Det var en tid, da jeg var liten, at fotball var stort, spesielt om lørdagen. Da var det mange som benket seg rundt TV’en for å se tippekampen og sånne ting.

Hjemme hos meg var det sjelden. Men jeg husker at onkelen min likte å se det, når vi var hos ham eller han hos oss. Og å levere inn tippekupongen var en selvfølge, selv for dem som ikke fulgte med på kampene.

Hverken jeg eller broren min ble noen gang fotballfrelste. Ingen av oss spilte lokalfotball, og ingen av oss fulgte fotball på TV. Men mange andre av våre jevnaldrende gjorde det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Min bror er 5 år yngre enn meg, og jeg husker godt da jeg akkurat hadde fått meg kjæreste (som heller ikke var fotballfrelst), at jeg kom hjem en dag, og broren min hadde brukket foten og hadde fått gips. Jeg fikk vite at han hadde spilt fotball (noe som sjelden skjedde), og det hadde gått galt. Han hadde rett og slett fått en sportsskade. Og han ble ikke noe fotballfrelst etter denne episoden.

Jeg har vært på en eneste fotballkamp i mitt liv. Og når jeg først bestemte meg for det, gikk jeg all in. Da var det ikke noen lokalkamp. Nei, da var det en treningskamp faktisk, mellom Vålerenga og Real Madrid.

Det har seg nemlig sånn at begge mine barn er interessert i fotball. Og laget deres er Real Madrid. Hvordan det gikk til at de fikk den interessen, det har jeg ingen anelse om. Men som oppofrende mamma, så må jeg jo gjøre en liten innsats når det gjelder å vise interesse for det de er interessert i. Så den ene kampen, den var en bursdagsgave til min sønns 19 årsdag. Da hadde jeg lyst at vi skulle gjøre noe sammen, så da fikk jeg tak i billetter til den kampen, og så dro vi til Oslo og hadde noen dager der.

Her er vi mens vi venter på at kampen skal begynne 🙂 Dette var i 2015.

Og faktisk, med kun å ha begrenset kunnskap om en fotballkamp, så ble det faktisk rimelig spennende. Det var så utrolig lett å la seg rive med av folkemassene og stemningen på stadion. Det var faktisk gøy 😀
Og så hjalp det jo litt at noen av spillerne var rimelig verdensberømte og flotte 😀

Men….
Jeg ble ikke bitt av fotballbasillen, jeg ble ikke fotballfrelst, til tross for at dette var ganske kjekt 🙂

Nå flere år senere, har jeg begynt å lese en bok. En biografi om Zlatan Ibrahimovic.

Jeg kjøpte boken på tilbud for en tid tilbake, og jeg kjøpte den fordi den hadde god omtale. Jeg liker å lese litt variert, og det er utrolig lenge siden jeg har lest en biografi.
Jeg kjøpte den ikke fordi jeg er fotballfrelst, for det er jeg jo ikke. Jeg vet knapt hvilke fotballag Zlatan har spilt på, men det spiller ingen rolle. Boken handler om personen, og hans vei til suksess.
Den er skrevet i “jeg” form. Og jeg føler han forteller både på inn- og utpust. I et heseblesende tempo. Men til tross for det er den utrolig lettlest. Og engasjerende. En veldig aktiv type helt fra barnsben av.

Men jeg kjenner at jeg ikke blir noe mer fotballfrelst av den grunn. Interessant er det. Jeg får jo litt mer kunnskap om hvordan fotballverdenen fungerer, i alle fall fra innsiden. Og da blir forutsetningene større til å ha forståelse for sporten og engasjementet blant publikum.

Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å bli fotballfrelst. Når jeg har holdt en lav profil så langt som i 50 år, da tror jeg ikke de neste 50 byr på så store fotballoverraskelser for meg.

Men sånn en gang i blant, sammen med mine barn, så kan det være engasjerende, en stakket stund 🙂

Er du fotballfrelst?
Følger du et lag eller flere?
Forstår du engasjementet?

#fotball #fotballfrelst #sport #engasjement #glede