Jeg har stor respekt for dyr. Alle slags dyr. Jeg er ganske forsiktig og litt redd.

Det er ikke sånn at jeg er redd for alle, men det er noe med at dyrene kan bite, og jeg føler meg litt usikker.

Hunder er jeg spesielt redd for. Ja, jeg ER redd for hunder. Så har jeg sagt det ærlig og redelig.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Et av mine tidligste dyreminner er med hest.

Vi hadde ikke hest, men min pappa var rideinstruktør i Kløvkompaniet på Skjold i Øverbygd i Troms, og da fikk jeg en gang i blant stifte bekjentskap med hester jeg også 🙂 Men jeg må si det helt ærlig: jeg fikk aldri hestedilla. Jeg ser passe stolt ut her på bildet da, likevel 😀

Det hendte vi tok turen inn til Tromsø på helgehandel av og til. Og da måtte jeg jo så klart hilse på denne vaskeekte isbjørnen som vandret i gatene der den gangen 😉
Eller vandret og vandret fru blom 😉 Den hadde vel forlengst vandret til de evige jaktmarker, men likevel var den tatt vare på i utstoppet versjon.

Etterhvert fikk vi oss hund også. Jeg var ikke såååå redd hunder den gangen, men jeg hadde respekt. Her er det meg og lillebroren min som går tur med hunden som het Lady.

På slutten av 80 tallet var jeg for første gang i Syden, nærmere bestemt Gran Canaria. Og der fikk jeg stifte bekjentskap med denne lille krabaten.

Jeg ble også kjent med denne papegøyen 🙂 Du kan lett se at jeg har respekt 😉 Mer eller mindre stiv av nervøsitet for hva som kan skje hvis jeg rører aldri så lite på meg 😉

Vi hadde også katt da vi flyttet sammen jeg og mine barns pappa. Og katten fikk to kattunger som vi kalte Sølvi og Tiger.

Noen år senere hadde vi bygget hus og fått et barn, og da dro vi på ferie til Thailand. Der fikk jeg oppleve favorittdyret mitt, elefanten. De er enormt store, og jeg fikk ikke lov til å ri på elefanten av min sønn, som ikke følte seg trygg på disse svære dyrene. Men det var helt ok. Jeg fikk gå bort og hilse på i alle fall 🙂

Noen år senere, etter vi hadde fått barn nummer 2, adopterte jeg en liten kylling. Vi kalte den Pip. Vi hadde den til den ble ungdom og litt for baksete for oss. Men den hadde det veldig fint i vår varetekt, der den bodde i en pappeske i stuen vår 🙂

Det er en tid for alt. Jeg ble skilt, og da skaffet jeg meg en katt igjen. Og det er denne lille her, som het Rosi. Det het den helt til vi fant ut at det var en gutt. Han går fortsatt under navnet Rosi, men jeg kaller ham konsekvent Pus, for å veie opp det litt feminine klengenavnet 😉 Pus er nå 6,5 år gammel, og begynner å dra på årene, akkurat som sin matmor. Men på bildet her var han fortsatt en liten rampunge 🙂
Pus har også delt bolig med to dverghamstere. De var i bur da, heldigvis for dem 😉

Nå viser det seg at jeg er ganske så allergisk, så Pus er aller mest utendørs. Og den dagen han skulle gå bort, så blir det ikke noe nytt dyr i hus er jeg redd. Så vi får nyte Pus ekstra mye de gangene vi har ham rundt oss 🙂

Det med dyrskue i utlandet og sånt, det er jo omdiskuterte greier. Og vi kan aldri vite om dyrene vi får se og holde har det godt. Jeg kan tenke meg at det ikke er verdens kjekkeste jobb å ha som vilt og eksotisk dyr. Så sånn sett har det absolutt en bismak. Men jeg håper virkelig at disse dyrene jeg har fått hilse på i utlandet har hatt det bra ♥ Mer kan jeg jo ikke si om akkurat det.

Jeg er glad i dyr, men jeg omgås ikke dyr så veldig tett. Både av respekt og fordi jeg er allergisk mot mange dyr. Men fine er de så absolutt ♥

#dyreglad #dyr #eksotisk #dyrskue