Jeg lurer litt på om det er sånn at hvis man er A menneske, så er man det livet ut? Eller kan man endre seg i livsløpet, fra A til B, eller omvendt? Eller om man rett og slett bare blir gammel og trenger mindre søvn?

Jeg kom bare til å tenke på det, da jeg har endret meg litt. Men det skyldes nok helsa, sykdommen min, ME.

Tidlig i livet, altså i min grønneste ungdom, var jeg egentlig B menneske, men jobbet som A menneske. Dvs. jeg gikk på videregående skole, og hadde en jobb som avisbud om morgenen. Dermed måtte jeg stå opp like før kl. halv fire om morgenen for å klare å komme meg på jobb i tide. Jeg skulle jo tross alt på skolen etterpå, og jobben skulle være gjort innen et visst klokkeslett. For å klare dette gikk jeg og la meg om kvelden i åtte / ni tiden.

Da jeg var ferdig med budrunden, spiste jeg frokost, og så gikk jeg for å ta bussen til skolen.

Når jeg ble eldre og var ferdig med videregående, fikk jeg en jobb med litt mer menneskelige tidspunkt å forholde meg til. Og i helgene, og når jeg hadde ferier, da var jeg ordentlig innbarka B menneske.

Dette fortsatte til jeg ble syk.

Jeg begynte å slite voldsomt med søvnen, og det ble kun maks 4 timer søvn hver natt over en periode på flere år. Iblant, sånn ca. hver 3. måned, fikk jeg et par netter med opptil 15 timers søvn. Plutselig hadde jeg endret meg fra å være B menneske, til å være B/A menneske. Altså, jeg var våken til veldig sent, og våknet enormt tidlig.

Nå for tiden vet jeg ikke helt hvilken bokstav jeg skal lene meg til?
For nå er det sånn at jeg blir stuptrøtt allerede i 3/4 tiden om ettermiddagen, og så kjemper jeg for å holde meg våken (i gang), for ikke å sovne og ødelegge natten. Og jeg kjemper, helt til jeg legger meg, ofte.
Sykt fristende å legge seg i 18 tiden. Noen ganger lar jeg meg friste. Men jeg sover jo ikke så lenge. Og så våkner jeg, ligger og vrir meg, og så sover jeg litt igjen….det hele er fryktelig rotete og lite tilfredsstillende. Jeg trenger mye mer søvn enn det.

Noen ganger klarer jeg å drøye det helt til kl. 20. Da våkner jeg rett over midnatt.
Hvis jeg er heldig, klarer jeg å sove lenger, kanskje helt til morgenen. Men det er unntaksvis.

Hvis jeg klarer å holde meg våken og oppe til 22 tiden eller helst litt til, så blir natten ofte nokså ok. Da kan jeg faktisk klare å sove til tidlig morgen i mange tilfeller. Ja, ikke uten å våkne noen ganger om natten. Men våkner jeg da, så sovner jeg fort igjen som regel. Våkner jeg i 6 tiden om morgenen, etter å ha sovnet rundt midnatt, så kan jeg glemme å sove noe mer. For da slår ryggen seg vrang.

Det hele har blitt en kamp egentlig. For jeg er så dødssliten, og har så lyst å sove, men så vil ikke kroppen og helsa gi meg fred. Og faller jeg for fristelsen å legge meg tidlig, så blir det jo bare tidligere og tidligere morgener, og ingenting er mer kjedelig enn det! Alle andre sover, unntatt jeg og morgenavisbudet.

Så hvilke bokstaver passer for meg. A kanskje? I såfall har jeg gått fra en solid B til en merkelig B/A, for til slutt å ende opp som en forvirret A. Vanskelige greier dette her. Døgnrytmen har rett og slett for få bokstaver 😉

Hvordan er det med deg, har du en god søvnrytme?

#søvn #søvnrytme #døgnrytme #insomnia #søvnløshet