I går hadde jeg en uvirksom dag. Det var en dag med sykdomsfølelse, feber, og vondt i kroppen, og småforvirret mesteparten av dagen. Det er sånt jeg får når jeg har dager jeg overanstrenger meg. Og jammen har jeg mange sånne dager for tiden, selv om jeg ikke alltid tenker over at jeg faktisk overanstrenger meg. Jeg merker det dagen etter.

Så da var jeg jo hjemme hele dagen i går. Naturlig nok.

Jeg laget granola. Det var vel det eneste fornuftige den dagen. Og av en eller annen merkelig grunn, så kjøkkenet bombet ut etterpå. Enda det ikke blir så mye styr av å lage granola. Og jeg orket selvsagt ikke å rydde. Så det skal jeg forsøke å gjøre i dag.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Om ettermiddagen gikk jeg ned i kjellerstua, og satte meg til med strikketøyet, og skrudde på serie på TV.

Da er jeg virkelig utenfor all verden. For i min kjellerstue er det kun et lite vindu, og det er vendt rett inn mot en murvegg. Så sånn sett et helt perfekt sted å trekke seg bort.

Men av og til måtte jeg opp for å hente meg noe å drikke, og så måtte jeg jo spise litt. Og en tur innom badet iblant. Det følger jo med når man sitter i ro og pøser drikke.

Siste turen min innom badet gjorde meg oppmerksom på høye og hissige stemmer. Litt merkelig var det, for jeg gjenkjente ikke stemmene. Alle naboene mine på den siden der ville jeg gjenkjent stemmene til, enten pga dialekt, eller språk. Så jeg fant ut jeg måtte gå i et vindu for å se hva som foregikk.

Da jeg kom inn i stua så jeg gjennom vinduet at politiet var på besøk.

Jeg regnet da ut at det kanskje var en av kildene til de høye og hissige stemmene. Men språkbruken tipper jeg ikke politiet sto for. Her på bildet står politibilen parkert ved det ene hjørnet av hagen min. Men om vi beveger oss til venstre, så var det altså ved den venstre siden av hagen min dramaet utspant seg. Og siden jeg har ganske høy og tett hekk, kunne jeg ikke se så mye.
Jeg så at det var 3 fremmede menn der. Og den ene var skikkelig sint, ropte og bannet. Politiet var like utenfor min synsvidde.

Hvor lenge dette hadde pågått har jeg ingen anelse om. For jeg hadde jo trukket meg tilbake lenge før dette begynte. Og som sagt, i kjellerstua går man glipp av det meste så sant det ikke foregår direkte utenfor vinduet.

Men i min forvirrede tilstand var jeg et øyeblikk redd for at dramaet utspant seg i hagen min, før jeg fikk sett etter. Men så var de akkurat like utenfor hagen min.

Når jeg opplevde dette, fikk jeg en følelse av utrygghet. Jeg følte meg trygg, for politiet var der jo, men hva i alle dager fikk disse mennene til å kjøre inn i et fremmed gårdsrom? Hva skulle de der?

For jeg tror at de som bor der kanskje var bortreist. Jeg hadde ikke hørt eller sett noe til dem siden torsdag.

Men den utrygge følelsen kommer av når man hører eller ser noe litt uvant, som man ikke skjønner noe av, så kommer tankene om at den lille trygge verdenene kanskje egentlig ikke er så trygg likevel. Og jeg var så nedkjørt i går og da føler jeg meg veldig sårbar.

Etterhvert roet det seg utenfor hagen min, og politiet kjørte, og det samme gjorde da disse fremmede mannfolkene. Jeg så ikke bilen deres før den kom ut der hvor politiet sto parkert.

Så kunne freden nok en gang senke seg over nabolaget. Men den utrygge følelsen satt i meg en god stund etter dette. Sånne ting sliter jo også på, og var jeg ikke sliten før det, så ble jeg det jo da. Og da jeg skulle legge meg, gikk det lang tid før jeg sovnet. Kroppen verket som besatt, og ville ikke roe seg.

Jeg sovnet i 3 tiden i natt, og våknet flere ganger i løpet av natten. Så den beste søvnen gikk jeg glipp av.

Jeg håper dagen i dag ikke behøver hjelp av politiet. Men jeg er veldig glad vi har dem, til å passe på oss 🙂

Nå skal jeg ut og klippe plenen før neste regnbyge, så får vi se hvordan formen er etterpå. Jeg har sittet her i en time nå, og føler meg litt rastløs og litt sliten på samme tid. Så da får jeg gjøre de nødvendige tingene først, og kanskje orker jeg en tur i butikken etterpå. Tiden vil vise 🙂

Ha en strålende fin lørdag ♥