HEI OG HÅ - FOTKONKURRANSE PÅ GANG

 

Jeg ville bare minne om fotokonkurransen :)

Du finner regler og det hele HER!

Det har kommet inn bilder allerede :) Jeg gleder meg til å se flere :D

 

Ha en fin ettermiddag og kveld ♥

 

 

#fotokonkurranse #foto #konkurranse #påminnelse 

FOTOKONKURRANSE: TURISTMAGNET

Det er en del konkurranser pågående rundt om, nesten hele tiden.

Og nå fant jeg ut at jeg selv hadde lyst å lage en konkurranse igjen :)

Siden sommersesong og ferietid definitivt er over, hadde jeg lyst på noen tilbakeblikk. Eller kanskje har du noe liggende i arkivet fra tidligere somre eller ferier.
For mange turistmagneter er jo noe man kan oppsøke året rundt egentlig.

En turistmagnet, er et veldig spesielt sted, monument, bygning eller naturattraksjon, osv., som man tiltrekkes og hvor det kommer mye folk som vil se det.

Det kan være noe i ditt eget nærområde, noe i Norge, eller det kan være noe utenlands. Her er det fritt valg :)
Spesiell natur, kjente byggverk, kjente monumenter...hva som helst, bare det er såpass kjent som turistattraksjoner.

Når fristen er utløpt, vil alle bildene presenteres uten tilleggstekst i et eget innlegg, hvor du og alle du kjenner og ikke kjenner, kan komme og stemme på sine favoritter. Det utloves en liten premie til vinneren.
 

REGLER:

Hver deltaker kan sende inn ett bilde hver av en turistmagnet.

Bildet må være uten vannmerke eller signatur, og det må være ditt eget.

Det er lov å være kreativ, altså enkel redigering eller effekter, om du ønsker det.

Send inn bildet til evaswindow@yahoo.no
Legg ved din bloggadresse, hvis du har en.
Bloggløse kan også delta :)

Fristen for å sende inn bilde er lørdag 21. oktober, kl. 18.00.

Alle deltakerbildene vil bli presentert dagen etter, altså søndag 22. oktober.

 

Masse lykke til ♥

 

#fotokonkurranse #foto #konkurranse #turistmagnet #ferieminner 

 

 

 

MIDDAG FOR ÉN

Jeg har ikke alltid så god matlyst. Og det, kombinert med ME, er jo ikke så greit. Det er jo viktig å få i seg riktig næring og den energien et godt måltid kan gi.

Heldigvis har jeg etterhvert klart å få sånn noenlunde bukt med den manglende matlysten. Nå smaker det meste godt, i perioder i alle fall.


En av mine favorittretter er koteletter i ris. Denne går også å lage til en ved å justere oppskriften, og som regel har jeg ingrediensene i hus. Ukomplisert, men må jo forberedes litt :)
Oppskriften får du ved å klikke på bildet :)

Problemet mitt er jo at når jeg mangler energi, så er det ikke lett å klare å motivere seg til å planlegge og lage smakfulle måltider hver dag. Og løsningene når jeg er alene, kan fort bli veldig magre og mangelfulle. For ikke å snakke om kjappe og enkle.
Særlig kreativt er det ikke.

Når ungene er hos meg, så er det viktig for meg å klare å få til ett varmt måltid om dagen. Altså middag. Og dette er dagens samlingspunkt.
Men det holder hardt noen ganger. Når inspirasjon, motivasjon og energi er totalt fraværende. Planen min fremover er å innvolvere ungene litt mer i matlaging. Jeg vet at når forslaget kommer, vil det bli taust. Ingen av ungene liker (les: gidder) å lage mat. Men nå med diagnose og alt, må jeg begynne å bli litt mer snill mot meg selv, og la andre få overta litt arbeid. Og da er de som bor i husholdningen min, nødt til å bidra mer. For selv om jeg går hjemme hele dagene, så er det ikke mye som blir gjort. Det er en grunn til at jeg ikke er i jobb liksom ;) Det er jo fordi jeg er arbeidsudyktig.
Men jeg gjør mitt beste på hjemmefronten, og håper at det er godt nok.

Når jeg er alene, noe jeg er 3 uker i strekk, så står ikke varmt måltid på menyen i særlig grad. Det er utrolig energikrevende, og også kostbart, å lage middag bare til meg selv.
Ikke at jeg er så fin på det, men likevel...det blir som med de heftene til Rema 1000. Middag til under 100 lappen. Når du går og handler inn det du trenger, så har du brukt mye mer enn 100 kroner. For det meste man kjøper i butikken, er ikke ferdig porsjonert. Man må kjøpe det i større kvanta. Så det regnestykket der går ikke helt opp for min del. Og alt har ikke holdbarhet heller. Så da går vinningen opp i spinningen.


Disse potetene er også ganske greie å lage for en. God topping, og man kan tilføye stekt bacon på toppen for å få litt kjøtt også :)
Oppskriften finner du ved å klikke på bildet.

Men altså...å lage middag for én. Først skal du planlegge hva du skal lage. Det krever energi og fokus. Og tid.
Deretter skal du ut og handle det du trenger. Det krever energi og fokus, tid og penger. Og kanskje også drivstoff, hvis du må kjøre (og må ikke glemme at det går med kilometer også, til forsikringen altså). Eller en bussbillett, om man ikke kjører.

Vel hjemme igjen, skal du forberede når du setter i gang å lage maten. Grønnsaker og kjøtt skal kuttes opp, og alt skal gjøres i riktig rekkefølge. Det krever fokus, planlegging, energi og tid.
Deretter kommer selve varmebehandlingen. Alt skal danderes, stekes, kokes, gjerne flere ting på en gang. Dette krever tid, energi, fokus, og penger (til strømmen og redskapene man forbruker).
Når maten er ferdig, skal det danderes på en tallerken, helst litt sånn smakfullt, sånn at man får lyst til å spise det.
Dette krever tid, energi, og også litt fokus ;)

Så kommer selve spisingen da :)
Det er premien for alle anstrengelsene og pengene man har brukt :)

Etter maten skal det ryddes og vaskes.
Dette krever tid, energi, fokus, og penger (til strøm for oppvaskmaskin og varmt vann).

Det sies at tid er penger. Og det er jeg enig i, i akkurat sånne tilfeller. For når jeg er ferdig med alt dette, er energien oppbrukt, og oftest også i kraftig underskudd. Og kanskje blir jeg dårlig en stund, og må hvile lenge. I tillegg har jeg også brukt en del penger på dette måltidet. Og blir det noe til overs av ting jeg brukte for å lage måltidet, så får jeg kanskje ikke brukt det før det har gått ut på dato eller har forfalt i kjøleskapet.

For meg er det ikke noen løsning å lage store porsjoner og fryse ned. For jeg glemmer å ta det opp, sånn at det er tint til jeg skal spise det. Pluss at jeg ikke alltid orker å stå i timesvis og kutte grønnsaker og kjøtt. Og så er det noe med det at mye mat smaker bare ikke like godt etter det har vært fryst. Det blir nedtur. Og når man sliter med matlysten, som jeg gjør i perioder, så er det såpass lite fristende, at jeg heller står over.

Jeg har alltid likt å lage mat. Men nå krever det for mye. Jeg takler det ikke så bra lenger.

Løsningen har for meg kommet ut i dette regnestykket. Jeg har funnet ut at det går nesten ut på ett og gå ut og spise.
Jeg gjør ikke det hver dag altså. For det krever energi og tid, og penger, det også :)


Her sitter vi, jeg og min datter, i en restaurant under Tower Bridge i London, og spiser saftig og smakfull kylling. På ferie unngår jeg å lage mat. Da er det kjekkest å spise ute, og gjerne smake litt av matkulturen til stedet jeg besøker :)

Men de dagene jeg gjør det, er det gjerne fordi jeg kombinerer det med å gå tur. Da slår jeg to fluer i en smekk. Istedet for å bruke all energien min på forberedelse og tilberedelse av måltidet, bruker jeg energien til å gå. Noe jeg veldig gjerne ønsker å gjøre hver dag, å gå litt. Men også det har jeg måttet redusere.

De gangene jeg gjør det, er fantastisk godt. Jeg rusler da gjerne ned til sentrum, og finner meg en kafé eller restaurant, hvor jeg spiser en fyldig varm lunsj, som da også blir dagens middag.

Det trenger ikke å koste skjorta :)
For meg har det blitt en god løsning. De dagene jeg orker det :)

I dag blir det ikke middag. Kanskje en bakt potet. For dagen i dag er dårlig. Og hvile står høyest i kurs :)

Ha en fin dag ♥ 

 

 

#middag #energi #energikrevende #ME

I GÅR VAR JEG PÅ HÅR-SPA

Ja, det høres fint og eksklusivt ut med hår-spa. Men det er jo det når man går til frisøren. Både spa, og fint og eksklusivt :)

Og i går, da var det på tide å få ryddet litt i hårmanken, ganske impulsivt, siden formen ikke var så verst da :)

For egentlig, så skulle jeg vaske håret. Men det var blitt så langt, og litt av et tiltak, når jeg alltid må hvile godt etter den jobben er gjort.
Så da kom jeg på at jeg hadde tenkt å ta turen til frisøren min en dag.
Jeg sendte henne en mld og hørte om hun hadde ledig time? Og det hadde hun :D

Lykke ♥

På søndag var siste gang jeg var ute blant folk med det lange håret. Da så jeg sånn ut:

Her er jeg på rusletur i Stavanger i det fine været ♥

Å gå til frisøren er kostbart, men det gir en god følelse både underveis og etterpå.


Rett og slett litt forventningsfull når jeg sitter her i stolen :D

Og gleden er alltid stor når frisøren min vasker håret mitt. For der i salongen har de massasjestol. Og den er god å ligge i mens håret blir vasket. Og samtidig blir hodebunn og øverste del av nakke også massert. Så da mangler liksom bare føttene. Tror de burde ansette noen for det også ;) Men det er fantastisk herlig, og jeg nyter av hele mitt ♥

Mens klippen og stellet pågår, prater vi om alt mulig. Og det er jo ekstra koselig, siden vi kjenner hverandre, og hverandres familie. Frisøren er datteren til veldig gode venner av meg, og jeg føler meg heldig som har sånn en nydelig frisør.


Jeg viste henne bilde fra i fjor sommer, og at jeg kunne tenke meg en sånn lengde på håret. Og hun satte i gang.
Og etterpå lå det igjen ganske mye hår på gulvet ja.
Det føltes rett og slett lettere, bokstavelig talt :D


Her er det ferdige resultatet på en blid og fornøyd dame :D

Etter besøket hos frisøren, unnet jeg meg en lunsj på Jordbærpikene :)


Betesalat, som er deres Rosa Sløyfe bidrag.
Den smakte veldig godt. Og ekstra godt når litt av kjøpesummen går til en god sak :)

(Ikke sponset reklame)

Alt i alt, ble dette en vellykket dag, hvor jeg virkelig følte at jeg hadde det bra. Sånne dager er gull verdt ♥

Unner du deg selv spa av noe slag av og til?
I så fall, hvilken type spa foretrekker du?

 

#spa #hår #frisør #massasje #hårklipp #lunsj 

 

VÅRE SJELER OM NATTEN

I perioder, spesielt når jeg er alene, ser jeg gjerne litt serie eller film.
Når jeg er alene, og kun har meg selv å tenke på, så kan det være en avslappende aktivitet. Nesten litt sosialt, siden det gjerne er eneste måten å se andre mennesker på. Selv om de er på skjermen, og ikke ansikt til ansikt.

Men det kan være slitsomt det også. Med tanke på lyd- og lysfølsomhet. Alt til sin tid.

I forrige uke så jeg en film som gjorde meg litt tankefull. Jeg fikk nesten et savn da jeg så den, historien rørte meg veldig. Jeg begynte å tenke på meg selv, og sammenligne meg med karakterene i filmen.

Filmen het "Our souls at night". Den er opprinnelig utgitt i bokform, noe jeg godt kunne ha lest.
Norsk tittel er "Våre sjeler om natten".
Forfatteren er Kent Haruf.

Men altså, filmen, hvor hovedrollene spilles av Jane Fonda og Robert Redford, handler om enken og enkemannen fra samme nabolag, som gjør noe så sjokkerende og nytenkende, som å finne sammen etter mange år alene. Ryktene begynner å svirre når naboer ser han komme ut av hennes hus om morgenene.

Det hele begynner da hun, Addie, ber ham, Louis, om å komme og sove hos seg om natten. Kanskje vil søvnen lettere komme når man ikke sover alene?
Etter litt betenkningstid svarer Louis ja til forslaget.

Etter en famlende start på natteoppholdene, begynner vennskap og kjærlighet å vokse frem, og ensomheten jages bort. De tilbringer mer og mer tid sammen, og innvolverer også barna sine, som reagerer forskjellig.


Bilde fra filmen, som jeg fant i filmomtale gjort av Aftenposten.

Filmen var veldig god, og var rørende fremstilt av Fonda og Redford.
Ensomheten var til å ta og føle på til å begynne med. Og jeg smatt rett inn i følelsesregisteret, da dette så klart er noe jeg tenker litt på iblant, all den tid jeg er MYE alene.

Det å ha noen å si god natt til, og god morgen til når man våkner igjen, det er noe jeg savner. Jeg savner en varm kropp som jeg kan ligge i armkroken til, en å småprate litt med innen søvnen kommer. En som kan varme mine iskalde føtter på vinterstid, etter vi har lagt oss. Helt klart måtte det være en varmblodig mann dette her, som skulle fått en sånn ærbar oppgave ;)

Men fra spøk til alvor, mens jeg så den spede begynnelsen på filmen, var det rett før jeg besluttet å gjøre det samme som Addie, å spørre om noen vil ha rollen som sengekamerat. En å sovne i lag med.
Det var i alle fall tøft gjort av henne. Og når man da ser hvor godt de kler hverandre etterhvert, så gir det en så utrolig god følelse.

Jeg skal ikke si mer om handlingen, da det jo er elementer som kan være spennende å lese eller se seg frem til selv, hvis du skulle ønske å lese boken eller se filmen.

Men å sammenligne en del med meg selv, var lett. For dette er jo faktisk noe som logisk kunne ha skjedd. Jeg tror faktisk jeg er tøff nok til å fremsette et sånt forslag selv, hvis jeg hadde følt det nødvendig.
Men jeg har ikke kommet dit at det er så nødvendig på nåværende tidspunkt. Jeg tror nok jeg sover best alene, for det meste. De nettene jeg faktisk sover. Det er dessverre ikke hverdagskost. Men, sånn er livet mitt.

Og så er jeg jo ikke så gammel heller enda. Sånn som Jane Fonda er ;) Men det er dame som eldes med stil ♥ Bare for å ha det sagt :D

Så kanskje en dag, skaffer jeg meg en nattevenn, en som jeg kan sove trygt ved siden av. Sånn når jeg har trådt inn i pensjonistenes rekker altså ;)

I alle fall, en film jeg gjerne anbefaler, en film med lun stemning :)

Helt til slutt, en kjøretur i filmen, har paret radioen på, og da spilles denne sangen, som ga meg minner om min pappa, som var glad i blant annet countrymusikk :)



 

 

#film #filmtips #følelser #kjærlighet 

 

DENNE JULEN BLIR EN NY OPPLEVELSE

Det er faktisk ikke så lenge til jul. Allerede.


Huset på bildet ligger ikke så langt fra meg. Det blir alltid pyntet på ordentlig amerikansk vis. Lyser opp i landskapet :D Dette bildet er fra i fjor.

I grunnen skremmende hvor fort tiden går. Spesielt siden sommeren var den verste i mitt livs minne.
Men jul, det blir det likevel.

Jeg har til og med fått i havn første julegaven.
Det er min bror som er den heldige. Kan vel si det sånn, at han er garantert å få noe av meg til jul, siden den gaven nå er klar :D

I flere år har jeg grudd meg til jul. Jeg har slitt med alle juleforberedelsene, som jeg ikke har kommet i mål med. Og med en selvfølelsesknekk som en konsekvens av dette.
Jeg er slett ikke god nok. Klarer ikke å få ferdig noen ting til jul.

I fjor la jeg lista mye lavere enn tidligere år. Julebaksten ble kun 3 sorter, som er våre favoritter her i huset. Julevasken droppet jeg, tok kun normal ukentlig rengjøring. Jeg har 3,5 store kasser med julepynt. Jeg brukte bare 1 av kassene. Gavene, jeg gjør det så enkelt som mulig. Men jeg elsker akkurat den aktiviteten der, så da får det bare bli litt stress. Positivt stress, kanskje? ;) Selveste julaften ble feiret hos broren min og hans familie. Og de hadde også invitert min eks mann og hans mor, altså ungenes farmor. Og så var det min mamma også, så klart.

Denne julen blir annerledes.

Det mangler en person. Min mamma ♥
Jeg har skjøvet tanken på det bort i lang tid nå. Men realiteten er snart her, og jeg grep meg i å tenke på hva jeg skulle gi henne i gave? Og så kom jeg plutselig på at hun ikke er blant oss mer.

Det ble nesten et sjokk, det å tenke på at dette blir første julen uten mamma. Veldig uvant, og trist.

Men jul vil det bli, uansett.

En annen ting som vil bli annerledes, er at jeg nå har en diagnose jeg kan lene meg til når det gjelder julestresset. Så kanskje julen blir litt mindre slitsom for meg i år?
Jeg tenker i alle fall å bruke omtrent samme strategi som i fjor, minst mulig dill og dall, mest mulig kos ♥
Og så ønsker jeg meg hyggelig førjuls samvær med venner og familie. Lunt og koselig. Og uten å stresse.
Det skal jeg forsøke å få til, for det er noe jeg virkelig liker.
Men jeg planlegger det ikke nå. Det må tas litt mer impulsivt.

Jeg grugleder meg til jul. Den blir både trist og god på samme tid, men av forskjellige årsaker.
Jeg vil i alle fall gjøre det beste ut av den, så langt jeg klarer, uten å møte veggen :)

Det er ikke lenge igjen, tiden går fort fremover :)

 

#jul #julestress #juleforberedelser #juleglede #familie #savn 

 

DATING OG ME - HVORDAN FÅR MAN DET TIL?

Jeg har grublet en del den siste tiden. Faktisk det siste halve året, om dette med dating.

For jeg er jo enslig. Singel, som det heter på "fagspråket".

For noen år siden, da jeg fortsatt hadde min gamle lege, som hadde gitt meg opp, uttrykte han ved et par anledninger, at det nok ville hjelpe hvis jeg forelsket meg. For det får man mye energi av, noe jeg så klart hadde erfart selv ved flere anledninger for årevis siden.

Og det kan man jo gjøre på kommando, ikke sant? Å forelske seg?

Akkurat på den tiden, da legen foreslo dette som løsningen på alle mine utmattelsesproblemer, hadde jeg en spesiell mann i kikkerten. Det var i den spede begynnelsen akkurat da.

Følelser kan jo ikke styres, og de utviklet seg hos meg, og ble til en massiv forelskelse.
Og legen fikk rett....jeg ble proppfull av energi.

Men, noe manglet likevel. For energien satt mest i viljen, i hodet og i hjertet. Ikke så mye i kroppen, som jeg skulle ønske. Likevel, så lot kroppen seg drive av viljen. Jernviljen.
Viljen, overså kroppens signaler. Og koste seg på beste måte, uten å ta hensyn.
Det medførte jo noen konsekvenser, som dårlig søvn pga. smerter og tanker blant annet.

For en forelskelse, er jo ikke det samme som at man er trygt etablert i et stødig forhold. Mye usikkerhet var det jo rundt dette, disse følelsene mine. Naturlig nok.

Men jeg koste meg. Svevde på en rosa sky i en tid. Samtidig som usikkerheten gnagde, og gjorde skylaget spredt.

Etter en tids "dating", gikk forelskelsen over i kjærlighetssorg, da vedkommende ikke følte at jeg hadde alt som skulle til, og valgte ei annen etterhvert.

Kjærlighetssorgen var like intens som forelskelsen. Og jeg ble helt ødelagt. Jeg ble sykere. Alle smerter jeg fra før av hadde, forsterket seg, og det kom flere og flere symptomer til, som ikke har gått bort i ettertid. Formen utviklet seg raskt i negativ retning. Og jeg følte meg så sliten at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Det var utrolig vondt.

Kjærlighetssorgen fordunstet etter noen måneder, men den dårlige formen som da hadde utviklet seg med ekspressfart, ble værende.

I ettertid, når jeg tenker gjennom tingene, så var jeg jo sakte men sikkert blitt dårligere, fordi jeg presset meg for hardt mens jeg var forelsket. Men den rosa skyen gjorde jo at jeg overså signalene. Og når sorgen kom, føltes alt overveldende, og ga meg en ordentlig knekk, fordi det da gikk opp for meg hvor utkjørt jeg var.

Jeg kan si såpass: En forelskelse gir glede og mental energi, men for en med min helseutfordring, gir den ikke fysisk energi, som den ville gjort om jeg var frisk. Den narrer bare kroppen til å tro det.

Så gikk det et par år, og jeg møtte en ny mann. Jeg ble ikke like forelsket, heldigvis, men jeg ble betatt. Og det var utrolig godt å få hudkontakt, omsorg, klemmer og kyss. Og den følelsen av at noen bryr seg litt ekstra om akkurat meg, det er en virkelig god følelse, som skaper mye ro i sinnet :)

Vi valgte alt for fort å bli et par. Og det forholdet varte i to måneder. Der var det også han som tok initiativ, og gjorde det slutt. For noe manglet.

Jeg vet jo hva som mangler. Jeg mangler energi. Jeg klarer ikke å følge deres tempo. I tillegg har jeg jo dårlig hukommelse, en del feber, kan virke omtåket/forvirret når jeg er ekstra dårlig...osv.

Hvem i alle dager orker å bli kjent med, og glad i, noe sånt?
Jeg kan tenke meg at det må være ganske frustrerende for en som ikke kjente meg mens jeg var frisk og rask.

Det blir jo noe annet med dem som utvikler sykdommen mens de er i et trygt og godt forhold. For da ble man jo kanskje kjent lenge før det ble ordentlig ille. Og det er noe annet.

Så det siste halve året, har jeg grublet en del. For det er ingen tvil om at jeg ble veldig sliten i løpet av de to månedene. For også der presset jeg kroppen, selv om det var i langt mindre skala, og jeg var mye mer avslappet.
Jeg må jo bare ta lærdom. Jeg kan rett og slett ikke forelske meg. Jeg kan rett og slett ikke risikere å bli dårligere, og ødelegge både for meg selv og den andre. Ting må heller skje naturlig, rolig og avslappet. Uten den store ståheien.

Men så var det de følelsene da.
Kan man skru dem av?

Nei. Jeg tror ikke det.

Men jeg forsøker :)

Jeg har ikke lukket døren. Men jeg har gjort en bestemmelse. Og det er at jeg ikke orker å bruke energi på å kikke etter noen. Jeg skal heller fokusere på vennskap og sosiale aktiviteter. For det er mer stabilt. Og det sliter meg ikke ut på samme måten, tror jeg. Det forventes jo ikke like mye da, så jeg stresser ikke.

Jeg har forsonet meg med at jeg kommer til å være enslig, antakelig resten av livet. Eller i alle fall veldig, veldig lenge. Og det er antakelig best for meg, på de fleste områder.
For det vil ikke være rettferdig for en, å bare skulle varte meg opp hele tiden, uten å få noe særlig tilbake, fordi jeg ikke har krefter til det, annet enn i hodet.
Jeg tror det skal en til med ganske mye kjærlighet, for å takle meg og min sykdom, denne prosessen jeg går gjennom. Selv om jeg gjerne skulle hatt den støtten.
Og likevel, så er jeg glad jeg ikke har den. For da hadde jeg jo gitt tilbake, og det igjen ville jo bli å bruke energi som jeg ikke har.

Rett og slett, om jeg skulle forelske meg igjen, så vil det bli en stor konfliktsak i meg selv. Jeg vil risikere å presse kroppen til det ytterste, og det vil jo gå ut over både meg og ham. Og det er jo ikke positivt.

Nei huff, det er vanskelig dette her.
Så i det siste, etter jeg fikk diagnosen, har jeg lurt på hvordan andre ME syke gjør det? De som ikke fra før av var godt gift eller i trygge forhold?
Dater de, i det hele tatt?
Jeg har mine tvil.
For når jeg ser hvor mye det koster, så fristes kun vennedater. Altså dem man allerede er trygg på som venner, og som ikke forventer noe mer, og som jeg er glad i, og vet er glad i meg, i all vennskapelighet.
Da kan hormonene hvile, og man trenger ikke å stresse.
Det er godt å være glad i, også ♥

Jeg trenger omsorg, jeg trenger kos, jeg trenger nærhet, det lar seg ikke betvile. Og jeg trenger å elske, gi omsorg og kos og de tingene selv også. Men jeg får ta det jeg får, fra dem jeg kjenner, og heller nære meg på den sosiale kontakten, som jeg trenger for den mentale helsen.
Får jeg tilstrekkelig mange klemmer, så hjelper jo det litt også ;)

Jeg var nylig på en vennedate. Jeg skrev på Facebook at jeg var på date. Men vær OBS, date kan være så mangt ;)

Så da er konklusjonen sånn: Jeg kan godt bli veldig glad i en mann, og elske ham, men det må skje over lang tid, uten de hormonelle forstyrrelsene som en forelskelse ville medføre. Jeg kan godt bli forelsket, men ikke vilt og uhemmet, og det må være fordi det er ekte og vil vare til evig tid.

Og det er lite sannsynlig at vil skje, for når følelsene tar overhånd, glemmer man kropp og helse. Og så er jo de fleste så travle. Man blir jo liksom ikke yngre med årene heller ;)
Da blir det vel sånn: Hastverk er lastverk.

Men....drømmene, dem skal jeg ha, og verne om. For de er bare trygge og gode :)

Og drømmer, de har jeg mange av. Og vil nok bli kun det, drømmer.

Nå vil sikkert mange fristes til å si at plutselig en dag, kommer kjærligheten, når man minst venter det. Og at jeg ikke skal fortvile, og bla, bla, bla.

Ja, jeg vet det, det sies så. Og mange opplever det. Og mange opplever det ikke. Så den kommentaren kan du nok spare deg ;) Jeg ble ikke født i går ;)

Mine tanker og erfaringer om dette, er at det krever for mye, sånn som ting er nå. Så jeg har satt meg på pause :)
Den dagen drømmemannen står foran meg, så får jeg ta ting som de kommer :) Og håpe at det for en gangs skyld kan gjøre meg friskere, eller i alle fall ikke utvikle seg mer negativt :)

Det er spennende å se hvor lenge han vil holde ut i så fall ;)
Jeg tipper: Et par måneder!

Tiden vil vise.
Og enn så lenge, så er jeg ikke forelsket, heldigvis. Tror det sitter mye lengre inne nå å bli forelsket, enn det gjorde før i tiden.
Kanskje jeg endelig har blitt voksen?

Tror jeg skal forsøke å holde meg, til å kun bli lettere betatt, og la det stoppe der. Det vil nok kroppen takle greit :)

Venner er gull, og det skal jeg fokusere på :)


♥ Jeg elsker fortsatt å få blomster ♥

 

#helse #kjærlighet #dating #sykdom #ME #forelskelse  


 

MIN HØST

Jeg så for en stund siden at det var ny fotokonkurranse på gang. Og jeg ble påminnet den i dag.

Det er Solviwar som har høstkonkurranse, og siden jeg er for trøtt til å slepe meg til sengs akkurat nå, velger jeg å delta i konkurransen, før jeg tar meg en aldri så liten blund.

Høsten for meg er en miks av mange ting. Blant annet er den forkanten av årstiden jeg ikke liker, nemlig vinteren. Men høsten i seg selv er vakker. Den kan være heftig spennende også, med stormfullt vær, regn, sol og mye flotte farger.

Bare se her....


På mine turer går jeg ofte forbi denne her. Er det ikke flott? Man kan jo bli stum av beundring ♥


På min tur i dag, gikk jeg forbi dette flotte høst-treet :D Det sto der helt alene, til glede for dem som gikk forbi ♥


Høsten er også tid for innekos. Dagene blir kortere, og kveldene blir mørkere. Det finnes ikke noe mer koselig enn å tenne levende lys, og lage en lun stemning innendørs da ♥


Litt spiselig kos må man jo også unne seg når det tross alt er helg ♥


Markens grøde er også en del av høsten. I naturen finner man sopp og bær, til glede for mang en entusiast ♥


I hagen finnes også markens grøde. Men en tidlig høststorm har kastet nesten all frukten på bakken. Jeg har fått inn noe av det, og skal skjære opp og fryse ned. Noe skal bli likør, og noe skal bli syltetøy. Og noe har allerede blitt juice ♥

I tillegg til tomater, som jeg også fikk mye av, har jeg også fått druer, for første gang. Det er en gledens høst med så eksotisk frukt, dyrket på en helt ordinær Vestlandsterrasse ♥

Lykken er å nyte alt det flotte høsten har å by på ♥

Har du en fin høst?

 

#fotokonkurranse #høst #markensgrøde #høstfarger #innekos  

JEG HAR ME

Jeg har i dag endelig fått det bekreftet 100% sikkert, jeg har ME!

Jeg har jo skrevet litt om dette i et par tidligere innlegg, men det har likevel vært en liten tvil i meg, siden jeg fikk vite om min ME diagnose på en litt uvanlig måte.

Jeg fikk nemlig vite det i et brev fra NAV.
Og når jeg fikk det brevet, ble jeg rett og slett målløs. Følte liksom ikke at det var den rette kilden.
Men i brevet sto det at NAV hadde fått en legeerklæring fra min fastlege, om at jeg har diagnosen ME, og at jeg skal følges opp med behandling på Lassa Rehabilitering.

Dette med Lassa visste jeg om, for jeg hadde allerede fått brev fra dem om behandling. Men det sto ikke noe der om at jeg hadde ME, selv om det var sendt fra en spesialist på området. Og siden NAV nå stadfestet at jeg hadde ME, og jeg hadde fått dette brevet fra Lassa, så gikk jeg ut ifra at det faktisk var tilfellet. Man kommer liksom ikke til Lassa uten at det virkelig er en grunn for det.

Likevel har jeg grublet en del på dette. For jeg har ikke hørt fra fastlegen min. Og jeg var usikker på om en fastlege faktisk kunne stille diagnosen?

Så meldte jeg meg inn i en ME gruppe på Facebook. Og der har jeg studert, og lest og kommentert og fått tilbakemeldinger. Og ja, jeg ser jo at jeg har ME. Jeg ser jo at jeg har alt likt som mange andre der i gruppen. Og i ett innlegg handlet det nettopp om dette med å få diagnosen av fastlegen. Det var visst ikke så helt uvanlig, og var visst godkjent mente noen.
Så da slo jeg meg litt mer til ro med det, samtidig som jeg fortsatte å gruble.

Jeg kan garantere at all grublingen min ikke hjelper. Den stjeler enormt med energi. Men det har jo måttet være sånn likevel. Det er en prosess det også, å gruble på enkelte tema.

I dag hadde jeg første kartleggingstime på Lassa. Jeg skal til en i morgen også. Timen i dag var med en lege/spesialist.
Hun forklarte meg hva som lå til grunn for at jeg hadde fått time der.

Og saksgangen var den, at min fastlege hadde henvist meg til spesialist, en immunolog. Legen min hadde gjort et godt grunnarbeid, hvor han hadde sammenfattet alle mine legebesøk fra mange år tilbake, også dem hvor jeg hadde en annen lege, og satt alt i en sammenheng. Han har også tatt mange prøver av meg i tillegg, og satt dette inn i den samme sammenhengen. For jeg har egentlig vært utredet for ganske mye gjennom årene.
Min gamle lege ble nok lei av denne sutrete dama her, som antakelig bare var hypokonder.
Min nye lege var mer overbevist om at jeg feiler noe, og valgte å gå grundig til verks.

Immunologen fikk da tilsendt all dokumentasjonen, som var satt i en sammenheng. Og svaret var helt tydelig, jeg innfrir alle krav til ME diagnosen.
Jeg trengte ikke engang time hos immunologen. Han kunne ikke teste noe mer. Alt var allerede testet. Og han stilte diagnosen basert på disse opplysningene.

Så nå er jeg helt sikker. Nå trenger jeg ikke å gruble noe mer.
Og gjett om det føles godt? :D
Akkurat nå føler jeg meg lett og glad. Og veldig, veldig sliten.
Men sliten på en god måte :)
Og så er jeg på gråten. Har en stor klump i halsen.
Men det må til det også. Det er så godt å endelig bli hørt og sett. Det er beste følelsen i hele verden akkurat nå.


I morgen skal jeg til en annen spesialist. En sykepleier med spesialkompetanse.
Og så skal legen og sykepleieren, pluss fysioterapeut og ergoterapeut ha møter, og diskutere videre strategi.
Mest sannsynlig ender jeg opp med Mestringskurs.
Men kanskje også fysioterapi.
Det får ekspertene avgjøre. Jeg har selv fått ytre ønske om at jeg føler et sterkt behov for Mestringshjelp. Jeg tror det vil gjøre godt for meg.

Men dette får jeg jo vite etterhvert.

Det har vært en lang vei å gå. Det har tatt mange, mange år. Men nå har jeg endelig en forklaring.
Det løser ikke noe. Annet enn den vonde usikkerheten.
Og da er noe lettere allerede :)

Jeg er ganske utladet nå. Jeg har også et par blogginnlegg hvor jeg ikke har nådd å svare alle kommentarene enda, og det beklager jeg. Men det skal jeg gjøre fortløpende i løpet av helgen. Når jeg begynner å få fotfeste i livet mitt igjen :)

Ønsker alle mine venner en god ettermiddag og kveld.
Her hos meg blir det sløvetid. Mye skal fordøyes :)

♥♥♥

 

 

#helse #me #rehabilitering #mestring #behandling 

HØSTEN ER SUPPETID

Nå har vi utvilsomt kommet til høsten. Vinden blåser, og det regner vannrett til tider.
Trærne feller blader som har forvandlet seg fra grønt til gult, rødt og brunt. En flott fargeprakt.

Noe som virkelig varmer i høstmørket, er en fyldig og god suppe.

Denne suppen jeg her presenterer, har jeg tatt utgangspunkt fra boken, Ei herlige røra. Den ble også utgitt under tittelen Ei salig røre.
Jeg har skrevet om boken ved en tidligere anledning HER!

Jeg har gort et par endringer i oppskriften jeg fant i boken, men smaken er nok like god.

 

 

SUPPE MED KYLLINGBOLLER

Til 4 porsjoner

Ingredienser:

600 g kyllingkjøttdeig
2 fedd hvitløk
1,8 l vann
3 buljongterninger eller et par teskjeer buljongpulver
1 ss tomatpuré
200 g fullkorns fusilli (pastaskruer)
1 bunt brokkoli
2 gulerøtter
1 skive kålrot
Salt og pepper

Ha vann og buljong sammen i en gryte. Kok opp.
Legg i oppkuttede grønnsakbiter og deretter fusillien (pastaskruene).
Ha i tomatpuré og la dette småkoke mens du gjør klar kyllingbollene.

Ha kyllingkjøttdeigen i en bolle og tilsett 2 teskjeer salt og en teskje pepper.
Hakk hvitløken og ha den også oppi.
Rør sammen til en farse.
Bruk en liten teskje og form små boller som du slipper rett oppi den kokende suppen.

Når alle bollene er på plass kar du suppen snåkoke i 5 minutter, eller til kyllingbollene er gjennomkokte. Dette kan du sjekke ved å ta en bolle opp av gryten og dele den i to. Er den gjennomkokt, er suppen ferdig.

Server suppen rykende varm, gjerne med ferskt og godt brød.

 

 

#mat #høst #suppe #grønnsaker #kylling #middag #måltid
 

TANKETERAPI

For tiden blir det lite skriblerier fra min side her inne. Men jeg er innom og leser litt, og legger igjen noen kommentarer i ny og ne.

Jeg har hatt en dårlig sommer. Og nå er det høst. Og jeg lengter etter den sommeren jeg ikke helt fikk.


Bildet her er fra en av de få dagene denne sommeren som det faktisk gikk an å sole seg litt.

Det siste året har i grunnen vært slitsomt. Helsa er jo en medvirkende faktor til akkurat den følelsen. Det går liksom bare feil vei. Og noen ganger blir jeg veldig motløs.

Jeg har nok isolert meg litt det siste halve året. Eller kanskje omtrent hele dette året egentlig.

Grunnen til det er jo at sosiale ting er like utslitende som andre ting. Jeg er en sosial person. Liker å være i lag med andre, og oppleve ting. Liker å prate og føle meg innkludert. Så selv om det er slitsomt, gir det meg glede, og positiv mentalenergi.

Ettersom tiden har gått, har jeg følt at det har blitt for mye for meg. Det er rett og slett litt for slitsomt. Og jeg har prioritert at jeg må forsøke å takle hverdagene og det jeg strengt tatt må gjøre for å opprettholde et snev av verdighet for meg selv og min eiendom. Jeg klarer slett ikke alt. Både husarbeid og nødvendige ærender, og alt med ungene som jeg elsker over alt på jord. Og så være sosial på toppen av det hele.

Så noe følte jeg at jeg måtte velge bort.

Og da ble det den sosiale biten som ble kraftig redusert. Og turer har også blitt litt redusert. Men turene er rett og slett fordi jeg har for mye smerter, jeg mangler energi, og jeg sliter med forskjellige betennelser som hindrer meg en del.


Denne herlige familien møtte jeg og min datter på da vi skulle besøke graven til mine foreldre tidligere i sommer.

Så ble det jo sånn da, at når livet ellers var litt vanskelig, så mistet jeg min mor også. Og den prosessen der, mens hun lå på det siste, og alt etterpå, har tæret mye på meg. Og jeg har ikke akkurat blitt friskere. Tvert imot. Og jeg følte faktisk at jeg ble enda mer innesluttet. Jeg orket knapt tanken på å skulle forholde meg til noen. Å skulle være kledd og opplagt til å virke sånn noenlunde oppegående. 

Og så etterhvert, begynte jeg å se at jeg nok ikke har gjort en riktig prioritering.
For de tingene jeg prioriterte bort, er ting som gir meg den viktige mentale energien. De tingene gir meg godt humør og optimisme.
Og når jeg da tok dem bort, så satt jeg igjen med å bevege meg ned i bølgedalen som kalles depresjon.

Og der har jeg vært før!
Jeg kan love at det ikke er noe blivende sted.

Heldigvis er jeg i stand til å se det selv!

Så her må jo ting gjøres om.
Så hva skal jeg egentlig prioritere bort?
For flere år siden ble jobb prioritert bort. Dette var mulig, fordi vi har NAV. Og jeg har vært skattebetaler.
Og det er jeg jo fortsatt, selv om jeg hever min "lønn" fra NAV. Det er ikke rare summen jeg får (AAP). Og det er takket være at jeg har vært i et av Norges lavest lønnede yrker.
Så det har absolutt vært en kamp. Men jeg er glad for den hjelpen jeg har fått, tross alt :)

Turer forsøker jeg å få til så ofte jeg kan. Det er ikke snakk om lange turer i ødemarken. Det handler mer om å komme seg ut litt, få litt bevegelse og frisk luft. Og kikke på, og nyte omgivelsene rundt meg. Det gir en utrolig glede. Det gir også mestringsfølelse. Men i det siste året, har det blitt litt for lite turer. Jeg sliter for mye, og det straffer seg hvis jeg presser meg.


Jeg besøker Ulvanuten med jevne mellomrom. Og er været fint, og energien sånn noenlunde brukende, tar jeg gjerne med meg frokost eller lunsj dit, og nyter den til en flott utsikt.

Jeg har innsett at jeg også trenger den sosiale biten. Det er faktisk ikke noe alternativ å velge det bort. For jeg er nok alene, som det er, siden jeg ikke er ute i jobb. Og jeg trenger kontakt med mennesker. Jeg er jo tross alt alene i 3 uker i strekk, når ungene mine er hos faren sin.

Det betyr at jeg er nødt til å prioritere bort noe annet.
Og da er alterantivet husarbeid. Det må jeg trappe ned.
Løsningen er å håpe på at noen kanskje kan hjelpe meg litt. For det går på æren og trivselen løs om hjemmet mitt skulle se trasig ut.
Hagen har jeg hatt litt hjelp til. Så det har virkelig vært en god ting.
Jeg får fri litt mer til mine barn. Kanskje kan de hjelpe til litt mer med huslige gjøremål :)

Så har jeg da sakte men sikkert økt den sosiale agendaen min litt den siste tiden. Eller i alle fall planene om en sosial agenda ;)
For vet du hva?
Jeg opplever oftere og oftere at jeg rett og slett må legge meg, også på dagtid. I senga mi. Med blendingsgardinene trukket for.
Og den sliter jeg med å godta!


Ut på solnedgangstur. Det er fin terapi, og koster ikke så enormt med energi.

Jeg er veldig mye alene, som jeg nevnte litt tidligere. Og planen er sånn, at de dagene jeg planlegger noe med noen, må jeg vite at jeg kan hvile godt før, og etterpå. Ellers fungerer jeg omtrent ikke.
Jeg har oppdaget at jeg kan være litt kort og kvass når jeg ikke har det bra, eller når jeg føler meg presset og stresset. Noe som er totalt ulikt meg. Og det er et dårlig tegn. Da må jeg bare vite å trekke inn årene, og ta meg en liten "time out". For det siste jeg ønsker, er å være urettferdig mot noen. Uten grunn liksom.
Konklusjonen er at jeg trenger mye mer hvile enn før.

Og så kom jo plutselig bekreftelsen for noen uker siden.
Jeg har fått diagnosen ME.

Og da våget jeg meg til å søke meg inn i en ME-gruppe.
Der fikk jeg enda mer bekreftelser.
Jeg er nesten i sjokk. For det jeg leser der, om andre, hvordan de har det, hvordan de løser ting, hvilke erfaringer de har gjort?
Det er jo meg det. Nesten alt sammen. Det er jo variasjoner selvfølgelig. Men det var skremmende å lese, som om jeg leser om meg selv.
Jeg har også lest ting andre har opplevd, symptomer og sånn, og sitter nesten på gråten, for jeg har jo opplevd det samme selv, men har aldri koblet at det kunne ha en sammenheng til resten.
På en måte følte jeg meg ikke så alene lenger, etter jeg meldte meg inn der. Men det er like skremmende å lese noe hver gang. For det er så massivt. Og det går plutselig opp for meg i sin helhet, at dette faktisk handler om meg også. Dette er min hverdag.
Rett og slett.

Etter bisettelsen til min mamma, har jeg ikke grått.
Tårene har presset på nå i det siste. Men jeg har ikke klart å gråte.
Men mens jeg sitter her og skriver nå, så kommer tårene, endelig.
Det gjør vondt og godt på samme tid.

Jeg får jobbe litt med meg selv og med å godta ting nå fremover. Jeg skal jo begynne til behandling. Og det jeg ser frem til da, er mestringskurset.
For det er jo sånn, at hver minste lille ting jeg får gjort, gir mestringsfølelse. Men jeg skulle gjerne lære meg å godta også. Godta det jeg ikke får gjort. For den sliter jeg ganske mye med.
Så det er litt å ta tak i her hos meg for tiden :)
Og da har jeg ikke en gang nevnt mine tanker på datefronten ;)

Men det kan jeg skrive om en annen gang :)

Avslutter med dette bildet jeg tok på en solnedgangstur nylig.

Ønsker alle en fortsatt fin helg.
Håper du har det akkurat som du hadde planlagt, eller bedre ♥

 

 

#helse #mestring #me  

 

 

SANNHETENS ØYEBLIKK

Da er jeg hjemme igjen, etter nok en liten reise.
Jeg har reist litt i det siste. Det har vært godt å komme seg bort litt :)

Men det er ikke hva jeg skal skrive om i dag.

I dag skal jeg skrive om et lite eksperiment jeg gjorde på Facebook.

Jeg er medlem i flere forskjellige grupper på Facebook. Og i to av disse gruppene besluttet jeg å legge ut et bilde jeg laget i morges.

Disse to bildene av meg er tatt med 10 minutters mellomrom i dag morges.

Et bilde før jeg sminket meg, og ett etterpå :)

Så la jeg bildet ut i to grupper, presenterte dem, og ønsket å høre hva folk mente var penest eller mest fordelaktig for meg, uten sminke, eller med sminke?

Den ene gruppen er medlemmene kun kvinner. Der har det i skrivende stund kommet nærmere 200 kommentarer. Mange mener jeg er finest uten. Mange mener jeg er fin både med og uten. De fleste mener jeg er finest med sminke, at jeg ser mer fresh og våken ut. Og mange sier at jeg sminker så fint at det ser naturlig ut. Jeg har til og med fått lese at jeg har utrolige sminkeskills :D Veldig kjekke tilbakemeldinger :)

Den andre gruppen var en av singelgruppene jeg er medlem i.
Der tenkte jeg at det kunne være greit å få tilbakemeldinger fra menn også.

Og det fikk jeg. Folk er jo forskjellige. Noen synes uten sminke er finest, andre synes med sminke er finest, og mange syntes at begge var like fine.

Det er veldig kjekt å engasjere litt synes jeg. Og mange steder er det jo en del fokus på utseendet, sminke kontra uten sminke, osv. Og det å sette søkelyset litt på det, forteller jo litt hva folk tenker, og hva de legger vekt på.

Det var ikke så stor forskjell på hva kvinner mente, og hva menn mente. Men kvinnene var litt flinkere til å kommentere utfyllende hvorfor de likte best det eller det.

Noen mener jo at det bare er tull å sminke seg. Mens andre sa at man virket mer opplagt og våken med lett sminke.

 Meningene er delte. Og det kan jeg forstå, og synes jo det er bra.

Selv sminker jeg meg for min egen del. Ikke for andres del. Men for at jeg skal føle meg mer våken og opplagt.

For jeg ser jo i speilet, at jeg ser mer våken ut med sminke. Og det tar bare 6 minutter å påføre sminken.

Det er rart med det. Noen av oss med kroniske sykdommer, vi gjør alt som står i vår makt for å skjule at vi ikke er like friske og spreke som andre. Og sånn er jeg. Jeg føler ikke at jeg behøver å se like sliten ut som jeg føler meg.

Det kan jo narre alle og enhver. Og kanskje blir jeg misforstått også av enkelte da. For jeg ser jo ikke akkurat syk ut.
Men det viktigste for meg, er at jeg føler meg vel. At jeg føler jeg utstråler en frisk sunnhet :) På den måten, klarer jeg å narre meg selv litt også :) Og dagene blir ørlite granne bedre ♥ Og helsen føles mer på bølgelengde med meg selv :)

 Så da var dette et fint lite eksperiment for meg. Jeg fikk vite at jeg trygt kan ta en tur på butikken usminket, uten å skremme bort hvert menneske på veien, men at jeg ser mest opplagt og våken ut med sminke ;)

Hva gjør du for deg selv, for at dagen skal bli god?

 

 

#helse #sminke #uttrykk #opplagt #frisk #eksperiment

EN LITEN OPPDATERING

Jeg skriver her litt i rykk og napp. Det er forskjellige årsaker til det. Mest fordi jeg ikke er i form alltid, og må prioritere å gjøre andre ting. Men jeg leser her titt og ofte. Jeg legger ikke alltid igjen kommentarer. Men det er kjekt å forsøke å henge med litt i alle fall. Så noen dager leser jeg mye, andre dager litt mindre.

Jeg kommer snart med flere skriverier om London turen min. Og så har jeg nylig vært på enda en tur, til Spania. Var der en langhelg, og fikk oppleve å sanke D-vitaminer, som jeg alltid har litt lite av. Andre kjekke opplevelser ble det også. Men jeg skal ikke røpe for mye enda ;)

Og så har jeg visst fått en diagnose. ME.
Jeg skal til behandling, begynner i oktober, hvor det skal forsøkes å gjøre noe med saker og ting. Jeg vet ikke enda hva behandlingen går ut på. Men er veldig spent på dette. Evig optmist :D

Så om dagen er jeg litt variabel i stemningen hos meg selv. Litt lett på gråten, rett og slett.
Men jeg er veldig glad for å bli sett og hørt i helsevesenets lange og mørke korridorer, endelig.

Det er et ordtak som heter: Alt til sin tid.
Og det er hva som driver meg videre. Og nå er det kanskje min tid? :)

  

Bildet her er fra min langhelg i Spania. Det er tatt i fjellandsbyen Guadalest.
Jeg synes bildet illustrerer min vei mot toppen av en løsning på alle mine problemer, og hvor jeg også underveis evner å finne roen og nyte veiens skjønnhet :)

 #underveis #ro #skjønnhet #glede #helse #sliten #ubalanse #me

LA DEN RETTE KOMME INN (bokanmeldelse)

I perioder leser jeg mye.

Og nå har jeg en sånn periode. En periode hvor jeg trenger å få fokus på noe annet enn smerter og sånt vas.

Siste boken jeg leste, ble jeg ferdig med i dag. En bok jeg leste omtrent mens jeg holdt pusten. Så spennende var den :D

"La den rette komme inn" av John Ajvide Lindqvist.

Jeg hadde ikke lest noe av forfatteren tidligere. For meg et ukjent navn. Og boken er utgitt første gang i 2004. Så ikke en helt ny bok. Men likevel absolutt verdt å lese :)

Ofte når man begynner å lese en bok, er det mye å bli kjent med, og det tar en stund å sette seg inn i alt. Og å bli kjent med personene boken handler om.
I denne boken, var spenningen til å ta og føle på ganske fra begynnelsen. Personene blir man kjent med etterhvert, og bildet av hendelsene og stedene de foregår, sniker seg inn under huden, umerkelig.

Ganske sikkert en pageturner. Men for meg ble det så ulidelig spennende at jeg måtte legge boken fra meg flere ganger, for jeg turte rett og slett ikke bla om, for å se hva som skjedde videre. Jeg måtte la det jeg hadde lest, synke inn og bearbeides litt, før jeg trakk pusten og satte meg til å lese igjen.

Bokens handling foregår i 1981, i Blackeberg, en forstad til Stockholm.

Uyggelige og underlige hendelser med bestialske mord som i flere tilfeller blir utfallet.
Bloddryppende spenning, kort fortalt :)

Mobbing og utestengelse er også en dominerende faktor i boken.

12 år gamle Oskar har det tøft utenfor hjemmet sitt. Noen gutter i klassen har sin agenda, som er å plage og jage Oskar.
Dette alene er ting jeg finner grusomt å lese om. Og bare de grusomme tingene guttene finner på å gjøre, var ting som gjorde at jeg ventet med å bla om av og til.

På barns vis, innvolverer ikke Oskar noen i disse tingene han blir utsatt for. Og dermed er det liten forståelse fra f.eks. voksne for hans egne avgjørelse og måter å gjøre ting på. 

Oskar får seg en venn i 12 år gamle Eli, som er ny nabo i blokka.
Og fra da av skjer det mye spennende, da det viser seg at Eli og faren ikke er helt som andre folk.

Det er godt å lese og oppdage at Oskar også får omtanke og "forståelse" fra uventet hold. At han ikke er utstøtt fra alle. Noe både Eli og en lærer på skolen beviser.

Persongalleriet viser frem en del "raringer" også. Alkoholiserte mennesker, som man også får litt omtanke og gode følelser for. Det blir jo som at man forstår bakgrunnen på en måte, og ikke bare at de drikker støtt og stadig.

Det er også et kattegalleri i boken.
Jeg danner meg tanker om katteholdet til Ernest Hemmingway i Key West, Florida. Hvor kattene aldri kom utenfor eiendommen, og kattelivet etterhvert ble preget av innavl.
Sånn er det også innenfor de 4 veggene til en av alkoholikerene.

Så i denne boken kan man forvente seg litt av hvert :D
Jeg røper ikke mer ;)

  "Året er 1981. Livet i Stockholm-forstaden Blackeberg er som vanlig. Folk lever sine hverdagsliv og driver med sitt. Så rykkes tingene ut av sine vante baner. En tenåringsgutt blir funnet drept. Halsen er skåret over, og liket er tømt for blod. Ryktene om et ritualmord sprer seg. Innbyggerne lammes av frykt, men 12 år gamle Oskar fascineres av det bestialske mordet. Uten å være klar over det blir han etter hvert dratt inn i mysteriets mørke sentrum."

Boken er også filmatisert, og ble utgitt i 2008.
Jeg har ikke sett filmen, og jeg tror ikke jeg skal gjøre det heller. Den er kategorisert som drama/skrekk. Og da skygger jeg banen. Det blir for tung kost for meg som regel ;)
Å lese boken derimot, gikk helt fint, så lenge jeg kunne ta meg noen pauser.

Og boken klarte å gi mer enn nok av ilinger på ryggen til at jeg holder meg kun til den :)

 

 

#bok #leseglede #krim #skrekk #intriger #mord #vampyrer #drama #mobbing #spenning  

SKY GARDEN - HAGEN HØYT TIL VÆRS (LONDON)

Den uken vi var i London, ville vi gjøre ting som vi ikke hadde gjort før. Vi ville gjøre ting som ikke alle andre gjør. Vi ville utforske noen av Londons litt mer lavprofilerte skatter.

Et tips jeg fikk, var å besøke Sky Garden.

Sky Garden ligger i toppetasjen av bygningen som på folkemunne kalles The Walkie Talkie.

 
Klengenavnet har bygningen fått pga sin særegne form som skiller seg ut fra andre skyskrapere.

Skyskraperen huser kontorer, og i toppen troner altså Sky Garden.

Hvis du ikke allerede har gjettet det, så er Sky Garden en hage :)
De øverste etasjene inneholder en elegant oase av planter, lys og farger, med en utsikt som er upåklagelig :D

I Sky Garden er det også barer og spisesteder. To barer, hvor den ene heter Sky Pod, og er en elegant coctailbar, hvor man bør reservere plass hvis man har lyst å være der uten å måtte stå i kø. Her var aldersgrensen 16 år, ifølge med en voksen. 
Og en litt mindre bar, eller ventebar, om du vil, på et plan litt lenger opp. Med utsikt til den motsatte siden.

To restauranter, hvor den ene og mest eksklusive heter Fenchurch. Der er det pent antrekk for å komme inn, og den nedre aldersgrensen er 12 år.

Den andre restauranten er Brasserie Darwin. Der er aldersgrensen og antrekket styrt av klokketidspunkt. Etter kl. 20 skal det være stil og klasse. Før det er det en koselig familierestaurant :)

Vi hadde bestilt plass på Darwin til kl. 20.00.


Vi var ute i god tid, for å ta undergrunnen til nærmeste stasjon, som het Monument. Pent kledd, med så behagelige sko vi klarte å oppdrive til hvert vårt antrekk :) Og antrekket var for anledningen kjole :)

Været var ikke eksemplarisk denne dagen. Det regnet heftig til tider. Men vi kom oss frem uten å bli alt for ille våte.

Først ble vi veiledet opp i 35. floor. Det er 36. etasje på norsk :) Da kom vi inn i Sky Pod, coctailbaren. Den var lys og elegant innredet, med levende musikk og glade mennesker :)

Videre kunne vi velge om vi ville ta en annen heis en etasje lenger opp, eller om vi ville gå trappene.

Vi valgte trappene :)

Da fikk vi nemlig beundre den flotte utsikten ♥ Og hagen ♥


Fra trappen vi valgte å gå, så vi rett ned på Tower of London og Tower Bridge :)


Her er litt av hagen, med palmer og tropiske planter. Hele taket og yttervegger er dekket av glass, så det er lys nok for plantene. Glasshuset til høyre i bildet, er Darwin, hvor vi hadde bordreservasjon :) Til venstre er trappen, hvor vi kan beundre utsikten på veien opp :)


Inne i restauranten hadde vi fin utsikt over litt av London, selv om vi ikke satt ved vinduet. Når kvelden begynte, ble litt av taket opplyst med rosa lys :)


Her ser vi ned på Sky Pod, coctailbaren. Der var det levende musikk, og en fin stemning, med fantastisk utsikt. På grunn av været, var terrassen utenfor stengt, dessverre.


De hadde flere spennende retter på menyen. Vi valgte noe som viste seg å være snitsel. Jeg tror det må være den beste snitselen jeg har spist noen gang. Faktisk!


Til dessert falt valget mitt på en ostekake, med kokosiskrem. Jeg likte det veldig godt, selv om jeg egentlig var veldig mett etter selve middagen. Kokosiskremen var veldig god syntes jeg :)


Mens vi spiste, så Amalie at det ble en sprekk i skylaget, noe som viste tendenser til en fin solnedgang. Om det ikke vises så godt på bildet her, så får du i alle fall se litt av hagen og trappen som vi valgte å gå ned igjen :)


Her er vi på vei ut av restauranten, og kikker ned på hagen og coctailbaren :)


Vi ruslet litt rundt, og fikk kikket på utsikten fra alle de 4 sidene av skyskraperen. Den litt ovale skyskraperen rett frem til høyre i bildet her, kalles på folkemunne the Lipstick. Kanskje du forstår assosiasjonen? ;)


Måtte jo få med den fine jenta mi ♥ Det er ikke hver dag jeg tar henne med på bar, for å si det sånn ;)
Men, så var vi ikke gjester i baren heller. Vi ruslet bare rundt litt og kikket. Drinkene fikk noen andre ta seg av og kjøpe å drikke :)


Og så et lite bilde av meg selv med Sky Pod i bakgrunnen :) Pluss den fine utsikten da, kveld i London :)

 
Fornøyde og glade tuslet vi ned igjen til 35. floor, for å ta heisen ned til ground floor, og ut i regnværet igjen :)

Dette besøket var en fin opplevelse. Man må ikke spise og drikke. Man kan reservere plass bare for å gå rundt og kikke også :) Uten reservasjon, må man stå i kø og vente. Det går sikkert fint det også, men så lenge det ikke koster noe å reservere, så er jo det den beste måten å spare litt tid og vonde føtter på :)

Dette er ikke et sponset innlegg, men en vennlig anbefaling til andre som kunne tenke seg opplevelsen. Så her legger jeg ved linken jeg selv brukte til å reservere plass :)
Sky Garden.

Og om du ikke kommer deg hit selv, så håper jeg du har kost deg med bilderundturen :)
 

 

#london #anbefaling #restaurant #utsikt #eleganse #hage #eksotisk #skyskraper #skygarden 

 

AFTERNOON TEA (LONDON)

Da jeg og Amalie var i London, var vi i alle fall ikke alene. Millioner av mennesker var i byen på samme tid ;)
Også flere vi kjente.

Tilfeldigvis var min bror og familien hans også i London samme uken. De var på campingferie, og hadde bil og campingvogn med, og bodde på en camping i Chrystal Palace.

Det var veldig kjekt at vi kunne møtes på et så nøytralt sted som London, ettersom hverdagen ofte er så travel at man bare møtes ved spesielle anledninger.

Broren min hadde foreslått om vi skulle møtes til Afternoon Tea? Og dette syntes jeg hørtes kjekt ut, noe vi ikke hadde forsøkt før.

Han ordnet med å reservere bord til oss voksne. Og planen var da at ungene våre, som jo er ungdommer alle sammen, skulle gå på egenhånd på shopping i Oxford Street, og spise noe sammen der.

 Etter litt problemer med å finne frem, kom vi til slutt til restauranten Mews of Mayfair, hvor vi alle skulle møtes, og hvor Afternoon Tea skulle inntas.

Så sendte vi ungdommene ut hvor de skulle få litt alenetid på ungdommers vis.
Vi voksne fikk servert vår Afternoon Tea, med beskrivelse av utvalget vi skulle spise. Og det var ikke så rent lite.
 

Oppdekningen var koselig, med en tekanne til hver, og fint servise.


Flere små og koselige bord. Og også ute i gaten. Men der var det litt mer utrygt for regn, så jeg var glad vi fikk sitte innendørs :)


Et bugnende fat med godsaker fikk vi servert. Nederst forskjellige sandwiches og paier.
I midten var det scones med og uten rosiner, servert med syltetøy og et luftig og fint smør.
Øverst, forskjellige småkaker, og dessert.

 
Alt i alt en veldig god opplevelse som absolutt kan gjentas og anbefales :)

"Skikken med Afternoon tea har sin opprinnelse fra 1800-tallet og Anna 7. hertuginnen av Bedford. Den gang spiste man kun to måltider om dagen, frokost på morgenen og middag forholdsvis sent på kvelden.
Matt og irritert av sultfølelse fikk Anna tilberedt et lett måltid bestående av te og snacks hver ettermiddag. Dette ble levert til henne i smug. Litt etter litt ble måltidet kjent og sosieteten tok skikken til seg og det ble et yndet møtepunkt.

I dag holdes denne gamle tradisjonen i hevd med teasalonger i mange av de store hotellene i England. Mye er nok endret fra dens opprinnelse, men det er uansett en helt spesiell opplevelse.

Maten serveres som regel på etasjesfat hvor fordelingen er sandwitches, scones og kaker/konfekt."

Kilde: Kokkelering.no

I går hadde jeg to venninner på besøk, og da laget jeg til min egen variant av Afternoon Tea, inspirert av dette jeg opplevde i London. Det er bare fantasien som setter grenser :)

 

 

#afternoontea #mat #opplevelser #london #reise #restaurant #snacks #glede

SHOPPING ER HARDT ARBEID (LONDON)

I London viet vi den første dagen til shopping. Og så shoppet vi litt innimellom, de andre dagene.

Vårt første mål var et kjøpesenter som het Westfield i Stratford. Der hadde de nemlig en butikk som ikke var andre steder i London, som Amalie måtte inn i.

Og det var jo litt koselig, for til og med jeg fant noe kjekt i den butikken :)

Westfield er en kjøpesenterkjede. Og dette senteret vi her var innom, hadde mer enn nok butikker å boltre seg i, fordelt på 3-4 etasjer.

Nå er shopping noe av det mest slitsomme jeg gjør. Og er jeg ikke i shoppinghumør, så blir det ikke shoppet mye ;) Men vi hadde avtalt at vi skulle ha mange pauser. Og da går det litt bedre.

Andre steder vi skulle innom, var Oxford Street, Primark, M&S, og mye mer. Jeg fikk da handlet litt. Men datteren min hadde mest med seg i kofferten hjem :)


Rett innenfor Westfield, Stratford, klar for å shoppe.


Såpeprodukter er alltid kjekt å se på. Her er det badebomber som utforskes i butikken Lush.
Selv kjøpte jeg leppeskrubb i denne butikken. 

 
Jeg synes det er kjekt å se hvordan det dekoreres også. Hvordan butikkene viser frem klærne i utstillingen. Her er det altså dukker i høyden og alle steder :)


Jeg våget meg til og med innom prøverommet hos Victoria's secret. Det var en uvant opplevelse i forhold til de nokså sterile prøverommene i norske butikker :)


Etter å ha vært innom prøverommet, kom jeg ut av butikken med noe spennende i posen. Men hva det er, forblir en hemmelighet :)


Etter noen timer i Westfield kjøpesenter, begynte jeg å bli bekymret for om jeg burde kjøpe en koffert ekstra også ;) Men neida...alt gikk nedi kofferten da vi skulle hjem, og enda var det plass til mye mer :)

En av butikkene min datter handlet i, var Vans. Han som hjalp oss i butikken, syntes sikkert vi så litt slitne ut, og lurte på om vi hadde hatt en lang shoppingdag? Jeg svarte da at ja, shopping er hardt arbeid. Han flirte godt da ;)

Vi hadde en fin dag, men det var også slitsomt.


En godt fornøyd jente etter shoppingstunden på Westfield :) Med nye Vans (sko).

De andre dagene denne uken, valgte vi å shoppe litt til, imellom andre ting vi gjorde i storbyen.

Da fikk også Harrods et lite besøk av oss.


Harrods er jo ikke akkurat støpt etter min lommebok. Men det er jo kjekt å kikke. Og noe kan man jo finne også, om det ikke er alt for spinndyrt.


En hel avdeling full av forskjellige godteri og kakebutikker. Vi fikk nesten stilt søtsuget bare av å kikke :)

Vi var ikke så veldig lenge der inne. For vi jaktet egentlig på en spesiell butikk, som Amalie gjerne ville besøke, og vi måtte spørre etter den. Det viste seg at butikken var en del av Harrods, men den hadde inngang fra utsiden.


Ladurée, fransk konditori, berømt for sine makroner.
Amalie har snakket om disse makronene helt siden hun selv fant denne butikken i Paris. Og den søkte hun opp på bakgrunn av en bok jeg hadde lest, hvor nettopp denne butikken var nevnt som åsted for en handling i romanen.

Nå skulle det enedelig bli min tur å smake disse fantastiske munnfullene :D


Ganske så eksklusivt.


Jeg endte opp med å velge meg ut en boks med britisk motiv, og plass til 8 makroner. Og så valgte jeg forskjellige smaker til å friste ganen med.


Amalie valgte seg en litt mindre boks, som etterpå ville passe inn i interiøret på rommet hennes her hjemme :)


Må jo smake også <3
Beste makronene jeg har smakt :)


Da vi skulle gå fra Harrods, måtte vi løpe inn igjen. Det kom et skybrudd uten like. Selv om vi sto under tak, ble vi våte. Heldigvis fikk vi lov til å stå innenfor og vente til det hadde gått over :)


I løpet av uken, hadde vi oss også en tur innom stormagasinet Selfridges. Men det var faktisk bare for å låne toalettet litt ;)
Kjekt å ha vært innom :) Synes de hadde så fin trappeoppgang. Så den måtte jeg fotografere :)

 
Og så Oxfordstreet da. Fryktelig mye mennesker der midt i fellesferien. Men det var nå kjekt å ha vært innom uansett :)
Vi hadde oss en god lunsj der en av dagene.

Svart belte i shopping, det var det jeg skulle hatt. Men jeg klarer meg med et lys rosa også ;) Det var kjekt å komme hjem med litt shoppingminner.

 

Liker du å shoppe når du er i utlandet?
Hva liker du i såfall å handle?

 

#shopping #storbyferie #london #kjøpesentre #ferie #kos #glede

 

 

 

 

 

 

 

HOTELLOPPHOLDET (LONDON)

Når man skal reise bort og være der en stund, er det greit å ha et sted man kan bo. Jeg vurderte et par alternativer.

Det er jo sånn at oftest skal man jo bare sove der, så det trenger ikke å være så himmla mange stjerner.

Men jeg trenger litt stjernerfølelse. For på en sånn tur, er jeg avhengig av å kunne bruke hotellet litt også.
Min helse klarer ikke nonstop shopping og sightseeing og alt det der, uten god hvile imellom. Derfor hadde jeg noen kriterier når overnatting skulle velges.

Jeg vurderte Airbnb, men landet til slutt på hotellvalget Novotel.

Et av kriteriene var at det skulle ligge sentralt, nært en undergrunnsstasjon. Det skulle ha frokost. Det kunne gjerne ha kjølemulighet til drikke. Og det skulle ikke være veldig gammelt og slitt. Og døgnåpen resepsjon.

Jeg har ikke noe bilde av hotellet. Det var ikke spesielt prangende eller iøynefallende. Men lå helt passelig til i gangavstand til buss og undergrunn. Og dette var i bydelen Hammersmith.

Vi fikk god mottakelse da vi ankom om kvelden. Og rommet lå i 8. floor, altså 9. etasje etter norsk standard.


Vi hadde utsikt et stykke avgårde. Og en del trafikk på veien nedenfor. Men den hørte vi lite til. Det var to vinduer utenpå hverandre, noe som gjorde det lydisolert og greit :)


Da vi ankom om kvelden, slappet vi av en stund og funderte på om vi skulle gå ut og spise. Men vi var så slitne at vi besluttet å bestille roomservice. Det var MYE mat. Så det hadde holdt å bestille kun til en person ;)


Rommet vårt var stort. Det er første gang jeg har opplevd i England. Det kunne fint settes inn en ekstraseng der, og enda ville det være god plass. Akkurat det satte vi veldig pris på :) Men jeg har lest omtaler på TripAdvisor, om folk som er skuffet over å få knøttsmå rom. Vi var fornøyd med vår "ballsal" :)


På badet var det et fint utvalg såper og kremer og shoeshine osv. Vi manglet vel omtrent bare deodoranten ;)


Istedet for å kjøpe oss et stort roomservicemåltid om kveldene, kjøpte vi oss litt frukt i beger med fra dagligvarebutikken som het Tesco. De hadde stort utvalg frukt osv. Perfekt kveldssnack :) Og siden vi hadde et lite kjøleskap, kunne vi lagre frukten og drikken der frem til det skulle spises :)


Frokosten var buffet. Den var også bedre og mer innholdsrik enn det jeg har opplevd tidligere i England. Når man ankom buffeten til frokost, fikk man tildelt et bord. Dette var helt greit i utgangspunktet. Men av en eller annen grunn ble vi nesten alltid tildelt plass ved en av ryddestasjonene. Og det var ikke spesielt trivelig. Men maten smakte godt, og vi skulle jo ikke være der så lenge, så det fikk bare være.


Det som er farlig med buffetfrokost, er jo at man risikerer å spise litt for mye. Så jeg følte ikke veldig behov for lunsj, når den tiden nærmet seg. Så sånn sett slapp man jo litt billig unna ;) Jeg forsynte meg ikke med kake til hver frokost altså. Men måtte alltid avslutte med litt frukt :)

Hotelloppholdet var greit nok. Men jeg hadde et par punkter jeg klaget på. Og smilet og velvilligheten hos personalet i resepsjonen var ikke til å klandre. Men det jeg klaget på, og ba om, klarte de likevel ikke å oppfylle.

Sengen, som var stor og romslig, hadde bare en dyne. En dobbeltdyne.

Og når da to mennesker, som ikke er vant til å dele seng med noen, og slett ikke dyne, skal dele dette plutselig, ja da kan det bli litt komplisert.

Vi ble lovet dyne, vi fikk det ikke. Flere ganger. Så ble vi lovet et teppe, men etter å ha ventet, så fikk vi ikke det heller. De hadde det rett og slett ikke. Og så har jeg tenkt i ettertid, at hotellet var ikke fullbooket, så jeg kunne ikke fatte at vi ikke kunne fått en dyne fra et annet rom?

Men men, vi kom oss gjennom uken likevel, siden det meste annet var jo greit. Men jeg skrev en omtale på TripAdvisor, hvor jeg har tatt med både negative og positive ting. Og hotellet har svart veldig hyggelig på den omtalen min. Der skal de ha en stor pluss :) Vi fikk et navn og telefonnummer vi skulle kontakte neste gang hvis vi valgte å bo der igjen. Da skulle vi få personlig oppfølging og service :)

Og sånn ellers så var hotellet trivelig. Det hadde også trimrom for dem som ønsket det. Ikke noe vi gjorde bruk av ;) Men det var ofte folk der, så det er nok et pluss det :) Internett var det over hele hotellet. Og også flere pc'er til låns for gjester nede i resepsjonsområdet.

Vi fikk naboer da helgen kom. Og de spilte musikk, og da begynte vi rett og slett å undre oss på om de hadde begynt opptakene av en Bollywood film, eller noe sånt ;) Vi flirte godt oss imellom :D

Men stort sett var det fredelig. Og nettene var stille. Vi hørte ikke noe til trafikken. Bortsett fra en og annen sirene fra utrykningskjøretøy. Det tok 10 minutter å gå til undergrunnen, akkurat passe synes jeg :) Og bydelen var fin å rusle rundt i, både og kikke, og å besøke butikker :)

Et godt grunnlag for en trivelig uke :)

 

 

#london #hotell #hotel #novotel #hammersmith #ferie #reise

PÅ REISEFOT (LONDON)

Jeg tok Amalie, datteren min, med på en mor/datter tur til London nylig.
Turen var bursdagsgave til henne, og litt til meg selv også :)
Det hadde fristet lenge med en storbyferie til London.

Vi gledet oss over dagen da kofferten endelig ble pakket, og vi kunne starte reisen.


Her er det min koffert som nærmer seg reiseklar :)


På Sola flyplass satte vi oss for å spise ett lett måltid før turen, sånn at vi ikke skulle være totalt skrubbsultne når vi kom frem. Og her har Amalie knipset et bilde av meg i et litt ubevoktet øyeblikk. Jeg trodde hun satt og så på bildene på kameraet mitt, og hun benyttet også muligheten til å knips litt ;)


Her er vi kommet til ombordsstigningssonen :)


Ombord i flyet er vi begge glade og forventningsfulle. Det skal bli en fin tur, og kjekt å se litt andre ting enn alt hjemme.


Jeg hadde for anledningen tatt med meg lesestoff. En pocketbok er alltid kjekt å ha i bakhånd. Og den gjør jo også flyturen litt kortere :) Jeg leste forøvrig ut boken den dagen vi kom hjem. Så det ble litt tid til hvile og lesing også, heldigvis :)


Jeg har alltid likt å reise med fly. Det er noe eget med den følelsen å komme over skyene, og kikke ned, og se at over skyene, er det tross alt sol og fint :)


Da vi var fremme, og flyet skulle lande, måtte vi stå i landingskø. Vi skulle lande på Heathrow, og det er tross alt ikke en liten lokal flyplass med lite trafikk.


Mens vi ventet på landingstillatelsen, nådde vi å bli godt kjent med landskapet under oss. Vi måtte nemlig sirkle over der i en god halvtime. Det var rett før jeg kunne begynne å tegne kart, for jeg hadde sett landskapet så mange ganger innen vi landet.


Til slutt fikk vi endelig sette føttene på britisk jord.

Og så var det de koffertene da. For vi sto ganske lenge og ventet på at båndet skulle starte, og levere koffertene til oss.

Langt om lenge, fant vi ut at koffertene faktisk var ankommet før oss. De sto plassert på den ene siden av koffertbåndet, uten tilsyn. Våre kofferter, i sammen med flere andre kofferter.
Akkurat det fant jeg litt merkelig. For alt hadde jo gått veldig raskt og effektivt etter vi hadde landet. Men tydeligvis er bagasjepersonellet på Heathrow supereffektive :D


Med koffertene trygt ved vår side, fikk vi til slutt kjøpt billetter til toget som skulle ta oss inn til London. Vi fikk god hjelp av en i flyplasspersonalet som jobbet med billettautomatene. Han lurte på hvor gammel Amalie var? Jeg svarte sannferdig, at hun var 16. Så trykket han på den rette knappen i automaten, ga oss billettene etter jeg hadde betalt, og sa: "Today she is 15!". Med dette hadde han altså spart oss for en god del pund, ca. 250 kroner.
Nå liker jo ikke jeg å snike. Men jeg var jo på en måte takknemlig også, for å kunne spare litt penger. Og han visste nok at ikke noen ville komme til å be om legetimasjon. Vi fikk et spørsmål av billettkontrolløren. Han lurte på om hun var under 15? Vi nikket ivrig og uskyldig begge to ;)


Fint å reise med Heathrow Express. Det tok ikke mange minuttene inn til Paddington, hvor vi skulle av, og bytte til undergrundsnettet.


Fra Paddington reiste vi med undergrunnen til Hammersmith, hvor hotellet vårt lå. Her ser det jo ut som vi fortsatt sitter på toget. Men undergrunnen går ikke bare i tunneller. Noe er over bakken også.

Den første "kjente" tingen i London som vi så, kjørte vi forbi med undergrunnen. Dessverre ikke et hyggelig syn. For plutselig ble jeg oppmerksom på en stor høyblokk som var veldig utbrent og fæl. Og vi skjønte straks at dette var den samme vi alle har hørt om her hjemme også. Tragisk, og jeg fikk frysninger på ryggen av å se dette utbrente bygget. Svart og stygt. Og tanken om at kanskje noen ligger der inne enda, er en tung tanke.

Til slutt var vi fremme ved Novotel, hotellet vi hadde booket oss inn på.

Og da kunne ferien begynne, på ordentlig :)

 

Har du vært ute og reist i sommer?
Har du noen gang vært i London?

 

#reise #fly #london #bagasje #tog #undergrunn #glede #eventyr 

 

BASILIKUMJORDBÆR

Da jeg fikk besøk i går, fant jeg ut at jeg ville benytte meg av mine egendyrkede jordbær, og lage noe godt, annet enn å bare mumse dem i seg ;)

Valget falt på å lage vafler, med jordbærtopping.
Og siden jeg også har basilikum på terrassen min, hørtes kombinasjonen ut som noe som ville smake godt akkurat da.

  Tenker jeg vil dele oppskriften, for det smakte veldig godt :)

BASILIKUMJORDBÆR

 2 dl vann
1 dl sukker
500 g jordbær
2 dl basilikumblader

Kok vann og sukker til en lake, jeg kokte mellom 5 og 10 minutter. Ta kjelen av platen og tilsett hakkede basilikumblader.
Avkjøl helt i kjøleskap.
Når marinaden er kald, kutt opp jordbærene i biter, og tilsett i marinaden. Rør litt, sånn at alle jordbærene er dekket av marinade. 
La dette stå i kjøleskapet i noen timer, eller natten over.

Jeg stekte glutenfrie vafler for anledningen, men brukte en ferdigblanding kjøpt i butikken en gang, da jeg aldri har forsøkt meg på glutenfri bakst før.

Jeg fylte en raus klatt med krem på vaflene. Jeg pleier å bruke laktosefri kremfløte, denne har lengre holdbarhet og koster omtrent det samme som den jeg alltid før har kjøpt. Jeg hadde i litt melis, for å lage en myk søtsmak i kremen.
Så toppet jeg dette med å legge over de basilikum-marinerte jordbærene.

Det ble både veldig smakfullt, og samtidig delikat å se på :)

Denne basilikumjordbærtoppingen kan brukes i andre desserter også...og sikkert også som topping/pynt på enkelte kaker.
Jeg ser for meg at det er godt på pannacotta. Da kan man jo ha på litt av laken også, for den smaker også veldig godt ♥
Jeg fikk f.eks. et tips om at basilikumjordbærene var gode servert sammen med vaniljekesam. Så det må jeg også forsøke :)
Eller kanskje vil det smake godt sammen med krem til fastelavensbollene når den anledningen er der :)

Jeg kan i alle fall anbefale disse om du har jordbær du har lyst å lage noe ekstra med :)

 

#basilikumjordbær #jordbær #basilikum #søtt #godt #dessert #kos

 

VENNER OG EN LITEN BLOGGANBEFALING

Det er ikke så ofte jeg har besøk. Men denne helgen har jeg hatt to besøk. Og det er utrolig koselig :)

I går kveld var det en venninne, Tine, som ikke bor så langt fra meg, som ville gå en tur, og lurte på om jeg ville ha besøk.

Jeg syntes det var kjempekoselig, og takket ja til det. Dette var jo på kort varsel, og jeg var glad jeg i alle fall hadde fått gjort litt av helgevasken ;)

Det ble jo ikke tid til å gå i butikken først, og kjøpe noe godt jeg kunne servere. Ikke tid til å lage noe heller. Men jeg hadde heldigvis litt chips og sjokolade stående.
Og det viktigste er vel egentlig besøket, og at man ikke skal stresse så fælt.

Været var såpass temperert, at vi fant ut vi kunne sitte utendørs. Terrassen min har jo tak, så om det skulle regne litt, så gjorde jo ikke det så mye.

Venninnen min hadde med seg cider, noen smaker jeg ikke hadde smakt før, så da ble det til at vi drakk det, og spiste chips og sjokolade. Praten gikk godt, og det var noen hyggelige timer ♥

Det er jammen ikke ofte terrassen har vært i bruk på kveldstid denne sommeren, men dette var en av de få kveldene det faktisk har vært fint å sitte der :)

I dag fikk jeg også besøk. Denne gangen av en annen venninne, og litt mer planlagt. Zaneta heter hun.
Det var også veldig koselig. Og da hadde jeg fått planlagt og forberedt noe godt å spise :)
Jeg laget glutenfrie vafler, da hun holder seg borte fra gluten. Og så toppet jeg disse med krem og basilikumjordbær fra egen hage :) Tenker jeg skal legge ut oppskrift på jordbærene etterhvert :)

Da Zaneta var her, ble det nesten som et lite bloggtreff. For hun har begynt å blogge hun også :D
Nå er vi jo gode venninner fra før av, og jeg synes det er ekstra kjekt at hun også har lyst å blogge.

Hennes blogg er en matblogg. Hun er ekspert i å trylle frem allslags god mat, og det ser så utrolig lekkert og appetittvekkende ut. Jeg forsøkte jo på det samme da jeg serverte disse vaflene mine ;)

Om du har lyst å titte innom bloggen til Zaneta, så blir hun helt sikkert glad for det :)
Du finner henne HER!

Jeg ønsker alle en fortsatt fin helg...og skal nå bruke litt av helgen til å kikke innom det jeg når av blogger. En koselig frisone akkurat det :)
♥♥♥

Får du ofte besøk hjemme hos deg?
Går du ofte på besøk til familie og venner selv?

 

#venner #mat #anbefaling #blogg #koselig 

KORTREIST MAT

Til tross for mye dårlig vær, og ikke de varmeste temperaturene, så har jeg faktisk klart å avle frem litt spiselige ting på terrassen min, og i hagen, denne sommeren.
Nå er det jo ikke alt klart til å spises enda da. Men jeg må innrømme at jeg er bra stolt over frodigheten :)

Her har jeg jordbær, som er klare til å spises, og det blir nok dagens dessert :)
Så har jeg Piccolo-tomatene mine, som jeg har drevet frem ved å legge en tomatskive i jord. De er ikke høsteklare enda :)
Druer har jeg også. Og dette er første gang jeg har druer på planten, etter den ble kjøpt og plantet for noen år siden. De er heller ikke høsteklare enda. Og det blir ikke veldig store druer. Jeg er spent på hvor søte de blir?
Epletreet mitt svikter aldri. Proppfullt av epler, som alltid :) Gleder meg til de er modne :D
Jeg kjøpte også en basilikumplante, som jeg pottet om og satte på terrassen. Den har blitt stor og frodig den også, og brukes av, både titt og ofte :) 

Det er veldig kjekt å dyrke selv, når en faktisk får det til :D Og jeg har til vanlig ikke de grønneste fingrene. Men øvelse gjør mester :)

Dyrker du noe av markens grøde selv?

 

 

 

#kortreistmat #egendyrket #kjøkkenhage #frukt #bær #krydderurter #epler #tomater #druer #jordbær #basilikum #hageglede #hage

LONDON PÅ FILM

Nå er det en stund siden sist jeg skrev noe her. Men det er fordi jeg har vært på ferie :)

Jeg reiste en uke til London sammen med datteren min, Amalie ♥

Mor/datter tur til storbyen.

Det ble en veldig kjekk uke, selv om vi begge var litt slitne og ikke helt i form. Vi klarte likevel å kose oss masse, og få mange flotte opplevelser.

I tillegg møtte vi min bror og familien, som var i London med campingvogna si. Og de reiste i følge med to andre familier også. I tillegg var flere av søsknene til min svigerinne også i storbyen samtidig, pluss enda en familie, som da var en av barndommens venner i gata jeg vokste opp. Så når vi samlet oss hele gjengen, med unger og alt, så ble vi en gruppe på over 30 mennesker.

Jeg og Amalie tok oss også en dagstur til Brighton. 

Veldig kjekt var det, og litt annerledes enn en ordinær storbyferie.

Jeg skal forsøke (selv om jeg ikke alltid klarer å holde det jeg lover) å skrive litt mer om opplevelsene våre i London og Brighton etterhvert.

Denne gangen derimot velger jeg å presentere en video som Amalie laget av flimsnutter hun filmet med mobiltelefonen sin mens vi var i London. Der figurerer jeg i noen små glimt som "filmstjerne" ;) Men utover det, så er filmen rett og slett et lite glimt av storbyen, og noen glimt av strandlivet i Brighton.
Jeg er stolt av jenta mi, som har laget en så fin film :)



Har du hatt mange kjekke ferieopplevelser i sommer?

 

#ferie #london #greatbritain #unitedkingdom #england #reise #glede #opplevelser

ET SMIL FORANDRET DAGEN

I dag våknet jeg så tidlig, at jeg besluttet å gå en tur ned til sentrum. Jeg hadde noen ærender, og det var greit å få dem gjort i butikkenes lørdagsåpningstider. Kroppen var tung og dorsk, etter alt for lite søvn de siste ukene, men ut ville jeg likevel.

Planen var klar. Jeg skulle finne et sted i Langgaten (byens gågate) og sette meg ned og nyte at været var varmt og godt, samtidig som jeg skulle innta noe godt.

Og så skulle jeg innom en fotobutikk, for å handle noe stæsj til kameraet mitt.

Langgaten er et stadig tema for diskusjon her i byen synes jeg. Den er nylig oppusset, og er veldig staselig og fin. Men byens borgere, som det er over 70 000 av, finner lettere veien til kjøpesentrene og Stavanger.

Jeg er i alle fall flink å bruke Langgata, da jeg forsøker å gå tur ned dit en gang i uken minst. Noen ganger handler jeg, andre ganger kikker jeg bare.

Første stopp for meg i Langgata i dag var en café ved navn Kanelsnurren. Der har jeg hatt meg noe søtt og godt å spise før, og det er fint å sitte utendørs i god temperatur.


Her har jeg satt meg godt til rette utenfor Kanelsnurren, og kikker på folk som går forbi, og de vakre bygningene som er gamle og fine :)
Det ser ut som at det er gråværsskyer på himmelen, men det har ikke regnet i dag. Temperaturen derimot har vært veldig behagelig. 23 grader på det meste :)


Valget mitt falt på en bolle jeg har spist der før. Jeg klarer ikke å huske hva den heter. Men den er hul inni, og fylt med vaniljekrem. Og en liten sjokoladeklatt på toppen. Nammetastisk ♥

Mens jeg satt der og spiste bollen min, satt jeg og kikket rundt, fordypet i tanker. Og tanker er noe jeg har mye av for tiden. Så jeg var litt borte-vekk mens jeg satt der.

Jeg ble oppmerksom på en person som krysset gaten og hadde kurs mot stedet jeg satt og spiste. Jeg kikket raskt på ham, fortsatt fordypet i tanker. Blikket mitt festet seg ikke da, men jeg ble obs på at han så på meg, og smilte. Så jeg kikket tilbake på ham, og fortsatt smilte han til meg. Jeg dristet meg til å smile forsiktig tilbake. Han var jo ganske kjekk også :)

Det føltes godt. En fremmed person smilte til meg, sånn helt uten videre.

Hadde jeg vært i det depressive humøret, ville jeg sikkert antatt at han lo av meg. Men der og da, var det et hyggelig smil.

Mannen gikk inn i caféen, og jeg ble sittende der jeg var, mens tankene om mangt og meget kvernet. Helt borte fra der jeg egentlig satt.

Plutselig ble jeg oppmerksom på en stemme som pratet ved siden av meg.

Det var den smilende mannen.

Jeg måtte konsentrere meg, siden jeg antok han pratet til meg.

"Jeg setter meg her jeg", sa han.

Jeg kan ikke huske om jeg svarte noe.

"Jeg pleier normalt ikke å gå på konditori, men jeg så deg da du satt her og koste deg, og lot meg friste til å gjøre det samme."

Jeg ble et øyeblikk litt paff, men klarte til slutt å stamme frem at det tross alt var lørdag, og da er det lov å kose seg litt.

Tankerekken min var brutt, og jeg var forfjamset.

Dette var slett ikke hverdagskost. Og jeg satt og funderte på om jeg burde starte en form for samtale, eller om han bare ville sitte i fred?
Jeg klarte ikke å finne svaret. Så jeg ble sittende litt til, knipse et par bilder, før jeg pakket sammen, og reiste meg for å gå.
Jeg vendte meg mot ham, for å si "hadet", hvorpå han ønsket meg en fin dag videre.

Mens jeg vandret videre bortover Langgata, funderte jeg veldig på dette her. Jeg tenkte at han måtte jo tro jeg var tilbakestående eller noe sånt, siden jeg mistet både munn og mæle. Men sannheten er at dette kom så brått på, og jeg var så langt borte i min egen tankeverden, at sjenansen i meg slo til for fullt.

Egentlig burde jeg spurt om han var på jobb? For det var han sikkert. Og så kunne man hatt en samtale.

Men den sosiale meg var borte vekk der og da, og litt forfjamset var jeg over det uventede, at en fremmed smilte og var hyggelig.

Jeg tuslet videre, og fikk gjort mine ærender. Og den fremmede, han snudde dagen min fra litt mutt og tung, til litt lysere og lettere. Det skal ikke ofte så mye til.

Og det har jeg tenkt på selv også, det å gi et smil til noen, kan gjøre dagen god. Og smiler gjør jeg støtt og stadig, så jammen godt at jeg i alle fall har den evnen :)


Siden humøret var stigende, så valgte jeg å gå den tyngste veien hjem. Opp Hanatrappene, som teller 306 trinn. Det ble dagens trim :)

 

Har du opplevd at fremmede kan gjøre dagen din glad med et smil?
 



 #smil #smiltilverden #glad #glede #café #fremmed #initiativ

ORD OG BILDER TIL TRØST, MOTIVASJON OG GLEDE

Jeg har hatt en dårlig, dårlig dag i dag.

Var ute på shopping med en venninne, men så ble jeg ekstra dårlig. Og vi besluttet å gjøre shoppingen kort, og dro hjem igjen.

Vel hjemme igjen gikk jeg og la meg. Og fikk sovet noen timer.

Det hjalp litt. I dag er jeg veldig svimlen. Så nå holder jeg meg helt i ro.

Sitter og skravler litt på Messenger. Og så kom jeg på at jeg skulle dele en video jeg laget for et par år siden.

Det var kjekt å se den videoen igjen, så jeg besluttet å dele den her også. Jeg har delt den før, men det var jo da den var helt fersk.

Jeg har et par turer også jeg gjerne skulle vist dere. Men det får jeg ta når jeg kommer meg litt ovenpå igjen :)

Ha en flott kveld ♥



 

SISTE DAG I SOMMERUTFORDRINGEN TIL FRODITH - INSEKT

Jeg er av den pinglete sorten når det gjelder insekter. Også å fotografere dem.
Jeg liker dem ikke så godt. Og de er så små, det er ikke så lett å komme tett nok på dem.

Så hadde jeg tatt et bilde av et insekt da jeg var på hytta i begynnelsen av juli.

Så synes jeg slett ikke det ble noe fint bilde...usj.

Redningen til innlegget her kom i dag. I form av en veldig spesiell marihøne, som har reist langt, og lenger enn langt.

Marihøner har jeg ikke så veldig mye angst for. Tør til og med å ha dem på hånda. Bare se her på bildet.
Jeg er ganske modig nå, skal jeg si deg.

Denne marihønen har flydd helt fra Brunei. Langt nede i Asia. Og helt hit til det kalde Norge. Og den kom frem i dag. Glitrende opplagt, og glad for å være fremme :)

Og her hos meg skal den få bo, så lenge den ønsker ♥

Dette var siste bidrag fra meg i Frodiths sommerfotoutfordring.

Det har vært kjekke oppgaver, og jeg har kost meg både med å løse og lese :)

Ønsker alle en fortsatt fin helg ♥

 

#utfordring #foto #sommer #frodith #glede #insekt

 

IS I DAGENS UTFORDRING

Frodith klarer det hun.
Å engasjere folk :)

Og nå er jeg inne i nest siste dag i sommerutfordringen hennes. Dagen i dag handler om is.

Is hører jo sommeren til. Og det finnes mange slags is.


Dette var min første smak av sommer i år. Omtrent den eneste sommeren jeg har fått faktisk. For dette var da jeg var i Kroatia i Påsken. Der var det varmt og fint, vi kunne gå lettkledd, vi kunne spise is, og kose oss i det herlige været.

Etter det, har vi hatt spredte dager med litt sol her hjemme. Og ellers kaldt og regn.
Og da smaker ikke is like godt.


I juni hadde vi et par dager med brukende vær. Da valgte jeg å lage meg en smoothie. Den består seg jo av bl.a. frosne bær. Og er en herlig sak å slurpe i seg når det er varmt.


Her har Amalie og jeg kjøpt oss softis. Og softisen kjøpt i Ølbergkiosken er legendarisk. Visstnok mange som sverger til å kjøpe softisen i akkurat den kiosken, fordi den er så enormt god.
Jeg kan skrive under på at den er god. Og jeg synes også softis andre steder er god. Med sjokoladepulvertopping. Så sånn sett er jeg ikke så veldig kresen :) Vi to jentene koser oss på tur. Og spesielt hit, siden det er en campingplass, og vi ofte er her og ser på solnedgangen ♥

Da er dagens utfordring også unnagjort, og jeg koste meg med disse isbildene. Nå fikk jeg jammen lyst på is ♥

Hva er din favoritt topping på softisen?

 

 

#utfordring #sommer #is #iskrem #softis #pinneis #smoothie #frodith #foto


 

JORDBÆR HØYT I SKYENE

Jeg havnet plutselig litt bakpå i Frodits sommerutfordring.

Det er ikke alle dagene jeg er særlig opplagt. Og i går var en sånn dag. Først slappfisk mesteparten av dagen, før jeg klarte å komme meg ut på en liten tur. Og etter turen var det inn til Stavanger med 3 venninner, hvor vi gikk på konsert.

Dagen i dag var bittelitt bedre.

Så i dag, blir det to utfordringer i samme innlegget.

Egentlig passer det litt bra, siden utfordringen gikk på jordbær, og skyer.

Og nå lurer du sikkert på hvordan det kan passe så bra?

Så det skal jeg vise deg her:



Som du ser, får mine jordbær vokse i høyden. Så på dette bildet har jeg tilfredsstilt både jordbær-utfordringen, og sky-utfordringen.


Det er mange som har blitt modne, og noen med litt kreativ fasong.


Og så er det noen som er på vei til å modnes.

Mine jordbær vokser oppe i høyden, fordi jeg ikke vil at de brune sneglene skal få så lett tak i dem. De har ødelagt en brukbar stor jordbæråker jeg hadde for mange år siden. Og nå ville jeg forsøke meg igjen, men denne gangen uten den store faren for at sneglene skal ødelegge.

Jeg er rent stolt av den bittelille jordbæråkeren jeg har klart å lage meg nå ♥

Nå ble det mye jordbær her, og lite skyer. Så jeg frister til enda et bilde, denne gang med litt mer fokus på skyene:


Dette bildet tok jeg da jeg var på Prekestolen for 3 år siden.
Den gang var Prekestolen i Forsand kommune.
Nå etter kommunesammenslåingen blir Prekestolen en del av kommunen jeg bor i, og ettersom jeg har hørt, er forslaget at selve Prekestolen skal prege det nye kommunevåpenet/byvåpenet.
Men jeg vet ikke jeg. Kanskje er det bare rykter.

 Vakkert er det i alle fall der, samme hva ♥


Det fristet å ta med dette bildet også, hvor vi ser skyene ovenfra :)
Dette bildet ble tatt i vår da vi reiste til Kroatia.

 

Så da har jeg forhåpentlig fullført disse to dagenes utfordring.
Nå er det to dager igjen, eller to utfordringer i alle fall ;)

Frodith kan du besøke HER!

 


 #utfordring #foto #skyer #jordbær #frodith #sommer

ETTER REGN KOMMER SOL - FRODITHS SOMMERUTFORDRING

Dagens tema jeg har valgt i Frodiths sommerutfordring, er SOL.

For dem som har glemt hvordan den så ut:
En lysende og varm ildkule på blå himmel.
Måtte nesten google litt for å finne akkurat det ut ;)

Neida, må tulle litt iblant. Det har vært ille her, med mye regn. Og jeg ventet litt lysere vær i dag, men ble skuffet da jeg sto opp. Nå sier værmeldingen at solen kommer i kveld.
Så da er det bare til å vente, krysse fingrene og håpe.

Så selv om solen glitrer med sitt fravær, så har jeg heldigvis et rikholdig arkiv.

Og valget mitt endte på en solnedgang ♥

Jeg elsker solen, og jeg elsker vakre solnedganger. De er vakre, fargerike, poetiske, og uttrykksfulle.

Bildet jeg har valgt, har jeg brukt en gang før her i bloggen. Men da jeg bladde gjennom bildene mine i går, var det akkurat DET bildet jeg stadig kom tilbake til. Et bilde til å bli glad av. Og akkurat det trenger jeg nå, den gode gladfølelsen :D

Et lekende bilde. En gang jeg og min datter var på solnedgangstur, og vi fant ut at det var perfekte forhold for litt kunstnerisk utfoldelse.



Så dette blir mitt bidrag til dagens sol-tema :)

Jeg ønsker alle sammen en herlig solrik dag ♥

 

 

#utfordring #frodith #foto #sommer #sol #solnedgang #glede #kunst #utfoldelse 

(SOMMER)REGN - FRODITHS SOMMERUTFORDRING

Sommerregn, det høres litt romantisk ut. I alle fall når man ser det i sangtekster, musikk og på film.

Jeg kan love, at hvis du tar en tur hit til Sandnes denne sommeren, så vil du ikke finne mye i regnet som minner om romantikk.

Det føles som at vi omtrent har regnet bort.

Og når vi for en gangs skyld har hatt sol, så har den ofte ikke vært av den varme og sydenglødende sorten.

Her på Vestlandet er regntøyet oftere på enn bikinien i alle fall. Og vadestøvlene kunne det også være behov for enkelte dager.

Men der går grensen! Noe vadestøvler kommer ikke i hus her.
Og jeg er sånn jeg, at kalenderen sier sommer, så da bruker jeg ikke jakke.
Unntatt når jeg går tur.
Men fyttikatta hvor kaldt det har vært av og til, uten jakke.

En fordel har det jo vært, med alt regnet da. Det har nemlig ikke vært noe problem å fotografere regn, i hht Frodiths sommerutfordring.
Utfordringen for meg var ikke å ta bilde av regnet. Utfordringen er å tåle alt regnet vi er velsignet med, sukk! 



Denne bøtta, som altså egentlig er en blomsterkrukke jeg skulle plante en tomatplante i, satte jeg frem for et par uker siden. Og nå er den nesten full av vann. ca.10 liter vann oppi der nå. Og som du ser på bildet, så drypper det litt fra himmelens skyer fortsatt. Enn så lenge har jeg ikke hatt tid eller ork til å gjøre noe med plantingen.



Jeg har delvis overbygget terrasse, heldigvis. På den måten kan man få litt utendørstid i tørre omgivelser. Dessverre har det vært litt for kjølig til at det er noe kos. Her kan du i alle fall se at regnet har pøset ned, mens under tak er det tørt og godt :)


Når jeg står inne i stua mi, og kikker ut av vinduet, så frister det ikke så veldig å gå ut.



Jeg får vel kanskje tenke på en Sydentur etterhvert hvis dette skal fortsette.

--------

Beklageligvis sliter jeg litt med å lese blogg for tiden. Det er mye å styre med fortsatt, og jeg er fryktelig sliten og trist. Men det gjør godt å kikke innom noen blogger likevel i løpet av dagen.

Å blogge disse sommerutfordringene fra Frodith, gjør godt det også. Så jeg er glad jeg kastet meg uti det. Orker dessverre lite annet.

Ønsker dere alle en fin kveld ♥

 

 

#sommer #utfordring #foto #regn #frodith 

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017
Eva

Eva

49, Sandnes

Stille og rolig dame, med to barn hjemme på deltid, og en katt på fulltid. Jeg er fra Hommersåk, men bor på Hana i Sandnes. Jeg vil skrive om ting som opptar meg, eller bare rett og slett for å få ut litt av skrivekløen min :) Jeg er stort sett en blid dame, med mange interesser. Jeg er glad i menneskene rundt meg, og jeg er også sosial på nettet. Her finner du mitt vindu. Man kan både se inn, og ut :) Velkommen!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Lenker

hits