I dag bestemte jeg meg for en topptur jeg ikke har gått før. Trygg på at beskrivelsen broren min ga meg, var riktig, og at jeg ville få det til, selv med mitt lave energinivå for tiden.
Jeg bestemte meg for å bruke god tid. Og ta mange pauser på veien opp.
Målet for turen var Hommersandfjellet. Men på skiltet sto det Hommersåkfjellet. Det er nå samme navn, sagt på to forskjellige måter…gammel og ny, sånn omtrent 🙂
Vel vel….to fjell samme veien. Jeg regner med jeg nådde det ene. De geografiske evnene mine er ikke helt på topp 😉
Stien som gikk oppover var tidvis våt og lignet mer på en bekk. Men med gode sko, så var ikke dette noe problem.
Underveis var det mye pent å se, og å ta bilde av 🙂
Og stien var mangfoldig. Tidvis jord og røtter, og andre ganger berg.
Lyngen laget et vakkert lilla teppe utenfor stien 🙂
Stien gikk etterhvert brattere oppover, og jeg begynte å grue for nedturen. Men jeg visste jo at det ville gå greit da 🙂
Til slutt kom jeg opp. Og der sto det til og med bord og benk 🙂 For en luksus 😀
Utsikten til min barndoms hjemsted var upåklagelig. Og på dette bildet kan jeg til og med se huset jeg vokste opp i. Skulle gjerne satt en pil, men den funksjonen var tatt bort i redigeringsprogrammet jeg bruker. Så det får bli til en annen gang 😉
Her er Hommersåkvågen. Det er det som er bygdas sentrum, der hvor butikker og kjøpesenter befinner seg 🙂
Dette bildet laget jeg i sort/hvitt. Jeg synes det ble klarere da. Men det ligger en del holmer og øyer der ute, så det er populært med båt i disse trakter 🙂
En sliten selfie i dag også 😉
Men det hjalp på med inntak av en god lunsj. Da ble formen litt bedre 🙂
Nedover igjen gikk greit, og både jeg og knærne mine overlevde 🙂 Og turen var fin den. Litt regn ble det på toppen. Men det var kun en liten skur.
Da jeg var i Praha i juni, sammen med min bror og vår mamma, ble jeg overveldet av hvor vakker byen var. Overveldet over utsmykning og dekor på de aller fleste bygninger. Det var overdådig, og en fryd for øyet. Og tanken min gikk da til krig og elendighet, og hvor heldig byen har vært som har klart å bevare så mye av det gamle og vakre.
Jeg skrev et innlegg like etter jeg kom hjem, som ga en liten oversikt over våre eventer i Praha. Det kan du lese om HER!
Men dette innlegget vil jeg vie til all dekoren og utsmykningen på og i enkelte bygninger.
Jeg kan jo begynne med hotellet. Hotel Central. Det er et gammelt og velholdt hotell. Og det som slo meg på vår vandring rundt i byen, var hvor mye de bruker gull i dekoren. Man får en følelse av storhet og glamour på en gammeldags og ærverdig måte. Men vanligst var den dekoren som er utskjært i intrikate mønster og figurer. Det er utrolig flott og forseggjort, og man kan bli overveldet når man ser det. Tenke seg til at dette ble gjort for fryktelig lenge siden, og garantert for hånd. Det var nok ikke noen “kjære mor” den gangen. Det var hardt arbeid.
Min bror, Tom, og vår mamma, foran Kruttårnet, som lå like bortenfor hotellet vårt.
Kruttårnet er 65 meter høyt og tjente som inngang til den kongelige veien som ledet gjennom gamblebyen, over Karlsbroa og hele veien opp til slottet. Helt fram til 1836 ble denne veien brukt av konger som var på vei til Vitus katedralen for å bli kronet. Kruttårnet ble bygget i 1475 og var en av 13 lignende tårn som ledet inn i gamlebyen. Tårnet fikk navnet sitt på 1600-tallet da de begynte å bruke det som lager for krutt, et kruttårn.
I dag er det mulig å gå opp trappene til toppen på tårnet. Derfra får du fin utsikt over Prahas gamleby. Men vi gjorde ikke det denne gangen, siden mamma er dårlig til bens.
Vi brukte bena i byens gater. Ruslet stille og rolig, tok mange pauser. Og for min del, var blikket mye rettet oppover, mot de flotte bygningsfasadene.
Det var alle slags bygninger i skjønn forening. Noen var også forsøkt tagget på, men stort sett var det rent og pent over det meste 🙂
Jeg ble også veldig betatt av lyktestolpene. Og de er med på flere av bildene. Noe så romantisk altså. Helt i min smak ♥
Dette bygget hadde en dekor som skilte seg litt ut. Men det var pent det også. Jeg tenker at det er litt nitidig arbeid å holde det pent 🙂
Det gamle Rådhuset ble grunnlagt i 1338. Det er også mulig her å gå inn, og klatre trappene opp til tårnet og få en fin utsikt over byen. Det gjorde min bror, men vi andre to droppet den turen 🙂
Jeg synes det er så flott å beundre detaljene fra utsiden.
Påbygget på Rådhuset er det Astronomiske Uret, som er en stor turistattraksjon i Praha. Den Astronomiske klokken stammer fra 1410. Og er et av de mest nøyaktige etter alderen å dømme. Jeg leste i guideboken jeg kjøpte før vi reiste til Praha, at en del av “belønningen” til han som lagde uret, var at de fjernet øynene hans, sånn at han aldri noen sinne skulle kunne lage et likt ur. Grusom skjebne. Det var vel sånn de viste sin takknemlighet på den tiden antakelig.
Hver time fra klokken 09.00 til 21.00, slår klokken mens de 12 apostlene viser seg i vinduene over. Det samler 100vis av skuelystne ved hver hele time.
En av dagene vi hadde en pause på en benk i gatene, ble jeg nysgjerrig på en bygning det gikk mange mennesker inn og ut av. Jeg besluttet mens min bror og mamma hvilte, at jeg skulle gå og se hva det var. Det viste seg å være en kirke. Det så ikke sånn ut fra utsiden. Men inni var kirken rikt utsmykket.
Det var blant annet et bilde av den nåværende Paven. Pave Benedict.
Store og vakre altertavler var plassert langs veggene, rikt utsmykket på forskjellige måter.
Det var brukt mye gull i kirken. Og det er både storslått og antakelig tidsriktig. Men jeg synes det kan bli litt vel mye gull, sånn etter min smak da 😉
Det var ganske variert i utsmykningen. Vi holdt oss stort sett i gamle byen, og mye gikk i det samme, men likevel noe nytt å se hvor man enn snudde seg.
En dag skulle vi gå til TV tårnet. Da måtte vi med undergrunnen, og kom inn i en annen bydel. Men likevel var også byggene i denne bydelen utsmykket. Byggene var gjerne litt lysere her. Jeg synes dette var så pent, med den klokken i toppen. Men aner ikke hvilken funksjon bygget har.
På vår vei mot TV tårnet, gikk vi forbi denne kirken, som var helt ulik de andre kirkene vi hadde sett. Den holdt en litt streng og kantet fasade, men var et imponerende og pent bygg. Jeg likte det i alle fall godt. Skulle likt å gå inn dit, og se hvordan det så ut inni 🙂
TV tårnet var vel det mest “moderne” bygget vi så. Og det hadde jo også en veldig spesiell utsmykning til forskjell fra det andre vi til da hadde sett. Bygget var satt opp med 3 søyler, med kuber høyt oppe, hvor man kunne ta heisen opp til, og beundre utsikten, eller spise en bedre middag. Dekoren er krypende babyer. Nesten litt makabert, på samme tid som det var stilig 🙂
Det var krypende babyer over alt 😉
Utsikten fra TV tårnet var upåklagelig. Her kunne man se langt avgårde. Og det kjekkeste var at man kunne se ned i bygårdene. Også der så det veldig velholdt og ordentlig ut. Det så trivelig ut å bo her 🙂
En av dagene gikk vi over Karlsbroen. Det skal jeg vise litt mer av i et annet innlegg. Men i hver ende av broen, er det port/inngang med et tårn. Også disse var utsmykket, men litt mindre prangende, og litt mer grått og preget av tidens tann. Men absolutt vakkert å se på 🙂 Før vi tok turen over broen, satte vi oss og tok en forfriskning på kaféen på bildet 🙂
Fra kaféen hadde vi utsikt til denne påfuglen, som pyntet fasaden på det bygget.
Sånn tar tårnet seg ut sett fra broen.
På veien over broen, går man litt før man kommer til elven. Og her kunne man se ned i koselige smug…..
….og små elvetarmer med møller og møllehjul.
Alt i alt, mye pent å se 🙂 Og jeg koste meg med å fotografere.
Enda et turinnlegg fra denne kanten. Denne gangen fra en tur jeg gikk i formiddag, på mitt barndomshjemsted, Hommersåk.
Det vil si, jeg gikk ikke over hele Hommersåk. Det blir litt for mye for den labre formen jeg har nå. Men jeg fokuserte på området Stemmen, kirkegården og den gamle mølla.
Været var nydelig og varmt. 21 grader i formiddag.
Jeg begynte ved Stemmen, som er et vann/lite parkområde like ved den gamle kirken. Det er populært der, med fugler i vannet, som alltid blir glad for noen brødsmuler, det er lekepark der, og mange benker å sitte på.
Jeg tok ikke bilde av lekeplassen, siden det var noen der og lekte. Men den ligger altså rett utenfor bildet, til høyre. Vannet ligger utenfor bildet til venstre 🙂
Det er mange ender i vannet, og her er det noen som kom bort, i håp om noe godt. Det finnes også svaner der. Men jeg så ikke noe til dem i dag.
Denne her er litt snurt, fordi jeg ikke hadde noe å friste med, annet enn et kjedelig kamera 😉 Den snudde bare rumpa til og svømte bort.
Pussig nok har det blitt så populært å kle på trærne. Jeg aner ikke hva det kommer av, men noen gjør seg stort besvær med dette tydeligvis 🙂
Jeg ruslet videre fra vannet, og inn i “skogen”. Måtte gjennom litt bebyggelse innimellom. Men det var fint å gå her. Stille og fredelig. De eneste jeg møtte på min vei, var en barnehagegjeng på tur 🙂
Det var flere områder langs veien, hvor det så ut til å gå stier inn i skogen. Men hvor de ender, det vet ikke jeg. Det er så lenge siden jeg sist gikk her, at jeg har i grunnen ingen minner.
Etter å ha gått et lite stykke, i ro og mak, kom jeg til et gammelt møllehus. Jeg tenker meg at her må det være fint å ta julekortbilde om vinteren 🙂 Det lå så idyllisk til, med skog rundt, og bekken som pludret lystig på baksiden.
Bekken blir ledet bak møllehuset nå, så hjulet og renna får stå i fred.
Dagens selfie er tatt med selvutløser, og kameraet trygt plassert på en flat stein 🙂
På veien tilbake gikk jeg gjennom kirkegården, og besøkte graven til pappa ♥ Måtte finne litt vann og vanne, for det var ganske tørt. Men ellers synes jeg det er så fredfullt og godt på kirkegårder, og jeg liker spesielt denne her med mange trær og alléer.
Dagens tur var ikke lang. Men likevel innholdsrik. Og det var mer enn nok for meg. For jeg hadde allerede hatt noen timer sammen med min mamma i forkant av turen 🙂 Jeg tok meg god tid, og nøt været, naturen og alt jeg så rundt meg 🙂
I går gikk jeg en tur jeg sjelden går. Det er mange år siden sist faktisk.
Turen er et populært utfartsmål for familier, siden det ikke er veldig langt å gå, og man kan ha med barnevogn osv. Det går helt sikkert med rullestol også.
Det går an å gå fra flere andre kanter også, men da gjennom skog og utmark i ulendt terreng.
Jeg valgte den letteste løypa, siden det er den jeg kjenner. Og for å komme dit, må jeg sette meg i bilen og kjøre et lite stykke.
Men det går også en løype fra Ulvanuten, der hvor jeg ofte går tur. Men den er jeg ikke sikker på, og tør ikke gå den alene. Og i alle fall ikke tidlig om morgenen.
Turen fra parkeringsplassen tar for meg ca. 20 minutter. Jeg går ikke fort nå om dagen. Har nok med å holde meg på bena, om jeg ikke skal spurte avgårde som om en “viss en” var i hælene på meg 😉
Som du ser, må man bruke bena. Kjøring og hester er forbudt. Og da er jeg jo trygg. For jeg risikerer ikke å bli påkjørt.
Jeg begynte å tusle avgårde. Nøt det varme været klokken 09.00 om morgenen. Det er en luksus jegt har ventet hele sommeren på, og endelig ble det den varmen jeg har lengtet etter. Jeg var ikke ute etter å gå trimtur. Jeg var mer ute for å sanse og for å nyte skog og naturens lyder.
Langs veien sto flere oppslag. Noen som dette, og andre som opplyste om hvilke trær og planter man kunne finne i skogen. Jeg stoppet opp og leste. Tok meg god tid.
Etter en stund kom jeg til denne feristen. Der valgte jeg å gå gjennom porten, for mellomrommene i risten var så store, at jeg så for meg å kunne tråkke over. Veien slynger seg fint videre oppover. Ikke så bratt, men akkurat passe til den formen jeg har nå for tiden 🙂
Målet for turen er Kubbetjørn. Og her viser vei til et par av bydelene nær der jeg selv bor. Litt lenger fremme fant jeg et skilt som viste til min bydel også 🙂 Men altså, jeg skulle til Kubbetjørn 🙂 Må ikke rote meg bort, jeg som ikke eier stedsans 😉
Underveis sto benker med bord hvor man kunne hvile, eller raste. Men denne stolen her var det kun en av. Den tror jeg hører til et av skogens troll!
Det er så lenge siden jeg har gått her, at jeg ikke husker hva som skjuler seg bak neste sving. Men det var fint å gå her. Møtte ikke mange mennesker denne morgenstunden 🙂
Når man er nesten fremme, kommer man til en gammel husmannsplass. Det er kun restene etter den som er igjen. Gården ble drevet fra 1851 til 1891. Og jeg kan bare tenke meg til hvordan det må ha vært å bo her ute, langt fra folk, midt i skogen, blant tusser og troll.
Og mens man passerer den gamle gården, kan vi skimte tjernet der fremme ved enden av veien 🙂
Det er fredelig og idyllisk her. Men jeg har også vært her når det har vrimlet med mennesker. Foretrekker roen når jeg er alene 🙂
Det er benker og plass for mange å sette seg ned og innta en god nistepakke.
Og det er også flere ildsteder, for dem som vil grille pølser eller lage annen bålmat.
Vakkert når solen står lavt en tidlig morgenstund 🙂
Her er kjekt å ha med barna. En slengdisse er hengt opp. Men ellers er det jo masse fin natur og utforske 🙂
Det går en sti videre et stykke langs tjernet. Den skal jeg gå en annen gang 🙂
Ellers er det et fint område for piknikk og oppdagelsesferd. Veldig familievennlig og kjekt sted 🙂
En veldig fin tur var dette. Og selvsagt enda bedre når været var så varmt, 21 grader den morgenstunden jeg gikk der.
Jeg skal gå dit flere ganger, og jeg har lyst å prøve å gå fra hjemmet mitt også. Da må jeg ha god energi den dagen, og god tid 🙂
Til slutt en liten selfie, som vel sier sitt om hvor trøtt og sliten jeg er for tiden 😉
Hvilket “terreng” liker du best å gå tur i? Tar du deg tid til å se og nyte naturen mens du går?
Jeg begynte i dag morges, ved å gå opp til Ulvanuten, hvor jeg har vært mange ganger før.
I dag var det ekstra kjekt, for lyngen strålte mot meg da jeg kom litt opp i høyden 🙂 Og den lilla fargen er den fineste jeg vet ♥
Utsikten fra Ulvanuten er upåklagelig. Og på en sånn fin dag, blir det litt magisk å speide utover jorder og fjell ♥
Jeg var ikke alene på Ulvanuten i dag. En hel skoleklasse hadde tur dit, og det var opptatt over alt. Men jeg fant meg en fin plass helt på kanten av fjellet, der hvor elevene ikke fikk lov til å gå. De var ikke der så lenge etter jeg kom, før de måtte tilbake til skolen.
Jeg hadde med meg litt niste….
…..og kaldt og godt vann på en flaske 🙂
Det ble min frokost.
Og på instagram la jeg ut dette bildet:
Jeg kalte det: Late breakfast with a view 🙂
Etter denne gode starten, var jeg ganske så utslitt. Men glad og fornøyd er jeg likevel 🙂
For meg er ikke utseende på lappene det viktige. Men smaken derimot, den er viktig den 🙂
Forleden dag lagde jeg lapper. Det er sjelden jeg gjør det, for lappetakken er stor og tung, og omtrent like gammel som meg selv. Men av og til, så får man bare så innmari lyst på nystekte, store, luftige, saftige lapper 🙂
3 egg 330 g sukker 1/3 lokk vaniljesukker 1 l kulturmelk 1 ss natron 120 g smør 830 g mel
Visp egg og sukker sammen. Tilsett kulturmelk, mel og vaniljesukker. Bland dette godt sammen. Ha i natron, og rør det inn. Tilsett smeltet smør, og rør det forsiktig inn med en slikkepott eller lignende. Rører du for hardt, knuser du luftboblene som natronen danner. La røren svelle i et par minutter, og stek gyldne lapper i valgfri størrelse, enten på steketakke eller i en stor stekepanne.
Kan fint spises uten noe på, men tipper alle har sin favoritt-topping 🙂
Denne krabaten her fant jeg i sofaen på terrassen min en dag. Man kan vel trygt si at den ser sprekkmett ut.
Frykten er jo borreliasmitten en sånn type kan bringe med seg. Jeg har venner og bekjente som har vært utsatt for den, og det unner jeg virkelig ikke noen.
Det er jo Pus som tar med flåtten hjem til oss. Til mine STORE fortvilelse.
Og selv har jeg fobi mot flåtten. Det er noe av det desidert vemmeligste jeg vet om. Og jeg sliter veldig når jeg ser en. Og har ved et par anledninger trådd uforvarende på feite og mette eksemplarer 🙁 Usj!
Her er synderen. Lang og fluffy pels på Pus. Stakkars Pus. Det kommer alltid flått i den pelsen, selv om vi behandler med antiflåttmiddel. Selvsagt blir det færre flått da, men likevel, aldri helt flåttfritt. Og jeg sliter med å fjerne dem. Det må datteren min gjøre. Jeg får det ikke til 🙁
Men samme hva, man kan ikke unngå å støte på flåtten i skog og mark. Og slett ikke når man har dyr i hus. Da får vi bare gjøre det beste vi kan, og fjerne den etter beste evne. Og ikke minst, sjekke egen kropp og hud, for å slippe unna.
Så har jeg kommet til siste episode om turen jeg hadde til Oslo tidligere denne uken.
Jeg hoppet litt frem for et par innlegg siden, men nå går jeg litt tilbake. For i forrige Oslo innlegg, skrev jeg om mitt møte med to andre flotte bloggere, og det kan du jo lese om HER hvis du har lyst 🙂
Men tidligere den dagen, var jeg mutters alene, for første gang i den byen. Og da hadde jeg planlagt at jeg skulle rundt og knipse litt bilder, finne sjelen til byen.
Men dagen før, hadde jeg kommet forbi Historisk Museum. Og da hadde jeg jo lyst å se litt av det også. Så det var det som ble gjort denne dagen 🙂 Sjelen til Oslo får jeg fange en annen gang 🙂
Jeg har sansen for historie, selv om jeg har lett for å glemme. Og jeg liker å se på gamle ting.
Min vandring gjennom museet, endte i å lese en del, se på gjenstandene, og glemme å fotografere. Men et par bilder ble det jo uansett 🙂
Det første jeg bet meg merke i, var i avdelingen om indianere, samer og urbefolkning i Asia, Europa og Amerika. Her hadde de en scene som jeg syntes var veldig representativ for sommeren vi har hatt dette året.
Sånn har jeg følt det hele sommeren. At jeg har bodd i en verden av is. Jeg har frøset hele sommeren, og har pakket meg inn i varme klær og pledd av ymse slag. Det kan hende det er fordi jeg ikke er helt i form at jeg har frøset så mye, men jeg tror ikke det er så langt fra sannheten at andre også har tenkt i lignende baner 😉
Så var det noe annet som også gjorde at jeg kom i veldig tenksomt modus. Og det var i avdelingen for hva smykker og pynt på oss mennesker har betydd oppigjennom tidene. Og en del av avdelingen var viet stener, og dets bruk i smykker og ringer. Denne ringen fascinerte meg veldig. Faktisk så mye at jeg fikk frysninger på ryggen. Dessverre klarte jeg ikke å få til et skikkelig bilde. Men det ser ut som en diamantring. Riktig vakker var den faktisk. Men “diamanten” er laget av asken fra et menneske. Nærmere forklaring i bildet under. Så hva tenker du om dette? Ville du ønsket å lage en diamant av din kjære?
Det finnes tydeligvis noe for alle i denne verdenen 😉
Ferdig med Historisk Museum, tok jeg meg en liten shoppingrunde, hvor jeg bl.a. kjøpte meg noen bøker. Jeg er jo lesehest, og posen inneholdt til slutt 4 bøker som jeg skal kose meg med i løpet av høsten 🙂
Og i tillegg kjøpte jeg en rød jakke (pyntejakke altså) på Zara. Vi har jo ikke enda Zara her i distriktet, så jeg må alltid innom der når jeg er på steder hvor den butikken finnes 🙂
Etter dette dro jeg til hotellrommet for å hvile en stund, før jeg skulle gjøre meg klar til å møte Karidansen og Frodith 🙂 Men det linket jeg til øverst i innlegget 🙂
Alt i alt en kjempekjekk tur til Oslo. Jeg har kost meg masse, og møtt fantastisk kjekke mennesker ♥
Og snart blir det faktisk ny Oslotur. Nå til høsten allerede 🙂 Så kanskje jeg da får gleden av et nytt møte med bloggvenner igjen 🙂
Jeg hadde vært ute som turist om dagen, og kom til hotellet for å hvile litt. Og da jeg hadde hvilt, og gjort meg klar, gikk jeg til plassen vi skulle møtes.
Jeg var spent, men ikke urolig eller nervøs.
Vi skulle møtes på en kaffebar på et kjøpesenter.
Jeg var først dit. Og gikk rundt og kikket, og fikk bekreftet at ingen av dem var der. Så begynte jeg å vente. Og jeg kikket spent på alle lyshårede kvinner, og alle rødhårede kvinner. Studerte dem inngående når de passerte meg. Men uten gjenkjennelse.
Til slutt fikk jeg øye på en rødhåret dame et stykke lenger borte. Og da var jeg slett ikke i tvil….det var Frodith ☺
Og på de sekundene som gikk før vi fikk kontakt, så lurte jeg på hvorfor i alle dager jeg hadde studert alle andre som kunne minne om henne, når det tross alt var så lett å se hvem hun var da hun viste seg? Jeg så det jo med en gang. Hun var akkurat lik som på bildene. Helt seg selv. En herlig flott dame ♥
Vi fant oss et bord, og ventet på Karidansen 🙂
Og hun så oss først, og kom bort og satte seg med oss. Og det var liksom ikke noen tvil om henne heller. Hun var helt seg selv som på bildene i bloggen. En fargerik flott dame ♥
Siden vi alle er så fargerike, så fant jeg det best å tone oss ned litt, med sort/hvite farger 😉
Med en gang fant vi tonen. Og praten gikk lekent og lett, med både alvor og humor. Og jeg følte meg hjemme fra første øyeblikk. Den vanlige sjenansen jeg har en tendens til å drasse på, følte jeg ikke så enormt behov for å hente frem. Det var akkurat som at vi hadde kjent hverandre hele livet.
Jeg kunne til og med lene meg tilbake, og “hvile” litt mens de to pratet, hvor jeg kun var litt stille tilskuer. Det har jeg litt behov for av og til. En aldri så liten time out. Og det føltes helt naturlig å gjøre det når jeg var i lag med disse to damene 🙂 Ingen reagerte på det, og samtalen fløt lett og utvunget 🙂
Og som seg hør og bør, må vi jo ha med oss bildeminner hjem 🙂 Og det ble det en del moro ut av. For det er litt av en kunst å ta selfier og bruke selvutløser, og få alle til å bli like fine på samme bildet. Og så skulle vi jo alle tre knipse også. Så det var en photoshoot, som nok ikke gikk upåaktet hen hos dem som var i nærheten. Mye latter, mye dirigering, armer og føtter om hverandre. Men til slutt fikk vi alle tatt bilder som vi var rimelig fornøyde med 🙂
Her vises bilder frem for “godkjennelse”. Til latter for oss alle 3. Det skal bare ikke være lett 😉
Det ble noen fine timer med disse damene ♥ Og jeg er så glad for at jeg fikk muligheten til å møte dem. Det ga absolutt mersmak. Og det må slett ikke bli lenge til neste gang.
Karidansen danset seg videre med meg utover kvelden, mens Frodith ikke var helt i form, og måtte hjem og ta en tidlig kveld.
God middag, en god prat, og en god frokost dagen etter, med Kari, var en flott finale på min tur til Oslo.
Det kjekkeste nå er å tenke tilbake på at når vi blogger, og er oss selv i bloggen, så er vi faktisk sånn når vi møtes også. Vi har allerede dannet grunnlaget for å bli kjent med hverandre gjennom bloggene våre. Og det er noe vi faktisk kan bygge videre på i det virkelige liv også. En gylden mulighet til å utvide skattkammeret som består av gode venner man føler seg bekvem med 🙂
Helt til slutt vil jeg vise en liten gave….som Karidansen hadde med. Den passet meg helt perfekt 🙂 Tusen takk for den ♥
Innholdet var en te til å sovne på ( kan ikke skjønne hvordan hun visste at jeg sliter med å sove? 😛 ), og en sjampo som luktet friskt og godt. Og et fint kort ♥
Selv var jeg ikke så fremsynt at jeg hadde med noe annet enn meg selv 😉 Men jeg vet godt hva jeg har lyst å ha med en annen gang, om vi møtes igjen 🙂
Tusen takk til dere to flotte, supre, fargerike, livlige damer for denne stunden sammen. Vi sees nok snart igjen ♥
Om du ikke har besøkt bloggene til disse to fantastiske damene, så er det på høy tid 🙂 Frodith Karidansen
Har du noen gang møtt bloggvenner, brevvenner, eller venner du har blitt kjent med på nett?
