Tidlig i dag morges var jeg klar for tur. Og siden solen var på vei opp, og været var nydelig, så bestemte jeg meg for tur i Rogaland Arboret.
Lite visste jeg at jeg helt kom til å miste fokuset for alt det vakre rundt meg.
Da jeg ankom Arboretet, viste bilens temperaturmåler -2 grader. Så nå er vinteren absolutt på vei. Jeg hadde kledd meg godt, og gledet meg til turen.
Solen var på vei så jeg i det fjerne, og rimfrosten lå tykk på bakken. Jeg så dette treet som glødet så vakkert, så jeg forsøkte å zoome inn. Men det ble ikke så bra, så jeg valgte til slutt å begynne å gå den veien, en liten runde.
Og da ble det jo bedre. Solen har kommet opp, og lyser høstfargene så pent opp, samtidig som frosten på bakken glitrer og gir nærmest litt julestemning. Og ja, for her hvor jeg bor, pleier vi ikke å ha særlig med snø i juletiden. Det pleier å være frost. Og hvis det ikke er frost, så er det regn og is.
Også når man kikker på bakken, så er det vakkert med frosten som har pyntet alt det tørre høstløvet. Skulle nok hatt kamera med ja, for mobilen har vært god, men nå har den begynt å svikte litt. Den er jo over 3 år gammel. Ikke noe som varer i 20 år lenger nei.
Det står jo at alt er mitt, så det er bare å nyte 🙂
Når solen er så lav, så blir det så flotte skyggevirkninger. Jeg elsker det sånn som dette med høye trær så langt man kan se omtrent 🙂
Og jammen ble det en skyggeselfie også i skogen 😀
Det er litt leit at man ikke alltid klarer å få frem det man egentlig ser. Men flott likevel. Og akkurat når jeg står der og tar dette bildet, hører jeg en lyd som fryser blodet i årene mine til is! Jeg blir stiv av skrekk.
For det er en dyrelyd jeg hører. Det er ikke sau, ikke ku, ikke noe jeg har hørt før. Kan det være elg?
Jeg skal ærlig innrømme at min største frykt når jeg er ute og går tur i skog og mark alene, er å møte elg. Jeg har aldri møtt en elg. Men jeg vet at de finnes her. Og mens jeg står her, stiv av skrekk, ute av stand til å røre meg, hører jeg mer av den skumle dyrelyden. Og plutselig kommer jeg på at jeg nylig så noen hadde lagt ut et bilde av en elg i en gruppe på Facebook sist uke. Og når jeg tenker meg om, så sto den elgen inne i lekeområdet jeg nettopp var innom.
Jeg holder nesten på å besvime der jeg står, for nok en gang hører jeg den lyden. En dyp brølelyd. Jeg snur meg og ser rundt meg på alle kanter. Sansene mine er dødsskjerpet. Aldri før har jeg hørt og sett så godt som akkurat der og da. Jeg hører hver minste lyd. Det risler og rasler på alle kanter plutselig. Helt utrolig, jeg hører jo sjelden så mange lyder ellers.
Jeg forsøker å roe meg selv ned, og være fornuftig. Det ER en brølelyd, men den er jo ikke rett ved meg. Dyret er nok et lite stykke unna. Jeg tenker på hvor mange biler jeg så på parkeringsplassen da jeg ankom? Det sto 3 biler der. Og den ene kjørte like etter jeg var gått ut av min egen bil. Så altså….utenom meg, er det kanskje bare 2 mennesker i denne store parken? Da nytter det ikke å rope om hjelp i alle fall.
Og hva gjør jeg hvis elgen plutselig åpenbarer seg, skogens konge? Jeg er rystet helt inn i grunnvollene. Tenk om jeg ser en elg? Jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre? Man har jo en impulsreaksjon når frykten overmanner en, men jeg har aldri vært i en sånn situasjon, så jeg vet ikke hva impulsen får meg til å gjøre. Jeg gikk en gang tur i en annen skog, der møtte jeg 3 kuer. Og den ene, bjellekua, viste interesse for meg…og jeg la på sprang, det forteste jeg maktet. Og jeg fant ut at selv med ME, når man blir redd, får man uante krefter. Men det var ikke lurt å løpe, for kua løp etter meg :p
Brølelydene stilner, og jeg klarer til slutt å røre meg. Jeg velger å ta et par selfier, for liksom å mote meg opp og le av meg selv. Jeg tenker på hvor dum jeg er som er så redd. Og jeg tenker på hvor dum jeg er som velger å gå tur akkurat her så tidlig på dagen. Jeg lover meg selv at det kan jeg godt gjøre igjen, men ikke alene.
Det er jo veldig fint her.
Jeg tenker at nå skal jeg være tøff, og gå bittelitt til….men jeg holder meg veldig nært parkeringsplassen, sånn for sikkerhetsskyld. Veldig nært 😉
Og jeg klarer ikke å slappe av. Jeg ser omtrent ikke noe av naturen rundt meg. Jeg griper meg selv i å speide inn i skogen, mellom trærne. Jeg må jo være forberedt, i tilfelle det står et stort dyr der inne.
Jeg begynner å bevege meg tilbake til bilen. Dette vannet tar jeg alltid bilde av når jeg er i Arboretet, og det gjorde jeg nå også. Men jeg turte ikke å gå bort i enden, der hvor vannfallene er. Så da ble bildet fra en uvant vinkel for meg. Jeg skalv på hendene, og det var ikke av kulde. Kulden merket jeg ikke, for kroppen var i helspenn, i alarmberedskap. Og alle lydene jeg hørte, små og store, som jeg ellers ikke hører så godt, holdt på å drive meg fra vettet.
Da var det bare en ting å gjøre. Det var å gå til bilen. Før jeg ble nervevrak. Men det var såvidt jeg turte det også. For bilen sto parkert like ved lekeparken, der hvor jeg husket elgen var blitt sett i forrige uke.
Himmel altså, hva jeg klarer å rote meg opp i?
Da jeg kom inn i bilen var jeg trygg. Da kunne elgen bare komme. Jeg fant ut at jeg skulle forsøke å finne ut hvilket dyr jeg hørte. Jeg fant youtubevideoer som viste forskjellige av villmarksdyrene og deres lyder. Og da kom jeg frem til at dyret jeg hørte var et hjortedyr. Lyden var ganske identisk.
Jeg har jo møtt rådyr og sånt på tur, men de er ikke så enormt store og skremmende, og de løper jo avgårde så snart de får ferten av meg.
Grøss og gru altså. Det er riktignok Halloween om et par dager. Men jeg er ferdig skremt. Halloween er peace of cake fra nå av 😉
Jeg vet ikke hvorfor jeg er så redd egentlig? For dyrene er jo mye reddere for meg. Men det klarer ikke logikken min å fortelle meg når jeg står der og hører den skumle brølelyden. Og hvis et stort dyr blir skremt og føler seg truet, så kan det kanskje komm mot meg. Og det ønsker jeg jo ikke. Det er nok det er jeg redd for.
Så da har jeg opplevd det også. Og nå er det altså flere steder jeg ikke tør å gå tur, fordi jeg enten kan møte kuer et par av plassene, eller så kan jeg møte elg og høre skumle lyder de andre plassene. Kanskje jeg må vurdere å skaffe meg livvakt?
Tror dagens tur ville ha vært himmelsk for villmarkens sønner i alle fall 😉
Opplever du sånne naturlyder som skumle hvis du er ute og går tur langt fra folk?
Har du møtt elg eller andre ville dyr på tur?
#natur #rogalandarboret #naturopplevelse #frykt #redsel #sanser
Å grøss og gru!!! Jeg hadde blitt livredd jeg også hadde jeg hørt en sånn lyd i nærheten og atpå til vært alene ute. Jeg har heldigvis ikke møtt på noen dyr på nært hold ute. Men jeg ser jo stadig spor etter dem oppe i skogen her. Og jeg ser elg og rådyr langs veien når jeg kjører bil. Og ute på jordene rundt huset. Håper jeg slipper noe nærmere kontakt med dem🤤
Ja, du har jammen dyrene enda nærmere innpå enn hva jeg har. Jeg må kjøre et lite stykke for å komme til dyreriket. Eller, det er jo en del rådyr her hvor jeg bor da, og de ser jeg ute på tur om morgenen. Men heldigvis er det ikke så ofte elg i nærheten 🙂
vel da jeg var hos elsdte sønn nå nylig og vi kjørte over Dovre stoppet vi jo og gikk en tur der,da vi skulle ned igjen ble vi stanset av politi,vi måtte gå en liten omvei rundt stien for der stod det 2 moskuser ca 15 m fra stien,spennende var det,men jammen kunne det bli farlig også :=) ville dyr er ville dyr ,men du fikk en spasertur og mange vakre bilder
Åh ja, jeg leste om episoden med moskusene 🙂 Noe så fantastisk 😀 Jeg husker moskus fra da jeg var liten og vi bodde nordpå. Vi var flere ganger og så på moskus, på avstand så klart 🙂
Ja, jeg fikk mange fine bilder selv om elgen lå på lur 😉 Og jeg har bestemt meg for at jeg ikke må være så redd.
Uffameg – nei, ikke lett med sånne brølelyder da! Jeg er jo en av de villmennene du snakker om jeg da…. som møter dyr når jeg er på tur – om jeg er heldig og lydløs! Er ikke redd for dyr……. men skjønner godt at du blei skremt selvom! Klemmer <3
Hihi…ja, jeg tenkte faktisk på deg etterpå, at du sikkert hadde likt deg der 😀 Sånt er ikke hverdagskost for meg, selv om jeg har hørt lyder andre ganger, som har vært fra større dyr, så har det likevel ikke føltes så skummelt som denne gangen 🙂
Klemmer ♥
Det hørtes jo litt spennende ut da 🙂
Ja, spennende var det. Litt for mye spenning for en ensom dame på tur 😉
Jeg tror jeg vil ikke gå tur alene lenger hvis jeg opplevde slik:)
‘Men fantastiske bilder da:)
Du fikk flotte vinterlige bilder fra turen din – og ja det er skummelt med lyder man ikke vet hva er………. tror dyret er like redd som oss mennesker egentlig – men man kan jo bli litt skjelven ja 😀 Ønsker deg en god onsdag!
Tusen takk ♥ Ja, jeg forsøkte å fortelle meg selv det da jeg sto der, at dyret er reddere enn meg. Men det gikk ikke inn der og da.
Jeg måtte smile litt, men det å bli såpass redd er ikke godt. Har også vært redd for elg, men det er liksom gått over. Til likt med edderkopper, ja….til og med øyestikkere er jeg ikke så redd for lengre. Så det går framover. Men…..du hadde et så fantastisk, nydelig bilde her; det med skyggeselfien var enormt fint. Litt slik kunstfoto.
Håper neste tur ikke blir så skremmende <3.
Ja, jeg var nok ikke så redd elg før, men det var vel fordi jeg ikke visste at vi hadde elg så nært folk 😉 Edderkopper er ikke jeg heller så redd for lenger. Og øyestikkere har jeg ikke vært redd for noen gang. Men det var en flyvende bille da jeg var i USA i fjor, som skremte vettet av meg. Den jaget meg rett og slett inn når jeg satt ute og solte meg 😉 Så ja, det man ikke kjenner så godt, og som lager rare lyder osv., det er det fort gjort å bli redd for 🙂
Tusen takk for kommentaren om bildet 🙂 Ja, det bildet likte jeg veldig godt selv. Det var så flott å være der inne i skogen når solen sto så lavt og kastet så skarpt lys. Det ble mange fine bilder på turen, før hjortebrølet satte i gang 🙂
♥
Det er ikke gøy å være redd. Føler med deg i det. Her er det mye dyr omkring oss. På mandag hadde en diger elg løpt opp over asfalten og mellom husene i det det lysnet. Den var visst like redd som de som møtte den! Jeg har ofte møtt elgene og jeg synes de er så fine. Men man vil ikke komme for nær, da snur jeg og går en annen vei. I fjor hadde jeg med barnebarnet på skogstur og jeg visste at det var seks, viltre, store elgkalver som holdt til på hogstfeltet. Vi så fire av dem den dagen. Kan tro barnebarnet var overrasket og ivrig etter å fotografere. Men jeg skjønner at andre er redd for de store dyrene. Kuene er nok verre til å løpe etter deg, enn en elg. Kan elgen stikke av, så gjør den det. Men jeg vet at har du med hund, kan de bli beskyttede om de har små kalver med seg. Vi skal ha stor respekt for de digre dyrene, men at du hørte hjorten brøle var jo som en drøm. Klem til deg fra meg.