Hjernetåke har jeg ofte. Alt for ofte. Spesielt har dette økt i omfang det siste halve året. Og det er en fortvilende situasjon, selv om det er noe jeg jo har blitt vant til. Så ofte blir jo de “tabbene” jeg gjør, gjort om til noe humoristisk. Galgenhumor er jo viktig for å klare å holde en opptimistisk flow.

Av og til står det helt stille i hodet mitt. Jeg klarer i noen øyeblikk ikke å utføre de mest vanlige tanker og ting.
Et eksempel har jeg skrevet om tidligere, hvor glidelåsen føltes som en IQ test, du kan lese det innlegget HER!

Jeg ser jeg har skrevet mye om det egentlig, i tidligere innlegg. Jeg har skrevet om det, uten å kalle det hjernetåke.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Når jeg la sammen to og to, og fikk tittelen hjernetåke på mange av problemene jeg har, så ble det litt lettere å bære liksom. Det er rart det der. Isolert sett er alle disse tingene vanskelige, men samlet, så ble det litt sånn: aha!

Og når man da er så sterkt preget av hjernetåke, at man ikke kobler at man faktisk har hjernetåke, ja da er man jammen litt på villspor 😉

Hos meg er korttidsminnet dårlig. Jeg sliter med å tenke lengre tilbake også, men det er liksom litt mer lovlig/normalt. Jeg sliter ofte med konsentrasjonsproblemer. Og det ødelegger ganske mye for meg. Av og til blir hodet helt tomt. Eller det føles i alle fall sånn. Konsentrasjonsproblemer og tomt hode er en skremmende kombinasjon, og det var det som skjedde med glidelåsen jeg nevnte litt lenger opp.
Jeg sliter også med å gjøre raske bestemmelser. Og av og til må jeg jo gjøre det, siden jeg er ansvarlig for meg selv, bilen min, huset mitt, og andre ting, helt alene. Og noen ganger kan det gå riktig ille. Når jeg kommer til meg selv, så må jeg gjøre om på bestemmelsen, fordi jeg rett og slett fikk tenkt meg om i ettertid, og den raske beslutningen var feil. Jeg blir sykt stresset av sånt, og det medfører ofte mye ekstraarbeid.
Disse tingene er altså innenfor kategorien hjernetåke.

Jeg fikk for noen år siden høre at jeg av og til virket forvirret. Og det er jo blant annet når hodet blir helt tomt. Det er en uggen følelse, en følelse av å miste kontroll.

Jeg har aldri vært glad i å prate i telefonen. Nå om dagen har jeg direkte telefonskrekk. For de som oftest ringer, er ukjente, som enten skal selge meg noe, gi informasjon, spørre om informasjon, og lignende. Offentlige kontorer, som f.eks. helserelaterte ting, NAV, eller anndet, er håpløst for meg å snakke med i telefonen. Jeg MÅ ha det i epost eller brev, aller helst. Det er flere grunner til dette. Når telefonen ringer, slår hjernetåken til umiddelbart. Jeg sliter med å huske, jeg sliter med å tenke klart, jeg sliter med å konsentrere meg om hva som egentlig blir sagt. Så ofte svarer jeg ikke telefonen. Jeg tenker som så, at hvis det er noe viktig, sender de nok en sms eller en epost.

For en stund siden hadde jeg en sak om det nye kjøkkenet mitt. Jeg hadde søkt kompensasjon for forsinkelser og alle problemene kjøkkenprosjektet mitt medførte. En dag ringte telefonen, men jeg svarte ikke, for jeg var i et annet rom akkurat da. Heldigvis! For da ringte de fra kjøkkenleverandøren, og ville gi meg et kompensasjonstilbud. Og de ville jo ha svar med en gang om jeg godtok tilbudet? Og for meg med beslutningsproblemer…. ?
Og enda verre, fyren var jo svensk, og prater som en foss. Jeg ville ikke ha oppfattet ett eneste ord, og jeg ville sikkert svart noe helt borti natta.
Jeg fikk etterpå en epost, siden jeg ikke hadde vært å få tak i på telefon. De tilbød med kr. 500,-. Når jeg satt og leste det, sto det jo klart og tydelig, og jeg visste med en gang at DET godtok jeg ikke.
Jeg fikk hjelp til saken videre, og endte opp med kr. 5000,- til slutt. Et mye bedre tilbud det 🙂
Hadde jeg svart telefonen, så hadde jeg kanskje godtatt de 500, fordi jeg ikke skjønte bæret og hadde beslutningsproblemer. Så jeg ser det som en velsignelse at jeg ikke svarer rått og råte som ringer 🙂

Ja, nå ble dette et litt langt innlegg med mye tekst. Men av og til er det så utrolig godt å få skrevet ned ting. Det klarner hodet ganske så mye, og tåka letter en stund 😀 Bare for å si det metaforisk altså 🙂

Dette bildet tok jeg høsten 2015 i Danmark. Jeg sto på togperrongen og betraktet toget gli ut av tåken. Det var et magisk syn ♥ Jeg vil heller ha dette synet, enn den tåken som er inni hodet mitt titt og ofte 🙂 Men det kan dessverre ikke velges.

#hjernetåke #ME #lavtstoffskifte #helse