt så gjort.

Og reparatøren kom, fikset lampa. Noen papirer fikk jeg sortert og ryddet i, strikket litt har jeg gjort.

Og så gikk jeg på badet for å utføre et av dagens flere nødvendige ærender.
Jeg kikket meg i speilet.
Næmen……?

Jeg hadde visst sminket meg!
Når skjedde det?

Jeg klarer ikke å huske det.
Jeg har antakelig gjort det på et tidspunkt i morges i ren refleks. Uten å tenke noe mer over det.
Men håret hadde jeg glemt. Det er fortsatt, i skrivende stund, like bustete 😀

Og når sant skal sies….
Den hukommelsen min er ikke verdt mange ørene for tiden. Jeg klarer tydeligvis ikke å huske fra morgen til middag.
Alt jeg trenger å huske, må jeg skrive ned. Men det hender jo at jeg glemmer å skrive det ned også. Og da er gode råd dyre.

Her om dagen hadde jeg en avtale om å hente datteren min på skolen.
Heldigvis skrev jeg det ned i kalenderen på mobilen, med god tids påminnelse.
For jeg var ute på handel, og skaffet noen av de siste julegavene på lista mi. Og jeg hadde ingen tanke om at jeg skulle hente veslejenta mi på skolen. Jeg var jo ikke engang i kommunen vår, hvor skolen ligger.

Og plutselig, der jeg kaver meg avgårde, tungt nedlastet i gaver og andre ting jeg skulle handle, plinger en alarm på mobilen. Forundret kikker jeg på den, for jeg lurer på hva slags alarm det kunne være?

Ojsann…..!

Jeg kalkulerte med at jeg hadde tid nok til det siste ærendet mitt, før jeg hastet mot bilen, og faktisk klarte å stue alt sammen inn i bagasjerommet, til tross for størrelsene på enkelte av eskene. For jeg skulle jo hente datteren min, og hun skulle jo ikke se hva jeg hadde handlet 😉

Så la jeg avgårde på hjemveien. Ca. 20 minutters kjøretur. Jeg fant ut at jeg hadde tid til å kjøre hjem med gavene, og gjemme dem. Og så kjørte jeg opp til skolen, og var der ganske så presis 🙂

Det lærte meg at jeg må bli enda mer bevisst på å skrive ned alt. For det hadde ikke vært gøy å få en telefon fra henne, hvor hun lurte på hvor jeg ble av?

I det siste har jeg også fått påminnelser fra NAV når jeg glemmer å sende meldekort. Og DET er jeg vanvittig takknemlig for. Heia NAV, for en gangs skyld 😀 Det skulle virkelig ha skjedd for enormt lenge siden. Men men. De pengene er for evig tapt.

Til tross for en sykt dårlig hukommelse, en dødssliten kropp, og mye vondter, så ler og smiler jeg likevel, for det meste. Det nytter jo ikke å sette seg ned og furte. Det vil jo ikke hjelpe noen ting. Men av og til klarer jeg likevel ikke å la være å deppe litt. Og nå på denne årstiden er alt ekstra ille. Det gjentar seg hvert år. Dessverre.

Men…snart er det jul, og det er en gledelig tid. Og etter jul går vi jo mot lysere tider. Og jeg kan nesten ikke vente.

Men til da, så er det bare å brette opp ermene og gjøre det beste ut av situasjonen.

Og, mens jeg snakker om hukommelse….jeg har ikke glemt premien jeg har lovet å sende til vinneren av fotokonkurransen. Er bare litt treg, for det er så enormt mye annet også jeg må gape over. Men, den kommer, den kommer….snart 😀

Ha en fin ettermiddag og kveld ♥ 

 

#hukommelse #gjøremål #helse #sykdom #ME #hverdag

16 kommentarer
    1. Ja, det hender oss alle. Å glemme av og til. For min del har jeg alltid mye på gang at hjernen min går på kryss og tvers.
      En dag skulle jeg gå et annet sted bare for å glemme hva jeg skulle hente der.
      Kanskje alderen har også mye å si for meg:)
      Men du er jo positivt og det er jo bra det!

    2. Jeg skriver ned alt jeg også. Noe på telefonen, og en del MAIL til meg selv. For det er mye som skal huskes både i jobben og privat. Jeg leser mailen når jeg kommer på jobb, men så er mye av det glemt igjen etterpå… FOR mye å gjøre om dagen, jeg gleder meg litt til disse to ukene er over, da blir det LITT bedre 🙂 Du SER veldig bra ut da Eva <3 klem

    3. Er litt sånn jeg også. Kortidshukommelse er svekket noen ganger. Jeg bruker krefter på å høre og til huske er kreftene borte…kjenner meg igjen dessverre. Trist med sykdom. Må skrive ned. Hadde en stund en bok i veska jeg. Som jeg kludra ting i. Kjøpe på Nille. Rosa og fin bok. Tror jeg må begynne med det igjen.

    4. Jiippiii.. der fant jeg en ting som jeg slipper å glemme opp i alt anna: ” å sminke meg….” dæsken.. tusen takk.. you made my day 😀 Klem 🙂

    5. Ja jeg er nok som deg…veldig dårlig hukommelse, og må skrive ned alt..om jeg husker å skrive det ned da…Nå har jeg endevendt hele huset da jeg ikke fant fotoalbumene til barna…ene sønnen skal jo ha barn, og de ville jo se barnebilder…joda..hvor er de!?! Fant dem i dag..etter to dagers leting…og ikke husker jeg at jeg har lagt de i en eske i et skap…..herlighet…blir helt gal av meg selv….Kos deg med de gode dagene, og la de dårlige bare gå forbi…

    6. foreignerat50: Ja, det er mange som opplever det sånn 🙂 Jeg har ikke så mye jeg egentlig skal huske. Men likevel glemmer jeg de mest elementære ting i dårlige perioder.

      Viktig å være positiv, ellers blir alt bare leit og trist 🙂

    7. frodith: Tusen takk for det <3

      Ja, dere som har jobb i tillegg, og skal huske alt der...jeg stresser bare jeg tenker på det 😉 Men ja, helt klart veldig mye i hverdagen som skal huskes. Viktig å notere ned. Selv har jeg ganske lite å huske på i forhold til det, og i dårlige perioder glemmer jeg nesten hva jeg heter. Og da er det ikke så greit. Men får ta det med galgenhumor og godt humør 😀

      Klem <3

    8. solliv: Ja, sykdom er leit. Og det er der vi sliter. Veldig lite krefter til å bruke på alt, og da går ting gjerne i glemmeboka. Lurt med den lille boken 🙂 Jeg har vennet meg til å skrive ned i mobilen, for den har jeg alltid tilgjengelig. Jeg har lastet ned en notat app blant annet, som har hjulpet meg mer enn en gang 😀

    9. dedicat: Hehehe 😀 Jammen glad jeg kunne glede deg 😀 Ja, dere er heldige dere, som slipper å sminke dere 😉 Men det begynner jo å bli på mote det også nå, så plutselig en dag….. 😉
      God helg og klem 🙂

    10. Toini: Ja, sånn har jeg det også :S
      Jammen ikke lett det der. Jeg kan også lete i flere dager etter noe. Ting som ligger på opplagte steder gjerne, men det har jeg glemt. Så der har vi noe til felles ja 🙂
      Gleder meg til sommeren igjen jeg. Hukommelsen min er mye bedre på den årstiden 😀

    11. maiken: Ja, for meg var det også trøst 🙂 Godt å vite at man ikke er alene 😀
      De gode dagene er absolutt best, så de nytes 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg