For de som følger meg, så har det sikkert blitt lagt merke til at jeg blogger veldig lite for tiden. Det er litt sånn i rykk og napp. Periodisk.

Jeg sliter nemlig en del akkurat nå. Og klarer liksom ikke å tenke på, eller gjøre, flere ting samtidig. Rett og slett nesten litt sånn at jeg ikke er så god til å multitaske lenger. Hodet mitt er fullt. Kroppen er mett, og hjernetåken har en tendens til å legge seg over det meste litt for ofte.

Så da blir det litt sånn at jeg blogger en periode, og går all in. Eller så har jeg en periode hvor jeg bare strikker, og går all in. Eller så leser jeg, og går all in. Osv. Det er ganske merkelig, for jeg har ikke slitt med dette før. Eller jo, egentlig har jeg jo kanskje det, bare at da gikk det mer på stoltheten, at jeg gjorde alle tingene i samme periode, uten å tenke på konsekvensene. Og konsekvensene var jo en gradvis forverring i sykdommen. Så jeg har vel på en måte innsett at jeg kanskje må trappe litt ned, og heller ha få ting jeg skal nå over, og heller ta det litt sånn pø om pø.

Før i tiden, når jeg var frisk, så var aldri dette her noe problem. Jeg hadde jo energi nok til alt, og mere til. Nå er mesteparten av energien brukt opp. Og jeg har måttet lære meg å leve på en annen måte. Noen ganger føles det bittert, fordi jeg føler jeg går glipp av så mye som jeg liker å gjøre. Mens andre ganger føles det helt greit å leve i et veldig sakte tempo, og jeg klarer mye bedre å glede meg over de tingene jeg faktisk får oppleve. Selv om det ikke er så mye lenger.

Planlegging er hovednøkkelen. Og jeg har ikke vært så veldig flink til det. Jeg ser jo nå at hvis jeg skal noe, og er flink med å ha rom for hvile både før og etter, så går ting mye glattere, og jeg slipper å bli sengeliggende.

Men sengeliggende kan jeg fort bli likevel, for det er ikke hver dag at jeg klarer å kjenne etter og tolke dagsformen. Så jeg er enda i en læringsprosess.

Og forrige uke, altså for over en uke siden, så hadde jeg ikke mindre enn 3 sengeliggende dager, i strekk.

Jeg lå ikke hele tiden, og jeg lå ikke alltid i senga når jeg lå, men senga og sofaen var flittig i bruk. Hele de 3 dagene. Det var utelukket å gjøre noe som helst de dagene.

Jeg kan virkelig ikke fordra det, for jeg føler at jeg går glipp av så mye. Egentlig går jeg vel ikke glipp av så mye mer enn om jeg sitter inne og strikker, eller leser, eller andre ting. Men det å gå glipp av f.eks. dagslys sliter jeg med. Det liker jeg ikke å miste.

 

Så nå har jeg altså en periode hvor det mest brukte rommet i huset er mitt soverom.

Og heldigvis har jeg en seng jeg føler meg vel i. Og likevel sliter jeg med å slappe av. Det er nok noe av det mange med ME sliter med. Kroppen er i en evig spenning, og klarer ikke å lande for å finne hvile. Og dermed blir ikke hvilen den mest effektive heller. Og man opplever diverse forskjellige reaksjoner på akkurat det.

I tillegg har jeg en tendens til å gruble litt også hvis det er noe spesielt som foregår. Og akkurat nå er det sånn. Det nytter jo ikke å si at jeg ikke må gruble heller. Jeg vet godt at det ikke hjelper, men det er vanskelig å slippe taket i de tankene som presser seg på.

Og et stort problem er også mangelen på lyddemping fra ovenpånaboen. Jeg er jo lydfølsom, men det går jo greit i det daglige. I stua og på kjøkkenet har jeg sørget for lyddemping, så jeg hører litt, og mye mindre enn før fra ovenpånaboen. Men på soverommet har jeg ikke kommet dit enda. Hadde jeg skjønt språket til dem som bor over meg, hadde de ikke hatt mange hemmeligheter, for å si det sånn.

Siden jeg ikke skjønner språket, er hemmelighetene deres trygge foreløpig 😉

En venninne av meg som også sliter med utmattelse, men av sorten som kan kureres, har begynt på yoga. Ikke den vanlige yogaen vi alle tenker på når vi hører ordet yoga. Hun går på en yoga hvor hun lærer forskjellige avslapningsteknikker. Det er noe jeg også virkelig trenger å lære. Hadde jeg lært noe sånn, hadde jeg kanskje sluppet mange av smertene som skyldes spenninger i kroppen. Så jeg har fått nummeret, og skal høre om jeg får plass på et sånt yogakurs.

Jeg må jo gjøre det jeg kan for å avlaste kroppen fra de verste plagene.

 

Nå mens jeg har skrevet her har jeg faktisk fått til å multitaske bittelitt, for jeg har bakt boller. Det er jo fastelavn i dag, og boller var visst meget ønsket av mine to barn. Så da har jeg jo sørget for at det ble noe av 🙂

3 sorter av 1 deig, det blir godt å smake på om en liten stund 🙂

I morgen blir nok en hviledag. Det kjennes på kroppen. I går kveld var jeg på fest. Jeg gikk tidlig hjem, men det setter seg jo likevel i kroppen. Høy musikk, mange mennesker som var utrolig kjekt å bli litt kjent med. Alt i alt veldig kjekt, og jeg angrer ikke på at jeg gikk. Det var en bursdagsfest, og maten var god, kaken var tøff, og stemningen var perfekt 🙂 Koste meg veldig.

Vinterferien starter jo nå her hos oss, så det tegner til å bli sånn rimelig rolige dager 🙂

Har du bakt boller i dag?

Ha en herlig søndagskveld ♥