Jeg var så positiv for noen innlegg siden, da jeg etter en tids sykdom følte at nå gikk det mot bedre tider. Ja, det kan jeg si, det var et blaff!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er bra da, at jeg kan klare å være positiv og opptimistisk mens feber og sykdom river i meg. Det er sånn som her på bildet mine dager stort sett er. Tunge, vonde, febervarme, trøtte, og lite inspirerende.

Egentlig føler jeg meg ganske mørk. Ja, ikke i hud og hår altså, men i mitt indre. For nå er jeg så sliten, at det faktisk begynner å bli litt vanskelig. Jeg er jo tross alt vant til det, å være sliten. Men nå henger jeg nesten ikke sammen lenger. Huden min er så gusten og fargeløs at jeg nesten ikke kan fatte at det ikke er så lenge siden vi hadde sommer, tross alt.
Men jeg har jo fått en forklaring på akkurat det da, jeg har visst litt lav blodprosent. Det er flere ting som viser seg å være galt i blodprøver som er tatt, så nå skal jeg til utredning. Teorien er at jeg ikke tåler bremsemedisinen jeg får. Det skal de selvsagt finne helt ut av. Så akkurat nå føles jo mye nokså usikkert igjen. Jeg som følte jeg hadde fått litt kontroll over tilværelsen, er nå kastet ut i det uvisse på ny.

Heldigvis så sa min fastlege at jeg skal gjøre bruk av Paracet og sånt, for at kroppen skal få nødvendig hvile, og ikke minst, for at ikke kroppen skal bli vant til denne nye tilstanden av sykdom. Jeg har nå altså vært febersyk i over 2 måneder. Ja, ikke bare feber, men masse vondter også, i muskler og ledd og annet (men hodepine har jeg sluppet unna, bank i bordet), Faktisk så vondt at jeg ikke kunne bruke hendene mine til noe fornuftig i over en uke. Skikkelig vondt. Og jeg som elsker å strikke ♥
Jeg kunne ikke skrive, ingenting. Så i dag har jeg strikket noen ganske få masker, før jeg besluttet at jeg heller hadde lyst å forsøke å skrive litt.

Det er jo lyspunkter i tilværelsen også da. Familie og venner. Hva skulle man gjort uten dem? Her har jeg fått kalendergave av min datter. En bok. Og det var jo helt perfekt da hendene mine var på sitt mest ubrukelige. Så jeg har lest en del siste tiden.

Mine barn er ofte innom. Hver dag stort sett. Og i neste uke kommer de hit og skal være hos meg i 4 uker. Det gleder jeg meg til. Det eneste jeg ikke gleder meg til er middagslukt. For jeg blir så kvalm når jeg kjenner matlukt. Så ja, matlysten er ikke helt på plass. Disse 2 månedene har jeg gått ned 5 kilo. Nå ligger jeg på et kilotall jeg ikke har vært på siden jeg var ganske ung. Det er hyggelig det, men jeg klarer likevel ikke å glede meg over det, siden det jo ikke er noe jeg har jobbet for å få til selv. Jeg skjønner jo at det er omstendigheter jeg ikke klarer å styre som gjør det. Men joda, i år skal jeg nok kunne velge og vrake i juleantrekk i alle fall ♥ Ikke noe problem det 😉

Det koselige nå om dagen er å tenne levende lys, krølle seg godt sammen i godstolen med en god bok og noe godt å drikke i koppen. Jeg orker jo ikke stort annet. Men hvet du hva? I dag kom jeg på at jeg har brødbakemaskin. Så den fant jeg fram, og så mikset jeg oppi ingredienser til julebrød. Og nå hører jeg på lyden at det snart er ferdig ♥ Ja, for når jeg får lyst på noe, så må jeg jo bare hive meg rundt. Få i meg det jeg kan av hva det skal være. Så nå kjenner jeg duften av julebrød, og tennene løper i vann av tanken på nybakt julebrød med smør og ost på ♥♥♥ Mmmmmmm (håper jeg)!

Turer blir det så som så med. Men etter jeg fikk grønt lys for å gumse Paracet i tide og utide, så har jeg faktisk klart å komme meg ut på et par veldig korte turer. Straffen var at jeg ble så sliten at jeg kunne vinke farvel til resten av dagen. Men likevel, det er god mestring i det å få gå litt, så jeg er fornøyd. Og så fikk vi snø her om dagen, og da ble den ene turen ut i snøen, for å kjenne hvordan vinteren føles.

I dag har jeg ikke gått tur. Jeg følte ikke for det. Det ble for mye arbeid i det å skulle kle seg godt nok til å holde en iskald vind ute fra kroppen. Jeg har frøset nok innendørs.

Jeg fyrer med ved. Så det gir en god varme. Men likevel har jeg frøset i dag, så det forteller meg at dette ikke er en av de beste dagene, ikke engang med Paracet. Men pytt pytt. Jeg har bok, jeg har ny TV faktisk, og jeg har denne bærbare som jeg skriver på nå. Så da har jeg ikke noe å klage over ♥

Det er høyt smittetrykk (covid) om dagen, så sånn sett er det jo bra at jeg er litt hjemmebunden likevel. Ikke så galt at det ikke er godt for noe 😉

Jeg håper du har det bra du som leser her, og så ønsker jeg deg en aldeles herlig lørdagskveld ♥