Som nevnt tidligere synes jeg det er kjekt å lese disse spørsmål og svar innleggene. Og en gang i blant henter jeg inn og besvarer noen selv. Denne gangen er det Helene som har besvart spørsmål, og jeg velger meg dem å besvare selv.
Og det artige er jo at et av spørsmålene handler om stygge frisyrer, mens et annet handler om gråt. De to kan jo fint kombineres tenker jeg I alle fall hvis man er litt uheldig med sveisen og det ikke er til å rette opp igjen sånn med det samme. Da kan nok tårene sitte løst for noen og enhver

Men nå skal jeg ikke vase så fælt. Her kommer spørsmålene, med mine svar

1. Kan du beskrive den absolutt verste frisyren du har hatt?
   Det må nok ha vært bolleklippen i barndommen tenker jeg. Men jeg husker at jeg var heldig en gang jeg hadde langt hår, og hadde fått tyggegummi i hele håret, og foreldrene mine droppet bolleklippen og tok meg til frisør. Jeg fikk en skikkelig kjekk guttefrisyre Og ikke engang i barndommen kledde jeg kort guttesveis. Men tyggegummien måtte jo bort. Da var guttesveis eneste løsningen.
   Nå når jeg er voksen er det krise hvis jeg er hos frisøren, og hun klipper så mye at håret ikke engang tar borti skuldrene. Jeg bare kler ikke kort hår, selv om jeg skulle ønske at jeg hadde gjort det, for det hadde vært så enkelt å stelle.
2. I hvilke situasjoner føler du deg sjenert?
   I årevis var jeg så sjenert at det gjorde vondt. Og det gjaldt det meste. Men etter skilsmissen, hvor jeg måtte klare meg selv, har jeg fått kvinnet meg såpass opp at sjenanse har blitt et sjeldent problem. Jeg tror nok mest jeg blir sjenert hvis jeg skulle måtte si noe eller forholde meg til en person jeg beundrer noe veldig. En som jeg er redd å dumme meg ut for. Men akkurat nå for tiden kommer jeg ikke på hvem det skulle være. Det er jo ikke så mange jeg møter.
3. Når sang du sist for deg selv, og for noen annen?
   Sangstemmen min har fått seg en alvorlig knekk siste året. Såpass at den sprekker hvis den skal veksle mellom høye og lave toner. Men i min grønne ungdom var jeg faktisk på en audition hos et band som trengte vokalist, og jeg fikk jobben. Men så var det den sjenansen da, så jeg takket nei. Min datter har en fantastisk sangstemme, så kanskje jeg var forløperen til den? Uansett, sist jeg sang var for 7 uker siden, i begravelsen til min onkel. Og da var det ikke noen vokalistprestasjon. Da var det rett og slett salmesang sammen med de 25 andre som var i begravelsen.
4. Finnes det noe som du har drømt om lenge og som du ikke har gjort, og hvorfor har du ikke det?
   Jeg har drømt lenge om å kjøpe en mindre og mer lettstelt leilighet. Ønskene for denne leilighetene er mange og dyre. Og jeg har drømt lenger om den enn jeg har fortalt til noen. Og grunnen til at jeg ikke har gjort noe, er både fordi det er dyrt, og fordi det fører mye arbeid med seg. Arbeid og oversikt over lover og regler, det å forholde seg til meglere og banken, det å ikke kjøpe “katta i sekken”, og fordi jeg totalt mangler energi.
   Men nå har jeg faktisk fått fingen ut og fått en prisantydning på leiligheten, og et mellomlån hos banken. Så nå gjelder det i grunnen bare å finne en leilighet som passer inn i drømmen med en pris jeg kan leve med Så nå kan jeg i alle fall si at drømmen har blitt en mulig realitet i fremtiden
5. Når gråt du sist som noen så det, og når gråt du når du var alene?
   Jeg er mye hos lege, og da kan tårene fort komme. Men sist jeg gråt og noen så det, var nok i høst en gang, da jeg var sliten, syk, frustrert, og hadde fått sykt vondt i ryggen. Det endte med legevakt og morfinsprøyte. Den gangen gråt jeg som både barna mine og legen så det. Sist jeg gråt alene var da jeg fikk beskjed om at det er noe galt med leveren min, den har alt for høye verdier (det er bare noen uker siden). Og da falt tankene tilbake til pappa som døde for 20 år siden. Han hadde kreft i leveren.

Sånn, da vet du litt mer om meg. Og beklager, det ble noen lange svar. Men jeg håper du tåler det.
Så vil jeg gjerne ønske deg en riktig herlig god Palmesøndag ♥