hits

EN LITEN OPPDATERING SÅNN FØR JUL

Hei alle sammen :)

Det er veldig stille fra meg for tiden. Jeg beklager det. Formen kunne desidert vært bedre, og det er mye som står på akkurat nå.

Jeg forsøker å leve livet etter beste evne. Og får ikke med meg halvparten av halvparten av alt jeg har lyst å gjøre. 

Men jeg føler meg priviligert, som får hjelp på Lassa. Til nå har jeg fått en hjelp jeg ikke hadde ventet.

Jeg får nemlig hjelp av sosionom.

Jeg har i grunnen aldri reflektert så mye over hva en sosionom gjør for noe. Men nå etter jeg selv fikk tilbudet, har jeg faktisk fått en god innsikt i akkurat det. Og jammen føler jeg meg lykkelig for den hjelpen.

Det er nemlig en av tingene i dette livet, som jeg ikke klarer å hamle opp med alene...dette med offentlige kontorer, hvilke rettigheter jeg har, og hvordan jeg skal gjøre ting?
Nå får jeg litt hjelp og veiledning.
Det hadde jeg aldri ventet, men her sitter jeg, og føler meg bittelitt sterkere, nettopp fordi noen hjelper meg med å finne ut av den jungelen.

Jeg har også nylig vært på en liten reise.
Sammen med en god kamerat, Tommy, dro jeg på langhelg til Lisboa. Litt varmerer klima, annen mat, noe nytt å se, og hyggelig selskap.

Det var en kjekk tur. Og faktisk den første turen på lenge, hvor jeg ikke var mer sliten da jeg kom hjem enn da jeg reiste.

For det er vel en kjent sak at storbyferier er travle. Og ofte blir det lite tid til hvile.
Vi holdt et lavt tempo. Vi fant flere caféer som vi prøvde ut, kaffedrikker og de berømte Pasteis de Nata, som er små vaniljekremkaker. Og så klart skadet det ikke at reisefølget mitt var en Gentleman ;)
Vi kan skravle sammen som to taletrengte venninner, og vi kan være helt tause sammen, uten at det føles påtrengende. Det var en helt topp tur for min del.


På denne collagen her, var vi i bydelen Belem. Der besøkte vi Belemtårnet, som er en gammel borg, står på UNESCOs verdensarvliste. Der var også et asiatisk brudepar, som valgte å ha sin bryllupsfotografering der. I Belem besøkte vi også opprinnelsesstedet til vaniljekremkakene Pasteis de Nata. Men vi hadde på forhånd funnet en annen kafé hvor vi syntes de smakte bedre :D

Veldig kjekt å reise med gode venner. Og nå presiserer jeg ordet venner. For jeg har jo oppdatert på Facebook, at jeg har vært på tur. Og noen har nok trodd vi var på date. Men det var vi ikke. Vi er gode venner, som ikke har til hensikt å ødelegge vennskapet på noen som helst måte. Dette vennskapet skal vare livet ut. Og utrolig herlig å være på tur uten å ha behov for svart belte i shopping. Utrolig herlig å være på tur uten noe form for press hverken til det ene eller det andre. Bare mye prat, mye latter, og kjekke opplevelser.

Det er det man har gode venner til :D

Og så kom jeg hjem da, og fant en hyggelig konvolutt i postkassen. Det var fra Frodith. Hun hadde sendt en liten oppmerksomhet etter deltakelsen i froggetoget :) Tusen takk for det søte Frodith ♥
Og nå har hun julekalender på bloggen sin :D

Og apropos jul....
Jeg gleder meg til jul, for første gang på mange år. Og til tross for at det blir første julen uten mamma.
Akkurat det er noe jeg grubler mye på. For jeg savner mamma ♥ Men jeg tror hun har det bra nå. Og det er det som er viktigst.
Julaften blir vi 10 til bords.
Jeg tror det vil bli litt godt og litt trist på samme tid. Men trist på en god måte kanskje. Det er mange gode minner som vil komme frem på en sånn dag. Og jeg vet at savnet vil være der. Både etter mamma, og pappa. Men likevel skal vi som er igjen, ta godt vare på hverandre ♥

 

Jeg er innom og leser blogg iblant. Men kommenterer ikke så mye. Jeg har så mye i hodet, og er så sykt sliten. Men jeg har dere i tankene alle dere jeg følger. Og håper jeg kommer sterkere tilbake på nyåret.
God klem til alle som vil ha ♥    

SORG

Jeg var forleden dag på min andre kartlegginssamtale på Lassa.
Første gang for en måned siden, snakket jeg med en lege.
Denne gangen var det en sykepleier.

De stilte mange av de samme spørsmålene, men tolkningen av svarene mine ville blir forskjellige fikk jeg vite. De har hver sin kompetanse på området som handler om ME.

Da jeg pratet med legen, spurte hun meg mange spørsmål, hvor hun gikk litt mer i dybden på enkelte spørsmål. Men hun kom ikke selv med så veldig mye kommentarer eller forklaringer. Hun opplyste meg om hvordan jeg hadde fått diagnosen, og så  fortalte hun om hvilke muligheter de hadde til å kunne forsøke å hjelpe meg.

Sykepleieren stilte mange spørsmål, og kom med tilbakemeldinger på nesten hvert eneste spørsmål. Det hun gjorde var å bekrefte, gi eksempler, og forklare. Noe som gjorde meg ganske mye klokere, men også nesten litt "sønderknust". Grunnen til det var rett og slett at det føltes så utrolig å få en bekreftelse på å bli sett, hørt og forstått. Nesten litt uvirkelig, etter å ha stanget hodet i helseveggen i sånn cirka 10 år.

Og når hun i tillegg forklarte meg at jeg rett og slett blir nødt til å lære kroppen min å kjenne på ny, og litt eksempler på hva det innebar, kjente jeg en skjelving gå gjennom kroppen.

Man tror jo at man kjenner kroppen sin. Men når kroppen blir syk, må man tenke annerledes, og kjenne etter på andre måter, hva som vil være bra og ikke. Man må jo ta større hensyn. Og endre fremgangsmåten til det man gjør, eller har lyst til å gjøre.
Og der sliter jeg nok en del. Det er ikke lett å akseptere at jeg må gi avkall på så mye, for å slippe forverring og smerter osv. Det er ganske vanskelig å skjønne hva som er gode valg for meg, og hva jeg bør velge bort. Men dette skal jeg jo nå få litt hjelp til. Alt etter hva de bestemmer seg for hva jeg trenger mest hjelp til, av alle mine problemer.

I dagene etter jeg var hos sykepleieren, har jeg brukt mye tid, (og energi), på å tenke gjennom hele seansen. Mye forstår jeg, mye har jeg glemt, og mange spørsmål har jeg jo.

I dag, etter å ha slitt meg helt ut på en Byvandring jeg var med på, gikk jeg og la meg.
Men det varte ikke lenge. For smertene, og den urslitne følelsen i kroppen, ga meg ikke ro.

Og så begynte jeg å tenke. Og tenkte på hvor urettferdig og bittert det føles, å ha denne bedritne sykdommen.

Og da kom jeg på når sykepleieren fortalte meg at jeg er i sorg.

Og da mente hun ikke sorgen over min mor som gikk bort i sommer, for den kjente hun ikke til. Hun mente sorgen over mitt eget liv, som er tatt fra meg, og betydelig redusert.

Hun fortalte at jeg nok sikkert bruker veldig mye energi på å gjøre alt i livet mitt til noe positivt. Jo mer negativt det er, jo mer positivt fokuserer jeg, fordi jeg ikke vil la det negative styre.
Skulle tro hun var synsk.
For det er nettopp sånn jeg er.
Og det kjennetegner visst mange ME syke.

Og på den måten, stenger man kanskje sorgen inne. Man får ikke bearbeidet skikkelig, man får ikke ut det som man bærer på, og som gjør veldig vondt, og føles fryktelig belastende.

Jeg er selv veldig opptatt av at ingen skal se på meg som mislykket. Og derfor overkompenserer jeg kanskje litt med all positiviteten.
For jeg strekker jo ikke til. Det er en kjennsgjerning. Og hvorfor skal jeg ødelegge meg selv mer med å bruke så enormt mye energi på å skjule at jeg er syk?

Jeg lærte i alle fall det, at har jeg f.eks. en dustete dag, skal jeg tillate meg å være lei meg for det. Jeg skal ikke glatte over, og fortelle meg selv at dette her er så bra atte. For det er det samme som å lyve. Og jeg liker jo ikke å bli løyet til.
Men glemmer at jeg lyver til meg selv omtrent hele tiden.
Det må jeg slutte med.

Sorgen min, har vart i mange år. Den har gitt meg depresjon, som jeg heldigvis klarte å jobbe meg ut fra igjen med proffesjonell hjelp. Og fortsatt kan jeg bli tungsindig, men jeg vokter meg vel for å bli deprimert igjen.

Nå skal jeg forsøke å sette mer ord på sorgen. Forsøke å slippe den ut. Bearbeide den litt. For den vil kanskje alltid være der, men den må likevel bearbeides og reflekteres over, jevnlig.
Jeg må rett og slett innrømme at den er der. Den er på en måte en del av meg.

Jeg skal ikke dynge meg ned i sorgen. Den skal ikke få overtaket på meg. Men jeg må heller bli venn med den. Og lære meg hvordan jeg skal takle den.
For holder man det inne for lenge, og det bygger seg opp, kan det gå ille.
Og det skal ikke skje med meg altså!

I dag har jeg grått. Mye.
Det er frigjørende, men det ligger som et tungt teppe over meg akkurat nå likevel.
I morgen vil det sikkert føles bedre :)

 

 

#sorg #me #depresjon #helse #sykdom #livskvalitet 

NOVEMBERGATE


Så mørkt og kaldt,
men å, så vakkert!
Beksort asfalt gullbestrødd med løvblad

Sort - dødens og sorgens farve
Den farveløse farve
er naken og sann
trygg og sterk
Alt lar den tre frem
som et lysrelieff i mørket

Jeg tror på det sanne sorte
på det gode mørket som favner alt

På dødens dørstokk er bare sannhet
Av skade blir man klok
I mørket blir man vis
Alle disse skyggene så vi ser lyset

Og lyset lyser i mørket før dagen gryr
En etter en skrider vi inn i lyset
med glede

Karen Selma Mariendal


(Fra boken "Blå fugl")

 

#dikt #foto #tanker #november  

BEGYNNER MED SLUTTEN

Jeg har nå hatt noen kjempekjekke dager i helgen og frem til i dag :D

For jeg har hatt besøk. Og jeg vet at flere av dere som leser, har fått med dere at gjesten min var Karidansen

Og i dag reiser hun hjem.

Så klokken er i skrivende stund ikke blitt 12 enda, og jeg har allerede hatt en del innhold i dagen min.

Ja, ikke at Kari er krevende altså. Men det er rart med det, alt som plutselig skal skje samtidig.

Jeg kjørte henne til flyplassen så klart. Hun skal da få slippe å styre med buss og sånt. Og det er ikke lange veien.

Her er vi, trygt fremme på flyplassen, morgenfriske og blide :D

Heldigvis var det fredelig på flyplassen, så Kari kunne gå direkte til automaten og sjekke inn. Noe som jo er ukomplisert i dagens samfunn, men av og til litt forvirrende for oss unge godt voksne damer ;) Men dette gikk så bra atte :D

Neste ukompliserte oppgave var BagDrop.
Å sette kofferten på båndet, og scanne etiketten gikk som en lek ♥ Dette her begynner vi å få taket på :D

Og så måtte vi så klart ta en avskjedsselfie, pluss noen til ;) Og da hentet vi frem Snapchat.
Synes vi ble nesten like vakre som vi er helt naturlig ♥

Så ble det et farvel, og på gjensyn. Kari gikk gjennom sikkerhetskontrollen, men det foreviget jeg ikke.
Jeg kjente det i magen da, at det var leit at de kjekke dagene var slutt. Men vi får nok bare tenke på gode minner, og bestemme oss for å møtes igjen.

På hjemveien fra flyplassen, måtte jeg finne frem disse tingene her:

For jeg valgte å kjøre gjennom Sandnes istedet for motorveien hjem. Og selvsagt måtte det være promillekontroll da.

Selv om jeg tok meg et glass vin kvelden før, visste jeg at det ikke ville slå ut, men jeg hadde tanken i bakhodet likevel, da jeg blåste.

Men å blåse var ukomplisert. Det som faktisk var komplisert, var å finne vognkortet. For der rotet jeg fælt. Jeg har jo ny bil, og visste at jeg hadde fått vognkortet i posten. Men alt jeg kunne finne var et midlertidig vognkort. Og det var jo utgått på dato. Og så fant jeg enda et midlertidig vognkort. Men det var jo så klart også utgått på dato.

Jeg stresset litt i hodet da. Men jeg var ganske sikker på at jeg hadde det riktige vognkortet også en plass.

Så jeg trakk pusten dypt inn, og roet meg litt, og lette litt mer strukturert. Og vipps, plutselig så jeg det lå der mellom noen andre papirer.

Heldigvis. For dette rotehodet her, sliter med sånne ting. Å ha en fast plass til alt, og huske hvor.

Jeg kan love at nå etter dette møtet med politiet, så har jeg lagt vognkortet der det SKAL ligge :D
Håper bare jeg husker det neste gang ;)

Til slutt kom jeg meg hjem, trygg og lattermild :)

Og da måtte jeg ta noen selfier til ;)

Og nå skal jeg ut og få byttet dekk på bilen :)

Ha en fin dag, og tusen takk for besøket Kari :D 

 

#gjester #besøk #flyplass #selfier

NÅR SINGLE MENNESKER MØTES....

Det er enkelte ting i livet, jeg sliter med å få til å jobbe sammen.

For eksempel er det min helse (ME) og et evt. kjærlighetsliv.

Jeg har skrevet om det før, hvor mye energi det kreves i en dating-periode. Og hvor mye energi det kreves i et forhold. For jeg er jo ikke der at jeg bare vil la meg bli oppvartet. Jeg ser jo på et forhold som et samspill mellom to mennesker. Og det er jo ikke noe samspill hvis den ene bidrar mest, mens den andre nesten bare tar imot.

Og i et forhold, så må man jo fortsette å bidra, og å jobbe med forholdet, for at det skal ha livets rett.
Men hovedproblemet mitt i et forhold, er også hvordan han (den utvalgte) takler min sykdom, min helse, mine utfordringer, osv.?
Det har jo vist seg at enkelte sliter litt med det.
Og det igjen, gjør at jeg selv sliter med å knytte meg til noen. Jeg har lagt meg selv litt på is. Jeg er litt skeptisk.
For det er noe som er utrolig trist, når jeg ser at den jeg er med, sliter når jeg selv får feber, gjerne for 6. gang denne uka.
Det er tungt når den man har blitt glad i, ikke har det bra, fordi min helse er så ustabil.

Og så er jeg ikke god nok menneskekjenner, til å se om en potensiell kjæreste vil takle dette eller ei? For jeg kjenner jo ikke vedkommende så godt, til å kunne forutsi det. Og derfor blir jeg tilbakeholden. Og redd.
Jeg kan vise at jeg setter pris på en person, i samtale, og oppmerksomhet. Men å kjenne på om det kanskje kunne blitt noe mer, det er en skummel tanke, som jeg ganske fort blåser bort. Selv om jeg inderst inne skulle være oppriktig interessert.

Jeg ikke har lyst å være i veien. Jeg har ikke lyst å bli til belastning.

Jeg vet det er feil å tenke sånn. Men det er sånn jeg tenker likevel.

Han trenger en ganske sterk ryggrad, han som skulle ønske å overbevise meg om at jeg har like stor verdi som andre, ved å ønske å være med meg. I alle fall sånn som jeg ser det nå for tiden.

Men gode venner, single venner, det kan jeg ha mange av. Det er kjempekoselig :D

Og i den forbindelse, så er jeg med i en singelgruppe på Facebook, og trives veldig godt med det. Og der er jeg også administrator.

Som administrator, har jeg laget til et fast treff hver 3. uke. Midtuke treff. Der de som ønsker det, og bor i rimelig tilgjengelig nærhet, kan være med for en koselig sosial stund med andre single mennesker. Dette treffet har jeg alliert meg med ei jeg kjenner, sånn at jeg med min ME, ikke skal være helt alene om ansvaret.

Treffet, som nå har vært 3 ganger, har til nå vært en suksess ♥ Det er flere som har vært med flere ganger, noen har vært med alle gangene, og nye har kommet til, og har lyst å bli med flere ganger. Det er så utrolig kjekt :D Det varmer når jeg betrakter samtalene rundt bordet, latteren, og den lune stemningen.

Treffet har jeg på en restaurant her i byen min, og nå sist var vi hele 18 mennesker på treffet, fra denne singelgruppen. Jeg føler meg faktisk ganske komplett i denne rollen. Jeg liker å bringe mennesker sammen. Og det koster meg så lite, når alt jeg trenger å gjøre, er å reservere bord, og lage arrangementet tilgjengelig for alle medlemmene. Og å møte opp selv da, så klart :)

Nå sist, var jeg så sliten, at jeg ikke så klart. Så jeg valgte å bruke bena, og gå til treffet. Det tar meg 20 minutter å gå. Bedre det, enn å rote meg bort med bilen ;)

Jeg hadde i bakhodet at det var ventet ca. 18 mennesker, og da ville jeg ha muligheten til å sette meg litt utenfor og bare betrakte, mens jeg tok meg en liten time out. For det er ikke tvil om at sosiale aktiviteter er utrolig slitsomme for meg. Men det gir en enormt god mental energi, i form av et strålende godt humør, hvor alle tanker om å gi opp forsvinner som dugg for solen. Og alt som er positivt, må jeg ta til meg :D

Det viste seg at denne gjengen som var med på treffet, besto seg av så mange hyggelige mennesker, at noen time out ble det ikke anledning til. Og innen jeg kom hjem den kvelden, var jeg så sliten og pumpet, at jeg ikke fikk sove. Så det ble lite søvn den natten.


Her holdes treffet for hele den gode gjengen :)

Om noen uker skal jeg på tur. Jeg skal til Lisboa. Med en singel venn :) En manne-venn :)

Det er ikke en date. Det er ikke for å bli bedre kjent. Men det er rett og slett for å komme meg bort litt, med en som kjenner meg, og som respekterer og aksepterer meg. Og som ser meg som en kompis :)

Da kan jeg slappe av og kose meg, i trygg forvissing om at ikke noe blir misforstått.

Jeg gleder meg sånn til dette :D Pluss at det skal bli godt med et litt mildere og lysere klima for noen dager, enn det vi har her.

Kanskje vil det være litt god medisin for meg en stakket stund :)

Det er godt å være singel i sånne tider.
Alt til sin tid ♥ 

 

 

#singel #enslig #date #treff #arrangement #helse

 

KAMPANJE MOT MOBBING

Nå har eiheks satt i gang en kampanje mot mobbing. Dette er et superbra initiativ, som jeg virkelig støtter av hele mitt hjerte.



Hun har laget til en liten "utfordring", hvor hun utlover en liten premie til "vinneren".

Jeg selv blir ikke med på selve utfordringen tror jeg, da jeg får blogget så lite, og har så mye annet også på hjertet ♥

Men jeg vil så gjerne få lov til å fremme kampanjen, for den er så utrolig viktig.

Mobbing har vært en del av mitt liv. I mange år. Men det er historie nå.
Også mine barn har vært utsatt for det. Men det ble slått hardt ned på ganske raskt, i regi av skolene de gikk på. Så heldigvis kortvarige hendelser for deres skyld.

Det er grusomt med barn som mobber. Men ofte vet de ikke bedre. De er som regel uskyldige individer, som bør følges opp og hjelpe til å veilede.

Men voksne som mobber, er enda verre. Og de finnes over alt. Dessverre.
Man skulle tro at voksne visste bedre. Men dessverre er det ikke alltid at gangsynet har fortrinnet hos disse.

Det er vel ingen av oss som er noen engler. Vi har sikkert alle bidratt til en smule negativitet i en eller annen setting. Men å bevisst og kontinuerlig å rakke ned på en eller flere, er virkelig ikke mye voksent gjort. Da har man et problem.
Og det er faktisk et problem, voksne som mobber.

Man kan jo lure på hva som driver dem? Og det finnes uendelig mange teorier, som jeg ikke skal spekulere i her.
Jeg vil egentlig bare si: Grow up! Bli voksen! Slutt mobbingen!


Bildet er hentet fra http://www.proudlysa.biz/stopbullying/index.php

Følg gjerne med i dette innlegget til eiheks, der vil komme linker til andre innlegg om mobbing i kommentarfeltet.

Godt initiativ eiheks ♥ 

 

 

 

#stoppmobbing #mobbing 

VINNEREN AV FOTOKONKURRANSEN TURISTMAGNET

Da er konkurransen over, og en vinner skal presenteres :D

Jeg er veldig fornøyd med innsatsen. Det kom inn så utrolig mange fine bilder. Og mange kom også med stemmer til sine favoritter. Det ble et kjempeflott engasjement.

Dessverre er det sånn, at bare én kan vinne. Og sånn ble det.

Ett bilde fikk to stemmer mer enn de neste bildene på rangeringslisten.

Og nå tenker jeg vi alle er spente på å se hvilket bilde dette var?


 

Bildet som vinner konkurransen er sendt inn av en bloggløs deltaker.


Vinneren er Thomas Gaudland ♥

Thomas vant med sitt bidrag med en demning som er en del av turløypen til Storaberget på Hommersåk i Sandnes Kommune. Når man kommer opp på Storaberget, er det god utsikt langt avgårde.
Demningen ble bygget av tyskerne under krigen, for å samle vannforsyninger til Sola.
Dette er en poplær turløype, hvor flere krigshistoriske spor kan sees underveis.

Gratulerer så mye Thomas :D
En premie vil du få om ikke lenge :)

 

Nå var det jo flere som hadde flotte turistmagneter på sine bilder. Men ikke så lett å gjette hva alle var :) Her skal jeg i alle fall forsøke å presentere hver deltaker, med den beskrivelsen de la ved når de sendte inn bildet.

 


Utifriluft.blogg.no
Bilde nr. 1 (
Bildet er tatt på Mølen utenfor Larvik. Her er det stein fra hele Sør-Norge samlet, fraktet hit av isen for mange 1000 år siden! Blir mest besøkt i skikkelig dårlig vær, når bølgene slår, men jeg liker meg der også i vindstille og sol!)

 


Etdiktomdagen.blogg.no
Bilde nr. 2 (
Bildet er fra den populære plassen på fuglefjellet Runde. LUNDEURA.
Dit kommer fotografer fra hele verden for å fotografere Lundefuglen i tiden mars til august. Da har Goksøyr camping fullt opp av turister. 
Vakker liten fugl denne Lunden.)

 


Thomas Gaudland
Bilde nr. 3. presentert i vinneravsnittet :)

 


Dvergpinschereimitthjerte.blogg.no

Bilde nr. 4. (Valdresflya)
 


Annebe.blogg.no
Bilde nr. 5. (Bildet fra Villa Malla hvor det er mange som drar til om sommeren.)

 


elevele.blogg.no
Bilde nr. 6. (Lindesnes Fyr og det er en stor turistattraksjon)

 


Frodith.blogg.no
Bilde nr. 7. (Husene er fra Cinque Terre. Manorala by. (Italia))

 


Maikensnattblogg.blogg.no
Bilde nr. 8 (Israel. Dette stedet gjorde dypt inntrykk)

 


Stavangerinmyheart.blogg.no
Bilde nr. 9 (I sommer var vi på tur til selveste Trolltunga)

 


Ivar Iversen
Bilde nr. 10 (Gaustatoppen i Telemark)

 


Solviwar.blogg.no
Bilde nr. 11 (Dette bildet er tatt i Bergen da vi var der. Fløibanen er en turistattraksjon og har en veldig fin utsikt der ifra.)

 


Fruensvilje.blogg.no
Bilde nr. 12 (Jostedalsbreen i Loen)

 


Natheless.blogg.no
Bilde nr. 13 (Fra Lærdalsøyri.)

Da gjenstår å gratulere alle deltakerene med flotte bidrag, og takke for deltakelsen :D 
Jeg har kost meg veldig.

Gratulerer til Thomas og alle dere andre som var med ♥

 

#vinner #konkurransevinner #konkurranse #foto #fotokonkurranse
 

PÅ MOTIVJAKT

Det er veldig lenge siden jeg har vært på fototur med det store kameraet mitt. Jeg har hatt mer enn nok med å fote meg gjennom diverse former for terreng. Kroppen protesterer veldig, og jeg har nesten glemt fotogleden med det store kameraet.

Men i dag hadde jeg et mål.

Jeg skulle nemlig på froggetogoppdrag :D

Det er nemlig Frodith som trommer sammen til rekordforsøk med sitt banebrytende froggetog ♥
Bare se her :D

Jeg hadde besluttet at mitt froggebidrag skulle foregå ved Tyskerhålå.
Og som sagt så gjort.
Du får ikke se mitt bidrag, uten å følge med hos Frodith, når hun presenterer hele paraden.

Men jeg tok jo mange andre fine bilder på turen min i dag. For motiver var det jo nok av.
Så her er det bare til å bli med meg på tur :D

Tyskerhålå ligger inn i skogen. Og for å komme dit, var det litt klatring i ulendt terreng, og en del søle.


For meg er ikke det noe stort problem. Jeg er like blid. Og det til tross for at jeg kun har sovet 3 timer sist natt.


Det er ikke noen stor skog dette her. Men likevel er det funnet behov for å sette opp dette varselskiltet ;) Så her er det bare å trå varsomt ;)


Vel fremme ved Tyskerhålå. Den er stor nok til at normale voksne mennesker kan stå oppreist. Og ettersom jeg har lest meg til, brukte tyskerne hulen til våpenlager under krigen.


Siden jeg nå allerede var der for en photoshoot, så kan jeg vel presentere litt mer enn kun ett bilde fra seansen ;)


Jeg prøvde til og med å henge etter armene i denne grenen, men det var ikke særlig vellykket. Må vel bare innse at ME-spøkelset har ødelagt en del for meg der. Ablegøyer får jeg gjøre på fredeligere vis ;)


Oppå Tyskerhålå står en benk i en liten lysning, med god utsikt til feltet der jeg bor. Så på dette bildet kan jeg se rett hjem :D
Gandsfjorden kan skimtes til venstre i bildet.


Til høyre i bildet ligger et gult hus. To hus til venstre for det huset, ligger et mørkbrunt hus med svart tak. Der bor jeg :D


Løvet på trærne har sett bedre dager.


Med dette underlaget er det ikke lett å ankomme lydløst. Det knaser og rasler høylytt når man går i tørt løv :)


Vakkert å kikke på det som ligger på bakken også :)


Noe er fortsatt friskt og grønt. Og med solen som lyskaster, ble fargen enda grønnere :D


Noen har sikkert bodd her tidligere. Men det virket fraflyttet akkurat nå.



Et litt større byggverk kom jeg også over. Men hva dette brukes til, er jeg usikker på.


På min vei ut av skogen, må jeg alltid bortom denne tavlen, for å "hilse" på Julie Ege.
Noen av dere husker sikkert henne, Bond-pike og modell, før hun skolerte seg innen helsesektoren og jobbet som alle oss andre vanlige dødelige :)
Hun var opprinnelig fra Hana, hvor jeg bor :)

Da takker jeg for turen, håper den var fin :)

Og så vil jeg minne om å gå inn og stemme hvis du ikke allerede har gjort det. I fotokonkurransen min.
Du finner den HER

 

 

#fototur #utpåtur #photoshoot #natur #høst #tyskerhålå

 

KOM OG STEM PÅ DIN FAVORITT I FOTOKONKURRANSEN TURISTMAGNET

Endelig er dagen her, da jeg kan presentere alle de flotte bidragene som har kommet inn til konkurransen.

Her er det en del turistmagneter, både kjente og noen som burde bli enda mer kjente. Kanskje konkurransen egentlig burde være å gjette hvor disse bildene er fra? ;)
Men neida...her skal det stemmes :D

Stemmeregler:

Hvert bilde er merket med et nummer.
Skriv nummeret på ditt favorittbilde i kommentarfeltet.
Du har kun lov å gi stemme en gang. Og kun til ett bilde.
Det er ikke sporty å stemme på seg selv, så det er ikke lov.
Avstemmingen foregår frem til mandag kveld 23.10, kl. 21.00.
Lykke til!

Her er alle de flotte bildene ♥

1.


2.


3.


4.


5.


6.


7.


8.


9.


10.


11.


12.


13.

 

Klar, ferdig, stem!

 

 

#fotokonkurranse #foto #konkurranse #avstemming #turistmagnet #turistattraksjon

 

 

TURISTMAGNETPLANER

Til sommeren fyller jeg rundt tall. Og jeg har besluttet å gjøre en av tingene på min Bucketlist.

Ja, det er ikke sånn at jeg har skrevet en Bucketlist. Men hadde jeg gjort det, hadde denne tingen stått høyt oppe på listen, definitivt. For dette er en av de tingene jeg virkelig har lyst å gjøre før jeg dør. Og nå har det egentlig blitt sånn, at det er en av tingene jeg har lyst å gjøre mens jeg enda er "frisk" nok.

For her i gården er det jo en del ting som har endret seg i løpet av de siste 10-12 årene, og jeg aner jo ikke hvor det ender.

Så er det sånn da, at en av mine drømmer gjennom hele mitt voksenliv, er å reise til California. Det er ikke umulig. Men det har jo vært umulig, på grunn av sykdom, som igjen har ført til en ganske mager inntekt.

Så nå har jeg tatt en sjefsavgjørelse!
Jeg tar ungene med meg til California til sommeren. For da blir jeg 50 år, og det blir min bursdagsgave til meg selv ♥


Jeg kjøpte denne boken for noen måneder siden, for å lettere kunne planlegge litt.

I forrige uke kjøpte jeg flybillettene. Så nå kan planleggingen begynne for fullt.
Utgangspunktet er at vi lander i San Fransisco. Der leier vi bil. Og så kjører vi gjennom California, og også en svipptur innom Nevada og Arizona før vi fortsetter California. Vi avslutter i Los Angeles, og reiser hjem derfra.

Alt dette skal vi gjøre på 3 uker.
Og min utfordring blir da å legge opp et løp som jeg faktisk kan greie uten å bli mye sykere etterpå. Her gjelder det å finne den riktige balansen, og å legge inn gode hvileøkter.

Heldigvis er vi to med førerkort. Selv om jeg har hørt det blir litt dyrere med leiebil for min sønn, siden han er under 25. Men jeg tror likevel det er viktig at han kan kjøre, sånn at jeg kan slappe av og hvile. Greit å være to som kan dele på dette.


Gode venner av meg har vært utallige ganger i California, og de har lånt meg denne stabelen med lektyre. Så nå fremover, skal jeg kose meg med å legge litt mer detaljerte planer. Og det er jo halve ferien det, planleggingen :)
Turistmagnetene er jo mange i denne delen av USA, så det vil nok bli travelt nok :D

Så nå er jeg endelig nær oppfyllingen av en av mine største drømmer :D Det er nesten så jeg har stjerneglans i øynene ;)

Jeg gleder meg stort til dette, å få utforske denne delen av USA, sammen med de to jeg er aller mest glad i ♥

Cali, be prepared ;)

 

På tampen her, minner jeg om min fotokonkurranse. Bare timer igjen. Fristen går ut kl. 18.00 i dag.
Du finner reglene HER!

 

#turist #usa #california #reise #ferie #ferieplaner #glede #bursdagsgave


 

LITT PJUSK I DISSE DAGER

Et par ord på morgenkvisten :)

Sliter veldig. Hodepine, feber, og rett og slett ikke i form. Dette er ikke uvanlig, men det har vart litt lenge nå. Blir fryktelig intenst med all hodepinen hele tiden. Blir ganske lei og sliten. Men nå må det snart forsvinne vel? :)

Så her hos meg står mye hvile i fokus. Kan ikke gjøre annet, tross alt.

MEN....jeg må jo innom her, og minne om konkurransen :D

Fristen er jo tross alt i morgen, lørdag 21. oktober, kl. 18.00 :)

Det har kommet inn mange fine bilder. Og jeg gleder meg til å presentere dem på søndag ♥

Har lyst å være med selv også, men det skal jeg så klart ikke. Skal bare nyte alle dere sine bidrag :)

Klikk på bildet under her, så finner du konkurransereglene ↓

Ønsker alle en herlig dag ♥

 

Er du med i konkurransen?

Er du frisk og rask for tiden?

Sender en god og varm helgeklem til alle som vil ha ♥

 

 

#helse #feber #hodepine #pjusk #foto #konkurranse #helg 

HAR DU FÅTT SVAR? JEG SVARER ALLE

Fotokonkurransen er i full gang, fine bilder har begynt å komme inn.

Men her må jeg gjøre en liten innrømmelse. En liten svikt i systemet mitt, rett og slett.

Noen har nemlig nevnt at bilde er sendt, men jeg har ikke mottatt noe. Og det er jo kjempedumt :(
 

Så derfor vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg svarer ALLE som sender bilde. Sånn at de som sender sitt bidrag, får en bekreftelse på at det har kommet vel frem. Hvis du ikke har fått svar fra meg innen rimelig tid, kan noe ha skjedd under forsendelsen. Kanskje adressen er skrevet feil, osv.

For dem som har sendt bilde før kl. 01.00 natt til i dag (17. okt.), det var en feil i epostadressen. Den er nå fikset.
Riktig adresse er evaswindow@yahoo.no
Noen har hatt adressen min liggende, og da har det kommet frem.
Så har du ikke fått svar fra meg, har du nok brukt den feile adressen jeg hadde lagt ut.
(Jeg har nå fikset problemet)

Ved å klikke på bildet under, kommer du til konkurransen og reglene, nå med riktig adresse ;) 

 

Jeg håper virkelig ikke jeg har ødelagt noe for noen nå, med min klossethet :(
Jeg beklager veldig!

Krysser fingrene for at alle leser dette innlegget ♥

Lykke til alle sammen ♥

 

#konkurranse #fotokonkurranse #foto

HEI OG HÅ - FOTKONKURRANSE PÅ GANG

 

Jeg ville bare minne om fotokonkurransen :)

Du finner regler og det hele HER!

Det har kommet inn bilder allerede :) Jeg gleder meg til å se flere :D

 

Ha en fin ettermiddag og kveld ♥

 

 

#fotokonkurranse #foto #konkurranse #påminnelse 

FOTOKONKURRANSE: TURISTMAGNET

Det er en del konkurranser pågående rundt om, nesten hele tiden.

Og nå fant jeg ut at jeg selv hadde lyst å lage en konkurranse igjen :)

Siden sommersesong og ferietid definitivt er over, hadde jeg lyst på noen tilbakeblikk. Eller kanskje har du noe liggende i arkivet fra tidligere somre eller ferier.
For mange turistmagneter er jo noe man kan oppsøke året rundt egentlig.

En turistmagnet, er et veldig spesielt sted, monument, bygning eller naturattraksjon, osv., som man tiltrekkes og hvor det kommer mye folk som vil se det.

Det kan være noe i ditt eget nærområde, noe i Norge, eller det kan være noe utenlands. Her er det fritt valg :)
Spesiell natur, kjente byggverk, kjente monumenter...hva som helst, bare det er såpass kjent som turistattraksjoner.

Når fristen er utløpt, vil alle bildene presenteres uten tilleggstekst i et eget innlegg, hvor du og alle du kjenner og ikke kjenner, kan komme og stemme på sine favoritter. Det utloves en liten premie til vinneren.
 

REGLER:

Hver deltaker kan sende inn ett bilde hver av en turistmagnet.

Bildet må være uten vannmerke eller signatur, og det må være ditt eget.

Det er lov å være kreativ, altså enkel redigering eller effekter, om du ønsker det.

Send inn bildet til evaswindow@yahoo.no
Legg ved din bloggadresse, hvis du har en.
Bloggløse kan også delta :)

Fristen for å sende inn bilde er lørdag 21. oktober, kl. 18.00.

Alle deltakerbildene vil bli presentert dagen etter, altså søndag 22. oktober.

 

Masse lykke til ♥

 

#fotokonkurranse #foto #konkurranse #turistmagnet #ferieminner 

 

 

 

MIDDAG FOR ÉN

Jeg har ikke alltid så god matlyst. Og det, kombinert med ME, er jo ikke så greit. Det er jo viktig å få i seg riktig næring og den energien et godt måltid kan gi.

Heldigvis har jeg etterhvert klart å få sånn noenlunde bukt med den manglende matlysten. Nå smaker det meste godt, i perioder i alle fall.


En av mine favorittretter er koteletter i ris. Denne går også å lage til en ved å justere oppskriften, og som regel har jeg ingrediensene i hus. Ukomplisert, men må jo forberedes litt :)
Oppskriften får du ved å klikke på bildet :)

Problemet mitt er jo at når jeg mangler energi, så er det ikke lett å klare å motivere seg til å planlegge og lage smakfulle måltider hver dag. Og løsningene når jeg er alene, kan fort bli veldig magre og mangelfulle. For ikke å snakke om kjappe og enkle.
Særlig kreativt er det ikke.

Når ungene er hos meg, så er det viktig for meg å klare å få til ett varmt måltid om dagen. Altså middag. Og dette er dagens samlingspunkt.
Men det holder hardt noen ganger. Når inspirasjon, motivasjon og energi er totalt fraværende. Planen min fremover er å innvolvere ungene litt mer i matlaging. Jeg vet at når forslaget kommer, vil det bli taust. Ingen av ungene liker (les: gidder) å lage mat. Men nå med diagnose og alt, må jeg begynne å bli litt mer snill mot meg selv, og la andre få overta litt arbeid. Og da er de som bor i husholdningen min, nødt til å bidra mer. For selv om jeg går hjemme hele dagene, så er det ikke mye som blir gjort. Det er en grunn til at jeg ikke er i jobb liksom ;) Det er jo fordi jeg er arbeidsudyktig.
Men jeg gjør mitt beste på hjemmefronten, og håper at det er godt nok.

Når jeg er alene, noe jeg er 3 uker i strekk, så står ikke varmt måltid på menyen i særlig grad. Det er utrolig energikrevende, og også kostbart, å lage middag bare til meg selv.
Ikke at jeg er så fin på det, men likevel...det blir som med de heftene til Rema 1000. Middag til under 100 lappen. Når du går og handler inn det du trenger, så har du brukt mye mer enn 100 kroner. For det meste man kjøper i butikken, er ikke ferdig porsjonert. Man må kjøpe det i større kvanta. Så det regnestykket der går ikke helt opp for min del. Og alt har ikke holdbarhet heller. Så da går vinningen opp i spinningen.


Disse potetene er også ganske greie å lage for en. God topping, og man kan tilføye stekt bacon på toppen for å få litt kjøtt også :)
Oppskriften finner du ved å klikke på bildet.

Men altså...å lage middag for én. Først skal du planlegge hva du skal lage. Det krever energi og fokus. Og tid.
Deretter skal du ut og handle det du trenger. Det krever energi og fokus, tid og penger. Og kanskje også drivstoff, hvis du må kjøre (og må ikke glemme at det går med kilometer også, til forsikringen altså). Eller en bussbillett, om man ikke kjører.

Vel hjemme igjen, skal du forberede når du setter i gang å lage maten. Grønnsaker og kjøtt skal kuttes opp, og alt skal gjøres i riktig rekkefølge. Det krever fokus, planlegging, energi og tid.
Deretter kommer selve varmebehandlingen. Alt skal danderes, stekes, kokes, gjerne flere ting på en gang. Dette krever tid, energi, fokus, og penger (til strømmen og redskapene man forbruker).
Når maten er ferdig, skal det danderes på en tallerken, helst litt sånn smakfullt, sånn at man får lyst til å spise det.
Dette krever tid, energi, og også litt fokus ;)

Så kommer selve spisingen da :)
Det er premien for alle anstrengelsene og pengene man har brukt :)

Etter maten skal det ryddes og vaskes.
Dette krever tid, energi, fokus, og penger (til strøm for oppvaskmaskin og varmt vann).

Det sies at tid er penger. Og det er jeg enig i, i akkurat sånne tilfeller. For når jeg er ferdig med alt dette, er energien oppbrukt, og oftest også i kraftig underskudd. Og kanskje blir jeg dårlig en stund, og må hvile lenge. I tillegg har jeg også brukt en del penger på dette måltidet. Og blir det noe til overs av ting jeg brukte for å lage måltidet, så får jeg kanskje ikke brukt det før det har gått ut på dato eller har forfalt i kjøleskapet.

For meg er det ikke noen løsning å lage store porsjoner og fryse ned. For jeg glemmer å ta det opp, sånn at det er tint til jeg skal spise det. Pluss at jeg ikke alltid orker å stå i timesvis og kutte grønnsaker og kjøtt. Og så er det noe med det at mye mat smaker bare ikke like godt etter det har vært fryst. Det blir nedtur. Og når man sliter med matlysten, som jeg gjør i perioder, så er det såpass lite fristende, at jeg heller står over.

Jeg har alltid likt å lage mat. Men nå krever det for mye. Jeg takler det ikke så bra lenger.

Løsningen har for meg kommet ut i dette regnestykket. Jeg har funnet ut at det går nesten ut på ett og gå ut og spise.
Jeg gjør ikke det hver dag altså. For det krever energi og tid, og penger, det også :)


Her sitter vi, jeg og min datter, i en restaurant under Tower Bridge i London, og spiser saftig og smakfull kylling. På ferie unngår jeg å lage mat. Da er det kjekkest å spise ute, og gjerne smake litt av matkulturen til stedet jeg besøker :)

Men de dagene jeg gjør det, er det gjerne fordi jeg kombinerer det med å gå tur. Da slår jeg to fluer i en smekk. Istedet for å bruke all energien min på forberedelse og tilberedelse av måltidet, bruker jeg energien til å gå. Noe jeg veldig gjerne ønsker å gjøre hver dag, å gå litt. Men også det har jeg måttet redusere.

De gangene jeg gjør det, er fantastisk godt. Jeg rusler da gjerne ned til sentrum, og finner meg en kafé eller restaurant, hvor jeg spiser en fyldig varm lunsj, som da også blir dagens middag.

Det trenger ikke å koste skjorta :)
For meg har det blitt en god løsning. De dagene jeg orker det :)

I dag blir det ikke middag. Kanskje en bakt potet. For dagen i dag er dårlig. Og hvile står høyest i kurs :)

Ha en fin dag ♥ 

 

 

#middag #energi #energikrevende #ME

I GÅR VAR JEG PÅ HÅR-SPA

Ja, det høres fint og eksklusivt ut med hår-spa. Men det er jo det når man går til frisøren. Både spa, og fint og eksklusivt :)

Og i går, da var det på tide å få ryddet litt i hårmanken, ganske impulsivt, siden formen ikke var så verst da :)

For egentlig, så skulle jeg vaske håret. Men det var blitt så langt, og litt av et tiltak, når jeg alltid må hvile godt etter den jobben er gjort.
Så da kom jeg på at jeg hadde tenkt å ta turen til frisøren min en dag.
Jeg sendte henne en mld og hørte om hun hadde ledig time? Og det hadde hun :D

Lykke ♥

På søndag var siste gang jeg var ute blant folk med det lange håret. Da så jeg sånn ut:

Her er jeg på rusletur i Stavanger i det fine været ♥

Å gå til frisøren er kostbart, men det gir en god følelse både underveis og etterpå.


Rett og slett litt forventningsfull når jeg sitter her i stolen :D

Og gleden er alltid stor når frisøren min vasker håret mitt. For der i salongen har de massasjestol. Og den er god å ligge i mens håret blir vasket. Og samtidig blir hodebunn og øverste del av nakke også massert. Så da mangler liksom bare føttene. Tror de burde ansette noen for det også ;) Men det er fantastisk herlig, og jeg nyter av hele mitt ♥

Mens klippen og stellet pågår, prater vi om alt mulig. Og det er jo ekstra koselig, siden vi kjenner hverandre, og hverandres familie. Frisøren er datteren til veldig gode venner av meg, og jeg føler meg heldig som har sånn en nydelig frisør.


Jeg viste henne bilde fra i fjor sommer, og at jeg kunne tenke meg en sånn lengde på håret. Og hun satte i gang.
Og etterpå lå det igjen ganske mye hår på gulvet ja.
Det føltes rett og slett lettere, bokstavelig talt :D


Her er det ferdige resultatet på en blid og fornøyd dame :D

Etter besøket hos frisøren, unnet jeg meg en lunsj på Jordbærpikene :)


Betesalat, som er deres Rosa Sløyfe bidrag.
Den smakte veldig godt. Og ekstra godt når litt av kjøpesummen går til en god sak :)

(Ikke sponset reklame)

Alt i alt, ble dette en vellykket dag, hvor jeg virkelig følte at jeg hadde det bra. Sånne dager er gull verdt ♥

Unner du deg selv spa av noe slag av og til?
I så fall, hvilken type spa foretrekker du?

 

#spa #hår #frisør #massasje #hårklipp #lunsj 

 

VÅRE SJELER OM NATTEN

I perioder, spesielt når jeg er alene, ser jeg gjerne litt serie eller film.
Når jeg er alene, og kun har meg selv å tenke på, så kan det være en avslappende aktivitet. Nesten litt sosialt, siden det gjerne er eneste måten å se andre mennesker på. Selv om de er på skjermen, og ikke ansikt til ansikt.

Men det kan være slitsomt det også. Med tanke på lyd- og lysfølsomhet. Alt til sin tid.

I forrige uke så jeg en film som gjorde meg litt tankefull. Jeg fikk nesten et savn da jeg så den, historien rørte meg veldig. Jeg begynte å tenke på meg selv, og sammenligne meg med karakterene i filmen.

Filmen het "Our souls at night". Den er opprinnelig utgitt i bokform, noe jeg godt kunne ha lest.
Norsk tittel er "Våre sjeler om natten".
Forfatteren er Kent Haruf.

Men altså, filmen, hvor hovedrollene spilles av Jane Fonda og Robert Redford, handler om enken og enkemannen fra samme nabolag, som gjør noe så sjokkerende og nytenkende, som å finne sammen etter mange år alene. Ryktene begynner å svirre når naboer ser han komme ut av hennes hus om morgenene.

Det hele begynner da hun, Addie, ber ham, Louis, om å komme og sove hos seg om natten. Kanskje vil søvnen lettere komme når man ikke sover alene?
Etter litt betenkningstid svarer Louis ja til forslaget.

Etter en famlende start på natteoppholdene, begynner vennskap og kjærlighet å vokse frem, og ensomheten jages bort. De tilbringer mer og mer tid sammen, og innvolverer også barna sine, som reagerer forskjellig.


Bilde fra filmen, som jeg fant i filmomtale gjort av Aftenposten.

Filmen var veldig god, og var rørende fremstilt av Fonda og Redford.
Ensomheten var til å ta og føle på til å begynne med. Og jeg smatt rett inn i følelsesregisteret, da dette så klart er noe jeg tenker litt på iblant, all den tid jeg er MYE alene.

Det å ha noen å si god natt til, og god morgen til når man våkner igjen, det er noe jeg savner. Jeg savner en varm kropp som jeg kan ligge i armkroken til, en å småprate litt med innen søvnen kommer. En som kan varme mine iskalde føtter på vinterstid, etter vi har lagt oss. Helt klart måtte det være en varmblodig mann dette her, som skulle fått en sånn ærbar oppgave ;)

Men fra spøk til alvor, mens jeg så den spede begynnelsen på filmen, var det rett før jeg besluttet å gjøre det samme som Addie, å spørre om noen vil ha rollen som sengekamerat. En å sovne i lag med.
Det var i alle fall tøft gjort av henne. Og når man da ser hvor godt de kler hverandre etterhvert, så gir det en så utrolig god følelse.

Jeg skal ikke si mer om handlingen, da det jo er elementer som kan være spennende å lese eller se seg frem til selv, hvis du skulle ønske å lese boken eller se filmen.

Men å sammenligne en del med meg selv, var lett. For dette er jo faktisk noe som logisk kunne ha skjedd. Jeg tror faktisk jeg er tøff nok til å fremsette et sånt forslag selv, hvis jeg hadde følt det nødvendig.
Men jeg har ikke kommet dit at det er så nødvendig på nåværende tidspunkt. Jeg tror nok jeg sover best alene, for det meste. De nettene jeg faktisk sover. Det er dessverre ikke hverdagskost. Men, sånn er livet mitt.

Og så er jeg jo ikke så gammel heller enda. Sånn som Jane Fonda er ;) Men det er dame som eldes med stil ♥ Bare for å ha det sagt :D

Så kanskje en dag, skaffer jeg meg en nattevenn, en som jeg kan sove trygt ved siden av. Sånn når jeg har trådt inn i pensjonistenes rekker altså ;)

I alle fall, en film jeg gjerne anbefaler, en film med lun stemning :)

Helt til slutt, en kjøretur i filmen, har paret radioen på, og da spilles denne sangen, som ga meg minner om min pappa, som var glad i blant annet countrymusikk :)



 

 

#film #filmtips #følelser #kjærlighet 

 

DENNE JULEN BLIR EN NY OPPLEVELSE

Det er faktisk ikke så lenge til jul. Allerede.


Huset på bildet ligger ikke så langt fra meg. Det blir alltid pyntet på ordentlig amerikansk vis. Lyser opp i landskapet :D Dette bildet er fra i fjor.

I grunnen skremmende hvor fort tiden går. Spesielt siden sommeren var den verste i mitt livs minne.
Men jul, det blir det likevel.

Jeg har til og med fått i havn første julegaven.
Det er min bror som er den heldige. Kan vel si det sånn, at han er garantert å få noe av meg til jul, siden den gaven nå er klar :D

I flere år har jeg grudd meg til jul. Jeg har slitt med alle juleforberedelsene, som jeg ikke har kommet i mål med. Og med en selvfølelsesknekk som en konsekvens av dette.
Jeg er slett ikke god nok. Klarer ikke å få ferdig noen ting til jul.

I fjor la jeg lista mye lavere enn tidligere år. Julebaksten ble kun 3 sorter, som er våre favoritter her i huset. Julevasken droppet jeg, tok kun normal ukentlig rengjøring. Jeg har 3,5 store kasser med julepynt. Jeg brukte bare 1 av kassene. Gavene, jeg gjør det så enkelt som mulig. Men jeg elsker akkurat den aktiviteten der, så da får det bare bli litt stress. Positivt stress, kanskje? ;) Selveste julaften ble feiret hos broren min og hans familie. Og de hadde også invitert min eks mann og hans mor, altså ungenes farmor. Og så var det min mamma også, så klart.

Denne julen blir annerledes.

Det mangler en person. Min mamma ♥
Jeg har skjøvet tanken på det bort i lang tid nå. Men realiteten er snart her, og jeg grep meg i å tenke på hva jeg skulle gi henne i gave? Og så kom jeg plutselig på at hun ikke er blant oss mer.

Det ble nesten et sjokk, det å tenke på at dette blir første julen uten mamma. Veldig uvant, og trist.

Men jul vil det bli, uansett.

En annen ting som vil bli annerledes, er at jeg nå har en diagnose jeg kan lene meg til når det gjelder julestresset. Så kanskje julen blir litt mindre slitsom for meg i år?
Jeg tenker i alle fall å bruke omtrent samme strategi som i fjor, minst mulig dill og dall, mest mulig kos ♥
Og så ønsker jeg meg hyggelig førjuls samvær med venner og familie. Lunt og koselig. Og uten å stresse.
Det skal jeg forsøke å få til, for det er noe jeg virkelig liker.
Men jeg planlegger det ikke nå. Det må tas litt mer impulsivt.

Jeg grugleder meg til jul. Den blir både trist og god på samme tid, men av forskjellige årsaker.
Jeg vil i alle fall gjøre det beste ut av den, så langt jeg klarer, uten å møte veggen :)

Det er ikke lenge igjen, tiden går fort fremover :)

 

#jul #julestress #juleforberedelser #juleglede #familie #savn 

 

DATING OG ME - HVORDAN FÅR MAN DET TIL?

Jeg har grublet en del den siste tiden. Faktisk det siste halve året, om dette med dating.

For jeg er jo enslig. Singel, som det heter på "fagspråket".

For noen år siden, da jeg fortsatt hadde min gamle lege, som hadde gitt meg opp, uttrykte han ved et par anledninger, at det nok ville hjelpe hvis jeg forelsket meg. For det får man mye energi av, noe jeg så klart hadde erfart selv ved flere anledninger for årevis siden.

Og det kan man jo gjøre på kommando, ikke sant? Å forelske seg?

Akkurat på den tiden, da legen foreslo dette som løsningen på alle mine utmattelsesproblemer, hadde jeg en spesiell mann i kikkerten. Det var i den spede begynnelsen akkurat da.

Følelser kan jo ikke styres, og de utviklet seg hos meg, og ble til en massiv forelskelse.
Og legen fikk rett....jeg ble proppfull av energi.

Men, noe manglet likevel. For energien satt mest i viljen, i hodet og i hjertet. Ikke så mye i kroppen, som jeg skulle ønske. Likevel, så lot kroppen seg drive av viljen. Jernviljen.
Viljen, overså kroppens signaler. Og koste seg på beste måte, uten å ta hensyn.
Det medførte jo noen konsekvenser, som dårlig søvn pga. smerter og tanker blant annet.

For en forelskelse, er jo ikke det samme som at man er trygt etablert i et stødig forhold. Mye usikkerhet var det jo rundt dette, disse følelsene mine. Naturlig nok.

Men jeg koste meg. Svevde på en rosa sky i en tid. Samtidig som usikkerheten gnagde, og gjorde skylaget spredt.

Etter en tids "dating", gikk forelskelsen over i kjærlighetssorg, da vedkommende ikke følte at jeg hadde alt som skulle til, og valgte ei annen etterhvert.

Kjærlighetssorgen var like intens som forelskelsen. Og jeg ble helt ødelagt. Jeg ble sykere. Alle smerter jeg fra før av hadde, forsterket seg, og det kom flere og flere symptomer til, som ikke har gått bort i ettertid. Formen utviklet seg raskt i negativ retning. Og jeg følte meg så sliten at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Det var utrolig vondt.

Kjærlighetssorgen fordunstet etter noen måneder, men den dårlige formen som da hadde utviklet seg med ekspressfart, ble værende.

I ettertid, når jeg tenker gjennom tingene, så var jeg jo sakte men sikkert blitt dårligere, fordi jeg presset meg for hardt mens jeg var forelsket. Men den rosa skyen gjorde jo at jeg overså signalene. Og når sorgen kom, føltes alt overveldende, og ga meg en ordentlig knekk, fordi det da gikk opp for meg hvor utkjørt jeg var.

Jeg kan si såpass: En forelskelse gir glede og mental energi, men for en med min helseutfordring, gir den ikke fysisk energi, som den ville gjort om jeg var frisk. Den narrer bare kroppen til å tro det.

Så gikk det et par år, og jeg møtte en ny mann. Jeg ble ikke like forelsket, heldigvis, men jeg ble betatt. Og det var utrolig godt å få hudkontakt, omsorg, klemmer og kyss. Og den følelsen av at noen bryr seg litt ekstra om akkurat meg, det er en virkelig god følelse, som skaper mye ro i sinnet :)

Vi valgte alt for fort å bli et par. Og det forholdet varte i to måneder. Der var det også han som tok initiativ, og gjorde det slutt. For noe manglet.

Jeg vet jo hva som mangler. Jeg mangler energi. Jeg klarer ikke å følge deres tempo. I tillegg har jeg jo dårlig hukommelse, en del feber, kan virke omtåket/forvirret når jeg er ekstra dårlig...osv.

Hvem i alle dager orker å bli kjent med, og glad i, noe sånt?
Jeg kan tenke meg at det må være ganske frustrerende for en som ikke kjente meg mens jeg var frisk og rask.

Det blir jo noe annet med dem som utvikler sykdommen mens de er i et trygt og godt forhold. For da ble man jo kanskje kjent lenge før det ble ordentlig ille. Og det er noe annet.

Så det siste halve året, har jeg grublet en del. For det er ingen tvil om at jeg ble veldig sliten i løpet av de to månedene. For også der presset jeg kroppen, selv om det var i langt mindre skala, og jeg var mye mer avslappet.
Jeg må jo bare ta lærdom. Jeg kan rett og slett ikke forelske meg. Jeg kan rett og slett ikke risikere å bli dårligere, og ødelegge både for meg selv og den andre. Ting må heller skje naturlig, rolig og avslappet. Uten den store ståheien.

Men så var det de følelsene da.
Kan man skru dem av?

Nei. Jeg tror ikke det.

Men jeg forsøker :)

Jeg har ikke lukket døren. Men jeg har gjort en bestemmelse. Og det er at jeg ikke orker å bruke energi på å kikke etter noen. Jeg skal heller fokusere på vennskap og sosiale aktiviteter. For det er mer stabilt. Og det sliter meg ikke ut på samme måten, tror jeg. Det forventes jo ikke like mye da, så jeg stresser ikke.

Jeg har forsonet meg med at jeg kommer til å være enslig, antakelig resten av livet. Eller i alle fall veldig, veldig lenge. Og det er antakelig best for meg, på de fleste områder.
For det vil ikke være rettferdig for en, å bare skulle varte meg opp hele tiden, uten å få noe særlig tilbake, fordi jeg ikke har krefter til det, annet enn i hodet.
Jeg tror det skal en til med ganske mye kjærlighet, for å takle meg og min sykdom, denne prosessen jeg går gjennom. Selv om jeg gjerne skulle hatt den støtten.
Og likevel, så er jeg glad jeg ikke har den. For da hadde jeg jo gitt tilbake, og det igjen ville jo bli å bruke energi som jeg ikke har.

Rett og slett, om jeg skulle forelske meg igjen, så vil det bli en stor konfliktsak i meg selv. Jeg vil risikere å presse kroppen til det ytterste, og det vil jo gå ut over både meg og ham. Og det er jo ikke positivt.

Nei huff, det er vanskelig dette her.
Så i det siste, etter jeg fikk diagnosen, har jeg lurt på hvordan andre ME syke gjør det? De som ikke fra før av var godt gift eller i trygge forhold?
Dater de, i det hele tatt?
Jeg har mine tvil.
For når jeg ser hvor mye det koster, så fristes kun vennedater. Altså dem man allerede er trygg på som venner, og som ikke forventer noe mer, og som jeg er glad i, og vet er glad i meg, i all vennskapelighet.
Da kan hormonene hvile, og man trenger ikke å stresse.
Det er godt å være glad i, også ♥

Jeg trenger omsorg, jeg trenger kos, jeg trenger nærhet, det lar seg ikke betvile. Og jeg trenger å elske, gi omsorg og kos og de tingene selv også. Men jeg får ta det jeg får, fra dem jeg kjenner, og heller nære meg på den sosiale kontakten, som jeg trenger for den mentale helsen.
Får jeg tilstrekkelig mange klemmer, så hjelper jo det litt også ;)

Jeg var nylig på en vennedate. Jeg skrev på Facebook at jeg var på date. Men vær OBS, date kan være så mangt ;)

Så da er konklusjonen sånn: Jeg kan godt bli veldig glad i en mann, og elske ham, men det må skje over lang tid, uten de hormonelle forstyrrelsene som en forelskelse ville medføre. Jeg kan godt bli forelsket, men ikke vilt og uhemmet, og det må være fordi det er ekte og vil vare til evig tid.

Og det er lite sannsynlig at vil skje, for når følelsene tar overhånd, glemmer man kropp og helse. Og så er jo de fleste så travle. Man blir jo liksom ikke yngre med årene heller ;)
Da blir det vel sånn: Hastverk er lastverk.

Men....drømmene, dem skal jeg ha, og verne om. For de er bare trygge og gode :)

Og drømmer, de har jeg mange av. Og vil nok bli kun det, drømmer.

Nå vil sikkert mange fristes til å si at plutselig en dag, kommer kjærligheten, når man minst venter det. Og at jeg ikke skal fortvile, og bla, bla, bla.

Ja, jeg vet det, det sies så. Og mange opplever det. Og mange opplever det ikke. Så den kommentaren kan du nok spare deg ;) Jeg ble ikke født i går ;)

Mine tanker og erfaringer om dette, er at det krever for mye, sånn som ting er nå. Så jeg har satt meg på pause :)
Den dagen drømmemannen står foran meg, så får jeg ta ting som de kommer :) Og håpe at det for en gangs skyld kan gjøre meg friskere, eller i alle fall ikke utvikle seg mer negativt :)

Det er spennende å se hvor lenge han vil holde ut i så fall ;)
Jeg tipper: Et par måneder!

Tiden vil vise.
Og enn så lenge, så er jeg ikke forelsket, heldigvis. Tror det sitter mye lengre inne nå å bli forelsket, enn det gjorde før i tiden.
Kanskje jeg endelig har blitt voksen?

Tror jeg skal forsøke å holde meg, til å kun bli lettere betatt, og la det stoppe der. Det vil nok kroppen takle greit :)

Venner er gull, og det skal jeg fokusere på :)


♥ Jeg elsker fortsatt å få blomster ♥

 

#helse #kjærlighet #dating #sykdom #ME #forelskelse  


 

MIN HØST

Jeg så for en stund siden at det var ny fotokonkurranse på gang. Og jeg ble påminnet den i dag.

Det er Solviwar som har høstkonkurranse, og siden jeg er for trøtt til å slepe meg til sengs akkurat nå, velger jeg å delta i konkurransen, før jeg tar meg en aldri så liten blund.

Høsten for meg er en miks av mange ting. Blant annet er den forkanten av årstiden jeg ikke liker, nemlig vinteren. Men høsten i seg selv er vakker. Den kan være heftig spennende også, med stormfullt vær, regn, sol og mye flotte farger.

Bare se her....


På mine turer går jeg ofte forbi denne her. Er det ikke flott? Man kan jo bli stum av beundring ♥


På min tur i dag, gikk jeg forbi dette flotte høst-treet :D Det sto der helt alene, til glede for dem som gikk forbi ♥


Høsten er også tid for innekos. Dagene blir kortere, og kveldene blir mørkere. Det finnes ikke noe mer koselig enn å tenne levende lys, og lage en lun stemning innendørs da ♥


Litt spiselig kos må man jo også unne seg når det tross alt er helg ♥


Markens grøde er også en del av høsten. I naturen finner man sopp og bær, til glede for mang en entusiast ♥


I hagen finnes også markens grøde. Men en tidlig høststorm har kastet nesten all frukten på bakken. Jeg har fått inn noe av det, og skal skjære opp og fryse ned. Noe skal bli likør, og noe skal bli syltetøy. Og noe har allerede blitt juice ♥

I tillegg til tomater, som jeg også fikk mye av, har jeg også fått druer, for første gang. Det er en gledens høst med så eksotisk frukt, dyrket på en helt ordinær Vestlandsterrasse ♥

Lykken er å nyte alt det flotte høsten har å by på ♥

Har du en fin høst?

 

#fotokonkurranse #høst #markensgrøde #høstfarger #innekos  

JEG HAR ME

Jeg har i dag endelig fått det bekreftet 100% sikkert, jeg har ME!

Jeg har jo skrevet litt om dette i et par tidligere innlegg, men det har likevel vært en liten tvil i meg, siden jeg fikk vite om min ME diagnose på en litt uvanlig måte.

Jeg fikk nemlig vite det i et brev fra NAV.
Og når jeg fikk det brevet, ble jeg rett og slett målløs. Følte liksom ikke at det var den rette kilden.
Men i brevet sto det at NAV hadde fått en legeerklæring fra min fastlege, om at jeg har diagnosen ME, og at jeg skal følges opp med behandling på Lassa Rehabilitering.

Dette med Lassa visste jeg om, for jeg hadde allerede fått brev fra dem om behandling. Men det sto ikke noe der om at jeg hadde ME, selv om det var sendt fra en spesialist på området. Og siden NAV nå stadfestet at jeg hadde ME, og jeg hadde fått dette brevet fra Lassa, så gikk jeg ut ifra at det faktisk var tilfellet. Man kommer liksom ikke til Lassa uten at det virkelig er en grunn for det.

Likevel har jeg grublet en del på dette. For jeg har ikke hørt fra fastlegen min. Og jeg var usikker på om en fastlege faktisk kunne stille diagnosen?

Så meldte jeg meg inn i en ME gruppe på Facebook. Og der har jeg studert, og lest og kommentert og fått tilbakemeldinger. Og ja, jeg ser jo at jeg har ME. Jeg ser jo at jeg har alt likt som mange andre der i gruppen. Og i ett innlegg handlet det nettopp om dette med å få diagnosen av fastlegen. Det var visst ikke så helt uvanlig, og var visst godkjent mente noen.
Så da slo jeg meg litt mer til ro med det, samtidig som jeg fortsatte å gruble.

Jeg kan garantere at all grublingen min ikke hjelper. Den stjeler enormt med energi. Men det har jo måttet være sånn likevel. Det er en prosess det også, å gruble på enkelte tema.

I dag hadde jeg første kartleggingstime på Lassa. Jeg skal til en i morgen også. Timen i dag var med en lege/spesialist.
Hun forklarte meg hva som lå til grunn for at jeg hadde fått time der.

Og saksgangen var den, at min fastlege hadde henvist meg til spesialist, en immunolog. Legen min hadde gjort et godt grunnarbeid, hvor han hadde sammenfattet alle mine legebesøk fra mange år tilbake, også dem hvor jeg hadde en annen lege, og satt alt i en sammenheng. Han har også tatt mange prøver av meg i tillegg, og satt dette inn i den samme sammenhengen. For jeg har egentlig vært utredet for ganske mye gjennom årene.
Min gamle lege ble nok lei av denne sutrete dama her, som antakelig bare var hypokonder.
Min nye lege var mer overbevist om at jeg feiler noe, og valgte å gå grundig til verks.

Immunologen fikk da tilsendt all dokumentasjonen, som var satt i en sammenheng. Og svaret var helt tydelig, jeg innfrir alle krav til ME diagnosen.
Jeg trengte ikke engang time hos immunologen. Han kunne ikke teste noe mer. Alt var allerede testet. Og han stilte diagnosen basert på disse opplysningene.

Så nå er jeg helt sikker. Nå trenger jeg ikke å gruble noe mer.
Og gjett om det føles godt? :D
Akkurat nå føler jeg meg lett og glad. Og veldig, veldig sliten.
Men sliten på en god måte :)
Og så er jeg på gråten. Har en stor klump i halsen.
Men det må til det også. Det er så godt å endelig bli hørt og sett. Det er beste følelsen i hele verden akkurat nå.


I morgen skal jeg til en annen spesialist. En sykepleier med spesialkompetanse.
Og så skal legen og sykepleieren, pluss fysioterapeut og ergoterapeut ha møter, og diskutere videre strategi.
Mest sannsynlig ender jeg opp med Mestringskurs.
Men kanskje også fysioterapi.
Det får ekspertene avgjøre. Jeg har selv fått ytre ønske om at jeg føler et sterkt behov for Mestringshjelp. Jeg tror det vil gjøre godt for meg.

Men dette får jeg jo vite etterhvert.

Det har vært en lang vei å gå. Det har tatt mange, mange år. Men nå har jeg endelig en forklaring.
Det løser ikke noe. Annet enn den vonde usikkerheten.
Og da er noe lettere allerede :)

Jeg er ganske utladet nå. Jeg har også et par blogginnlegg hvor jeg ikke har nådd å svare alle kommentarene enda, og det beklager jeg. Men det skal jeg gjøre fortløpende i løpet av helgen. Når jeg begynner å få fotfeste i livet mitt igjen :)

Ønsker alle mine venner en god ettermiddag og kveld.
Her hos meg blir det sløvetid. Mye skal fordøyes :)

♥♥♥

 

 

#helse #me #rehabilitering #mestring #behandling 

HØSTEN ER SUPPETID

Nå har vi utvilsomt kommet til høsten. Vinden blåser, og det regner vannrett til tider.
Trærne feller blader som har forvandlet seg fra grønt til gult, rødt og brunt. En flott fargeprakt.

Noe som virkelig varmer i høstmørket, er en fyldig og god suppe.

Denne suppen jeg her presenterer, har jeg tatt utgangspunkt fra boken, Ei herlige røra. Den ble også utgitt under tittelen Ei salig røre.
Jeg har skrevet om boken ved en tidligere anledning HER!

Jeg har gort et par endringer i oppskriften jeg fant i boken, men smaken er nok like god.

 

 

SUPPE MED KYLLINGBOLLER

Til 4 porsjoner

Ingredienser:

600 g kyllingkjøttdeig
2 fedd hvitløk
1,8 l vann
3 buljongterninger eller et par teskjeer buljongpulver
1 ss tomatpuré
200 g fullkorns fusilli (pastaskruer)
1 bunt brokkoli
2 gulerøtter
1 skive kålrot
Salt og pepper

Ha vann og buljong sammen i en gryte. Kok opp.
Legg i oppkuttede grønnsakbiter og deretter fusillien (pastaskruene).
Ha i tomatpuré og la dette småkoke mens du gjør klar kyllingbollene.

Ha kyllingkjøttdeigen i en bolle og tilsett 2 teskjeer salt og en teskje pepper.
Hakk hvitløken og ha den også oppi.
Rør sammen til en farse.
Bruk en liten teskje og form små boller som du slipper rett oppi den kokende suppen.

Når alle bollene er på plass kar du suppen snåkoke i 5 minutter, eller til kyllingbollene er gjennomkokte. Dette kan du sjekke ved å ta en bolle opp av gryten og dele den i to. Er den gjennomkokt, er suppen ferdig.

Server suppen rykende varm, gjerne med ferskt og godt brød.

 

 

#mat #høst #suppe #grønnsaker #kylling #middag #måltid
 

TANKETERAPI

For tiden blir det lite skriblerier fra min side her inne. Men jeg er innom og leser litt, og legger igjen noen kommentarer i ny og ne.

Jeg har hatt en dårlig sommer. Og nå er det høst. Og jeg lengter etter den sommeren jeg ikke helt fikk.


Bildet her er fra en av de få dagene denne sommeren som det faktisk gikk an å sole seg litt.

Det siste året har i grunnen vært slitsomt. Helsa er jo en medvirkende faktor til akkurat den følelsen. Det går liksom bare feil vei. Og noen ganger blir jeg veldig motløs.

Jeg har nok isolert meg litt det siste halve året. Eller kanskje omtrent hele dette året egentlig.

Grunnen til det er jo at sosiale ting er like utslitende som andre ting. Jeg er en sosial person. Liker å være i lag med andre, og oppleve ting. Liker å prate og føle meg innkludert. Så selv om det er slitsomt, gir det meg glede, og positiv mentalenergi.

Ettersom tiden har gått, har jeg følt at det har blitt for mye for meg. Det er rett og slett litt for slitsomt. Og jeg har prioritert at jeg må forsøke å takle hverdagene og det jeg strengt tatt må gjøre for å opprettholde et snev av verdighet for meg selv og min eiendom. Jeg klarer slett ikke alt. Både husarbeid og nødvendige ærender, og alt med ungene som jeg elsker over alt på jord. Og så være sosial på toppen av det hele.

Så noe følte jeg at jeg måtte velge bort.

Og da ble det den sosiale biten som ble kraftig redusert. Og turer har også blitt litt redusert. Men turene er rett og slett fordi jeg har for mye smerter, jeg mangler energi, og jeg sliter med forskjellige betennelser som hindrer meg en del.


Denne herlige familien møtte jeg og min datter på da vi skulle besøke graven til mine foreldre tidligere i sommer.

Så ble det jo sånn da, at når livet ellers var litt vanskelig, så mistet jeg min mor også. Og den prosessen der, mens hun lå på det siste, og alt etterpå, har tæret mye på meg. Og jeg har ikke akkurat blitt friskere. Tvert imot. Og jeg følte faktisk at jeg ble enda mer innesluttet. Jeg orket knapt tanken på å skulle forholde meg til noen. Å skulle være kledd og opplagt til å virke sånn noenlunde oppegående. 

Og så etterhvert, begynte jeg å se at jeg nok ikke har gjort en riktig prioritering.
For de tingene jeg prioriterte bort, er ting som gir meg den viktige mentale energien. De tingene gir meg godt humør og optimisme.
Og når jeg da tok dem bort, så satt jeg igjen med å bevege meg ned i bølgedalen som kalles depresjon.

Og der har jeg vært før!
Jeg kan love at det ikke er noe blivende sted.

Heldigvis er jeg i stand til å se det selv!

Så her må jo ting gjøres om.
Så hva skal jeg egentlig prioritere bort?
For flere år siden ble jobb prioritert bort. Dette var mulig, fordi vi har NAV. Og jeg har vært skattebetaler.
Og det er jeg jo fortsatt, selv om jeg hever min "lønn" fra NAV. Det er ikke rare summen jeg får (AAP). Og det er takket være at jeg har vært i et av Norges lavest lønnede yrker.
Så det har absolutt vært en kamp. Men jeg er glad for den hjelpen jeg har fått, tross alt :)

Turer forsøker jeg å få til så ofte jeg kan. Det er ikke snakk om lange turer i ødemarken. Det handler mer om å komme seg ut litt, få litt bevegelse og frisk luft. Og kikke på, og nyte omgivelsene rundt meg. Det gir en utrolig glede. Det gir også mestringsfølelse. Men i det siste året, har det blitt litt for lite turer. Jeg sliter for mye, og det straffer seg hvis jeg presser meg.


Jeg besøker Ulvanuten med jevne mellomrom. Og er været fint, og energien sånn noenlunde brukende, tar jeg gjerne med meg frokost eller lunsj dit, og nyter den til en flott utsikt.

Jeg har innsett at jeg også trenger den sosiale biten. Det er faktisk ikke noe alternativ å velge det bort. For jeg er nok alene, som det er, siden jeg ikke er ute i jobb. Og jeg trenger kontakt med mennesker. Jeg er jo tross alt alene i 3 uker i strekk, når ungene mine er hos faren sin.

Det betyr at jeg er nødt til å prioritere bort noe annet.
Og da er alterantivet husarbeid. Det må jeg trappe ned.
Løsningen er å håpe på at noen kanskje kan hjelpe meg litt. For det går på æren og trivselen løs om hjemmet mitt skulle se trasig ut.
Hagen har jeg hatt litt hjelp til. Så det har virkelig vært en god ting.
Jeg får fri litt mer til mine barn. Kanskje kan de hjelpe til litt mer med huslige gjøremål :)

Så har jeg da sakte men sikkert økt den sosiale agendaen min litt den siste tiden. Eller i alle fall planene om en sosial agenda ;)
For vet du hva?
Jeg opplever oftere og oftere at jeg rett og slett må legge meg, også på dagtid. I senga mi. Med blendingsgardinene trukket for.
Og den sliter jeg med å godta!


Ut på solnedgangstur. Det er fin terapi, og koster ikke så enormt med energi.

Jeg er veldig mye alene, som jeg nevnte litt tidligere. Og planen er sånn, at de dagene jeg planlegger noe med noen, må jeg vite at jeg kan hvile godt før, og etterpå. Ellers fungerer jeg omtrent ikke.
Jeg har oppdaget at jeg kan være litt kort og kvass når jeg ikke har det bra, eller når jeg føler meg presset og stresset. Noe som er totalt ulikt meg. Og det er et dårlig tegn. Da må jeg bare vite å trekke inn årene, og ta meg en liten "time out". For det siste jeg ønsker, er å være urettferdig mot noen. Uten grunn liksom.
Konklusjonen er at jeg trenger mye mer hvile enn før.

Og så kom jo plutselig bekreftelsen for noen uker siden.
Jeg har fått diagnosen ME.

Og da våget jeg meg til å søke meg inn i en ME-gruppe.
Der fikk jeg enda mer bekreftelser.
Jeg er nesten i sjokk. For det jeg leser der, om andre, hvordan de har det, hvordan de løser ting, hvilke erfaringer de har gjort?
Det er jo meg det. Nesten alt sammen. Det er jo variasjoner selvfølgelig. Men det var skremmende å lese, som om jeg leser om meg selv.
Jeg har også lest ting andre har opplevd, symptomer og sånn, og sitter nesten på gråten, for jeg har jo opplevd det samme selv, men har aldri koblet at det kunne ha en sammenheng til resten.
På en måte følte jeg meg ikke så alene lenger, etter jeg meldte meg inn der. Men det er like skremmende å lese noe hver gang. For det er så massivt. Og det går plutselig opp for meg i sin helhet, at dette faktisk handler om meg også. Dette er min hverdag.
Rett og slett.

Etter bisettelsen til min mamma, har jeg ikke grått.
Tårene har presset på nå i det siste. Men jeg har ikke klart å gråte.
Men mens jeg sitter her og skriver nå, så kommer tårene, endelig.
Det gjør vondt og godt på samme tid.

Jeg får jobbe litt med meg selv og med å godta ting nå fremover. Jeg skal jo begynne til behandling. Og det jeg ser frem til da, er mestringskurset.
For det er jo sånn, at hver minste lille ting jeg får gjort, gir mestringsfølelse. Men jeg skulle gjerne lære meg å godta også. Godta det jeg ikke får gjort. For den sliter jeg ganske mye med.
Så det er litt å ta tak i her hos meg for tiden :)
Og da har jeg ikke en gang nevnt mine tanker på datefronten ;)

Men det kan jeg skrive om en annen gang :)

Avslutter med dette bildet jeg tok på en solnedgangstur nylig.

Ønsker alle en fortsatt fin helg.
Håper du har det akkurat som du hadde planlagt, eller bedre ♥

 

 

#helse #mestring #me  

 

 

SANNHETENS ØYEBLIKK

Da er jeg hjemme igjen, etter nok en liten reise.
Jeg har reist litt i det siste. Det har vært godt å komme seg bort litt :)

Men det er ikke hva jeg skal skrive om i dag.

I dag skal jeg skrive om et lite eksperiment jeg gjorde på Facebook.

Jeg er medlem i flere forskjellige grupper på Facebook. Og i to av disse gruppene besluttet jeg å legge ut et bilde jeg laget i morges.

Disse to bildene av meg er tatt med 10 minutters mellomrom i dag morges.

Et bilde før jeg sminket meg, og ett etterpå :)

Så la jeg bildet ut i to grupper, presenterte dem, og ønsket å høre hva folk mente var penest eller mest fordelaktig for meg, uten sminke, eller med sminke?

Den ene gruppen er medlemmene kun kvinner. Der har det i skrivende stund kommet nærmere 200 kommentarer. Mange mener jeg er finest uten. Mange mener jeg er fin både med og uten. De fleste mener jeg er finest med sminke, at jeg ser mer fresh og våken ut. Og mange sier at jeg sminker så fint at det ser naturlig ut. Jeg har til og med fått lese at jeg har utrolige sminkeskills :D Veldig kjekke tilbakemeldinger :)

Den andre gruppen var en av singelgruppene jeg er medlem i.
Der tenkte jeg at det kunne være greit å få tilbakemeldinger fra menn også.

Og det fikk jeg. Folk er jo forskjellige. Noen synes uten sminke er finest, andre synes med sminke er finest, og mange syntes at begge var like fine.

Det er veldig kjekt å engasjere litt synes jeg. Og mange steder er det jo en del fokus på utseendet, sminke kontra uten sminke, osv. Og det å sette søkelyset litt på det, forteller jo litt hva folk tenker, og hva de legger vekt på.

Det var ikke så stor forskjell på hva kvinner mente, og hva menn mente. Men kvinnene var litt flinkere til å kommentere utfyllende hvorfor de likte best det eller det.

Noen mener jo at det bare er tull å sminke seg. Mens andre sa at man virket mer opplagt og våken med lett sminke.

 Meningene er delte. Og det kan jeg forstå, og synes jo det er bra.

Selv sminker jeg meg for min egen del. Ikke for andres del. Men for at jeg skal føle meg mer våken og opplagt.

For jeg ser jo i speilet, at jeg ser mer våken ut med sminke. Og det tar bare 6 minutter å påføre sminken.

Det er rart med det. Noen av oss med kroniske sykdommer, vi gjør alt som står i vår makt for å skjule at vi ikke er like friske og spreke som andre. Og sånn er jeg. Jeg føler ikke at jeg behøver å se like sliten ut som jeg føler meg.

Det kan jo narre alle og enhver. Og kanskje blir jeg misforstått også av enkelte da. For jeg ser jo ikke akkurat syk ut.
Men det viktigste for meg, er at jeg føler meg vel. At jeg føler jeg utstråler en frisk sunnhet :) På den måten, klarer jeg å narre meg selv litt også :) Og dagene blir ørlite granne bedre ♥ Og helsen føles mer på bølgelengde med meg selv :)

 Så da var dette et fint lite eksperiment for meg. Jeg fikk vite at jeg trygt kan ta en tur på butikken usminket, uten å skremme bort hvert menneske på veien, men at jeg ser mest opplagt og våken ut med sminke ;)

Hva gjør du for deg selv, for at dagen skal bli god?

 

 

#helse #sminke #uttrykk #opplagt #frisk #eksperiment

EN LITEN OPPDATERING

Jeg skriver her litt i rykk og napp. Det er forskjellige årsaker til det. Mest fordi jeg ikke er i form alltid, og må prioritere å gjøre andre ting. Men jeg leser her titt og ofte. Jeg legger ikke alltid igjen kommentarer. Men det er kjekt å forsøke å henge med litt i alle fall. Så noen dager leser jeg mye, andre dager litt mindre.

Jeg kommer snart med flere skriverier om London turen min. Og så har jeg nylig vært på enda en tur, til Spania. Var der en langhelg, og fikk oppleve å sanke D-vitaminer, som jeg alltid har litt lite av. Andre kjekke opplevelser ble det også. Men jeg skal ikke røpe for mye enda ;)

Og så har jeg visst fått en diagnose. ME.
Jeg skal til behandling, begynner i oktober, hvor det skal forsøkes å gjøre noe med saker og ting. Jeg vet ikke enda hva behandlingen går ut på. Men er veldig spent på dette. Evig optmist :D

Så om dagen er jeg litt variabel i stemningen hos meg selv. Litt lett på gråten, rett og slett.
Men jeg er veldig glad for å bli sett og hørt i helsevesenets lange og mørke korridorer, endelig.

Det er et ordtak som heter: Alt til sin tid.
Og det er hva som driver meg videre. Og nå er det kanskje min tid? :)

  

Bildet her er fra min langhelg i Spania. Det er tatt i fjellandsbyen Guadalest.
Jeg synes bildet illustrerer min vei mot toppen av en løsning på alle mine problemer, og hvor jeg også underveis evner å finne roen og nyte veiens skjønnhet :)

 #underveis #ro #skjønnhet #glede #helse #sliten #ubalanse #me

LA DEN RETTE KOMME INN (bokanmeldelse)

I perioder leser jeg mye.

Og nå har jeg en sånn periode. En periode hvor jeg trenger å få fokus på noe annet enn smerter og sånt vas.

Siste boken jeg leste, ble jeg ferdig med i dag. En bok jeg leste omtrent mens jeg holdt pusten. Så spennende var den :D

"La den rette komme inn" av John Ajvide Lindqvist.

Jeg hadde ikke lest noe av forfatteren tidligere. For meg et ukjent navn. Og boken er utgitt første gang i 2004. Så ikke en helt ny bok. Men likevel absolutt verdt å lese :)

Ofte når man begynner å lese en bok, er det mye å bli kjent med, og det tar en stund å sette seg inn i alt. Og å bli kjent med personene boken handler om.
I denne boken, var spenningen til å ta og føle på ganske fra begynnelsen. Personene blir man kjent med etterhvert, og bildet av hendelsene og stedene de foregår, sniker seg inn under huden, umerkelig.

Ganske sikkert en pageturner. Men for meg ble det så ulidelig spennende at jeg måtte legge boken fra meg flere ganger, for jeg turte rett og slett ikke bla om, for å se hva som skjedde videre. Jeg måtte la det jeg hadde lest, synke inn og bearbeides litt, før jeg trakk pusten og satte meg til å lese igjen.

Bokens handling foregår i 1981, i Blackeberg, en forstad til Stockholm.

Uyggelige og underlige hendelser med bestialske mord som i flere tilfeller blir utfallet.
Bloddryppende spenning, kort fortalt :)

Mobbing og utestengelse er også en dominerende faktor i boken.

12 år gamle Oskar har det tøft utenfor hjemmet sitt. Noen gutter i klassen har sin agenda, som er å plage og jage Oskar.
Dette alene er ting jeg finner grusomt å lese om. Og bare de grusomme tingene guttene finner på å gjøre, var ting som gjorde at jeg ventet med å bla om av og til.

På barns vis, innvolverer ikke Oskar noen i disse tingene han blir utsatt for. Og dermed er det liten forståelse fra f.eks. voksne for hans egne avgjørelse og måter å gjøre ting på. 

Oskar får seg en venn i 12 år gamle Eli, som er ny nabo i blokka.
Og fra da av skjer det mye spennende, da det viser seg at Eli og faren ikke er helt som andre folk.

Det er godt å lese og oppdage at Oskar også får omtanke og "forståelse" fra uventet hold. At han ikke er utstøtt fra alle. Noe både Eli og en lærer på skolen beviser.

Persongalleriet viser frem en del "raringer" også. Alkoholiserte mennesker, som man også får litt omtanke og gode følelser for. Det blir jo som at man forstår bakgrunnen på en måte, og ikke bare at de drikker støtt og stadig.

Det er også et kattegalleri i boken.
Jeg danner meg tanker om katteholdet til Ernest Hemmingway i Key West, Florida. Hvor kattene aldri kom utenfor eiendommen, og kattelivet etterhvert ble preget av innavl.
Sånn er det også innenfor de 4 veggene til en av alkoholikerene.

Så i denne boken kan man forvente seg litt av hvert :D
Jeg røper ikke mer ;)

  "Året er 1981. Livet i Stockholm-forstaden Blackeberg er som vanlig. Folk lever sine hverdagsliv og driver med sitt. Så rykkes tingene ut av sine vante baner. En tenåringsgutt blir funnet drept. Halsen er skåret over, og liket er tømt for blod. Ryktene om et ritualmord sprer seg. Innbyggerne lammes av frykt, men 12 år gamle Oskar fascineres av det bestialske mordet. Uten å være klar over det blir han etter hvert dratt inn i mysteriets mørke sentrum."

Boken er også filmatisert, og ble utgitt i 2008.
Jeg har ikke sett filmen, og jeg tror ikke jeg skal gjøre det heller. Den er kategorisert som drama/skrekk. Og da skygger jeg banen. Det blir for tung kost for meg som regel ;)
Å lese boken derimot, gikk helt fint, så lenge jeg kunne ta meg noen pauser.

Og boken klarte å gi mer enn nok av ilinger på ryggen til at jeg holder meg kun til den :)

 

 

#bok #leseglede #krim #skrekk #intriger #mord #vampyrer #drama #mobbing #spenning  

SKY GARDEN - HAGEN HØYT TIL VÆRS (LONDON)

Den uken vi var i London, ville vi gjøre ting som vi ikke hadde gjort før. Vi ville gjøre ting som ikke alle andre gjør. Vi ville utforske noen av Londons litt mer lavprofilerte skatter.

Et tips jeg fikk, var å besøke Sky Garden.

Sky Garden ligger i toppetasjen av bygningen som på folkemunne kalles The Walkie Talkie.

 
Klengenavnet har bygningen fått pga sin særegne form som skiller seg ut fra andre skyskrapere.

Skyskraperen huser kontorer, og i toppen troner altså Sky Garden.

Hvis du ikke allerede har gjettet det, så er Sky Garden en hage :)
De øverste etasjene inneholder en elegant oase av planter, lys og farger, med en utsikt som er upåklagelig :D

I Sky Garden er det også barer og spisesteder. To barer, hvor den ene heter Sky Pod, og er en elegant coctailbar, hvor man bør reservere plass hvis man har lyst å være der uten å måtte stå i kø. Her var aldersgrensen 16 år, ifølge med en voksen. 
Og en litt mindre bar, eller ventebar, om du vil, på et plan litt lenger opp. Med utsikt til den motsatte siden.

To restauranter, hvor den ene og mest eksklusive heter Fenchurch. Der er det pent antrekk for å komme inn, og den nedre aldersgrensen er 12 år.

Den andre restauranten er Brasserie Darwin. Der er aldersgrensen og antrekket styrt av klokketidspunkt. Etter kl. 20 skal det være stil og klasse. Før det er det en koselig familierestaurant :)

Vi hadde bestilt plass på Darwin til kl. 20.00.


Vi var ute i god tid, for å ta undergrunnen til nærmeste stasjon, som het Monument. Pent kledd, med så behagelige sko vi klarte å oppdrive til hvert vårt antrekk :) Og antrekket var for anledningen kjole :)

Været var ikke eksemplarisk denne dagen. Det regnet heftig til tider. Men vi kom oss frem uten å bli alt for ille våte.

Først ble vi veiledet opp i 35. floor. Det er 36. etasje på norsk :) Da kom vi inn i Sky Pod, coctailbaren. Den var lys og elegant innredet, med levende musikk og glade mennesker :)

Videre kunne vi velge om vi ville ta en annen heis en etasje lenger opp, eller om vi ville gå trappene.

Vi valgte trappene :)

Da fikk vi nemlig beundre den flotte utsikten ♥ Og hagen ♥


Fra trappen vi valgte å gå, så vi rett ned på Tower of London og Tower Bridge :)


Her er litt av hagen, med palmer og tropiske planter. Hele taket og yttervegger er dekket av glass, så det er lys nok for plantene. Glasshuset til høyre i bildet, er Darwin, hvor vi hadde bordreservasjon :) Til venstre er trappen, hvor vi kan beundre utsikten på veien opp :)


Inne i restauranten hadde vi fin utsikt over litt av London, selv om vi ikke satt ved vinduet. Når kvelden begynte, ble litt av taket opplyst med rosa lys :)


Her ser vi ned på Sky Pod, coctailbaren. Der var det levende musikk, og en fin stemning, med fantastisk utsikt. På grunn av været, var terrassen utenfor stengt, dessverre.


De hadde flere spennende retter på menyen. Vi valgte noe som viste seg å være snitsel. Jeg tror det må være den beste snitselen jeg har spist noen gang. Faktisk!


Til dessert falt valget mitt på en ostekake, med kokosiskrem. Jeg likte det veldig godt, selv om jeg egentlig var veldig mett etter selve middagen. Kokosiskremen var veldig god syntes jeg :)


Mens vi spiste, så Amalie at det ble en sprekk i skylaget, noe som viste tendenser til en fin solnedgang. Om det ikke vises så godt på bildet her, så får du i alle fall se litt av hagen og trappen som vi valgte å gå ned igjen :)


Her er vi på vei ut av restauranten, og kikker ned på hagen og coctailbaren :)


Vi ruslet litt rundt, og fikk kikket på utsikten fra alle de 4 sidene av skyskraperen. Den litt ovale skyskraperen rett frem til høyre i bildet her, kalles på folkemunne the Lipstick. Kanskje du forstår assosiasjonen? ;)


Måtte jo få med den fine jenta mi ♥ Det er ikke hver dag jeg tar henne med på bar, for å si det sånn ;)
Men, så var vi ikke gjester i baren heller. Vi ruslet bare rundt litt og kikket. Drinkene fikk noen andre ta seg av og kjøpe å drikke :)


Og så et lite bilde av meg selv med Sky Pod i bakgrunnen :) Pluss den fine utsikten da, kveld i London :)

 
Fornøyde og glade tuslet vi ned igjen til 35. floor, for å ta heisen ned til ground floor, og ut i regnværet igjen :)

Dette besøket var en fin opplevelse. Man må ikke spise og drikke. Man kan reservere plass bare for å gå rundt og kikke også :) Uten reservasjon, må man stå i kø og vente. Det går sikkert fint det også, men så lenge det ikke koster noe å reservere, så er jo det den beste måten å spare litt tid og vonde føtter på :)

Dette er ikke et sponset innlegg, men en vennlig anbefaling til andre som kunne tenke seg opplevelsen. Så her legger jeg ved linken jeg selv brukte til å reservere plass :)
Sky Garden.

Og om du ikke kommer deg hit selv, så håper jeg du har kost deg med bilderundturen :)
 

 

#london #anbefaling #restaurant #utsikt #eleganse #hage #eksotisk #skyskraper #skygarden 

 

AFTERNOON TEA (LONDON)

Da jeg og Amalie var i London, var vi i alle fall ikke alene. Millioner av mennesker var i byen på samme tid ;)
Også flere vi kjente.

Tilfeldigvis var min bror og familien hans også i London samme uken. De var på campingferie, og hadde bil og campingvogn med, og bodde på en camping i Chrystal Palace.

Det var veldig kjekt at vi kunne møtes på et så nøytralt sted som London, ettersom hverdagen ofte er så travel at man bare møtes ved spesielle anledninger.

Broren min hadde foreslått om vi skulle møtes til Afternoon Tea? Og dette syntes jeg hørtes kjekt ut, noe vi ikke hadde forsøkt før.

Han ordnet med å reservere bord til oss voksne. Og planen var da at ungene våre, som jo er ungdommer alle sammen, skulle gå på egenhånd på shopping i Oxford Street, og spise noe sammen der.

 Etter litt problemer med å finne frem, kom vi til slutt til restauranten Mews of Mayfair, hvor vi alle skulle møtes, og hvor Afternoon Tea skulle inntas.

Så sendte vi ungdommene ut hvor de skulle få litt alenetid på ungdommers vis.
Vi voksne fikk servert vår Afternoon Tea, med beskrivelse av utvalget vi skulle spise. Og det var ikke så rent lite.
 

Oppdekningen var koselig, med en tekanne til hver, og fint servise.


Flere små og koselige bord. Og også ute i gaten. Men der var det litt mer utrygt for regn, så jeg var glad vi fikk sitte innendørs :)


Et bugnende fat med godsaker fikk vi servert. Nederst forskjellige sandwiches og paier.
I midten var det scones med og uten rosiner, servert med syltetøy og et luftig og fint smør.
Øverst, forskjellige småkaker, og dessert.

 
Alt i alt en veldig god opplevelse som absolutt kan gjentas og anbefales :)

"Skikken med Afternoon tea har sin opprinnelse fra 1800-tallet og Anna 7. hertuginnen av Bedford. Den gang spiste man kun to måltider om dagen, frokost på morgenen og middag forholdsvis sent på kvelden.
Matt og irritert av sultfølelse fikk Anna tilberedt et lett måltid bestående av te og snacks hver ettermiddag. Dette ble levert til henne i smug. Litt etter litt ble måltidet kjent og sosieteten tok skikken til seg og det ble et yndet møtepunkt.

I dag holdes denne gamle tradisjonen i hevd med teasalonger i mange av de store hotellene i England. Mye er nok endret fra dens opprinnelse, men det er uansett en helt spesiell opplevelse.

Maten serveres som regel på etasjesfat hvor fordelingen er sandwitches, scones og kaker/konfekt."

Kilde: Kokkelering.no

I går hadde jeg to venninner på besøk, og da laget jeg til min egen variant av Afternoon Tea, inspirert av dette jeg opplevde i London. Det er bare fantasien som setter grenser :)

 

 

#afternoontea #mat #opplevelser #london #reise #restaurant #snacks #glede

SHOPPING ER HARDT ARBEID (LONDON)

I London viet vi den første dagen til shopping. Og så shoppet vi litt innimellom, de andre dagene.

Vårt første mål var et kjøpesenter som het Westfield i Stratford. Der hadde de nemlig en butikk som ikke var andre steder i London, som Amalie måtte inn i.

Og det var jo litt koselig, for til og med jeg fant noe kjekt i den butikken :)

Westfield er en kjøpesenterkjede. Og dette senteret vi her var innom, hadde mer enn nok butikker å boltre seg i, fordelt på 3-4 etasjer.

Nå er shopping noe av det mest slitsomme jeg gjør. Og er jeg ikke i shoppinghumør, så blir det ikke shoppet mye ;) Men vi hadde avtalt at vi skulle ha mange pauser. Og da går det litt bedre.

Andre steder vi skulle innom, var Oxford Street, Primark, M&S, og mye mer. Jeg fikk da handlet litt. Men datteren min hadde mest med seg i kofferten hjem :)


Rett innenfor Westfield, Stratford, klar for å shoppe.


Såpeprodukter er alltid kjekt å se på. Her er det badebomber som utforskes i butikken Lush.
Selv kjøpte jeg leppeskrubb i denne butikken. 

 
Jeg synes det er kjekt å se hvordan det dekoreres også. Hvordan butikkene viser frem klærne i utstillingen. Her er det altså dukker i høyden og alle steder :)


Jeg våget meg til og med innom prøverommet hos Victoria's secret. Det var en uvant opplevelse i forhold til de nokså sterile prøverommene i norske butikker :)


Etter å ha vært innom prøverommet, kom jeg ut av butikken med noe spennende i posen. Men hva det er, forblir en hemmelighet :)


Etter noen timer i Westfield kjøpesenter, begynte jeg å bli bekymret for om jeg burde kjøpe en koffert ekstra også ;) Men neida...alt gikk nedi kofferten da vi skulle hjem, og enda var det plass til mye mer :)

En av butikkene min datter handlet i, var Vans. Han som hjalp oss i butikken, syntes sikkert vi så litt slitne ut, og lurte på om vi hadde hatt en lang shoppingdag? Jeg svarte da at ja, shopping er hardt arbeid. Han flirte godt da ;)

Vi hadde en fin dag, men det var også slitsomt.


En godt fornøyd jente etter shoppingstunden på Westfield :) Med nye Vans (sko).

De andre dagene denne uken, valgte vi å shoppe litt til, imellom andre ting vi gjorde i storbyen.

Da fikk også Harrods et lite besøk av oss.


Harrods er jo ikke akkurat støpt etter min lommebok. Men det er jo kjekt å kikke. Og noe kan man jo finne også, om det ikke er alt for spinndyrt.


En hel avdeling full av forskjellige godteri og kakebutikker. Vi fikk nesten stilt søtsuget bare av å kikke :)

Vi var ikke så veldig lenge der inne. For vi jaktet egentlig på en spesiell butikk, som Amalie gjerne ville besøke, og vi måtte spørre etter den. Det viste seg at butikken var en del av Harrods, men den hadde inngang fra utsiden.


Ladurée, fransk konditori, berømt for sine makroner.
Amalie har snakket om disse makronene helt siden hun selv fant denne butikken i Paris. Og den søkte hun opp på bakgrunn av en bok jeg hadde lest, hvor nettopp denne butikken var nevnt som åsted for en handling i romanen.

Nå skulle det enedelig bli min tur å smake disse fantastiske munnfullene :D


Ganske så eksklusivt.


Jeg endte opp med å velge meg ut en boks med britisk motiv, og plass til 8 makroner. Og så valgte jeg forskjellige smaker til å friste ganen med.


Amalie valgte seg en litt mindre boks, som etterpå ville passe inn i interiøret på rommet hennes her hjemme :)


Må jo smake også <3
Beste makronene jeg har smakt :)


Da vi skulle gå fra Harrods, måtte vi løpe inn igjen. Det kom et skybrudd uten like. Selv om vi sto under tak, ble vi våte. Heldigvis fikk vi lov til å stå innenfor og vente til det hadde gått over :)


I løpet av uken, hadde vi oss også en tur innom stormagasinet Selfridges. Men det var faktisk bare for å låne toalettet litt ;)
Kjekt å ha vært innom :) Synes de hadde så fin trappeoppgang. Så den måtte jeg fotografere :)

 
Og så Oxfordstreet da. Fryktelig mye mennesker der midt i fellesferien. Men det var nå kjekt å ha vært innom uansett :)
Vi hadde oss en god lunsj der en av dagene.

Svart belte i shopping, det var det jeg skulle hatt. Men jeg klarer meg med et lys rosa også ;) Det var kjekt å komme hjem med litt shoppingminner.

 

Liker du å shoppe når du er i utlandet?
Hva liker du i såfall å handle?

 

#shopping #storbyferie #london #kjøpesentre #ferie #kos #glede

 

 

 

 

 

 

 

HOTELLOPPHOLDET (LONDON)

Når man skal reise bort og være der en stund, er det greit å ha et sted man kan bo. Jeg vurderte et par alternativer.

Det er jo sånn at oftest skal man jo bare sove der, så det trenger ikke å være så himmla mange stjerner.

Men jeg trenger litt stjernerfølelse. For på en sånn tur, er jeg avhengig av å kunne bruke hotellet litt også.
Min helse klarer ikke nonstop shopping og sightseeing og alt det der, uten god hvile imellom. Derfor hadde jeg noen kriterier når overnatting skulle velges.

Jeg vurderte Airbnb, men landet til slutt på hotellvalget Novotel.

Et av kriteriene var at det skulle ligge sentralt, nært en undergrunnsstasjon. Det skulle ha frokost. Det kunne gjerne ha kjølemulighet til drikke. Og det skulle ikke være veldig gammelt og slitt. Og døgnåpen resepsjon.

Jeg har ikke noe bilde av hotellet. Det var ikke spesielt prangende eller iøynefallende. Men lå helt passelig til i gangavstand til buss og undergrunn. Og dette var i bydelen Hammersmith.

Vi fikk god mottakelse da vi ankom om kvelden. Og rommet lå i 8. floor, altså 9. etasje etter norsk standard.


Vi hadde utsikt et stykke avgårde. Og en del trafikk på veien nedenfor. Men den hørte vi lite til. Det var to vinduer utenpå hverandre, noe som gjorde det lydisolert og greit :)


Da vi ankom om kvelden, slappet vi av en stund og funderte på om vi skulle gå ut og spise. Men vi var så slitne at vi besluttet å bestille roomservice. Det var MYE mat. Så det hadde holdt å bestille kun til en person ;)


Rommet vårt var stort. Det er første gang jeg har opplevd i England. Det kunne fint settes inn en ekstraseng der, og enda ville det være god plass. Akkurat det satte vi veldig pris på :) Men jeg har lest omtaler på TripAdvisor, om folk som er skuffet over å få knøttsmå rom. Vi var fornøyd med vår "ballsal" :)


På badet var det et fint utvalg såper og kremer og shoeshine osv. Vi manglet vel omtrent bare deodoranten ;)


Istedet for å kjøpe oss et stort roomservicemåltid om kveldene, kjøpte vi oss litt frukt i beger med fra dagligvarebutikken som het Tesco. De hadde stort utvalg frukt osv. Perfekt kveldssnack :) Og siden vi hadde et lite kjøleskap, kunne vi lagre frukten og drikken der frem til det skulle spises :)


Frokosten var buffet. Den var også bedre og mer innholdsrik enn det jeg har opplevd tidligere i England. Når man ankom buffeten til frokost, fikk man tildelt et bord. Dette var helt greit i utgangspunktet. Men av en eller annen grunn ble vi nesten alltid tildelt plass ved en av ryddestasjonene. Og det var ikke spesielt trivelig. Men maten smakte godt, og vi skulle jo ikke være der så lenge, så det fikk bare være.


Det som er farlig med buffetfrokost, er jo at man risikerer å spise litt for mye. Så jeg følte ikke veldig behov for lunsj, når den tiden nærmet seg. Så sånn sett slapp man jo litt billig unna ;) Jeg forsynte meg ikke med kake til hver frokost altså. Men måtte alltid avslutte med litt frukt :)

Hotelloppholdet var greit nok. Men jeg hadde et par punkter jeg klaget på. Og smilet og velvilligheten hos personalet i resepsjonen var ikke til å klandre. Men det jeg klaget på, og ba om, klarte de likevel ikke å oppfylle.

Sengen, som var stor og romslig, hadde bare en dyne. En dobbeltdyne.

Og når da to mennesker, som ikke er vant til å dele seng med noen, og slett ikke dyne, skal dele dette plutselig, ja da kan det bli litt komplisert.

Vi ble lovet dyne, vi fikk det ikke. Flere ganger. Så ble vi lovet et teppe, men etter å ha ventet, så fikk vi ikke det heller. De hadde det rett og slett ikke. Og så har jeg tenkt i ettertid, at hotellet var ikke fullbooket, så jeg kunne ikke fatte at vi ikke kunne fått en dyne fra et annet rom?

Men men, vi kom oss gjennom uken likevel, siden det meste annet var jo greit. Men jeg skrev en omtale på TripAdvisor, hvor jeg har tatt med både negative og positive ting. Og hotellet har svart veldig hyggelig på den omtalen min. Der skal de ha en stor pluss :) Vi fikk et navn og telefonnummer vi skulle kontakte neste gang hvis vi valgte å bo der igjen. Da skulle vi få personlig oppfølging og service :)

Og sånn ellers så var hotellet trivelig. Det hadde også trimrom for dem som ønsket det. Ikke noe vi gjorde bruk av ;) Men det var ofte folk der, så det er nok et pluss det :) Internett var det over hele hotellet. Og også flere pc'er til låns for gjester nede i resepsjonsområdet.

Vi fikk naboer da helgen kom. Og de spilte musikk, og da begynte vi rett og slett å undre oss på om de hadde begynt opptakene av en Bollywood film, eller noe sånt ;) Vi flirte godt oss imellom :D

Men stort sett var det fredelig. Og nettene var stille. Vi hørte ikke noe til trafikken. Bortsett fra en og annen sirene fra utrykningskjøretøy. Det tok 10 minutter å gå til undergrunnen, akkurat passe synes jeg :) Og bydelen var fin å rusle rundt i, både og kikke, og å besøke butikker :)

Et godt grunnlag for en trivelig uke :)

 

 

#london #hotell #hotel #novotel #hammersmith #ferie #reise

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017
Eva

Eva

49, Sandnes

Stille og rolig dame, med to barn hjemme på deltid, og en katt på fulltid. Jeg er fra Hommersåk, men bor på Hana i Sandnes. Jeg vil skrive om ting som opptar meg, eller bare rett og slett for å få ut litt av skrivekløen min :) Jeg er stort sett en blid dame, med mange interesser. Jeg er glad i menneskene rundt meg, og jeg er også sosial på nettet. Her finner du mitt vindu. Man kan både se inn, og ut :) Velkommen!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Lenker