Nå har jeg begynt å dale på bloggtopplisten 🙂

Now I have started falling at the blog toplist 🙂

I mange uker, har jeg ligget så langt oppe som på 30- og 20-tallet. Det har vært en ren fornøyelse. På det høyeste, som jeg selv så i alle fall, lå jeg på 28. plass. Men nå har jeg begynt på veien nedover igjen. Akkurat som jeg forutså. Og det er forventet, og slett ingen krise.
I lengre tid nå har jeg slitt veldig med helsa, og jeg har ikke klart å lage så mange blogginnlegg som jeg kunne ønske. Kanskje ville jeg vært enda høyere på lista da, hvis jeg hadde vært mer aktiv. Men jeg har ikke klart det. Jeg har hatt mange sengeliggende dager i det siste. Alt for mange.

For many weeks, I have been as far up as the 30s and 20s. It has been a pure pleasure. At the highest, which I myself saw at least, I was in 28th place. But now I have started on the road down again. Just like I predicted. And it is expected, and no crisis at all.
For a long time now I have struggled a lot with my health, and I have not been able to create as many blog posts as I could wish for. Maybe I would have been even higher on the list then, if I had been more active. But I didn’t make it. I’ve had many bedridden days lately. Too many.

Været har blitt mer høstlig etterhvert, men i varme øyeblikk nyter jeg fortsatt en kaffe eller te ute på terrassetrappa. Jeg har gått noen få turer. Men helsa skranter skikkelig for tiden. Det som skjedde tidligere i sommer har bidratt til at helsen min har blitt redusert. Sakte men sikkert. Nå skal det lite til før jeg må ha en solid pause i etterkant. Og de pausene blir oftere, lengre og mer tiltrengt. De siste ukene har jeg hatt flere sengeliggende dager i uka. Og det skremmer meg, skikkelig! Så jeg ser jo nå hva det virkelig menes med at ME er en anstrengelsesutløst sykdom, og at man faktisk kan bli mye sykere i lang tid om man ikke passer på.
Det som skjedde tidligere i sommer var at jeg først fikk avslag på min ufør-søknad. Og deretter, midt oppi alt følelseskaoset, valgte min daværende kjæreste å gjøre det slutt med meg. Og disse tingene på en gang, det ble nok for tøft. Og det betaler jeg prisen for nå.
Ganske bittert når jeg tenker på det. Men det kunne vanskelig unngås. Det var jo ikke noe jeg gjorde. Så tusen takk til NAV og til ekskjæresten! 🙁

The weather has become more autumnal over time, but in hot moments I still enjoy a coffee or tea out on the terrace stairs. I have gone for a few walks. But health is really getting worse at the moment. What happened earlier this summer has contributed to my health being reduced. Slowly but surely. Now it wont take much before I have to have a solid break afterwards. And those breaks are becoming more frequent, longer and more needed. In recent weeks, I have had several bedridden days a week. And it scares me, really! So I see now what it really means by that ME is an exercise-triggered disease, and that you can actually get much sicker for a long time if you do not take care.
What happened earlier this summer was that I was first denied my disability application. And then, in the midst of all the emotional chaos, my boyfriend at that time chose to end it with me. And these things at once, it was probably too tough. And I’m paying the price for it now.
Pretty bitter when I think about it. But it could hardly be avoided. It was not something I did. So thank you so much to NAV and the ex boyfriend! 🙁

Jeg har blitt tvunget til mer stillesitting de periodene jeg ikke ligger til sengs. Og da er det strikking, eller serie på TV jeg holder på med. Noen turer har jeg fått gått og. Og da er det rett i seng rett etterpå, eller dagen etter. Men jeg orker ikke å slutte med turer fordet. Jeg vil jo leve litt og. Og turene hjelper jo for andre ting, tross alt. Så jeg håper bare at dette er en periode som går over etter en stund. Det er vanskelig å bli vant til dette, men kroppen sier så ettertrykkelig ifra at det er vanskelig å gjøre annet enn det den vil.
I dag har jeg gått tur med to venninner. Og nå når jeg sitter her og skriver, føles det som jeg har fått rundjuling. Jeg håper det går over i løpet av natten. Turen var kjekk, og jeg fikk tatt mange bilder. Kanskje orker jeg å skrive om turen litt senere 🙂 Eller i morgen.
Nå skal kvelden nytes sittende, med strikketøyet, og kanskje litt serie. Og imens har jeg en kompis her, som hjelper meg med litt oppussingsarbeid i kjelleren 🙂 Jeg ser frem til at det blir ferdig, for det blir så mye triveligere å gå ned dit da 🙂
Jeg ønsker alle sammen som titter innom her en riktig god kveld ♥

I have been forced to sit still more during the periods when I am not in bed. And then there’s knitting, or series on TV I’m doing. I have had a few walks too. And then it’s right to bed right afterwards, or the day after. But I can not bear to stop with trips and hikes. I want to live a little too. And the hikes help for other things, after all. So I just hope this is a period that passes after a while. It is difficult to get used to this, but the body says so emphatically that it is difficult to do anything other than what it wants.
Today I went for a hike with two friends. And now when I sit here and write, it feels like I’ve been beaten. I hope it passes during the night. The hike was nice, and I got to take a lot of pictures. Maybe I can write about the hike a little later 🙂 Or tomorrow.
Now the evening should be enjoyed sitting, with the knitting, and maybe a little series. And meanwhile I have a friend here, who helps me with some renovation work in the basement 🙂 I look forward to it being finished, because it will be so much more pleasant to go down there then 🙂
I wish everyone who stops by here a really good evening ♥