I dag ble det tur igjen. Tur nr. 7 i år.
Jeg hadde jo håpet på en tur i går kveld, men det gikk ikke gitt. Kroppen sa nei.
Den sa ikke akkurat ja i dag heller, men likevel så er det noe annet når jeg går om formiddagen enn om kvelden.
Vanligvis klarer jeg kun en tur om dagen, og ikke alltid det engang.

I dag var motivasjonen at jeg skulle gå et sted jeg ikke har gått før. Det er alltid kjekt å gå på ukjente steder, og se ting jeg ikke har sett før.

Planen var å gå til Plassatjern. Og det gjorde jeg jo også, men nysgjerrig som jeg er, og været var jo fint da, så gikk jeg enda lenger. Ganske mye lenger faktisk. Og akkurat nå, i skrivende stund, så kjenner jeg at det kan bli en svært tøff natt jeg ser frem mot! Men jeg er så heldig at jeg ikke har noen planer i morgen, så hvis jeg blir sengeliggende, så er det ingen som vil savne meg likevel 🙂

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dagen startet i dag med en helt fantastisk soloppgang hvor himmelen var rosa, og gikk over i oransje, og dette varte en lang stund.

Dette bildet yter ikke noen rettferdighet til de flotte fargene, men det var sånn det begynte 🙂 Bildet tok jeg fra terrassen min 🙂

Da jeg hadde parkert bilen for å gå tur, så var dette utsikten mens jeg gikk fra parkeringen til turområdet. Fantastisk flott himmel ♥ Det er med sånne opplevelser jeg kjenner store gleder 😀

Turområdet jeg skulle gå i var ukjent for meg som turterreng. Og jeg innser jo at det nok finnes utrolig mange fine plasser i og rundt byen jeg bor i, som er verdt ett eller flere besøk 😀 Her parkerte jeg ved Sandnes Garn sitt fabrikkutsalg. Det ble mitt utgangspunkt 🙂

Jeg skulle gå til Plassatjern, men på skiltet viste det også vei til Bogafjell, og dit endte jeg også opp med å gå. Ikke så langt å gå, men når man går litt hit og litt dit, og surrer litt på stier innimellom, ja, så blir det fort noen kilometer 🙂

Det var heldigvis grusvei mesteparten av turen jeg gikk. For i dag var ikke konsentrasjonen på topp, og dårligere ble den jo lenger jeg gikk. Da er ulendt terreng ikke så gunstig. Jeg har dårlig balanse, og hvis jeg da i tillegg er uoppmerksom, kan det fort gå galt.

Naturskjønne omgivelser var det i alle fall langs grusveien 🙂

Her er himmelen i ferd med å anta sin naturlige hverdagsfarge 🙂

Det er flere enn meg som går på disse veiene kan det se ut som 😉

F.eks. disse her 😀
Men jeg møtte ingen sånne. Jeg møtte en mann med en bitte liten hund. Det var alle jeg møtte på disse timene jeg var på tur 🙂 I grunnen ganske deilig 😀

Her var heldigvis nokså godt skiltet, stort sett, så jeg fant veien som gikk mot tjernet 🙂

Og så var jeg der plutselig 🙂

Det var veldig idyllisk der. Og jeg tipper på enkelte morgener kan det sikkert være litt trolsk også 🙂

Der var laget til noen piknikkplasser ved tjernet. Bålplass og benker til å sitte på. En sittegruppe med bord var det også.

Veldig koselig på en godværsdag tenker jeg. Men det jeg selv reagerte på var lydene. Det var ikke sånn type skogens ro lyder. Det var lyder fra industri og anleggsarbeid. Og det ødela idyllen litt. Men om man evner å stenge ute sånne lyder, så er dette en flott plass å ha med en enkel turmiddag 🙂 Jeg er selv veldig lydsensitiv, men i lag med folk jeg trives sammen med, så ville jeg nok klart å stenge ute industrilydene en stund 🙂

Jeg gikk rundt hele tjernet. Det var ikke så stort, men det kunne skilte med utrolig mange flotte fotomotiver ♥ Helt stille vann hvor naturen speiler seg. Det er vakkert ♥

Ja, alt er kanskje ikke like vakkert da…… Og hvor dette dekket kommer fra i et turområde, ja det kan man bare spekulere i 😉

Men i det store og hele….idyll ♥

Her er et veiskille som fører mot Bogafjell. Og jeg hadde lyst å gå, for å se om jeg kunne finne utgangspunkt å gå derfra neste gang. Det fant jeg ikke, utgangspunktet, men jeg fant en fin utsikt når jeg kom dit 🙂

Før jeg kom så langt, ble det plutselig slutt på grusveien, og jeg måtte ut i ulendt terreng. Jeg må innrømme at jeg ble skeptisk. Fordi jeg da var blitt veldig sliten, og ukonsentrert. Og et lite feiltrinn på sleipt underlag kunne bety at jeg ble liggende der oppe i heia. Og så langt hadde jeg jo ikke møtt andre turgåere enn mannen med den lille hunden.

Jeg valgte likevel å begi meg oppover. Nysgjerrigheten lenge leve!

Og det var strabasiøst når jeg var blitt så utmattet.

Men opp kom jeg, og ble møtt av denne utsikten 🙂

Det var en velsignelse å se en gapahuk der også. For det var benker på utsiden, og bålplass, men det var ganske bløtt. Inne i gapahuken var det tørt og fint, og da kunne jeg ta meg en etterlengtet hvil 🙂

Inne i gapahuken var det mange som hadde skrevet en “hilsen” på veggene.

Jeg valgte å skrive i turboka 😀

På veien ned igjen begynte det å sludde. Og sludden gikk over til regn. Og jeg hadde ikke planlagt nedbør på turen. Men turjakken min, som jeg kjøpte på øye Alcatraz i San Francisco i sommer, den holder tett så lenge det ikke øsepøser lenge 🙂

Da jeg endelig snublet meg nedover og kom til parkeringen, så var jeg så sliten at jeg så uklart. Det var vanskelig å skifte fokuset skarpt. Jeg fant ut at jeg skulle vente litt før jeg kjørte hjem igjen.
Så da gikk jeg en tur innom fabrikkutsalget til Sandnes Garn. Kjøpte et par nøster til å strikke teppe til Pus 🙂 Det har jeg ikke bilde av, for nå har innlegget her blitt så langt, at du er god om du har fulgt med hele veien.

Tusen takk for turfølget. Det var koselig å ha deg med 🙂

Gode kvelden til alle ♥

#tur #utpåtur #utpåturaldrisur #turglede #plassatjern #bogafjell #skog #idyll