2 ganger i måneden går jeg i forening. Ja, det er det vi kaller det her hjemme. Andre steder i landet kalles det kanskje klubb. Men det handler i alle fall om venninnegjenger som møtes jevnlig.
Vi damer har på vår måte funnet ut hvordan vi skal bevare vennskap og få passe dose sosialt samvær med gamle eller nye venninner. Og det gjør vi ved å danne en forening/klubb.
Selv er jeg med i 2 slike foreninger. Og derfor går jeg i foreningskveld 2 ganger i måneden, sånn omtrent. Den ene foreningen er jeg sammen med 4 andre venninner. Vi har møttes på forskjellig vis, men fant at vi hadde noe til felles, og bestemte oss for å møtes jevnlig. Denne foreningen har jeg vært med i, i snart 20 år. Vi har rett og slett jubileum i år har vi kommet frem til.
Den andre foreningen er vi 3 venninner fra skolebarndommen som møtes. Den er ikke så gammel, som den andre. Men likevel godt etablert.
Det er utrolig hyggelig å kunne møtes på denne måten. Vertinne oppgaven går på rundgang, etter tur. Og vi lager gjerne god mat, og en kake til kaffen. Vi har kanskje med oss strikketøy, og sitter og slapper av, mens praten går. Den eldste foreningen hadde vi en periode hvor vi var veldig kreative. Strikketøyene fikk hvile, mens vi arrangerte hobbykvelder hvor vi introduserte hverandre for, og prøvde nye ting å lage. Alt fra glassmaling til julepynt. Det var en veldig kjekk tid. Vi var yngre, hadde mer overskudd, og var aktive på den sosiale fronten. Vi pleide også å reise bort en gang i året sammen. Som oftest hyttetur, og så sparte vi penger sammen, og dro utenlands noen ganger. Vi har fått se mye sammen vi damene. Og det har vært et eventyr som jeg ikke har klart meg uten.
Den lille og nyeste foreningen har vi ikke kommet sammen på den måten. Men vi har til gjengjeld en del ting til felles fra gammelt av, og har mye å “mimre” om. Mange minner, både gode og vonde. Og vi har fulgt hverandre oppover i disse årene…noen ganger litt distansert, andre ganger tett og med mer kontakt.
Men felles for disse to foreningene jeg går i, er gleden over å være sammen med gode venninner. Den gode praten, om alt som vi kvinner kan prate om. Og opplevelsene dersom vi finner på noe å gjøre sammen.
I mange år var jeg hjemmeværende. Jeg jobbet hjemme, som dagmamma. Og i de årene var den ene kvelden i måneden mitt viktigste holdepunkt med tilværelsen utenfor min egen stue. Det var rett og slett en nødvendighet. Men de siste årene, hvor sykdom og depresjon har herjet meg litt, har jeg vært mindre sosial, og hatt pauser fra foreningslivet. Men nå kjenner jeg at foreningsgleden sprudler i meg igjen 😀 Og i kveld skal jeg i den eldste foreningen. Og gleder meg veldig 😀
Ha en super kveld, hva du enn har planlagt 🙂
20 års jubilantene på tur til Berlin for noen år siden