I år ble det ikke til at vi tok turen til Julebyen Egersund. Det har vi vel pleid å gjøre omtrent hvert år. Men ikke i år. Det ble heller ikke en stor familietur. Det ble kun meg og min bror. Og grunnen til at vi dro til Egersund, er fordi vår gamle onkel bor der. Vi pleier å stille nesten mannsterke opp og besøke ham før jul hvert år. Men pga alle restriksjonene valgte vi å kun dra oss to dette året.

Vår gamle onkel har blitt veldig redusert i løpet av det siste året. Han har flyttet på sykehjem, og det er ikke ofte han vet hvem vi er når vi er der. Det er så uendelig leit, men selvsagt like viktig å besøke ham fordet, året rundt. Han har jo bare oss. Pluss et par til, fjernere slektninger. Og når det også er påbud om å bruke munnbind når vi er på besøk, er det jo enda vanskeligere å kjenne oss igjen.

For tiden er jeg for dårlig til å ta en sånn tur alene. Kjøreturen er en time, og den alene kan slite meg ut. Besøket var vel også en god time. Og så er det en times kjøretur hjem igjen også. Da er det jammen godt å være to, sånn at den friske av oss kan kjøre.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Som passasjer har jeg det godt. Jeg elsker å kjøre bil selv, men nå for tiden foretrekker jeg at andre kjører, for jeg bruker meg så enormt opp når jeg skal sitte og være fokusert og konsentrert om trafikkbildet og alt som skal være trygt og godt. Og som passasjer kan jeg jo heller bruke energien min på å skravle. Og det gjør jeg til gangs er jeg sikker på. Skravler hull i hodet på sjårøfen 😉 Men koselig er det jo da, i en travel hverdag, å få pratet litt sammen på tomannshånd også 🙂

Vi hadde en stopp tidlig, hvor vi hentet kaffe. For min del er det kaffe mocca som gjelder. Dette fordi vi ikke kunne spise eller drikke når vi skulle være på besøk i Egersund. Da er det koselig å ha litt varm drikke i bilen på veien dit. Og så går jo turen fortere når vi har noe godt å drikke på også. Eller den gjør jo ikke det, men det føles kanskje sånn 😉

Så da ble det starten på en fin tur.

Det viste seg at onkelen vår var i godlune denne dagen. Han var frisk, og snakket tydelig. Og han har alltid vært et oppkomme av gode historier. Han liker å fortelle fra svundne dager, og i en alder av 95 er det jo en del historier som er samlet opp. Nå når han forteller kan det godt hende at han mikser litt, sånn at historiene ikke blir korrekte. Men det gjør ikke noe, for det er koselig å høre på uansett ♥

Og enten han kjenner oss igjen eller ei, er han en meget sosial fyr, som liker å få besøk. Han er min gudfar, noe han i alle år har vært veldig stolt av. Nå tror jeg ikke han husker det lenger. Men jeg er jo like stolt fordet ♥ Det er veldig leit at han bor i Egersund, og at min helse er så redusert at jeg er avhengig av andre for å besøke ham. Men sånn er det jo. Det later til at han trives på hjemmet der han bor, og det er jo det viktigste tross alt.

Når familien vår er såpass liten, må vi passe på hverandre så godt vi kan ♥