INGEN KJENNER MORGENDAGEN

Dagen i dag har vært en “fin” dag på godt og vondt.

Dagen har stått i sorgens tegn, men også i de gode minnenes tegn.

Det er så viktig når noen går bort, at man bearbeider sorgen med gode minner og all glede man har opplevd sammen.

Det ER vondt når noen man er glad i går bort. Det er udiskutabelt.

_

I dag var vi i begravelse.

Ikke direkte min familie var gått bort, men i veldig nær familierelasjon likevel.

Alle mine nærmeste var der også. Pluss veldig mange flere. Mellom 400-500 var i kirka.
En nydelig seremoni, hvor mye fint ble hentet frem, vakker musikk, og rørende stemning.

Da 4 av pårørendefamilien fremførte en nydelig sang og musikk, da satt jeg veldig rørt og beveget. Så klart de kan musikk, jeg har jo bevitnet dette mange ganger før, men dette var helt spesielt likevel. Vakkert.
Og etterpå klødde jeg etter å klappe. Men sånt gjør man jo ikke i en begravelse så klart.

Minnesamværet etterpå var også folkerikt, med sikkert minst 200 mennesker samlet. God mat, gode kaker (jeg hadde bakt selv også), fine minneord fra mange, musikk og sang, og god prat.

Jeg har denne siste halvannen uken etter dette forferdelige skjedde, reflektert en del. Reflektert over hvor brått og brutalt livet kan snu. Ingen har noen garanti for hvor langt livet blir. Ingen har noen garanti for hvilken helse man vil ha de årene man har på kloden. Ingen vet hva som vil skje i morgen. Ingen kjenner morgendagen.

Derfor er det så viktig å leve i nuet. Nyte det man har akkurat nå, i dette sekund. Gjøre valg nå, istedet for å utsette det frem i tid. 

Jeg har selv lært en lekse der.

Det er så lett å utsette ting. Enten det er noe man drømmer om, noe man har lyst å gjøre, eller rett og slett noen man har lyst å ringe til, bare for å nevne noe hverdagslig. Ikke utsett sånne ting. For vi kjenner ikke morgendagen.

Jeg selv var flink å utsette mye. Spesielt da jeg begynte å bli syk. Jeg var jo for sliten hele tiden. orket ikke akkurat da. Jeg tenkte jeg kunne gjøre de tingene senere, når jeg følte meg bedre.
Men så ble jeg aldri bedre. Jeg ble bare dårligere.

Og nettopp derfor besluttet jeg omtrent på denne tiden i fjor, at jeg skulle gjøre noe jeg alltid har drømt om, mens jeg enda hadde sånn noenlunde mulighet til å gjøre det.
Det var da jeg bestilte USA turen som jeg og barna mine var på i sommer.

Ok, så kanskje ble det litt vel slitsomt, og så drar jeg kanskje enda på etterdønningene i helsen. Men det var så utrolig verdt det.

Og da dette brå og dramatiske dødsfallet skjedde for halvannen uke siden, da fikk jeg bekreftet den viktigheten av å ikke utsette ting. Men heller gjøre tingene her og nå, mens man enda kan.
En viktig lærdom.

Nå kan jeg si at vedkommende nok ikke var av sorten som utsatte ting. Han levde i nuet, var mitt inntrykk. Og det er jeg veldig glad for, og imponert over. Det skal jeg også gjøre. Det besluttet jeg for et år siden allerede. Livet, det har jeg her og nå, det kan ikke utsettes, eller forlenges på bestilling. Jeg må leve det nå, mens jeg har det, så langt det går. Og selvsagt ta hensyn til helsen også, så langt det er mulig.
Men å sitte her og visne bort, det kommer ikke på tale.

Dette bildet tok jeg i går:

Jeg dro inn på gravlunden og stelte mine foreldres grav. Det var en baktanke med det, ikke bare siden det er jul snart, men også siden den er en av nabogravene til den begravelsen vi var i, i dag.

Så nå på et lite område, hviler 4 mennesker som jeg og mine har vært glad i og beundret.

Det er tid for refleksjon!
Og å hente frem gode minner ♥

En fredfull og god helg ønskes alle dere som leser her ♥

 

 

#refleksjon #begravelse #livogdød #minner #familie 
 

20 kommentarer
    1. Sender gode tanker 🙂 Og når man er i min alder så kjenner man jo langt flere på kirkegården enn man treffer i sentrum 🙂 Og når jeg ser på hvor unge dine foreldre var når de døde, da føler jeg ekstra for deg <3 klem

    2. Ja det får en helt klart til å tenke…og jeg sier det ofte…man må leve nå..mens man kan…for man aner ikke hva som befinner seg bak neste sving….Ha en god kveld!

    3. Mye minner om dagen her også. På tirsdag var det 1 år siden onkel døde! Trist opplevelse du har hatt – håper at du kan minnes godt! Klemmer <3

    4. dedicat: Tusen takk <3
      Ja, du sier noe der, det begynner jammen å bli noen runder på kirkegården nå etterhvert. Både unge og gamle.
      Mine foreldre ble ikke så gamle nei, og det er en stor sorg å miste dem så tidlig. Men sånn gikk det. Begge har søsken som har blitt veldig gamle, og som lever i beste velgående. Så vi har heldigvis dem fra den eldre generasjonen enda <3
      Klem <3

    5. karidansen: Ja, det er veldig viktig, og det har jeg blitt mye mer bevisst på i det siste <3
      Da legger jeg heller litt ekstra energi i det, og så tar jeg en god pause i etterkant, så sant det lar seg gjøre 🙂

    6. Margrethe: Åh, ja, det er godt å minnes litt også, og minnene kommer jo sterkere på merkedager <3 Noen velger å markere sånne dager, som årsdager, bursdager osv. Jeg går gjerne på graven og tenner lys og sånt da <3
      Klemmer <3

    7. Toini: Ja, det er viktig å være litt bevisst på det, og ikke ta livet som en selvfølge.

      En god kveld og natt til deg <3

    8. Det er alltid trist når noen nære går bort. Det får oss til å tenke på livet vi lever. Hvordan vil bli husket, hvordan skal vi mest mulig nyte av livet vi har her på jorden og hvor havnet vi til slutt.
      Jeg har også mye jeg har lyst til gjøre, men helsen strekker ikke til, men prøver å gjøre det beste ut av det.
      Du har rett i dine tanker. Leve livet her og nå og ikke utsette ting.
      Lykke til med oss. Klem

    9. Ligaya: Ja, det er mange tanker som kommer i sånne situasjoner.
      Helsen min krangler jo også, så hver dag jeg har som er god, er en seier, og da gjør jeg dobbelt så mye som jeg burde, bare for å utnytte den gode dagen 🙂

      Lykke til med oss ja <3 God klem <3

    10. Så fint skrevet, og ja du har så inderlig rett i at man må leve i nuet og ikke utsette ting… Var godt du tok den turen, og håper du får flere slike langdistanseturer , kan jo hende du får sjansen til det og litt “superkrefter” igjen…:)

    11. maiken: Ja, jeg er uendelig glad for at jeg tok den turen…den var magisk <3

      Viktig gjennom alt, å leve i nuet 🙂

      Klem

    12. Det er veldig viktig det der, å klare å leve mens en lever … men det er jaggu ikke like lett alltid. <3 Innimellom får en slike på minnelser som dette. Kondolerer. Håper du får ei fin helg.

    13. Marit: Tusen takk <3
      Enig med deg, det er jammen ikke lett alltid. Man blir litt mer bevisst på det når man opplever hvor fort det kan snu 🙂
      En fin helg til deg også <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg