Jeg er nok enig i det utsagnet, for vi har det jo aller best hjemme. Men noen ganger verdsetter man ikke det helt, før man opplever litt av verden utenfor vår lille stue.
I dag kom jeg hjem fra en uke på Rhodos. En fantastisk flott uke, på et flott hotell. Balsam for sjelen. I alle fall for min sjel.
Sakte men sikkert har jeg fått mer og mer energi. Og nå er energien tilbake til det lave nivået det har vært hele sommeren, som altså er mye bedre enn det var de siste dagene før jeg reiste, for en uke siden. Jeg lengter fortsatt etter det nivået jeg var på i vår. Men tror det er urealistisk å vente det tilbake på en stund.
Denne sydenturen var veldig anderledes i forhold til andre sydenturer jeg har vært på. Normalt kan jeg ikke fordra å ligge å grille meg i solen. Jeg liker varmen, men jeg må være i bevegelse, eller oppleve noe. Denne gangen var ikke det mulig for meg. Jeg hadde ikke energi til det. Jeg hadde kun energi til å være i ro.
Bassengområdet var fredelig og stilfullt 🙂
Jeg trengte solen og varmen. Men var veldig usikker på om jeg fort ville kunne begynne å kjede meg. Jeg kan si med en gang, at så lenge energien var på et sånt lavmål, så hadde jeg ikke ork til å kjede meg. Da var det helt ok å ligge å grille meg, og ta pauser for å søke litt skygge. Lese litt, studere folk, se på havet…alt dette gjorde godt, og var hva jeg hadde energi til.
Utsikten fra solsengen min 🙂
Jeg badet en eneste gang på turen. Og det var for å kunne si at jeg har badet 🙂 Men sånn generelt, så var turen over den steinete stranden litt for tung for meg. Det holdt med den ene gangen. Og bassenget ble det ikke til at jeg dyppet meg i. Jeg trivdes best med å være i ro for det meste.
Om kveldene tok vi turen inn til Gamlebyen i Rhodos by. Det var fantastisk kjekt ♥ Vi dresset oss opp, og følte oss vel. Litt hektisk restaurantliv, men mat måtte vi jo ha. Og det var koselig å rusle rundt i rustikke omgivelser, og spise deilig gresk mat.
Her har vi dresset oss opp en av kveldene, klar for en god middag i Gamlebyen 🙂
En utflukt hadde vi en av de siste dagene, da vi besøkte The butterfly valley. Og i tillegg gikk jeg en lang tur en av dagene.
Jeg kommer med flere innlegg fra Rhodos etterhvert, litt mer detaljert, og med flere bilder.
Vi var 3 damer som møttes, for en dame kom nemlig fra en annen kant av landet enn oss to venninnene. Og vi hadde det veldig kjekt. Men mer om dette får du lese i de neste innleggene 🙂
Nå er vi alle kommet hjem, til striskjorte og havrelefse. Og selv om jeg gjerne skulle vært på Rhodos i noen dager til, så var det jammen godt å komme hjem også.
Borte er bra, men hjemme er jo aller best ♥
PS: fra i morgen av, begynner jeg å lese blogger igjen. Gleder meg 😀
Det er utrolig hvor godt det gjør med hvile, sol, varme, god mat, gode venner, og kjekke aktiviteter. Sakte men sikkert, kjenner jeg at den vanlige skrale energien er på vei tilbake.
Å være helt tom er en uggen følelse. Og gjorde at jeg følte meg direkte uvel. Jeg vurderte faktisk å ringe legevakten, for jeg orket bare ikke mer. Hele kroppen verket, helt innderst i margen. Som om man har stått på og jobbet 24 timer i døgnet i flere måneder.
Som dere vet glemte jeg å pakke noe. Og da jeg pakket, brukte jeg faktisk hele dagen på det. Det var et kjempestort ork. Og jeg vurderte å droppe hele pakkingen, og bare reise, kun med pass og billett i veska.
Nå er jeg jo glad for at jeg holdt ut, og klarte å hive noe oppi kofferten til slutt. Alt bortsett fra bikinien. Min nye, flotte og dyre bikini, ble elegant liggende hjemme. Noe så utgjort. Jeg som sliter med å finne sånne type plagg som passer.
Da vi kom frem til hotellet, fortalte Siv at jeg kunne låne bikini av henne til jeg fikk kjøpt min egen. Hun hadde med seg flere. Hun var og er en livredder. For hvordan man skal klare å overleve uten bikini i 31 varmegrader, er ikke noe jeg kjenner til. Helt klart en fordel med aircondition. Men utendørs var bikini det meste man trengte. Alt annet ble jo for varmt.
Men for all del, jeg klager ikke over varmen. Jeg forguder den. Jeg elsker når svetten renner av kroppen, og sender livgivende D-Vitaminer inn i huden min. Jeg puster og peser, men det er fantastisk godt.
Jeg har klart å få litt for rød hud. Men det er ikke plagsomt. Og jeg vet at det blir brunt om ikke lenge. Det er herlig 🙂
Og jeg kan love, at huden på bena er like hvit. Den er litt mer kresen til rødfargen 😉 Her er vi forresten klare til å gå ut på shopping, og å gå ut og spise 🙂
Jeg endte opp med ny og lekker kjole, lekkert undertøy, bikinitopp, og en kul rød genser som jeg gleder meg til å bruke 🙂
Oppi her ligger den kule røde genseren 🙂
Jeg var visst i mitt shoppingess 😉 Det er ikke så enormt ofte jeg finner noe som ikke alle andre har, men det gjorde jeg denne kvelden 🙂
I kveld ble det en tur til Gamlebyen. Nydelig og stemningsfull del av Rhodos by 🙂
Vi besluttet å spise på restaurant Archipelagos. Her, ble det både god drikke…… ….og god mat (Lam Kleftiko)
Det smakte nydelig 🙂
Og helt til slutt, fikk jeg også flørtet litt 🙂
Og så shoppet litt igjen. En hel bikini denne gangen.
Men…den har jeg ikke tatt bilde av 😉
Det blir litt lite blogglesing nå om dagen. Men jeg skal ta det igjen når jeg kommer hjem. Men enn så lenge, så koser jeg meg her. Og kikker innom et par blogger før leggetid 🙂
Etter en svært opprørende uke, og med en energi som i utgangspunktet er helt punktert, kan jeg love at energilageret var langt over på minussiden når søndagen kom.
Jeg hadde nemlig to valg for hvordan jeg skulle klare å komme meg opp på et litt mer normalt nivå. Enten ved en sykehusinnleggelse, eller ved en ferie til varmere strøk.
Og min beslutning om å hvile og koble helt ut denne uken, var fattet for en stund siden.
Nå gjensto en ting: nemlig å pakke kofferten. For valget falt på tur til varmere strøk.
Og en sånn ting er lettere sagt enn gjort, når man er kronisk utmattet. For det gjelder jo hukommelsen også.
For det er jo en gang sånn, at når kroppen går på sparebluss, så er det jo i sammenheng med andre ting også. Andre ting reagerer jo likt. Når jeg er helt tom for energi, så er også hukommelsen på sparebluss. Og til og med synet sliter da. Alt blir en uklar dis.
Men tilbake til pakkingen. For det er en lur ting med pakkeliste. Det er noe alle vet. Og spesielt når hukommelsen ikke kan måle seg med en elefant’s.
Her er kofferten ferdig pakket, og klar for en uke i varmere strøk 🙂
Vel fremme på flyplassen er det kaos rundt bagasjebåndet. Min venninne, Siv (i svart og hvit blomstrete topp), står og venter på kofferten sin, som så ut til å ha god tid før den kom til syne.
Og ikke skjønner jeg hvorfor de plent skulle plassere alle fly sine kofferter på kun ett bagasjebånd. Det sier seg selv at det blir kaos.
En liten selfie må til mens jeg venter på Siv og kofferten hennes. Selv har jeg fått min.
Og mens jeg står der, og venter, så tenker jeg på erkjennelsen av noe det har gått opp for meg at jeg har glemt å pakke. Noe Siv gjorde meg oppmerksom på da vi kom ut av flyet og fikk kjenne følelsen av hvordan 30 grader celsius kjennes ut i friluft 😀 ♥
Jeg klarer ikke å slippe den tanken sånn helt med det samme.
Da begges kofferter var i sikkerhet, fikk vi til slutt ankommet hotellet, som viste seg å ha 2 veldig fine leiligheter klar til oss ♥ Og jeg klager ikke på forholdene nei. Lekker stue i nøytrale og rolige farger.
Og til og med må både hotellet og Ving ha visst at vi er to damer som setter pris på et glass vin en gang i blant 🙂
En romslig terrasse hører også med til hver av leilighetene. Og der gjorde det godt å sitte i fred og ro 🙂
Dette synet er noe som gir ro i sjelen 🙂
Hotellområdet kan absolutt skilte med lekre uteområder og laguner, som er en perle for øyet.
Utsikten fra terrassen.
Hvite ben som trenger litt glød.
To slitne damer som trenger å lade batteriene 🙂
I hovedsak, en tiltrengt ferie for oss begge.
Jeg hadde ikke så mange muligheter til hva som ville være godt for meg for å imøtekomme vinteren. Så sliten som jeg nå er, så holdt jeg nesten ikke ut tanken på den grå årstiden vi går imot, og hadde jeg ikke hatt denne turen å se frem mot, vet jeg ikke om jeg hadde holdt ut så langt en gang. Sykehusinnleggelse ville antakelig vært faretruende nær, hvor alt av energi og overskudd i meg, er totalt oppbrukt, og jeg har gått på et sparebluss som var svært vanskelig å finne, og som såvidt hang sammen.
Med det samme jeg satte bena mine på varm bakke, følte jeg at dette var den medisinen jeg trengte. Varmen, solen, maten, godt selskap, og det gode liv.
Men kan du gjette hva jeg har glemt å pakke med meg?
Da jeg var i Praha i juni, sammen med min bror og vår mamma, ble jeg overveldet av hvor vakker byen var. Overveldet over utsmykning og dekor på de aller fleste bygninger. Det var overdådig, og en fryd for øyet. Og tanken min gikk da til krig og elendighet, og hvor heldig byen har vært som har klart å bevare så mye av det gamle og vakre.
Jeg skrev et innlegg like etter jeg kom hjem, som ga en liten oversikt over våre eventer i Praha. Det kan du lese om HER!
Men dette innlegget vil jeg vie til all dekoren og utsmykningen på og i enkelte bygninger.
Jeg kan jo begynne med hotellet. Hotel Central. Det er et gammelt og velholdt hotell. Og det som slo meg på vår vandring rundt i byen, var hvor mye de bruker gull i dekoren. Man får en følelse av storhet og glamour på en gammeldags og ærverdig måte. Men vanligst var den dekoren som er utskjært i intrikate mønster og figurer. Det er utrolig flott og forseggjort, og man kan bli overveldet når man ser det. Tenke seg til at dette ble gjort for fryktelig lenge siden, og garantert for hånd. Det var nok ikke noen “kjære mor” den gangen. Det var hardt arbeid.
Min bror, Tom, og vår mamma, foran Kruttårnet, som lå like bortenfor hotellet vårt.
Kruttårnet er 65 meter høyt og tjente som inngang til den kongelige veien som ledet gjennom gamblebyen, over Karlsbroa og hele veien opp til slottet. Helt fram til 1836 ble denne veien brukt av konger som var på vei til Vitus katedralen for å bli kronet. Kruttårnet ble bygget i 1475 og var en av 13 lignende tårn som ledet inn i gamlebyen. Tårnet fikk navnet sitt på 1600-tallet da de begynte å bruke det som lager for krutt, et kruttårn.
I dag er det mulig å gå opp trappene til toppen på tårnet. Derfra får du fin utsikt over Prahas gamleby. Men vi gjorde ikke det denne gangen, siden mamma er dårlig til bens.
Vi brukte bena i byens gater. Ruslet stille og rolig, tok mange pauser. Og for min del, var blikket mye rettet oppover, mot de flotte bygningsfasadene.
Det var alle slags bygninger i skjønn forening. Noen var også forsøkt tagget på, men stort sett var det rent og pent over det meste 🙂
Jeg ble også veldig betatt av lyktestolpene. Og de er med på flere av bildene. Noe så romantisk altså. Helt i min smak ♥
Dette bygget hadde en dekor som skilte seg litt ut. Men det var pent det også. Jeg tenker at det er litt nitidig arbeid å holde det pent 🙂
Det gamle Rådhuset ble grunnlagt i 1338. Det er også mulig her å gå inn, og klatre trappene opp til tårnet og få en fin utsikt over byen. Det gjorde min bror, men vi andre to droppet den turen 🙂
Jeg synes det er så flott å beundre detaljene fra utsiden.
Påbygget på Rådhuset er det Astronomiske Uret, som er en stor turistattraksjon i Praha. Den Astronomiske klokken stammer fra 1410. Og er et av de mest nøyaktige etter alderen å dømme. Jeg leste i guideboken jeg kjøpte før vi reiste til Praha, at en del av “belønningen” til han som lagde uret, var at de fjernet øynene hans, sånn at han aldri noen sinne skulle kunne lage et likt ur. Grusom skjebne. Det var vel sånn de viste sin takknemlighet på den tiden antakelig.
Hver time fra klokken 09.00 til 21.00, slår klokken mens de 12 apostlene viser seg i vinduene over. Det samler 100vis av skuelystne ved hver hele time.
En av dagene vi hadde en pause på en benk i gatene, ble jeg nysgjerrig på en bygning det gikk mange mennesker inn og ut av. Jeg besluttet mens min bror og mamma hvilte, at jeg skulle gå og se hva det var. Det viste seg å være en kirke. Det så ikke sånn ut fra utsiden. Men inni var kirken rikt utsmykket.
Det var blant annet et bilde av den nåværende Paven. Pave Benedict.
Store og vakre altertavler var plassert langs veggene, rikt utsmykket på forskjellige måter.
Det var brukt mye gull i kirken. Og det er både storslått og antakelig tidsriktig. Men jeg synes det kan bli litt vel mye gull, sånn etter min smak da 😉
Det var ganske variert i utsmykningen. Vi holdt oss stort sett i gamle byen, og mye gikk i det samme, men likevel noe nytt å se hvor man enn snudde seg.
En dag skulle vi gå til TV tårnet. Da måtte vi med undergrunnen, og kom inn i en annen bydel. Men likevel var også byggene i denne bydelen utsmykket. Byggene var gjerne litt lysere her. Jeg synes dette var så pent, med den klokken i toppen. Men aner ikke hvilken funksjon bygget har.
På vår vei mot TV tårnet, gikk vi forbi denne kirken, som var helt ulik de andre kirkene vi hadde sett. Den holdt en litt streng og kantet fasade, men var et imponerende og pent bygg. Jeg likte det i alle fall godt. Skulle likt å gå inn dit, og se hvordan det så ut inni 🙂
TV tårnet var vel det mest “moderne” bygget vi så. Og det hadde jo også en veldig spesiell utsmykning til forskjell fra det andre vi til da hadde sett. Bygget var satt opp med 3 søyler, med kuber høyt oppe, hvor man kunne ta heisen opp til, og beundre utsikten, eller spise en bedre middag. Dekoren er krypende babyer. Nesten litt makabert, på samme tid som det var stilig 🙂
Det var krypende babyer over alt 😉
Utsikten fra TV tårnet var upåklagelig. Her kunne man se langt avgårde. Og det kjekkeste var at man kunne se ned i bygårdene. Også der så det veldig velholdt og ordentlig ut. Det så trivelig ut å bo her 🙂
En av dagene gikk vi over Karlsbroen. Det skal jeg vise litt mer av i et annet innlegg. Men i hver ende av broen, er det port/inngang med et tårn. Også disse var utsmykket, men litt mindre prangende, og litt mer grått og preget av tidens tann. Men absolutt vakkert å se på 🙂 Før vi tok turen over broen, satte vi oss og tok en forfriskning på kaféen på bildet 🙂
Fra kaféen hadde vi utsikt til denne påfuglen, som pyntet fasaden på det bygget.
Sånn tar tårnet seg ut sett fra broen.
På veien over broen, går man litt før man kommer til elven. Og her kunne man se ned i koselige smug…..
….og små elvetarmer med møller og møllehjul.
Alt i alt, mye pent å se 🙂 Og jeg koste meg med å fotografere.
Så har jeg kommet til siste episode om turen jeg hadde til Oslo tidligere denne uken.
Jeg hoppet litt frem for et par innlegg siden, men nå går jeg litt tilbake. For i forrige Oslo innlegg, skrev jeg om mitt møte med to andre flotte bloggere, og det kan du jo lese om HER hvis du har lyst 🙂
Men tidligere den dagen, var jeg mutters alene, for første gang i den byen. Og da hadde jeg planlagt at jeg skulle rundt og knipse litt bilder, finne sjelen til byen.
Men dagen før, hadde jeg kommet forbi Historisk Museum. Og da hadde jeg jo lyst å se litt av det også. Så det var det som ble gjort denne dagen 🙂 Sjelen til Oslo får jeg fange en annen gang 🙂
Jeg har sansen for historie, selv om jeg har lett for å glemme. Og jeg liker å se på gamle ting.
Min vandring gjennom museet, endte i å lese en del, se på gjenstandene, og glemme å fotografere. Men et par bilder ble det jo uansett 🙂
Det første jeg bet meg merke i, var i avdelingen om indianere, samer og urbefolkning i Asia, Europa og Amerika. Her hadde de en scene som jeg syntes var veldig representativ for sommeren vi har hatt dette året.
Sånn har jeg følt det hele sommeren. At jeg har bodd i en verden av is. Jeg har frøset hele sommeren, og har pakket meg inn i varme klær og pledd av ymse slag. Det kan hende det er fordi jeg ikke er helt i form at jeg har frøset så mye, men jeg tror ikke det er så langt fra sannheten at andre også har tenkt i lignende baner 😉
Så var det noe annet som også gjorde at jeg kom i veldig tenksomt modus. Og det var i avdelingen for hva smykker og pynt på oss mennesker har betydd oppigjennom tidene. Og en del av avdelingen var viet stener, og dets bruk i smykker og ringer. Denne ringen fascinerte meg veldig. Faktisk så mye at jeg fikk frysninger på ryggen. Dessverre klarte jeg ikke å få til et skikkelig bilde. Men det ser ut som en diamantring. Riktig vakker var den faktisk. Men “diamanten” er laget av asken fra et menneske. Nærmere forklaring i bildet under. Så hva tenker du om dette? Ville du ønsket å lage en diamant av din kjære?
Det finnes tydeligvis noe for alle i denne verdenen 😉
Ferdig med Historisk Museum, tok jeg meg en liten shoppingrunde, hvor jeg bl.a. kjøpte meg noen bøker. Jeg er jo lesehest, og posen inneholdt til slutt 4 bøker som jeg skal kose meg med i løpet av høsten 🙂
Og i tillegg kjøpte jeg en rød jakke (pyntejakke altså) på Zara. Vi har jo ikke enda Zara her i distriktet, så jeg må alltid innom der når jeg er på steder hvor den butikken finnes 🙂
Etter dette dro jeg til hotellrommet for å hvile en stund, før jeg skulle gjøre meg klar til å møte Karidansen og Frodith 🙂 Men det linket jeg til øverst i innlegget 🙂
Alt i alt en kjempekjekk tur til Oslo. Jeg har kost meg masse, og møtt fantastisk kjekke mennesker ♥
Og snart blir det faktisk ny Oslotur. Nå til høsten allerede 🙂 Så kanskje jeg da får gleden av et nytt møte med bloggvenner igjen 🙂
De siste årene har jeg besøkt Oslo sånn omtrent en gang i året. Og som regel pga. konserter. Denne gangen var det pga. en fotballkamp.
Og når man først er i Oslo, så reiser man jo ikke hjem igjen med det samme. Da har man lyst å være noen dager, for å oppleve litt.
Denne andre dagen, mandagen, skulle egentlig Daniel reise hjem. Men ikke før om kvelden. For han skulle nemlig hjem og begynne på Stavanger Universitet dagen etter. Men siden vi hadde hele dagen på oss, bestemte vi oss for å gjøre/se et par ting, og spise en god middag før han reiste.
Jeg hadde nemlig funnet ut at Stortinget hadde omvisning en gang om dagen. Og de kunne max ta inn 30 gjester om gangen. Dvs. 30 gjester med omvisning på engelsk, og 30 med omvisning på norsk.
Da vi kom frem, var det to køer. Vi stilte oss selvsagt i den norske køen. Og ventet.
Til slutt kom en mann og startet å telle alle i den engelsktalende køen. Der var flere enn 30. Så noen måtte gå og heller komme igjen en annen dag.
I den norske køen var vi 22 stykk. Så vi var alle heldige, og fikk komme inn.
Først gjennom sikkerhetskontroll, som på flyplassen, deretter måtte vi henge fra oss jakker og vesker. Men vi fikk ha med mobil uten lyd, og vi fikk også lov å ha med kamera. Jakkene og veskene ble behørig låst inn i et skap.
Vel inne fikk en liten historisk oppfriskning om Stortingets historie og bygg. Jeg lærte at Stortinget ble bygget mens vi var i union med Sverige, og at Stortingsrepresentantene kun møttes hvert 3. år. Det ble ganske mye artig lærdom. Bare så synd at jeg er så gammel at jeg ikke husker så godt lenger 😛
Der var også en utstilling som handlet om unionsoppløsningen, og riksforsamlingen i 1814, pluss andre viktige hendelser. Vi fikk litt små historier om hendelser den gangen. Det er litt kjekkere å lære sånne ting når man står midt oppi det, om jeg skal si det sånn.
Stortingssalen var en av tingene jeg husket igjen fra den gang jeg som 17 åring var på samme runden sammen med klassen jeg gikk i den gangen. Det er et veldig rødt og gullete rom. Med mange stoler, som vi ikke fikk lov til å sitte i. Men det var litt kjekt å få forklart hvordan saker og ting fungerte, og hvem som fikk sitte hvor av Stortingsrepresentanene.
Her er det Vestfold som har 3 stoler de kan bruke.
Tak fascinerer meg ofte i sånne gamle bygg. For det er som regel storslått utsmykket.
Her har jeg fått med litt av galleriet også. Der kan publikum få lov til å sitte. Den eneste som ikke får lov til å være tilstede her, er Kongen.
Her kommer min dårlige hukommelse inn i bildet, for jeg klarer ikke helt å huske hva denne salen heter. Men jeg tror det er Vandresalen, sånn på folkemunne i alle fall. Det er som regel her journalistene gjør intervjuer når det er noe som skal ut i nyhetene. Jeg kjente straks igjen dette fra TV.
Vi fikk også komme inn i det gamle Lagtinget. Og her fikk vi til og med lov til å prøve stolene. Og det føltes nesten som å sitte på skolebenken i riktig gamle dager 😉
Vi fikk se malerier av alle de 3 siste Kongene våre, og fikk servert litt historikk om dem. Vi fikk også se bilde av den første kvinnelige Stortingsrepresentanen. Og hun var den 2. kvinnen i verden som fikk en sånn rolle. Men hva hun het og sånt, det husker jeg ikke 😉
Synd at de holder på å renovere, for Stortinget er et veldig vakkert bygg. Men det er jo ikke vanskelig å se det uansett.
Det var en kjekk omvisning, som jeg føler at jeg gjerne kan gjøre omigjen.
Og så kom vi over denne politikeren. Vi oppdaget han da han ble intervjuet med TV kamera og det hele. Og det er vel en overhengende fare for at jeg og Daniel er med i bakgrunnen sånn i forbifarten. Men der og da la vi ikke merke til at det skjedde noe der. Men på dette bildet her ble han stoppet av noen som gjerne ville ta bilde med han. Og så kommer mitt spørsmål da, for jeg er så lite inne i politikk og kjendiser nå, at det er ganske flaut. Hvem er denne politikeren? Jeg kjente igjen ansiktet, men aner hverken navn eller parti. Og kanskje jeg tar totalt feil, kanskje han ikke engang er politiker 😛
Og så en aldri så liten selfie igjen, før vi vandret nedover mot Rådhuset.
Rådhuset ville jeg også kikke litt på. Og der kunne man visst også få omvisning. Men det ble ikke tid til det. For plutselig bestemte vi oss for å se Oslo på kortest mulig tid, via en Hop on, hop off buss.
Vi fikk oss en 90 minutters rundtur til de mest kjente stedene, og også ut på Bygdøy. Og der så jeg ting jeg kunne ønske meg å kikke nærmere på en annen gang jeg besøker byen 🙂
Da bussturen var vel overstått, ruslet vi ned på Aker Brygge, og tok en liten hvil. Jeg var på dette tidspunktet ganske sliten og tørst. Så vi kjøpte hver vår brus, mens vi slappet av og kikket på folkelivet 🙂
Etter vår lille siesta, gikk vi for å ta Akershus Slott og Festning i nærmere øyesyn.
Vi valgte å betale billett for å komme inn og kikke, selv om det bare var 25 minutter igjen til stengetid. Vi fikk sett det meste, i full fart 😉 Det som nok gjorde størst inntrykk på meg, var Krypten. Her er våre forrige Konger med hustruer gravlagt.
Ellers var det jo mye spennende å se, og mye jeg gjerne ville dvele litt lenger ved. Men det gikk ikke på den korte tiden vi hadde. Så det ble en del hastige bilder, så får jeg heller kikke litt i etterkant 🙂 Utenfor måtte vi også kikke litt raskt, men kunne tross alt ta oss litt bedre tid til å beundre både utsikt, flotte menn i uniform, og små fugler som håpet på en liten snack.
Vi valgte å spise middagen vår på Akershus Festning. På restauranten Festningen, som hadde laget til et fint uteområde. Det passet bra, da været begynte å få en nokså god temperatur. Det ble entrecote på oss denne gangen 🙂
Så kom timen for Daniels hjemreise. Det var med et visst vemod jeg sto og ventet til jeg ikke kunne se han mer, da han gikk ombord i flytoget. Vi hadde tross alt hatt et par kjekke dager sammen, med kjekke opplevelser, god mat, og relativt godt vær. God minner som jeg skal ta frem og tenke på med jevne mellomrom. Jeg vet at han var litt vemodig han også da han reiste. Men, vi får trøste oss med at det kommer flere turer vi kan dra på sammen 🙂
Vel tilbake på hotellet om kvelden, kjøpte jeg meg et glass vin og tok med på rommet, og slappet av med det og boken jeg leser akkurat nå. Det var avslappende og godt. Og jeg fikk ladet godt opp til dagen etter, da jeg skulle oppleve nye ting, og møte nye mennesker 🙂 Men det kommer det mer om i neste innlegg 🙂
På søndag var den STORE dagen. Grunnen til at vi kom hit til Oslo, jeg og sønnen min, Daniel 🙂 Vi skulle nemlig på fotballkamp.
Kampen var historisk. Første gang Real Madrid kom til Norge. De skulle spille oppvisningskamp mot Vålerenga. Og første gang jeg gikk på fotballkamp. Så to historiske ting under en og samme kamp 😀
Her sitter vi, forventningsfulle og venter på at kampen skal begynne 🙂
Det ble etterhvert fullt på stadion, og spenningen var til å ta og føle på. Først var det oppvarming. Og så kom lagene inn, og spillerne ble presentert. Og for et jubelbrus da Martin Ødegaard ble presentert, med sitt spillernummer 41. Jeg tror de aller fleste var der for å se han spille 😀
Kampen begynte, og jeg var spent. Spent for hvordan det ville bli å se det på ordentlig, og ikke på TV.
Selv om det ble dårlig med mål, så var det kjekt å se denne kampen. I alle fall for meg som hadde en førstegangsopplevelse. Tiden gikk fort, og jeg merket meg at jeg engasjerte meg selv når det skjedde noe spennende. Det var nesten det artigste 🙂 Spiller nummer 41 er nærmest i bildet til høyre 🙂 Etter kampen sto vi en stund i kø for å komme på T-banen inn til Oslo igjen. Og deretter ruslet vi nedover Karl Johan og fant oss en plass å spise. Deretter dro vi til hotellet, for å hvile. Vi var begge to rimelig trøtte og slitne etter en lang dag 🙂
Vi bor på Scandic Byporten, og fikk ikke den type sengeløsning vi ønsket oss. Men pytt pytt, vi kjenner jo hverandre godt nok 🙂 Rommene er lyse og trivelige.
Dekoren over skrivebordet.
Utsikten fra hotellrommet. Den synes jeg er ganske ok 🙂
Jeg skal være her til onsdag, mens min sønn reiser hjem i morgen. For han skal begynne på universitetet på tirsdag.
Jeg får nok noen kjekke dager likevel 🙂 Planene er ganske klare 🙂
Blogglesing har det blitt så som så med i det siste. Det har vært ganske pent vær hjemme, og jeg har brukt tiden til å være ute, og ikke inne foran PC skjermen så mye.
Men jeg leser litt innimellom. Og nå når jeg er i Oslo er det jo kjekt å skrive litt også, når jeg har tid.
Nå skal jeg hvile litt, forhåpentlig sove litt. Og om en times tid skal vi vende nesen mot Ullevål 🙂
Nå har jo jeg lett for å forelske meg i nye steder jeg besøker. Så sånn sett har jeg endel kjærlighet liggende rundtomkring. Men Praha er jeg ikke ferdig med enda. Ikke et lite gram ferdig en gang 😉
For nå er jo saken sånn, at det var meg, min lillebror og vår mamma som reiste sammen. Vår mamma har skral helse, og denne turen ser vi som siste mulighet til å ta henne med på en utenlandsreise. Hun er ikke så god til bens lenger, og er litt glemsk og forvirret til tider. Så vi fant ut at dette skulle bli en hyggelig tur, med lavt tempo og lun atmosfære 🙂
Vi tar av fra Stavanger Lufthavn, Sola etter skjema. Flyet er et propellfly. Og jeg satt ved vinduet, og kunne fotografere norsk grunn før vi kom for langt unna. Her er vi i ferd med nedstigningen til tsjekkisk grunn. Det ser nesten likt ut som den norske, fra fugleperspektiv.
Ombord i flyet fikk vi servert valgfri drikke, pluss en liten pose snacks. Valget mitt falt på hvitvin og coca cola 😉
Vel fremme på tsjekkisk jord, fant vi en buss, og kom oss inn til byen. Heldigvis har min bror vært i Praha ganske mange ganger (oftest i jobbsammenheng), og han vet hvordan ting fungerer, han kjenner bussene, trikkene, ja, alt sammen. Så han ordnet opp. På bussen måtte vi stå den lille halvtimen til byen. Men jeg klarte å overtale en lite villig tsjekkisk dame, til å reise seg, og overlate sitt sete til min mamma. Men sånn ellers, var det aldri vanskelig den helgen. De fleste oppfattet av seg selv at her var en dame som trengte å sitte, som trengte litt hjelp.
Vi bodde på K+K Hotel Central. Et gammelt hotell, med godt rykte og spennende historie. Vi hadde to rom. Jeg og mamma bodde på et handicap rom, noe som gjorde ting litt lettere på flere måter, enn det ellers kunne blitt. Servicen på hotellet var meget god, og rent og pent var det. Et hotell med 4 stjerner 🙂
I lobbyen var det et hyggelig miljø, med flere salonger hvor man kunne sitte ned og lese avisen, eller ta seg en kopp kaffe. Akkurat denne salongen hadde en interaktiv peis. Veldig lunt, moderne og koselig på samme tid 🙂
Frokostsalen var også en helt spesiell konstruksjon. Opprinnelig et stort rom/ballsal, høyt under taket, og flotte vinduer. Her hadde de bygget et rom i rommet. Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder av det, men rommet er et konferanserom, med glassvegger. På taket av konferanserommet ligger frokostsalen. Veldig pent og innbydende.
Her er litt av bufféten. Jeg er et frokostmenneske, så jeg klarte å forspise meg her hver dag 😉 Litt av mitt utvalg en av dagene 😉 Og her er noen av vinduene. Er det ikke pent?
Hotellrommet hadde et veldig innbydende bad, og var ellers også stort og romslig. Og om vi valgte å gå trappen, istedetfor å ta glassheisen, så ga trappen et aldri så lite sus av historie.
Kruttårnet lå like ved hotellet, så vi hadde ikke lange biten til nærmeste populærsentrum.
Det jeg forelsket meg i, i Praha, var all kunsten…på bygningene. Forseggjorte utskjæringer, og dekor av alle slag.
Marionettedukker er stort i Tsjekkia. Og vi fant en flott marionette butikk, med et enormt utvalg dukker av alle slag og til alle anledninger. Vi fant andre dukker også. Det var flere vokskabinett i Praha. Jeg var veldig fristet til å gå hit en gang. Men formen min var såpass slapp, at jeg valgte å holde det av til en annen gang. Men fikk da i alle fall sitte ved siden av en ung utgave av John Lennon 😉
Vi hadde mye god mat, på et fantastisk utvalg restauranter.
Og drikke måtte jo også til. Karlsbroen måtte vi jo gå over. Men det rare er at jeg fikk nesten ikke noe inntrykk av å være på en bro engang. Noe så stort og storslått er jeg jo ikke vant til. Det var så mange flere inntrykk og opplevelser, at jeg får fortsette med flere bilder i et nytt innlegg. Jeg skal også få min brors bilder, og da er det mange flere bilder med meg selv på 🙂
Jeg avslutter dette, med et bilde fra den siste middagen vi hadde, dagen før vi reiste hjem. Vi reiste hjem på min bursdag. Men da vi dagen før hadde fortært en bedre middag, og var mette og gode, kom plutselig kelneren med 3 tallerkener med kake på. Det ene kakestykket hadde et lys. En sånn overraskelse har jeg aldri fått før. Og det var utrolig koselig, og varmet mitt hjerte 🙂 Min bror klarte å lure meg godt der, når jeg trodde jeg hadde full kontroll 😉 Verdens hyggeligste bursdagsminne for meg, fra min lillebror ♥
Da får jeg heller love flere bilder senere, og håpe at du koste deg med dette lille glimtet fra Praha 😀
Så kom endelig helgen hvor Oslo sto på programmet ♥
4 jenter på tur, i alderen 14 til 40+.
Jeg og min datter Amalie, hennes venninne, Embla, og venninnens mamma, Kari. Nå har det seg sånn, at vi er alle venninner. Amalie og Embla er venninner, og jeg og Kari er venninner. Så med andre ord, en god gjeng når vi er sammen. Vi liker alle 4 å tilbringe tid sammen.
Turen begynte på Stavanger Lufthavn torsdag kveld, 19. mars. 2 forventningsfulle jenter, og 2 mammaer som er med på alt som er gøy 😀
Ankomsten til hotellet gikk greit. En 20 minutters gåtur fra Oslo S sent på kvelden gikk greit med GPS på mobilen. Vi hadde booket oss inn på Hotell Carlton Guldsmeden, som lå ikke så langt fra Aker Brygge. Men det var et stykke å gå fra Oslo S. Men ivrige som vi var, gikk jo turen fort og greit, selv med kofferter på slep. Tok bilder fordelt over de dagene vi var her, og det er en blanding av mobilbilder og SLR bilder 🙂 Bildet over her, viser deler av resepsjonsområdet, med en gigantisk sofaseng ved vinduet, som jo selvsagt måtte prøves. Interiøret er preget av varme og natur.
Vi fikk utdelt rom nummer 202, som viste seg å også innkludere rom nummer 201. Men døren til 201 var blokkert. Istedet var det dør mellom rommene. Luksus for oss dette her. Vi fikk tak i rommet for halv pris. Just pure luck ♥
Selve rommet var et meget behagelig skue. Ikke så stort, men fantastisk fint interiør. Lunt og trivelig. Og sengene og putene var myke og gode å sove i, viste det seg. Alt var gjennomført til minste detalj.
Det ene rommet hadde TV på veggen. Vi benyttet anledningen å se en film en av kveldene. Det andre rommet hadde iMac, som vi ikke fikk til å virke før 5 minutter før avreise igjen. Typisk nok, så skal det alltid være noe. Men iMac’en hadde et fint flammebilde i det minste, som også ga en lun comfort. Lampene var også utrolig stilige, og lune, og gled godt inn i miljøet.
Badet var knøttlite. Men stort nok likevel. Også det var stilfullt innredet. Alle såpe og håndkle produkter var økologiske. Og duftet natur. Og det gikk an å kjøpe de samme produktene med seg hjem, eller bestille dem via internett. En liten baderoms selfie bare sånn i farten, for å illustrere størrelsen.
Etter en natt med god søvn i myke senger (jeg var nok den eneste som ikke sov så mye, men det er helt normalt), så gledet vi oss til frokosten. Vi hadde på forhånd undret oss hvordan den var, for også den skulle være økologisk. Frokosten viste seg å være god, men litt annerledes enn vi er vant til på hotell. Det var svært lite kjøttpålegg, men ellers godt utvalg i andre ting, som ost og syltetøy, frokostblandinger med all slags ting man kunne ha i, og frukt. Alt dekkeservise var keramikk, som vi også kunne få kjøpt. Jeg fant prisen på en keramikk mugge, opp mot 1 liter, til 750 kroner. Interiøret i frokost salen var også veldig hyggelig, med forskjellig typer stoler og bord, alt i en lun atmosfære.
Hotellet hadde også en spa avdeling, men vi prøvde ikke den. Kanskje en annen gang 🙂
Etter frokosten tuslet vi oss ut, for å oppleve litt shopping. Jeg er ikke den aller største shopperen selv, men det er av økonomiske årsaker 😉 Men sånn ellers er jo de fleste kvinner bygget sånn at shopping er et høydepunkt. Vi trasket avgårde til Byporten, hvor et av målene var en butikk som heter Lush. Vi fant ved en annen anledning også Lush i Carl Johan. Men det var Lush i Byporten som fikk vår største oppmerksomhet. Der var det såpeprodukter og hud og hårpleieprodukter til den store gullmedalje. Og det duftet himmelsk. Jeg som ikke skulle shoppe, kjøpte meg et såpestykke til å vaske håret med. Den så ut som en makron 😉 Har ikke bilde av den dessverre.
Deretter gikk turen videre til Oslo City. Hvor jeg faktisk altså klarte å kjøpe meg en topp. Var det jeg som ikke skulle shoppe? Bildet av den toppen må du i mitt forrige innlegg for å finne, HER!
I Oslo City var primærmålet Starbucks. Jentene hadde det øverst på sin opplevelsesliste i byen. Og vi mammaene var ikke så vanskelige å hale med 😉 På Starbucks prøvde jeg for første gang en Frappucino. Det var mektig godteri, for å si det sånn. Og etterpå var jeg rimelig stappmett.
Vi besøkte Starbucks hele 3 ganger i løpet av helgen. Selv om den 3. gangen riktignok var på gardermoen da vi skulle hjem igjen 🙂
Ikke lenge etter dette første besøket på Starbucks, måtte vi gå og spise middag. Selv om vi var ganske mette. Jentene var sultne likevel, så vi endte på Peppe’s. Der klarte jeg å spise et helt stykke pizza. Og kunne ikke skjønne hvordan de andre kunne spise med så stor apetitt rett etter Starbucks besøket. Men grunnen til vår tidlige middag, åpenbarer seg under her. For jentene skulle nemlig på konsert. Og de ville reise tidlig utover, for å komme langt frem i køen, og få god plass ved scenen i Telenor Arena.
Her er altså hovedmålet for vår Oslotur. Konsertopplevelse for fjortisene, med Katy Perry. De hadde fått plass i et av områdene ved scenen. Og takket være at de var så tidlig ute, fikk de plass helt fremst. Noe som gjorde at de omtrent kunne ta på superstjernen når hun danset forbi dem 🙂
Vi damene fulgte med på konserten via Side 2, og besluttet at vi angret på at vi ikke var på konserten vi også. Det så veldig gøy ut.
Amalie sine bilder vitner om en fargerik artist, som gjør alt for å glede sitt publikum.
Men selv om vi på 40+ ikke var på konsert, så hadde vi ting å gjøre likevel vi. Vi ruslet ned på Aker Brygge, og fant oss noen fine plasser som serverte noe godt i glasset. Først gikk vi innom Café Sorgenfri. Der hadde de omgivelser og innredning som vitnet om fordums dager. Veldig koselig og litt kaotisk orden. Det var trivelig å sitte der med litt vin på bordet, og bare prate og slappe av.
Etter Sorgenfri, gikk vi på et sted hvor det sto Onda på døren. Det stedet hadde en helt annen stil, og så litt eksklusiv ut. Både inne og ute. Vi flottet oss med hvert vårt glass Chablis. Her måtte jeg til og med fotografere doene. For jeg har aldri sett en firkantet do før 😛
Med 2 slitne, glade og opprømte jenter vel tilbake etter konserten, stupte vi til køys, like slitne selv også.
Vi hadde planer for dagene. Jeg hadde innhentet tips her på bloggen, og via venner. Men av forskjellige grunner ble ikke alt som vi planla. En liten tur ned på Aker Brygge fikk vi da gjort i alle fall. Lørdagen opprant med sol og en iskald liten vind. Men godt kledd, ruslet vi avgårde, og nøt solens stråler. Vi ruslet litt langs brygga, før vi begynte å bevege oss mot sentrum og Oslo City igjen. Og gjett hva vi skulle på Oslo City? Starbucks selvfølgelig 😛
Vi ruslet mot Carl Johan, og opplevde folkelivet. Musikanter opptrådde over alt, og det var et yrende liv, til tross for den kalde vinden som ødela litt.
Isbanen fikk også besøk av jentene, som måtte teste hvor glatt det var.
På Oslo City ble det ikke bare Starbucks, det ble soft is til jentene også. Søtt, kaldt og godt 🙂
Deretter skulle vi bevege oss videre, for å besøke Fru Hagen. Men så langt kom vi aldri. For vi gikk forbi Oslo Spektrum, og der hadde de en veldig fin vegg vi hadde lyst å ta med hjem. Men siden vi ikke kunne det, satte vi i gang med en ordentlig photo shoot istedet 😉 Vi koste oss med mye latter og moro, sikkert til både irritasjon og glede for forbipasserende 😉 Her kom min fjernkontroll til nytte, da vi skulle ha hele gjengen samlet på ett brett 🙂
Jentene stilte opp med litt akrobatikk og spillopper 🙂
Om man kikker nøye etter, så er veggen dekorert med små glasskunst brikker. Jeg synes fargene var så fine. Kunne godt hatt en sånn vegg her hjemme jeg 😀
Lørdagen gikk fort, og trøtte og fornøyde ruslet vi i retning hotellet igjen, og gikk innom T.G.I. Friday’s for et bedre måltid før kvelden.
Der var vi så glupske, at vi ikke tok oss tid til å fotografere 😉
Søndagen kom, ubarmehjertig. Vi startet med en god frokost, innen vi sjekket ut fra hotellet. Vi besluttet at timene vi hadde til rådighet denne dagen, skulle vi tilbringe på Oslo Lufthavn. De hadde jo Starbucks der også (flirer) 😉 Så for å spare de allerede veldig såre føttene, tok vi bussen fra hotellet til Oslo S. Og deretter en stund på flyplassen før flyet vårt førte oss vel hjem igjen.
En utrolig fin tur var over, og minnene vi har igjen er gode. Dem skal vi ta godt vare på 🙂
Og jeg tar gjerne en ny tur dit med denne gjengen, om et år eller to 😀
