Det er jammen bra jeg ikke ligger langt oppe på Topplisten.
Jeg begynte å studere listen, for å se hvor mange sidevisninger dem over meg hadde hatt. Og jo lenger opp jeg kom, jo større problemer fikk jeg med å lese tallene. Helt på toppen må jeg holde pekefingen mot tallet og lese tall for tall i rekken.
Hadde jeg ligget høyt oppe på listen ville jeg jo slitt med å lese antall sidevisninger :p Huff så fælt det ville vært….hehehe 😀
Neida, det hadde nok gått veldig bra. Trenger ikke å lese sidevisningstallet, det holder å se nummerplasseringen på lista. Og jo høyere opp, jo kortere tallrekke foran bloggnavnet 😉
Jeg har alltid slitt med tall. Men jeg har ikke noen diagnose på det. Det er vel en slags lett talldysleksi tenker jeg. Og det har jo ikke akkurat hindret meg fra å leve et fint liv. Jeg klarer meg jo.
Men den tiden jeg gikk på skolen, da var det vanskelig da. Mattetimene var reelle mareritt, og jeg måtte jobbe så hardt med det, at resten av fagene også kunne bli skadelidende.
Det var enormt frustrerende.
Helt enkelt, når jeg slet med å lese tall, så forplantet det seg, og all annen lærdom innen faget matematikk ble også vanskelig å forstå. For utgangspunktet var så tungt. Og dermed kom jeg inn i en ond sirkel, som jeg ikke klarte å komme meg ut av igjen.
I hverdagslivet sånn ellers, så er mye av det jeg slet med å lære, noe jeg ikke har hatt bruk for likevel, unntatt når jeg skulle hjelpe mine egne barn med leksene. Så man kan jo lure på hvorfor man skal lære alt det der vanskelige, som kun en brøkdel av befolkningen får bruk for?
Jeg måtte faktisk ganske tidlig melde meg ut av leksehjelpen når det gjaldt barnas matematikklekser. Men jeg har heldigvis kunnet hjelpe dem med de fleste andre fagene 🙂 Så har de fått hjelp av faren sin, og hverandre, til matematikken.
I dagens hverdagsliv sliter jeg med kidnumrene. De er himla vanskelige å lese, enorme tallrekker av og til. Rett og slett et mareritt det også. Derfor foretrekker jeg å få regninger og sånt digitalt, i et format hvor jeg kan bruke copy & paste.
Et annet problem i hverdagslivet er også alle pin-kodene man skal huske alle veier. Pinkodene til bankkortene mine husker jeg ikke. For det er jo tall. Men jeg vet hvor jeg skal trykke på tastaturet når jeg betaler eller tar ut penger. Det samme med pinkodene til vipps, og innlogginger. Alt er sånn at jeg vet hvor jeg skal plassere fingen på tastaturet i et mønster, uten egentlig å se hvilket tall det er. Det er unntaksvis at jeg husker sånne tallkoder.
Og så fikk jeg beskjed om at et nytt bankkort er på vei. Sukk. Da får jeg vel en ny pinkode også da kanskje. Men forhåpentlig kan jeg beholde den jeg har. Eller få velge et mønster som passer.
Til tross for disse hverdagshindringene, så går det jo bra. Inntekten er så liten at det ikke er så veldig mye tall å forholde seg til. Kanskje jeg bare må være takknemlig for det? 😉
Jeg har også matte dysleksi som jeg kaller det…men det har et eget navn…husker bare ikke hva….Jeg slet med å lære meg gangetabellen, og jeg prøvde virkelig!! Jobbet og jobbet..kan den fortsatt ikke….Det samme med høyre og venstre…..Får det ikke inn….
høres ut som meg du :=) men vi greier oss fint vi ,tillogmed når vi rekner masker på strikketøyet vårt hi hi
Ikke lett å lese slike mangesifra tall nei..hehe.. Jeg er ikke spesielt god med tall..men for meg har det med rettskriving vært et større problem..særlig tegnsetting og doble konsonanter, men har blitt litt bedre på det etter jeg begynte å blogge..tror jeg 🙂 Koder skulle jeg helst sluppet..men det lar seg vel ikke gjøre.. Klem til deg <3<3
Tror du slipper bytte pin-kode 🙂 Ikke gjort siden jeg fikk mitt første. Det er DET som er mitt bankkort liksom 🙂 Jeg har veldig visuelt minne, så selv om jeg er dårlig i matte, så er jeg god på å lage et visuelt bilde av tallene. Og pugg 🙂
Ordet er dyskalkuli. 😉 Drev med utdannelse for noen år siden som også omfattet regnskap. Det var da jeg lærte ordet. Har alltid skitt med matte sjøl, og vurderte å sjekke om jeg hadde det. Men til syvende og sist har jeg nok bare hatt lærere som ikke har klart å lære fra seg det de kan. Knekte koden på det jeg trengte ved å lese og løse stykker. 😊 Men så lenge jeg fikser tall i hverdagen så bryr jeg meg ikke så mye om det. 😊
Har du det du trenger og fikser det, så trenger man som regel ikke mer.
Jeg tror jeg er sånn midt på treet når det gjelder tall og matte. Har aldri skjønt logikken det sies å være i mattematikk. Mannen min og hans døtre er noen kløppere på tall, så de får ta seg av den biten. Selv er jeg god i språk og bokstaver. Mye enklere enn de “dumme” tallene 🙂
Men vi klarer oss da likevel. 😉
Hmmm – tallblindhet er ingen spøk! Men jeg er jo tall-menneske med tall-jobb, jeg…….. vi har hver våre ting, heldigvis! Klem <3