Jeg er ikke så veldig redd av meg. Jeg er ikke mørkeredd, og jeg har ingen frykt for å gå ned i kjelleren. Heller ikke sånne mørke gamle kjellere. Det eneste jeg frykter er edderkoppene. De er jo harmløse, men har man en fobi, så er den frykten reell nok.

Før i tiden, da jeg var gift, hadde vi eget hus som vi fikk bygget da vi var unge og klare for å sette bo. Huset ble bygget på en tomt som var skilt ut i lag med flere fra en gammel gård.

Jeg trivdes godt i huset, både før vi fikk barn, og etterpå. Vi hadde hatt noen episoder av det uforklarlige slaget, som jeg har skrevet om HER. Men utover det, var det bare fryd og gammen å bo der.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kjellerleiligheten som var en sokkelleilighet leide vi ut i mange år, og det var en kjærkommen ekstrainntekt. Men etterhvert som tiden gikk, og vi fikk barn og følte behov for mer plass, sluttet vi å leie ut, og valgte å lage inngang innenfra til leiligheten, som vi da tok i bruk som en del av huset. Der hadde jeg blant annet hobbyrom, og vi hadde kjellerstue og et ekstra gjesterom. Det var kjøkkenet i leiligheten som ble mitt hobbyrom, for der hadde jeg jo tilgang til god skapplass, vask og rennende vann, og god belysning. Jeg hadde et stort og godt kjøkkenbord der, som ga rom for kjekke hobbystunder både for meg og venner, og for ungene.

Jeg tilbragte mye tid i kjelleren. Jeg hadde mange kjekke prosjekter, og kunne sitte der i timesvis. Jeg hadde mange hobbyer. Det var på en tid hvor jeg fortsatt var frisk og hadde mer enn nok energi til alt jeg hadde lyst å gjøre.

Etter de periodene hvor jeg hadde tatt inn energier og åpnet opp for det, var jeg fortsatt ikke bevisst på dette. Det siste jeg opplevde var den omsorgsfulle, som strøk meg på kinnet. Skremmende nok når det er noe man rett og slett ikke kan forklare. Men det ga meg jo et bilde av at det er mer mellom 4 vegger enn det man kan se.

Å være i krise kan kanskje fremkalle litt av hvert, men stort sett var livet stabilt. Helsen begynte å skrante etterhvert, men jeg hadde ikke forstått det. Og en tid etter min omsorgsfulle ukjente fra den andre siden hadde strøket meg på kinnet noen ganger og jeg hadde begynt å slå meg til ro, var det en dag jeg gikk ned i kjelleren for å sitte på hobbyrommet mitt og kose meg. Da hadde det vært en stund siden sist, siden jeg hadde vært mye dårlig.

Jeg kom ned på kjøkkenet, og skulle inn i boden en liten tur, for å hente noe. Da jeg kom ut igjen var det plutselig iskaldt på kjøkkenet. Det var ikke det like før da jeg gikk inn i boden. Første tanken var at dette var jo kjelleren, og den hadde stått ubrukt en periode.

Men det var likevel rart at jeg ikke kjente kulden da jeg første gang kom inn på kjøkkenet på vei til boden.

Så plutselig følte jeg en maskulin energi. Den føltes irritabel, og jeg kjente ubehag. Jeg var ikke alene der, såpass forsto jeg.

Hjertet mitt begynte å banke hardt og vilt, og jeg fikk lyst til å skyndte meg ut av leiligheten og opp i den trygge hovedetasjen. Men jeg var lammet, bena ville ikke bevege seg. Hjertet slo febrilsk, og jeg var i ferd med å kaldsvette. Inderst inne håpet jeg at jeg snart skulle våkne, for å oppdage at dette kun var et mareritt, men jeg visste jo at jeg ikke sov.

Etter å ha stått lamslått i noe som føltes som timer, sanset jeg etterhvert 3 menn, 3 irriterte menn, som satt rundt kjøkkenbordet. Akkurat der hvor jeg hadde tenkt å sette meg. Akkurat der hvor jeg hadde tenkt å sette fra meg esken jeg hadde hentet i boden. De likte ikke å bli forstyrret. Stemningen var urolig. Jeg så dem ikke tydelig. Jeg bare så at de satt der, akkurat som at det var den syvende sansen min som ga meg bildet av de 3 rundt bordet.

Da jeg endelig så disse mennene, klarte jeg å løsrive meg. Jeg nistirret mot kjøkkenbordet, og sa nærmest “unnskyld for at jeg forstyrrer”, før jeg begynte å smyge meg ut av leiligheten, ganske skjelvende, og med esken i favnen.

Da jeg kom ut føltes det som at jeg hadde holdt pusten lenge. Jeg var helt anpusten og enda mer sliten enn jeg hadde følt meg tidligere.
Jeg gikk opp, og forsøkte å finne en forklaring på det jeg hadde opplevd. Men igjen fikk jeg ingen forklaring, annet enn at disse mennene jeg hadde sett, var fra den andre siden, fra det uforklarlige.

Dette her var en enormt skremmende opplevelse. Vel oppe, var det ingen sånne energier. Den iskalde følelsen ble igjen i kjelleren, og hjertet roet seg. Men tankene kvernet. På toppen av det hele var jeg alene, og ungene lå og sov.

Hver gang jeg skulle i kjelleren etter dette, var det kun for å hente noe, eller sette noe ned. Og hver gang var det iskaldt der i kjøkkenområdet. Hver gang følte jeg ubehag og hjertebank, og etter hvert ble jeg redd for å gå inn i kjellerleiligheten. Jeg følte meg ytterst uvelkommen. Mitt fristed var overtatt av 3 mer eller mindre gretne menn som ingen kunne se. Jeg så dem aldri igjen etter denne første gangen, men jeg følte deres nærvær. Og det var ikke av det behagelige slaget.

Det hører med til historien at jeg etterhvert flyttet ned i leiligheten noen år senere. Men da var uroen borte og temperaturen var blitt normal på kjøkkenet. Så hva som hadde skjedd der i mellomtiden aner jeg ikke.

Jeg har i ettertid fått vite at det tidligere i gamle dager  har stått en stall der hvor huset står nå. Så kanskje det var stallkarene som holdt til der da jeg kom inn og forstyrret? Det er i alle fall den forklaringen jeg støtter meg til nå i ettertid. Dette er mange år siden, og jeg har ikke møtt disse mennene igjen etterpå, ikke som jeg har gjenkjent ihvertfall.

Opplevelser som denne har jeg ikke lyst å ha. Det gir en sånn vanvittig uro i kroppen, og den hjertebanken, den overdøver alle andre lyder. Kanskje var disse mennene vennlige nok, men jeg hørte ikke til der i deres verden, i deres samtale, og det ga de tydelig uttrykk for.
Jeg må innrømme at tanken om å kontakte Åndenes Makt på TV Norge var veldig fristende, men jeg gjorde ikke noe med det. Det ble med tanken. Jeg hadde ikke særs lyst å komme på TV, jeg ville bare ha hjelp.
Flere energier surret rundt i huset etterhvert, men ingen var som den i kjelleren. Jeg ble rett og slett kjellerredd.

Nå er jeg ikke redd for kjellere lenger. Jeg har fått en forklaring, som jeg har slått meg til ro med. Og kjelleren jeg har her hvor jeg bor nå, er eldre enn den jeg dro fra. Og sånn sett kjenner vi ikke historien til hverken huset eller dem som har bodd her i tidligere tider. Men de var naboer med eiendommen med stallen. Så kanskje var en av stallkarene fra eiendommen jeg nå bor på? Det er jammen ikke godt å vite. Men jeg har spennende ting å berette fra her jeg bor nå også, så følg med videre her i min Åndenes makt 🙂

#energier #ånder #spøkelser #denandresiden #gjengangere