I går var jeg hos legen. Det var en timeavtale jeg hadde hatt stående en stund, og det skulle være en samtaletime.

Jeg gruet meg litt på forhånd. Var usikker på hvordan dette kom til å fortone seg, usikker på hvor mye tid som ble satt av til dette, usikker på hvordan jeg ville klare å snakke om ting, usikker på hvilke ting jeg burde ta opp først, og usikker på om jeg skulle/burde ta opp flere ting i det hele tatt? Kanskje var det nok med kun en ting? Kanskje ville ting ordne seg etterpå?

Mange tanker hadde jeg om dette i alle fall. Jeg er nok mer eller mindre ekspert på grubling sånn egentlig, har vel svart belte eller noe i den duren 😉

På venteværelset fikk jeg samme plass som sist jeg var, som var på mandag. Og i går som på mandag, var det temmelig fullt på venteværelset. Dette er jo et legesenter, så alle skulle ikke til samme legen.

Jeg måtte vente en halvtime over tiden før det endelig ble min tur. Og da jeg var ferdig med min time, var venteværelset blåst. Alle var borte.

Jeg var inne i en time. Altså til et stykke over stengetid, derfor var det tomt når jeg kom ut. Og legen fulgte meg ut i tilfelle døren var låst.

Timen inne hos legen ble en god opplevelse. Jeg besluttet at jeg skulle ta opp min frykt/fobi mot å bestille time og gå til legen. For jeg tenkte at det måtte være greit for legen min å vite dette. Det som var ekstra greit, var at jeg også da fikk en tilbakemelding på dette, og sammen kom vi til en felles forståelse.

Selvsagt lurte legen min på hvorfor jeg sliter sånt med dette? Og den forklaringen er veldig enkel. For i mange mange år har jeg jo gått til min gamle lege og aldri blitt tatt på alvor når det gjelder min kroniske utmattelse. I tillegg har jeg jo den spesialisten jeg nevnte i et tidligere innlegg, som først fikk meg til å gråte, og deretter lo han av meg. Dette fortalte jeg om til legen, og han uttrykte at det ikke var noen god praksis noen av delene disse legene jeg fortalte om gjorde. Og han skjønte at jeg fikk en reservasjon mot å gå til lege når jeg hadde disse opplevelsene godt forankret. I tillegg har jeg jo mange ganger med min forrige fastlege følt at han sikkert har tenkt at jeg er hypokonder. For jeg gikk jo til legen omtrent ukentlig i lang tid, og klagde min nød over at jeg var så sliten, og at jeg hadde så mange vondter og aldri klarte å bli bedre. Alt dette er jo usynlige ting.
Derfor er det sånn at når jeg endelig bestiller time hos legen, så har jeg en lang liste med ting jeg ønsker å ta opp, hvor minst en av tingene er en synlig ting.

Så forklarte legen meg hvordan han foretrekker å jobbe. Han foretrekker at man helst har kun en ting om gangen. For da kan han gjøre alt ordentlig når det gjelder denne tingen. For jo flere ting det skal konsentreres om, jo mindre oppmerksomhet vil hver ting få, og det er jo nødvendigvis ikke særlig gunstig for meg som pasient. Noen ganger kan tingene kanskje ha en sammenheng, men oftest er det jo ikke sånn.

Så pratet vi litt rundt dette. Han forsto min aversjon, og han forsikret meg om at han skulle gjøre sitt ytterste for å være en god lege som jeg ville være fornøyd med. Og at jeg ikke måtte være redd for å komme dit. Han hadde overhodet ingen tanker om meg som hypokonder. En hypokonder synes på lang avstand forklarte han, og så tok han noen eksempler på dette. Og da ble jeg beroliget, for jeg er jo ikke sånn som det han beskrev, ikke overfor ham eller noen.
Han forsikret meg også om at det finnes høyst forskjellige personligheter innenfor legestanden, og at noen gjerne føler seg høyere hevet over folk flest. Og det er jo heller ikke gunstig for pasienten.

Konklusjonen var at jeg skal forsøke å forbedre meg, og være flinkere å bestille time selv om jeg bare har en ting som ikke synes. Og så kan vi jo møtes litt på halvveien, at lista ikke skal være så lang, og at han skal forsøke å være litt mer fleksibel om jeg ikke får det til helt det å gå en gang for mye enn en gang for lite til legen 🙂

Vi fikk snakket ganske mye rundt dette og omkringliggende tema. Og etterpå følte jeg meg så utrolig lettet. En tung bør hadde falt fra skuldrene mine. Nesten for godt til å være sant. Tenk at dette har gnaget meg i så utrolig mange år?

Selvsagt hjelper det jo at legen er en man føler man har en viss kjemi med, en det føles lett å prate med. Om det ikke er sånn, så kan kanskje mye bli litt tungt og vanskelig underveis. Kanskje har noe feilet der tidligere? Spesialisten som lo av meg hadde jeg 0 kjemi med. Den saken er jo helt klar.

Jeg har jo forlengst begynt å trives med min nye fastlege, men likevel satt det langt inne å bestille legetime. Veldig langt inne, faktisk.

Men nå skal jeg skjerpe meg. Det har jeg lovet meg selv. Jeg skal bli flinkere. Jeg er jo god nok. Det har jeg lært på Lassa. Så da er jeg god nok som pasient også selvfølgelig. Jeg er ikke hypokonder. Jeg har en høyst reell og alvorlig sykdom, som må tas på alvor. Det forsøkte de å lære meg på Lassa. Men det var likevel ikke lett når det var fastlegen man plutselig skulle begynne å gå til med alle disse tingene som dukker opp underveis. For det kan sikkert være litt mektig. Men de sa at jeg måtte huske på at det var viktig å ikke hvile alt på ME’en. For man kan få andre sykdommer og tilstander, som overhodet ikke har med ME å gjøre, og da er det viktig å få dette sjekket. Viktig å ikke tenke at det sikkert bare er noe med ME igjen. For det er der jeg har gjemt meg litt. Jeg har hatt aversjon mot å bestille legetime, og deretter trøstet meg med at det sikkert bare er ME’en. Men det er jo helt feil. Så jeg skal skjerpe meg ja 🙂 Jeg lover 🙂

I morgen skal jeg innom enda et venteværelse. Men denne gangen er det mammografi. Jeg har passert de magiske 50, og da får man tilbud om å sjekke seg jevnlig. Det er jeg glad for. Det er betryggende. Men jeg gleder meg ikke. For den der er ganske ubehagelig. Jeg har nemlig forsøkt det en gang før, så her er det snakk om å virkelig grue seg. Men jeg holder da ut. Har da så mange vondter fra før av, at en fra eller til i noen minutter sikkert går helt fint 🙂

Er du bekvem med å gå til legen?

Har du en fastlege du er fornøyd med?

#helse #lege #samtale #venteværelse