Denne boken, og de andre bøkene i serien om Lila og Lenu, har fått strålende kritikker. Den hylles opp og ned og i mente.

“Historia om det nye namnet” er bok 2 i serien. Serien starter med “Mi briljante venninne”. Den leste jeg i fjor, og jeg synes den var veldig god. Til tross for at den er oversatt til nynorsk. Jeg må legge til at jeg til vanlig synes det er tungt å lese nynorsk, selv om mye av nynorsken ligner på min egen dialekt. Jeg synes også det er tungt å lese min egen dialekt, bare så det er sagt 🙂

Bok nr. 2 er også oversatt til nynorsk. I bok 1 handlet det om jentenes oppvekst. I bok 2 handler det om at jentenes veier splittes, og de har hver sine liv, hver sine kriser, de krangler og er uenige, og likevel finner de alltid sammen igjen tross alt som har skjedd. De har hverandre i hjertet, selv om det ikke alltid virker sånn. Dette foregår i 60 tallets Italia.

I denne boken ble nynorsken for tung for meg. Jeg klarte ikke å bli vant til å lese nynorsk, og i tillegg var historien så preget av drama, fattigdom, sjalusi, dominante herreskikkelser og depresjon, at jeg ble for preget. Det hjalp ikke å lese noe sånt når jeg selv kjemper mot depresjonens klør. Men så er jeg sta, og så har jeg jo lyst å vite hvordan det ender, så jeg kjempet meg videre med lesingen.

Når jeg til slutt nærmet meg siste side, tenkte jeg at endelig kan jeg snart begynne på en ny bok. Og hva skjer? Jo, siste side, avslutter sånn at min interesse ble skjerpet. Jeg MÅ jo bare lese neste bok også 😀

Jeg må jo le litt når jeg tenker på det. Som jeg har slitt med å lese, og så klør jeg etter å begynne på den 3. boken i serien. Men nei, nå skal jeg lese noe annet først. Noe som pirrer andre sanser enn de som utløser depresjon 🙂

Boken er helt klart god. Den mestrer å fange leseren og det føles nesten som man kjemper samme kampen som personene i boken. Man dras inn i historien, og kan omtrent kjenne luktene. Mye hadde blitt bedre for meg om boken var oversatt til bokmål. Og den er nok briljant for dem som har vokst opp med nynorsk som hovedspråk i skolen. Uansett kan den leses av alle de som hadde bokmål på skolen. For vi har vel alle vært innom nynorsken også 🙂

Hadde jeg visst at denne boken hadde en litt tung og deppressiv handling, så hadde jeg ventet med å lese den til min egen stemning var blitt lysere. Og det skal jeg ha i bakhodet når jeg skal begynne på bok nr. 3 om noen måneder 🙂

Jeg nevner også at jeg har en bokgruppe på Facebook. Bli gjerne medlem der om du har leseinteresse 🙂
Link: Leseglede 🙂

#bøker #bokomtale #anbefaling #leseglede #lesehest #bokorm