Det var en tid da livet var veldig travelt. Ungene var små, og de kom jo selvsagt først. Alltid. Men da jeg ble syk, ble det vanskelig. For jeg klarte jo ikke alt lenger. Ungene kom fortsatt først, men mye annet måtte vente.

Så er det jo sånn at sykdommen gjorde at jeg ikke alltid var helt på med alt av avtaler og alt som ungene skulle. Jeg klarte ikke alltid å holde oversikten.

Så når de vokste opp så lærte de selv ganske tidlig at de måtte bidra selv til akkurat det. Å sluntre unna og overlate hele oversikten til foreldrene nyttet ikke med en mamma som var syk og en pappa som var pendler. Så de tok tidlig ansvar for alt som skulle huskes, for lekser, for ting som skulle skje.

Og nå i ettertid, så er det veldig lett for meg, da jeg jo er dårligere nå enn da de var små. For når vi f.eks. skal på en ferietur, så får de oversikten veldig fort, og jeg er den som henger etter, og lener meg på dem.

Den senere tid har andre ting også blitt lettere i heimen.

Ungene er jo voksne nå. Unge voksne. De har og har hatt sine travle liv med skole og lekser, sosialt liv, viktig søvn og hvile. Så mye har jo fortsatt falt på meg i de huslige sysler. Og de har vært med når jeg har bedt dem om det.

Men så har jeg merket en liten endring i det siste. Jeg behøver ikke å be dem om ting lenger. De tar gjerne initiativ selv. Yngstebarnet har gjort det med jevne mellomrom lenge, sånn iblant. Men nå har eldste også kommet på banen.

En ting ungene aldri har vært med på er å lage middag. Det har alltid vært min oppgave. Og helt ærlig, på den tiden av døgnet er jeg ofte så sliten at middagen blir særs enkel, og av og til har jeg valgt å gå ut å spise, eller bestille noe hjem. For ellers ville det bli smått med mat.

I går hadde jeg ytret at vi kunne gå ut og spise. For å feire at yngste fikk toppkarakter på muntlig eksamen.

Men så var vi jo slitne. Både meg og yngstebarnet. Så helt ut av det blå foreslo eldste å lage middag.
Jeg holdt på å besvime 😀 Det var det mest velkomne forslaget jeg har fått på lenge. Så da ble det handlet inn varer til kyllingwook. I tillegg tilbudte kokken seg å klippe plenen. Noe som var like velkomment. Og da ble dagen så god at jeg holdt hele dagen, og ikke følte meg stuptrøtt før kvelden kom.

Nå er det ferie for dem, ungene, og da har de nok bedre tid til å se at moren trenger deres bidrag i hverdagen for også å kunne nyte litt feriefølelse. Og det skal jeg jammen ikke ha dårlig samvittighet for 🙂

Hver alder har sin sjarme sies det, og denne alderen og sjarmen åpner jeg armene for av hele mitt hjerte 🙂 Er utrolig glad i mine små som ikke er så små lenger ♥ Det kommer aldri til å endre seg 🙂

Det er godt med ferietid, både for meg og ungene. En god opplevelse det ♥

Ønsker alle sammen en herlig dag ♥ Klem