LITT MØRKT / A LITTLE DARK

Jeg har fått flere bekymringsmeldinger om at jeg er savnet i bloggen, og spørsmål om jeg har sluttet å blogge?

I have got worried messages that I am being missed in my blog, and questions if I have quit blogging?

Men jeg kan berolige alle med å si at jeg har ikke tenkt å slutte i alle fall. Noen pauser må jeg imidlertid bare ha når helsa krangler for mye. Og det har den gjort mye den siste tiden. Det har rett og slett vært litt mørkt. Jeg har hatt mer enn nok med å komme meg gjennom dagene med svært få aktiviteter. Det har blitt tilbrakt mye tid i sengen. Og også i godstolen. Og hver eneste lille ting jeg har gjort, har kostet mye energi. Faktisk så mye at jeg sitter apatisk en lang stund etterpå, totalt utkjørt. Selv om det kanskje bare var for en liten tur i butikken.

But I can reassure everyone by saying that I do not intend to quit in any case. However, I only have to take a few breaks when my health is arguing too much. And it’s done a lot of that lately. It has simply been a bit dark. I have had more than enough to get through the days with very few activities. A lot of time has been spent in bed. And also in the comfy chair. And every little thing I have done has cost a lot of energy. In fact, so much so that I sit apathetically for a long time afterwards, totally exhausted. Although it may have been just because of a short walk to the store.

 

Snapchat filtere er gode å ha når jeg føler meg grå og syk, og alt tilsynelatende er mørkt. Da kan til og med jeg se frisk og rask ut. Og det har vært mange grå dager de siste månedene.
Jeg har jo den evnen at jeg likevel klarer å smile mye. For selv om dagene har vært grå, og nærmest svarte noen av dem, så er det alltid mange små gleder likevel i løpet av en dag, om den er aldri så svart.
Jeg sliter ikke med psyken, bare så det er sagt. Jeg er ikke deprimert. Dagene er ikke svarte fordi jeg befinner meg i en mental bølgedal. De er svarte fordi jeg må tilbringe en del av tiden i hvilemodus. Og da gjerne i sengen. Og det er ikke så mye å smile av akkurat. Men det har vært veldig nødvendig.
Og hva er det som har gjort at jeg har blitt sykere? For det er sånn det er, jeg har blitt sykere.
Svaret på det ligger i våren og forsommerens begivenheter. Først kom Covid-19. Jeg har ikke hatt det enda, men bekymringen og alle tiltakene, alle tankene og forhåndsreglene har ubevisst stresset meg.
Så fikk jeg avslag på uførsøknaden. Og da svartnet det for meg et øyeblikk, da jeg satt og leste det brevet. Og heldigvis satt jeg!
I tillegg valgte kjæresten min å gjøre det slutt, etter lang tids merkelig oppførsel.
Og alt dette, har satt sine spor. Og etterhvert begynte jeg å merke det i at jeg trengte mye mer hvile enn tidligere. Og små ting som tidligere ikke hadde noen konsekvenser, fikk nå konsekvenser som PEM dager, flere enn normalt. Der jeg før hadde en PEM dag, har jeg nå 3 PEM dager. Og det var faktisk ganske skremmende. Og jeg ble bekymret. Og ikke minst, dette er en ny situasjon å bli vant til. Noe nytt jeg må lære meg, å sette av nok tid til å komme meg gjennom PEM dagene.

Snapchat filters are great to have when I feel gray and sick, and everything is apparently dark. Then even I can look fresh and healthy. And there have been many gray days in recent months.
I have the ability that I still manage to smile a lot. Because even though the days have been gray, and almost some of them black, there are always many small joys during a day, if it is never so black.
I’m not struggling with the psyche, just so it’s said. I’m not depressed. The days are not black because I am in a mental valley. They are black because I have to spend some time in sleep mode. And then preferably in bed. And there is not much to smile about exactly. But it has been very necessary.
And what is it that has made me sicker? Because that’s the way it is, I’ve gotten sicker.
The answer to that lies in the spring and early summer events. First came Covid-19. I have not had it yet, but the worry and all the restrictions, all the thoughts and precautions have unknowingly stressed me.
Then my disability application was rejected. And then it blackened for me a moment, as I sat and read that letter. And luckily I sat!
In addition, after a long period of strange behavior, my boyfriend chose to end our relationship.
And all this, has left its mark. And eventually I began to notice that I needed much more rest than before. And small things that previously had no consequences, now had consequences like PEM days, more than normal. Where I used to have a PEM day, I now have 3 PEM days. And it was actually quite scary. And I was worried. And not least, this is a new situation to get used to. Something new I have to learn, to set aside enough time to get me through the PEM days.

 

Det finnes lyspunkter i mørket. Selv om dagene mine er mye roligere nå, og jeg er mer avhengig av hjelp til å gjøre ting her hjemme blant annet, så har jeg i tankene at dette kanskje bare er en periode. Kanskje når vi har kommet oss gjennom en ny vinter, og våren er på trappene igjen, da har kanskje ting snudd seg til litt mere normale tilstander igjen. Kanskje når jeg har fått NAV på bedre tanker, at kroppen min vil klare å gjenreise seg litt igjen.
Det er faktisk sånn at jeg tror jeg har NAV å takke for mye av min nåværende helsesituasjon. Det å stadig bli motarbeidet, det koster. Det er ikke akkurat en vinn vinn situasjon. Jeg taper krefter og helse, og NAV vinner jo ikke noe de heller. Jeg må gå lenger på AAP, jeg og de må bruke masse ressurser på å gjøre som de vil, og det koster jo også penger fra de tilhørende pengekassene, og det egentlig så vanvittig bortkastet.
Men sånn er det med reglene. Og i tillegg blir jeg sykere pga alt jeg må gjennom. Jeg kunne hatt ok dager, mens nå vil jeg se frem til mindre ok dager.
Som sagt, jeg håper det bare er en periode. Og at når ting går mer den rette veien, så vil helsa også bli ørlite bedre.
Det er lov å håpe, ikke sant?

There are bright spots in the dark. Although my days are much calmer now, and I am more dependent on help to do things here at home, among other things, I have in mind that this may just be a period. Maybe when we have gotten through a new winter, and spring is on the stairs again, then maybe things have turned to a little more normal conditions again. Maybe when I have got NAV on better thoughts, that my body will be able to recover a little again.
It is actually the case that I think I have NAV to thank for much of my current health situation. To be constantly opposed, it costs. It’s not exactly a win win situation. I lose strength and health, and NAV does not win anything either. I have to go further on AAP, I have to spend a lot of resources on doing as they please, and it also costs money from the associated bank accounts, and it really looks like an insane waste.
But that’s the way it is with the rules. And in addition, I get sicker because of everything I have to go through. I could have had ok days, but now I must to look forward to less ok days.
That said, I hope it’s just a period. And when things go more the right way, then health will also be slightly better.
It’s okay to hope, right?

 

Jeg har hatt et par gode dager nå. Og det er lenge siden sist jeg hadde så mange gode dager på rad. Så det har nesten vært som å vinne i lotto. Og jeg har benyttet de dagene til å gå tur, og å være med venner. Og når jeg da har gjort disse krevende aktivitetene, så har blogging og sånt vært nokså langt nede på lista. Jeg har rett og slett ikke orket. Egentlig orker jeg ikke nå heller. Men samtidig så hadde jeg lyst å fortelle litt om hvordan tilværelsen min er akkurat nå.
Så etter dagens tur, som gikk ned til Sandnes sentrum, så føles det som jeg har fått juling. Og av alle ting, da jeg satte meg ned i godstolen etter jeg var kommet hjem igjen, så var det ikke føttene jeg hadde vondt i, nei, det var armene!?!?
Men etter som timene gikk, har jeg nå altså vondt i absolutt hele kroppen! Det begynte i armene, og spredte seg utover. Så akkurat nå var det jo i grunnen greit å skrive litt, for da glemmer jeg smertene i korte øyeblikk.
Jeg har så lyst å gå turer. Og så er det noe jeg vil prioritere litt fremover. For jeg har ikke fått gått så mye i det siste. Faktisk ikke på ukesvis. Men de siste dagene har jeg gått noen små turer. Og da må jeg prioritere bort det meste annet. Med mindre det ikke er noe hvor jeg samtidig kan hvile kroppen.
Så sånn går nu dagan. Jeg er veldig spent på morgendagen, om den vil bli oppegående eller sengeliggende. Jeg krysser fingrene for en oppegående dag, og jeg lover at jeg skal ta det med ro, selv om jeg klarer å komme meg ut av senga 🙂 For nå protesterer kroppen, nå sier den ifra: slå ned tempoet!

Ha en riktig god helg ♥

I’ve had a couple of good days now. And it’s been a long time since I last had so many good days in a row. So it has been almost like winning the lottery. And I have used those days to go for hikes and walks, and to be with friends. And when I have done these demanding activities, blogging and such has been quite far down the list. I simply could not bear it. I really can’t manage it now either. But at the same time, I wanted to tell a little about how my life is right now.
So after today’s trip, which went down to the center of Sandnes, it feels like I have been beaten. And of all things, when I sat down in the comfy chair after I had come home again, it was not my feet that hurt, no, it was my arms!?!?
But as the hours went by, I now have pain in absolutely my whole body! It started in the arms, and spread outward. So right now it was basically okay to write a little, because then I forget the pain for short moments.
I so want to go for walks. And that is something I want to prioritize a little in the future. Because I’ve not been able to walk and do hikes that much lately. In fact, not for weeks. But the last few days I have gone for a few walks and hikes. And then I have to set aside most other things. Unless there is something where I can rest my body at the same time.
That’s how the day goes now. I’m very excited about tomorrow, whether it will be upright or bedridden. I cross my fingers for an upright day, and I promise to take it easy, even if I manage to get out of bed 🙂 For now the body protests, now it says: slow down!

Have a really good weekend ♥

 

20 kommentarer
    1. Alltid hyggelig med innlegg fra deg 🙂 Er jo lite aktiv selv..men syns blogg er en veldig fin hobby for oss som må være mye hjemme.. Håper virkelig det ordner seg med Nav.. og det tror jeg !.. men dumt du må bruke krefter på bekymring om det..
      Fint du har vært ute å koste deg litt da..man må ha litt positivitet inn i livet.. <3 Syns alltid du er fin jeg..med og uten filter… God bedring og klem fra Mjøndalen <3

      1. Tusen takk for hyggelige ord ♥ Ja, blogg er en fin hobby for oss som er mye hjemme. Og jeg vet nesten ikke hva jeg skulle gjort uten den. Den har vært min kontakt med omverdenen i perioder.
        Jeg håper også det ordner seg med NAV, men de har blitt fryktelig strenge, og det skjønner jeg jo. Men likevel, når noe er helt opplagt, fra flere hold, hvorfor skal de betvile alt da? Jeg blir lei meg og føler meg diskriminert faktisk. Men, jeg holder motet oppe og ser frem til den dagen jeg får det som er min soleklare rett og nødvendighet 🙂
        Det har vært fint å endelig kunne komme seg litt ut igjen etter flere måneders slit og mye sengeleie. Føle at jeg lever, rett og slett 😀
        Tusen takk fine du ♥ God klem tilbake ♥

    2. God bedring, Eva🧡🍁🍂
      Tungt å ha så dårlige perioder. Jeg håper du slipper å vente helt til våren før trenden snur, og så håper jeg inderlig at du slipper å kjempe sånn mot NAV.
      Ha ei fin helg og kos deg som best du kan❤

      1. Tusen takk fine du ♥
        Krysser fingrene for at jeg i alle fall får ha noen gode perioder iblant, om ikke annet. Men NAV må jeg nok kjempe med videre en lang stund. I alle fall frem til sommeren. Og kanskje også lenger. Det burde ikke være nødvendig. Til og med den siste legen jeg var hos ristet på hodet over NAVS sløsing med ressurser. For det er jo det det er, dessverre. Ikke rart det er sykehuskøer.
        Jeg koser meg masse nå i helgen, fint vær og gode stunder.
        Kos deg masse du også denne høsthelgen ♥ Klem

    3. Gode lyse tanker til deg!
      Håper det går bedre i 2021…Det året her ble mye for deg. Og det forholdet ditt, ble jo bare trist på slutten synes jeg..
      Kunne lese det mellom linjene lenge før du skrev at det var slutt…..

      God klem…

      1. Tusen takk ♥
        Der fikk du rett og slett sagt det, dette året her ble litt mye for meg ja! Vanskelig å takle. Sånn er det bare. Jeg har allerede begynt å glede meg til neste år. Det kan jo bare bli bedre enn dette for min del 🙂
        Ja, forholdet ble trist på slutten. Og jeg synes ikke jeg fortjente den avslutningen. Men likevel kjenner jeg jo på en lettelse, når jeg har blitt sykere, for da har jeg i alle fall ikke trengt å ha dårlig samvittighet for en kjæreste 🙂 Det gjelder å finne lyspunktene vet du 😉
        God klem til deg også, og nyt høstlørdagen ♥

    4. Leit å høre at du sliter sånn, og jeg forstår godt at bloggen blir nedprioritert. Ønsker deg gode dager og at Nav slutter å legge sten til byrden. Blir en spennende tid, og jeg skal selv søke nå, så jeg blir enda mer spent når jeg leser hvordan de behandler deg.
      God klem 🙂❤

      1. Tusen takk for det ♥
        Ja, med NAV kan man forvente det meste for tiden. Og kjekt hvis det faktisk er positive ting. Noe jeg har inntrykk av at det ikke er. For meg var det positive i denne anledningen at jeg fikk en ny sjanse. Det skal de ha kred for. Men sånn ellers, så gjorde det jo ikke saken bedre for meg da, sånn helsemessig.
        Ønsker deg masse lykke til med prosessen, og håper du er heldigere og får det du har krav på ♥ God klem fra meg ♥

      1. Tusen takk, hyggelig å høre ♥
        Ikke så kjekke de periodene, men jeg henger med så godt jeg kan etterhvert 🙂
        Klem ♥

    5. Syns bloggen din er så koselig 😊 Spesielt siden du er fra Hana der jeg vokste opp og du legger ut så mange fine bilder fra mine barndoms trakter😍Ble Luring i 1990😉
      Tror nok 2020 har vært et tøft år for mange og vi kan bare håpe at det blir bedre i 2021.
      Skjønner at kampen mot Nav er tøff,som jeg har skrevet til deg tidligere har mannen min også ME og vi har så absolutt kjempet mot Nav og visste ikke hva mer vi kunne gjøre.Plutselig i slutten av juli fikk mannen en melding på telefonen at han måtte logge seg inn på Nav å sjekke innboksen.Der lå vedtaket om at de hadde sett gjennom saken hans på nytt og vurdert at han innvilget kravet til uføretrygd.Dette kom helt ut av det blå,vi skjønte ingenting?!Du kan jo bare tenke deg lettelsen!!!!Nå satser jeg på det samme for deg ❤️ Ønsker deg en finfin søndag 🌞

      1. Veldig kjekt at du leser bloggen min, og at du vokste opp her på Hana hvor jeg trives så godt 🙂 Alltid kjekt med noe hjemlig synes jeg. Jeg flyttet selv til Hana i 1994, så det var noen år etter du flyttet til Lura da 😀 Er nok fint der også vil jeg tro ♥ Jeg ville likt å ha flere kjøpesentre i nærheten ♥ Selv om jeg blir bra sliten av å dabbe rundt på sånne steder nå.
        2020 er knalltøft for mange. Det føles som det året hvor alt gikk galt for alle liksom. Ikke noe greit.
        Jeg må si at det du skriver om at NAV hadde sett på saken til mannen din igjen og innvilget det han så klart fortjente, gjorde meg glad og optimistisk 😀 Ikke at jeg tror de finner frem min sak igjen, men jeg har jo da et håp om at alt jeg nå skal gjennom de neste månedene vil gi det samme resultatet til neste år, nemlig innvilgelse av ufør.
        Gratulerer så mye til mannen din, og til deg ♥ Det var ordentlig gode nyheter altså!
        En veldig god helg til deg og dine ♥

        1. Husker godt når Hanasenteret ble bygget en gang på 80-tallet.Veldig koselig kjøpesenter, akkurat passe stort.
          Synd at de ikke fikk det til å gå…
          Tror nok en av grunnene var at kjøpesenteret åpnet før Havanna badeland var klart!

          1. Ja, det var et koselig kjøpesenter. Veldig leit at det ikke gikk så godt. Jeg har en følelse av at det ville ha større livets rett nå, etter at bommene kom opp, så egentlig burde de startet opp igjen 🙂
            Jeg skulle ønske jeg hadde råd til å kjøpe det, og starte kjøpesenter selv 😀 😀 😀

    6. Ja, det er ikke så greit med helsa. Skjønner deg så godt. I det siste, plages jeg med med knærne at til og med å gå opp og ned trappa var ikke lett. Å sitte på gulvet for å knytte skolisser er bare å glemme. Hadde problemer med å skure badegulv sist søndag også. Klarte ikkee å bøye mine knær.
      Men, som du gjør…jeg smiler fortsatt og prøver å gjøre det beste ut av det.
      Jeg hadde også møte med NAV hvor vi vært enige om at jeg skal prøve å jobbe 60% og se hvordan det går.
      Ja, livet har masse utfordringer….men vi må bare se det positive ting ut av det som du gjør. Gå turer når kroppen tillater det og smiler til tross for utfordringer.
      Fint å bo i Norge fordi vi kan motta hjelp når vi ikke kan jobbe.
      God bedring til deg!

      1. Leit at du har vonde knær, og jeg kjenner det godt igjen, for jeg sliter også med knærne, men ikke fullt så ille som du beskriver her. Håper du vil føle at det går greit å jobbe 60%.
        Og som du sier, i Norge er vi heldige, fordi vi får hjelp når helsa svikter.
        God bedring til deg også ♥

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg