Og nå mener jeg min kamp altså 🙂 Ikke noe TV-program eller noe sånt 😉
Jeg har slitt med vekta helt siden jeg begynte med stoffskiftemedisiner for sånn cirka 26 år siden. Og jeg har gjort uendelig mange grep for å gå ned vi vekt, i alle år etterpå. Utallige dietter, for å si det pent. Og eneste konsekvensen var at jeg la på meg mer.
Så var det en periode for noen år siden, at jeg mistet matlysten, og spiste minimalt av minimalt. Det var så klart ikke sunt, og helt klart litt farlig. Og det var heller ikke bevisst. Men resultatet var at jeg gikk ned 25 kg. Jeg ble bevisst da jeg oppdaget jeg hadde gått ned 8 kg, fordi alle klærne mine var blitt for store. Og da ble jeg bevisst på at jeg i alle fall måtte spise litt, tvinge i meg maten, sånn at jeg fikk litt næring. I tillegg måtte jeg ta vitamintilskudd. Men det er jammen ikke lett å spise, når man ikke har lyst på noe. Når man føler at alt smaker ekkelt, og man får brekninger av luktene.
Etterpå har ting ordnet seg litt, og matlysten kom litt tilbake. Men fortsatt er den ikke på topp.
Uansett, når jeg da begynte å spise litt mer tilnærmet normalt, så begynte vekta å øke igjen. Selvsagt. Og jeg presiserer, jeg spiser normalt. Jeg spiser variert, og jeg spiser ikke søppelmat. En gang i blant kanskje, men det er jo normalt det også.
Til nå har vekta økt med halvparten av det jeg tok av. Altså sånn cirka 12 kg. Det er altså så utrolig demotiverende og frustrerende. Og så er det uhyre bekymringsfullt.
Jeg har flere ganger nevnt min bekymring for leger jeg har hatt opp gjennom tidene. Og bekymringene var tidligere mest fordi jeg hadde jo et ønske om å være slank, og å få en bedre trivsel. Og selvsagt er det jo ikke sunt heller å ha så mye ekstra vekt på kroppen. Jeg er ikke så høy, så det blir jo veldig belastende for kroppen.
Nå har jeg jo ny fastlege. Og her for et par måneder siden tok jeg mot til meg, og spurte pent om kanskje han kunne ha lyst til å hjelpe meg? For saken er jo den at jeg er 99,99% sikker på at årsaken til den gjenstridige vekta er stoffskiftemedisinen jeg går på. Og stoffskiftemedisinene er det ikke mange som vil være med å endre på, så lenge det fungerer greit.
Han lyttet til meg, og forklarte at det finnes 3 typer kroppsbygninger, og så forklarte han hvilke disse var, og konkluderte med hvilken jeg tilhørte. Vi snakket litt rundt dette, og jeg fikk etterhvert frem hvor viktig det er for meg å få en lavere vekt. Jeg forklarte om den ubevisste sultekuren min, og resultatet av den. Og et av resultatene var jo at livet var jo så utrolig mye enklere når man ikke har for mye vekt. Å bøye seg ned for å plukke opp noe fra gulvet gikk som en lek, å kle på seg var mye lettere, å rydde inn og ut av oppvaskmaskinen var mye lettere, å bevege seg rundt omkring var utrolig lett, og jeg følte at jeg svevde. Jeg sa at sånn som det er nå, så har jeg min dose av helseproblemer. Jeg klarer meg med dem, jeg ønsker ikke flere. Og så lenge jeg med min ME, har det lettere med lavere vekt, så er det en ønskedrøm som er utrolig viktig. Tenk så mye enklere alt ville bli for meg? Bonusen er jo at jeg også vil se smashing ut, ikke sant? 😉 Hehe 🙂
Jeg uttrykte også den store bekymringen og frykten for andre helseproblemer som kan komme ved for mye vekt. Hjerte og kar sykdommer f.eks. Diabetes. Og mye mer. Og magefettet, som jeg sliter veldig med, er jo ekstra farlig også. Det er så mye som er belastende med alt for mange kilo på kroppen. Det hjelper ikke for andre å si at jeg er pen uansett. For det handler ikke om det. Det handler om helsen. Og jeg har jo lyst å leve noen år til liksom. Og immunsystemet mitt er svakt nok som det er, så jeg er jo absolutt i en risikoposisjon.
Legen lyttet til meg, kommenterte litt, og uttrykte at han virkelig forsto hvordan jeg tenkte, og hvorfor jeg tenkte sånn. For det er jo helsefarlig med for mange kilo på kroppen, og belastende for kroppen, og spesielt min kropp, som sliter nok allerede.
Han forklarte meg om stoffskiftemedisinen, om alle stoffene som tilføres via den medisinen, om hvordan de virker, og at det fortsatt er uforklarte elementer som forskningen ikke har funnet ut av. Han forklarte at den medisinen jeg har er den eneste som er i Norge, og at andre medisiner innføres på særskilte vilkår. Litt teit det mener jeg da, for man kan jo reagere individuelt på medisiner. Noe jeg mener er tilfellet for mitt vedkommende.
Og enda så vanskelig tema dette er for en fastlege, så besluttet han at dette skulle vi gjøre noe med, han ville hjelpe meg.
Og når jeg da har sett i diverse stoffskiftegrupper på Facebook, hvor folk påstår hardnakket at fastlegen har ingen kunnskap og ingen interesse av å lære seg disse tingene, så kan jeg si at min fastlege er av et annet kaliber. Han har brukt litt tid nå på å studere disse tingene, lese seg opp på studier, og snakke med og få råd av spesialister, for å kunne hjelpe meg på best mulig måte.
Og i går, 16. oktober, ble merkedagen i kampen mot vekta ♥
Da ble Levaxinen som jeg tar for stoffskiftet endret litt ned i dose, og en ny stoffskiftemedisin (Liothyronin) ble tilført som et tillegg. Dette for å endre på tilføringen av T3. Og det har jeg også nevnt for legen min, at mange har så utrolig greie på disse stoffskiftebetegnelsene T4, T3 osv. Men for meg er det fortsatt helt gresk. Det inneholder tall, og da går det i stå i mitt hode. Og hjernetåke har jeg jo mye av fra før av, så jeg stoler på at legen har kontrollen. Og det har han. Han har forklart meg hvordan disse stoffene virker sammen, og hvordan de jobber i kroppen. Men å huske om det var T3 som gjorde ditt, og T4 som gjorde datt, eller omvendt, det klarer jeg ikke.
Så skal jeg begynne forsiktig, og komme tilbake til kontroll med jevne mellomrom. Jeg blir passet godt på. Og jeg føler meg så utrolig trygg. Her blir ikke noe overlatt til tilfeldighetene.
Her er den nye medisinen, som jeg skal ta to ganger om dagen, til faste tider. Jeg skal ha en halv tablett om dagen. I to doser. Dvs. en kvart tablett morgen, og en kvart tablett kveld. Og så er denne tabletten så ørliten, at det var en bragd å få delt den opp i dosen jeg skal ha. Og når jeg da legger denne bittelille biten på tunga for å svelge den sammen med vann, så føles det som å svelge en brødsmule 🙂 Så det er jo en fordel da 😉 Det er nesten litt sånn at jeg er redd for at den skal forsvinne inne i munnen og ikke havne dit den egentlig skal. Men det har gått bra til nå. Jeg har tatt tilsammen 3 sånne kvartinger nå, og er spent på hvilke reaksjoner kroppen kan få av dette? Dosen skal økes etterhvert, men viktig å begynne forsiktig, for å se hvordan kroppen reagerer, og få en tilvenning.
Dette vil være en tidkrevende prosess, og det er ikke sikkert at det vil gi ønsket resultat i det hele tatt. Kanskje får jeg bare en haug med bivirkninger istedet? Kanskje vil jeg fortsette å legge på meg? Kanskje vil jeg bli syk? Ingen vet enda. Så tiden vil vise. Dette skal nå gjøres over en periode på et halvt år. Da vil man se om det gir ønsket effekt, og så kan man jo fortsette derfra. Og når jeg da har slitt med vekta halve livet, så klarer jeg å vente i et halvt år for å se om noe endres 🙂
Det er en milepæl for meg dette her. Dette har jo vært kilde til stor bekymring for meg i mange år, så å endelig få gehør, respekt og hjelp for dette, føles så utrolig bra. Så nå lever jeg i håpet, og så kan jeg jo si om det ikke skulle hjelpe, at jeg har nå i alle fall prøvd 🙂
Medisinen er dyr, men jeg fikk den faktisk på blå resept. Har skjønt at mange ikke får det. Kanskje det bare var nå første gang at jeg fikk den på blå resept? Herlig var det i alle fall da jeg var på apoteket i går, og ikke trengte å betale noe (har frikort). Jeg var nemlig forberedt på å måtte punge ut.
Legen sa før jeg gikk: “I dag, 16. oktober, er en merkedag!” Og jeg så på ham at han er veldig spent på dette han også. Så jeg er vel i bunn og grunn en frivillig forsøksperson nå…hehehe 😀 Jeg er definitivt ikke en rutinepasient i denne saken, det er nå helt sikkert. Og jeg ser frem til resultatet, med glede og forventning. Og så lover jeg meg selv at jeg ikke skal bli alt for skuffet. For hvis det ikke går, kanskje finnes det noe annet som kan hjelpe 🙂
Man må i alle fall ikke gi opp. Ikke enda. Og enda kan jeg ta fine selfier uten at det synes at jeg har lagt på meg 12 kg. For de fleste kiloene legger seg på magen, foreløpig. Og forhåpentlig stopper vektøkningen opp snart, og kanskje det blir en vektnedgang istedet.
Tiden vil vise ♥
#helse #vekt #slanking #vektproblemer
Det er selvfølgelig ikke kjekt å ha “vektproblemer” på grunn av medisin. Den nye medisinen, er det noe som tilsier at den ikke gir vektøkning som bivirkningen, eller er det først og frem å prøve å se hvordan din kropp reagerer på denne ift den andre på dette området? jeg ble litt nysgjerrig på hva tre ulike kroppstyper hadde med dette å gjøre, og hva tre han tenkte på. Jeg synest kroppstyper er interessant. Håper denne medisinen vil bli bra for deg. <3
Denne medisinen inneholder kun T3 tror jeg det var. Og legen ville redusere T4 og øke T3. Hvis jeg ikke husker feil (kan være jeg mikser nå, meg og tall er en dårlig kombo). Noen sånt i alle fall. Levaxin som jeg har brukt i alle år, har begge virkestoffene. Flere hevder de har gått ned i vekt ved medisinbytte, så her er det snakk om å gjøre noen små endringer som kanskje kan være positive.
Kroppstypene husker jeg ikke navnet på, men det er den smale, som sliter motsatt, altså som sliter med å legge på seg og har veldig høy forbrenning. Så er det den normale, som er naturlig slank, og som lett klarer å holde vekta og ta av fort hvis det skulle være nødvendig. Og så er det min, som legger på seg bare man tenker tanken på mat, og hvor det kreves stor innsats for å ta av. Normalt skyldes det ikke medisinering da. Men hos meg er nok det en stor mulighet, spesielt siden vektøkningen tilfeldigvis begynte etter jeg hadde begynt på stoffskiftemedisiner.
Jeg er spent på hvordan dette vil gå fremover, og takker for gode ønsker ♥
Heier på deg. Dette blir spennende. Lykke til!
Tusen takk for det ♥
lykke til ,heier på deg og håper du får dette til
Tusen takk for det ♥
Øsnker deg en stor klem og lykke til. Dette må bli bra. Har trua på det…Fin kveld til deg.
Tusen takk for det ♥
Lykke til, Eva! Dette må bli bra <3
Tusen takk for det ♥
Da krysser jeg fingrene for at dette går veien. Jeg har nesten et parallellt problem, med kiloene. Men her må jeg ta beina fatt, for å få bort det som ikke skal være der :).
*Slik utprøving av medisin er slitsomt, phuu…veti. <3
Ja, vi er nok mange i den der vektfella. Og så er det forskjellige ting som fungerer på hver enkelt. Jeg kunne nok også klart å gått bort litt, hvis jeg hadde gått toppturer. Men jeg skal jo tross alt leve resten av tiden også. En topptur sender meg fort til sengs, så her må andre midler tas i bruk. Og jeg mener det er medisiner som er årsaken hos meg. Utprøving og greier, det vil kreve litt. Ikke minst å huske å ta medisinen til bestemte tider. Men her er det noe jeg virkelig er fast bestemt på, og som jeg er desperat etter å få til…så krysser fingrene for at jeg holder ut 🙂
♥
Hadde du fått konstatert stoffskifte sykdom når du tok så mye av? Det er jo velkjent at de med lavt stoffskifte har lett for å gå opp i vekt, og det er spennende eksperiment du nå holde på med. Jeg har to søstre og en sønn med lavt stoffskifte. Vet at mine søstre spiser lite av karbohydrater , og tenker det er derfor de holder seg slank…
Forstår at det er kjempeirriterende å kjempe slik med vekten, men all honnør til deg at du er bevisst på det.
Det er vel forøvrig noen ekstra kjærestekilo også tenker jeg….:)
Jeg tok av 25 kilo for 5 år siden sånn cirka. Stoffskiftediagnosen har jeg hatt i minst 25 år, og medisiner for det like lenge.
Jeg har forsøkt det aller meste for å redusere vekta, og for å unngå å legge på meg. Og jeg kjemper med nebb og klør for å ikke gå opp mer, men det går ikke. Selv om jeg spiser som en spurv, legger jeg på meg uansett. Hvis kjæresten har noe med det å gjøre, så må jeg jo dumpe ham :p Så nei, tror ikke på akkurat det. Det er kroppen som jobber for å komme opp i den vekta den hadde før jeg sluttet å spise. Kroppens måte å “redde” seg selv på.
Leit at det er så mange som sliter med stoffskiftet. Det er visst en veldig vanlig diagnose, og du har jammen mange i din familie med den. I min familie er det kun meg. Og jeg er glad for alle som får slippe unna ♥
Det er viktig å ta tak, når vekta bare øker. Håper det med medisinskiftet kan bidra til at det blir enklere å gå ned igjen. Det er gjerne det med forfengelighet som driver oss mest, men det er jo helsebiten som er viktigst. Blir vi for tunge og store, så blir det tyngre både å bevege seg og å bøye seg. Jeg har lagt på meg flere kg det siste året. Jeg kjente det både på klærne og bevegeligheten. Nå har jeg vært bevisst i noen uker, og snart er halvparten av vektøkningen borte. Det gjelder å få snudd det før det føles helt uoverkommelig!😊
Ja, det er vanskelig det der med vekt altså. Det ligger mange typer bekymringer bak akkurat det. Og som du sier, det gjelder å ta grep og få snudd det før det kommer så langt.
Jeg har gjort utallige grep, og alle har bidratt til vektøkning. Så derfor er det bare en mulighet, og det må være at medisinene jeg tar forårsaker dette. Så nå er dette et sterkt håp. Jeg krysser fingrene for det.
Og de fleste av oss er jo utsatt for dette med vektøkning og sånt når vi drar litt på åra. Godt at du har klart å gjøre noe med det ♥
Krysser fingra for at dette hjelper. Og så deilig at du har en lege som gjør hva som trengs av research for å kunnee hjelpe deg best mulig.
Er slitsomt, både for kropp og psyke, at kroppen er for stor. Heier på deg, Eva! ❤️😊 Klem