I går hadde jeg min PEM dag nr 2 i denne runden. Det er ofte sånn, en dag, eller to dager med etterreaksjoner etter kjekke, vanskelige eller hektiske dager. Og reaksjonene er av det utmattede, hjernetåkete og smertefulle slaget som regel.
I det siste har jeg forsøkt å øke turmengden. Men det er ikke så veldig lurt. Så denne uken har det ikke blitt mer tur enn at jeg føler jeg i alle fall har fått litt.
Så i går, og i forigår ble det ikke tur. Men onsdag, da ble det topptur. Og ja, straffen kom jo.
I går var det fredag. Normalt er den dagen god for de fleste. For da starter jo helgen. Men om NAV velger å sende en mld til deg på en fredag, så gjør de det like før stengetid, og så kan du være nokså sikker på at det er dårlige nyheter.
Det skjedde meg i går! Helgen ble ødelagt før den fikk begynt.
De valgte å starte helgen min med avslag på uførsøknaden.
Har jeg ikke vært i kjelleren før, så gikk jeg i kjelleren da. Med knall og fall.
Jeg leste brevet, gråt og styrte på. Og noe i meg skurret. Brevet hadde feil info, mangelfull info, og var selvmotsigende. Alt i ett liksom. Det var litt vanskelig å lese det til å begynne med. Men hovedtanken i meg der og da var: hva skal jeg gjøre nå? Jeg må sende inn en klage! Her var jeg tross alt på min andre PEM dag, det som faktisk ER et av hovedtrekkene på ME. Og jeg leste ting om meg som slett ikke stemte.
Jeg fant fort ut at her trengs det hjelp. Både fordi jeg holdt på å gå helt i oppløsning, og fordi jeg trengte et hode som kunne tenke klart.
Jeg besluttet å kontakte en av mine venninner. Hun hev seg rundt når hun hørte dette, og kom for å hjelpe meg. Hun plukket opp bitene av meg, og sammen leste vi vedtaket, og etterpå nøstet vi opp alle trådene, og samlet alt av dokumenter, som beviser det jeg var så trygg på i utgangspunktet. For jeg var 100% sikker på at jeg ville få innvilget ufør. Så det sjokkerer meg at jeg ikke fikk det. Men det er ikke rart, når NAV umulig kan ha lest alle dokumentene.
Det har jo vært fryktelig travelt for NAV de siste månedene med covid19 og alle som ble permiterte og mistet jobben rundt om i det ganske land. Så jeg skjønte jo hvorfor de drøyet med saken min, og jeg hadde forståelse for det. Men så har de sikkert fått det for seg at nå må de bli ferdige, for nå har det gått så lang tid. Så da føyset de over min søknad i en brenning, og besluttet at hun der får finne seg en jobb.
Men hastverk er lastverk.
Mine dokumenter, som tydeligvis må være rotet bort, eller ikke hatt anledning til å lese, eller noe sånt, de skal de få av meg når jeg skriver klagen. Og jeg håper virkelig at de da tar seg tid å lese gjennom hele saken. Så slipper de å få meg i saksbunken flere ganger. For det er jo virkelig sløsing av ressurser. Og jeg trodde ærlig talt at NAV hadde nok å gjøre i disse dager, hvor arbeidsløsheten er stor. Men de hadde visst lyst å flytte meg inn i den samme bunken som resten av landet har havnet i.
Jeg vurderer advokat. Men så føler jeg at saken min er veldig sterk. Nå skal jeg i alle fall gruble litt på det i helgen!
Og du vet….grubling, og soving, det er en vanskelig sak. Og når det da i tillegg er fullmåne, ja da kan man nesten gi opp søvnen.
Jeg klarte virkelig ikke å sove. Jeg var oppe en gang om natten. Skyene hadde lettet etter mye regn disse to dagene, og månen lyste inn vinduene. Fullmånen, fant jeg ut etter å ha googlet litt. Ikke rart jeg slet med å sovne. For det har jeg lært meg i det siste, at fullmånen påvirker meg.
Jeg sovnet til slutt. Da hadde det vært lyst ute en lang stund, og fuglene var i full gang med sitt sangkor.
Etter sånn cirka 3-4 timers søvn konstaterte jeg at det er solskinnskdag i dag. Og da måtte jeg jo opp. Jeg kan ikke sove bort en fin dag. Og selv om jeg føler at jeg har fått juling, så må jeg ut og klippe plenen. Og det blir turen min i dag.
Og ja, kroppen føles som den har vært utsatt for slagsmål. Hele meg føles som full av blåmerker, melkesyre og stive, vonde ledd og muskler. Og jeg har jo ikke engang vært i fysisk aktivitet.
Men vet du hva? Det blir helt sikkert en god dag fordet. For jeg skal nyte de solstrålene vi får, for de gir meg glede. Og glede, det er livets drivstoff. Så når “dagen derpå” først kom, så brakte den heldigvis solen med seg ♥ Og solen er min medisin ♥
Ha en herlig dag ♥
Dette var ikke en god slutt på en uke. Godt du hadde en venninne som kom for å hjelpe deg. Og så hører jeg du har både kampviljen og optimisme. Håper du greie å legge vekk tankene best mulig, slik at du får samlet mest mulig av krefter. En får noen nedturer, men syns du evner ikke å bli slukt, i stedet er du konstruktiv. Ønsker deg en veldig vakker værhelg, god søvn om natta og sol om dagen. Stå på. Klem <3
Viktig å gjøre det beste ut av det en har, selv om jeg er fryktelig nedkjørt nå. Men kampvilje har jeg ja. Det er ikke å mulig å gi opp, for da kan man likevel takke farvel til tilværelsen.
Forsøker å ikke tenke så mye denne helgen. Men må jo innrømme at tankene kommer snikende likevel innimellom. Jeg synes jeg har klart meg ganske godt, hvilt mye, og tenkt på mulige løsninger, istedet for å krisemaksimere 🙂
Tusen takk for veldig fin kommentar, den gjorde noe godt med meg ♥
God klem til deg ♥
<3
Det å få et slikt avslag fredag rett før de tar helg er vondt. Man blir gående hele helga med tankene surrende i hodet. Jeg hadde en leder som drev med psykisk krigføring en gang. Hun drev sånn. Alle dårlige nyheter ble overlevert rett før helga eller lange friperioder.
Godt å få hjelp av gode venner.
Ha en fin dag. Her regner det i strie strømmer.
Ja, det er verst tenkelige dagen å få dårlige nyheter på. Og det er mange som driver med akkurat den utingen, å dele ut dårlige nyheter og sånt på en fredag eller før helligdager og langfri. Det er direkte ondskapsfullt synes jeg. Det burde vært en lov mot det.
Gode venner er virkelig gull verdt, så dem må vi ta godt vare på ♥
Jeg håper regnet har gitt seg nå. Her er det overskyet, og skal visst regne litt i dag. Men godværet kommer nå til uka ser det ut som.
Ha en fin søndag ♥♥
Lei meg på dine vegne av å lese dette. MEN dette kan ordne seg! 🙂 <3 Jeg har hørt andre også som feks får en hel ferie ødelagt av nav med å få melding siste dag før ferien.. og jeg liker ikke selv å få kjip meld på en fredag. Da ødlegger det ofte helgen endel, og man får ike gjort noe med det før mandag.. Men du må gjerne begynne å skrive en klage om du orker. Jeg har full sympati med at det slik utrolig ork og påkjenning, spesielt med ME, og den store jobben det er å samle sammen dokument og argumentere.. Advokat er dyrt om man ikke kommer inn under fri rettshjelp. Jeg fikk heldigvis fri rettshjelp til en sak med nav (og måtte nok uansett hatt advokat ettersom jeg ikke var frisk nok til jobben om å kjempe mot nav og samle inn alt.) Men om du har noen rundt deg som hjelper så hjelper det på også. Utrolig tøft å få avslag når man ikke tror det vil skje.. Jeg tror jeb kansi jeg vet hva jeg prater om 😉 Stor klem. Og prøv å koble ut litt etter lite søvn. Det du opplever nå har maange desverre opplevd, og mange må flere runder før de får ja.
Dette ordner seg nok, men jeg lurer jo på hvor mange avslag jeg vil få før jeg endelig blir tilkjent rettferdighet? Jeg vet mange med min diagnose må klage i mange runder før det går i orden. Og akkurat DET er ikke så positivt for oss med den diagnosen. Det er å kjøre oss skikkelig i grøfta og gjøre oss mest mulig syke før vi endelig får gjennomslag.
Verste dagen å få dårlige meldinger på ja, direkte ondskapsfullt er det. Men man får jo helgen til å tenke gjennom ting da, sånn at man har ting klart til mandagen når alt åpner igjen. Og det er jo en fordel. Men jeg ville heller ha hatt en fin helg, om jeg skal være ærlig.
Klagen blir skrevet en dag nå i begynnelsen av uka. Men alt av dokumenter og sånn er gjort klart nå i helga. Så da er det bare å få til en fin og saklig formulering i klagen. I tillegg har jeg funnet ut at jeg ikke har krav på fri rettshjelp, men har funnet en advokat jeg kanskje tror kan hjelpe meg om jeg bestemmer meg for å koble inn advokat. Venter litt uansett, jeg er jo ikke akkurat rik.
Jeg har hatt en rolig helg, har koblet ut og kost meg så mye som mulig helt mutters alene 🙂 Hadde flere tilbud om å komme på besøk og sånt, men der strakk ikke energien til. Da var det bedre å være hjemme alene 🙂
Ja, tror nok absolutt du vet hva du prater om, og det er godt å få tilbakemeldinger som du har her ♥ Tusen takk for det ♥
God klem til deg ♥
Værste som er å få slike beskeder når “kontorer”er steng og man ikke får ringt eller snakka med noen der.. Det ordner seg sikkert og du har vel en lege som støtter deg håper jeg.. Gode ønsker med klagen og formen.. Stor klem til deg <3
Ja, den verste dagen av alle….direkte ondskapsfullt og beregnende. Men jeg overlever det også 🙂
Legen har jeg god støtte i, men det hjelper dessverre ikke når NAV velger å betvile legens ord. Jeg gir ikke opp da. Jeg har mange gode dokumenter som beviser både diagnosen og behandlingen jeg har gjennomgått. Det gjelder bare å få NAV til å lese alt sammen 🙂
Har fått hvilt godt i helga, så nå er jeg snart klar for å stå på og fremme min sak 🙂
Stor klem til deg og ♥♥
Gode tanker <3 dette var sterkt å lese. Men du MÅ bare få det til….God klem og god bedring…… 🙂
Takk for det ♥
Ja, har ikke tenkt å gi meg, så her går jeg på med krum hals 🙂
God klem til deg ♥
ønsker deg lykke til ,NAV på Sandnes er vist av det vansklige slaget,min søster fikk ikke sin søknad innvilget ennå heller,hun måtte sende ny når alle utredninger var ferdige ,krysser fingrane for både deg og henne ,nav må skjerpe seg og lytte til legene
Tusen takk for det ♥
Ja, alle regler må følges, og alt av utredninger og behandlinger og andre tiltak må være ferdige. Men det jeg synes er rart, er jo at man må få klarsignal til å søke ufør, og likevel blir det ikke innvilget.
Det er NAV lokalt som gir klarsignal, men det er NAV sentralt som avgjør vedtaket. Så selv om NAV Sandnes kan være vanskelige, så står alt og faller på NAV sentralt i uførsøknaden. Vedtaket jeg fikk er gjort på Karmøy, ikke i Sandnes. Og kanskje er det sånn hos søsteren din også. Jeg så ikke det på vedtaksbrevet, det var min venninne som sa at brevet var underskrevet NAV Karmøy.
Men jeg synes det er alt for strengt ja. Det burde bli tatt til etterretning hva diagnosen er, ikke skjære alle under samme kam, at alle SKAL gjøre alt av de påkrevde tiltak. I min situasjon kan det skade mer enn det gagner.
Så ja, de burde lytte mer til legene.
Akkurat det samme skjedde med mannen min.Han har samme diagnose som deg og vi bor i Sandnes.
Har klaget men fikk avslag på den også så nå er vi rimelig fortvilte kan du si.
Det er akkurat som å spille Monopol;Rykk tilbake til start!!!
Veldig vanskelig å ha det sånn,både med tanke på ikke bli trodd og den økonomiske delen.
Nå skal mannen min starte med fysikalsk behandling/trening på Lassa så får vi se om han blir frisk……..sa så der at de i hvert fall skulle greie å få ham mye bedre enn det han er nå!
Nå klarer ikke han å gå en liten tur engang så nå krysser vi fingre og tær!
Kontaktpersonen hans på Nav har vært veldig hjelpsom oppi alt dette (heldigvis) og sørget for at han fortsatt får avklaringspenger mens han holder på med behandling.
Ønsker deg lykke til og god bedring 😊
Håper inderlig saken snur etter en klage! Men dette er tøft og en altfor stor påkjenning for en allerede sliten og syk kropp.
Godt du har venninna di som støtter og hjelper. Si fra om du trenger meg, selv om jeg er langt unna. Klem
Tusen takk for det Grete ♥
Jeg håper også at saken snur etter en klage. Det er tydelig at ikke alle dokumenter har vært lest gjennom. Eller så er de lest, men silt og plukket ut det de selv ville.
Jeg kjenner at dette orker jeg ikke for mye av. Det trykker meg ned og gjør at jeg blir dårligere. Så ja, en alt for stor påkjenning. Veldig glad jeg har venninnen min som er en stor ressurs for meg i dette ♥
Og ja, jeg trenger deg også, og heldigvis er det fort gjort å sende dokumenter, trøst og støtte, og hva det skal være med dagens internet 🙂 Verden er tross alt ikke så stor lenger 🙂 God klem til deg ♥
Ikke gi deg jente, sier nå jeg. Har de ikke lest papirene dine, så får de jammen gjøre det. Jeg heier på deg, og det er godt du har noen som hjelper deg. Klem 🙂