I dag gikk jeg tur opp til Ulvanuten. For første gang på lenge. Jeg har jo ikke orket så mye tur den siste tiden, men nå forsøker jeg meg litt igjen, og håper at jeg skal orke litt flere turer i uka enn sånn cirka 1.
Jeg innviet nye turstaver også i dag. Jeg har dårlig balanse, og har lenge ønsket meg turstaver. Og da jeg fikk et lite beløp fra NAV til å kjøpe nødvendige småhjelpemidler for, så var turstaver et av ønskene mine. For med dem kan jeg lettere gå i blant annet ulendt terreng uten å føle meg så usikker hele tiden.
Jeg våknet i morges til lyn og torden. Og etterhvert regn.
Men etter en times tid opphørte været, og godværet satte inn. Det ble opphold, og temperaturen steg drastisk.
Litt av turen opp til Ulvanuten går gjennom et lite skogsområde. Jeg kan gå på vei også, men jeg foretrekker å gå oppover gjennom skogen.
Jeg passet på å ta et par småpauser, men jeg oppdaget at jeg følte meg så trygg og sikker med stavene at jeg gikk litt fortere enn jeg hadde trodd.
Jeg har på meg en mageveske jeg vant som 2. premie i en av Dedicats konkurranser 🙂 Den har jeg mobilen i når jeg går “lettkledd” på tur 🙂 Og evt. nøkler.
Vel oppe ved ulven ba jeg den passe turstavene mens jeg stilte inn til selfiemodus 🙂
Jeg beundret utsikten derfra mot en annen topp jeg gjerne skulle gått til snart 🙂
Så gikk jeg ned og satte meg på benken litt. Viktig å ta mange pauser har jeg lært på Lassa 🙂
Kanskje blir det sånn at turstavene vil bli fast følge på tur? Jeg vet ikke helt, for det var en stor bakdel med dem også. Bakdelen var at det var litt ollete hver gang jeg skulle finne frem mobilen og knipse bilder. Så der må jeg nok finne på noe lurt for å kombinere disse to viktige tingene 🙂
Jeg unnet meg i alle fall å stoppe ved denne hvite og fine rosen på hjemveien og knipse bilder.
Resten av dagen var varm og fin. 27 grader hadde vi før uværet brøt løs om ettermiddagen.
Jeg hadde planlagt å sitte på terrassen og se på lysshowet (lyn og torden), men det smalt og lynte så nært at jeg turte ikke. Vi hadde terrassedøren åpen, og et av lynnedslagene kom så brått og uventet, og så nært, at vi hørte folk hylte. Og når regnet satte i gang, så ble det bløtt under taket også. Så da ble det å stå inne og se på ut gjennom stuevinduene.
Nå er det leggetid her hos meg, og jeg beklager at jeg ikke har fått svart noen kommentarer de siste dagene. Jeg skal få det gjort i helgen er planen. Eller i morgen, om jeg får tid. Men det er jo sånn at jeg også liker å lese blogg, så da har jeg prioritert det istedet for å svare kommentarer disse dagene. Har ikke kommentert så mye heller, litt sporadisk her og der. Noen ganger strekker ikke tiden og energien til. Men så glimter jeg til innimellom 😀
Jeg ønsker alle sammen en riktig god natt, og håper at uværet er over de fleste steder 🙂 Sov godt ♥
Fine deg Eva. Ikke lett med staver og mobil… God natt. Klem.
Nei, det var jammen ikke lett gitt 😉 Men det gikk da på et vis 🙂
Klem
staver er gode greier,ser den med att dei kan være trøblete også hi hi ,har staver eg og men glemmer å ta dem med,skal finne dem frem så dei er mer synlige for jeg sliter også på mange av turane mine :=) og ulvanuten skal jeg besøke en dag :=)
Ja, stavene er fint å ha lett tilgjengelig hvis man skal bruke dem jevnlig. Mine står klar til å ta med samme hva og hvor jeg skal 🙂
Ulvanuten må du ta turen til en dag ja. Og det er bare å si ifra, så kan vi gå sammen om du har lyst 🙂
Så ut som en fin tur. Og kjekt med staver selv om de ikke er så fotovennlig.
Fine bilder, og å gå slik på skogstier er så koselig.
Har det som deg jeg også, får ikke lest eller kommentert så mye som jeg ønsker. Men vi glimter til i ny og ne 😉
Ønsker deg en god dag! 🙂❤
Ja, vi glimter til i ny og ne, og det er koselig det 🙂
Sånne skogsstier er veldig fine. Stille og rolig, og fint og lunt. Koselig å lytte til naturens lyder 🙂
Fine dagen til deg også ♥
Jeg har vurdert staver også, men så kom jeg på hvor upraktisk det er med staver og hund og jeg er jo aldri på tur uten hund :O Jeg var jo på et diagnoseopphold i januar og da gikk vi tur med staver. Det tok litt tid før jeg greide å finne rytmen og motorikken, men det gikk seg på en måte til etter hvert, trur jeg 😛 ha ha..
Jeg kjenner til den med å ha energi og tid til å kommentere blogger. Jeg har jo nesten ikke blogget i det hele tatt de siste månedene. Men nå kjenner jeg er at jeg har litt motivasjon igjen og i dag har jeg tatt meg tid til å kommentere inne på bloggene til folk- ellers har jeg jo holdt meg litt til facebook 🙂 Man må bare gjøre det man føler man har tid og energi til 😀
Ja, som du avslutter med i kommentaren din, man må gjøre det man føler man har tid og energi til. Det er veldig viktig 🙂
Stavar var greit ja, men jeg tror nok ikke det er så forenlig med hund og staver nei. Det blir hakket verre enn staver og mobil 😉
Det tar litt tid å komme inn i rytmen ja, det fant jeg også. Men det gikk da på et vis, og var en god støtte 🙂