På lørdagen ble det en Vennekaffe også. Der møtte jeg igjen en venninne fra ungdommens dager. Da vi var alene i huset igjen, ble posten hentet, og der lå det pakke fra Åse Helen, som arrangerte påskekonkurranse i bloggen sin. Og jeg var den heldige vinner en av dagene ♥
Det er så sjelden jeg vinner noe, at dette ble rett og slett et solid løft på gledeskontoen min 🙂
Sjokolade er jo noe man strengt tatt ikke klarer seg uten en gang i blant, og det lå en fristende pose i pakken ♥
Fuktighetskrem for ansiktet er faktisk noe jeg har klart meg uten i over 20 år, så nå når det faktisk lå en sånn i pakken også, blir det spennende å prøve. Men har jo også en datter som synes dette var helt topp. Så her får vi rett og slett krangle litt 😉
Og med den hyggelige meldingen vedlagt, så kan jeg ikke si annet enn at jeg virkelig er superfornøyd. Noe så utrolig kjekt å oppleve for meg. Lyspunkter i tilværelsen må man ta godt vare på. Tusen takk Åse Helen ♥
Det ble en rolig lørdagskveld for meg og Amalie. Daniel var borte med kompiser, så jeg og Amalie valgte å gå ut og spise et lite måltid. Da endte jeg opp med Gnocchi og laks.
Søndagen kom, og jeg gikk på tur. Men bildene fra den turen planlegger jeg i et annet blogginnlegg. Håper tiden strekker til 😉
Om kvelden tok jeg meg en spontantur til Stavanger. Den ble ytterst vellykket. Jeg opplevde der både fotballpub, litt “finere” pub med en god kaffe, restaurantbesøk, og til slutt enda en pub/bar, som skiltet med JenteJam. Og der var det utrolig mange flotte og dyktige damer som sang en sang hver. Dette kunne de virkelig 🙂 Og jeg kunne faktisk ikke unngå å tenke at det var synd min egen datter kun er 14 år, for hun ville likt å være der å få med seg showet. Og kanskje til og med villet delta selv også 😉 Men, hun har noen år igjen før hun kan få lov til å stille opp der 😉
Og selv om det høres ut som jeg virkelig tok meg ut på byen en søndagskveld, så var drikken min kun kaffe og brus 😀 Jeg koste meg akkurat like godt 🙂 Det har jo noe med hva man gjør det til, hvem man er med, og hva som skjer 🙂
Det var gode opplevelser, og jeg følger faktisk bare legens anvisning: Vær sosial, gode opplevelser vil gjøre godt 🙂 Noe jeg virkelig har oppdaget som enormt positivt og givende.
Tusen takk til dem jeg møtte den kvelden 😀
Nå er mandagen på hell, og jeg nyter en god start. Snart skal jeg ut på tur med en venninne. Det gleder jeg meg til 🙂
I disse dager er jeg litt travel. Mange ting som jeg gjerne skulle gjøre. Spesielt når været er bra, og jeg er i godt humør.
Men i dag er jeg ultrasliten. Jeg har vasket bilen. Og sånt gir ikke overskudd i grunnen. Det mangler å vaske innvendig. Det får jeg gjøre en annen dag.
Men jeg er likevel i godt humør, selv om jeg er sliten. Jeg sov 10 timer sist natt. Og så er det fint vær. Og så er bilen ren 😀 Sånt må man jo bare bli i godt humør av. Og så har jeg kjøpt nytt teppe til gangen. Fant et rimelig og veldig fint teppe på Ikea. Så nå er jeg fornøyd 🙂
Før i tiden brukte jeg briller. Og jeg var ulykkelig frustrert hver sommer, for alle kunne meske seg i flotte solbriller, mens jeg måtte ta til takke med sånne dingser man klapper på utenpå vanlige briller. Etterhvert fikk jeg meg sånne briller hvor glassene mørkner når solen skinner. Men det var jo et mareritt hver gang man kjørte bil og kom inn i en tunnel. Så man kan trygt si at jeg ikke var særlig fornøyd med å bruke briller.
En dag leste jeg i avisen at det var mulig å få synet operert med laser. Og pyse som jeg er når det gjelder øynene mine, så besluttet jeg at jeg likevel skulle utsette meg for risikoen, og gå gjennom en sånn operasjon. Dette var i den spede begynnelsen av den type operasjoner. Men jeg var fast besluttet på at brillemarerittet skulle ta slutt.
Først ble det ene øyet operert, deretter det andre. Og vips, så kunne jeg se klart, uten de der hersens brillene. Et mangeårig mareritt var over.
Og da kunne jeg endelig gå til innkjøp av mitt første par med solbriller.
Og siden har det aksellerert en smule 😉 Nå består beholdningen seg av ikke mindre enn 11 par solbriller.
De er ikke dyre. Trenger ikke å være det. Jeg ville jo aldri turt å brukt et par Dolce Gabana solbriller til 5000 kroner. Det har jeg ikke råd til.
Men her om dagen, da jeg var en svipptur til Oslo, så benyttet jeg anledningen å dra innom et parfymeri på Gardermoen. Der hadde de en stor avdeling med svindyre solbriller. Og det å prøve litt, det unnet jeg meg jo. Og jammen skjønner jeg jo egentlig hvorfor det er attraktivt. De var ikke akkurat vonde å ha på. Så om jeg vinner en stor sum i lotto noen gang, så kanskje jeg unner meg et par eksklusive solbriller, eller flere 😉
Men enn så lenge, så klarer jeg meg helt utmerket med solbriller som ikke overstiger kr. 300,-. Det er jo ingen skam å væe økonomisk, når man først skal ha en dille på noe 😉
Og billige solbriller finnes på hvert gatehjørne om sommeren. Men jeg er likevel ikke sånn at jeg må stoppe hver eneste gang jeg ser et solbrillestativ. Det får da være grenser. Men hvis jeg skulle få øye på noen fine, eller litt spesielle, så er jeg gjerne frempå og prøver.
Jeg kjøper vel ca. 1 par solbriller hver sommer. Men det er jo ikke akkurat nødvendig. Jeg har jo mer enn nok å velge blant. Så i det siste har jeg prøvd å beherske fristelsen det er å gå bort å prøve solbriller. Men har likevel funnet et par på Indiska som jeg kunne ha lyst på 😉
Men, jeg tror jeg skal vente litt. Kan jo hende det kommer mange fine litt nærmere sommeren. Da kan jeg heller se om jeg kan unne meg et par. I alle fall hvis vi får like fin sommer som forrige år 🙂
En annen ting jeg også har forkjærlighet for, er hatter. Men jeg eier kun 1 hatt. Og det er i grunnen nok. For jeg bruker ikke hatt, jeg bare liker dem 😉
Og da har jeg fått presentert hele samlingen min, mens jeg gleder meg til enda mer sol og en varm sommer 🙂 Og ikke glem, solbriller er også fornuftig, med tanke på solens skadelige stråler. Så det er viktig å tenke på det når man kjøper solbriller, at de har UV beskyttelse.
Bruker du solbriller? Har du dilla på sko, vesker, solbriller eller noe annet?
Det er to steder jeg virkelig misliker å besøke, men som man må besøke sånn en gang i blant.
Det ene er tannlegen. Jeg har en intens frykt for tannlegen. Men samtidig smiler jeg såpass mye og ofte, at jeg bør holde tennene mine rene og pene. Og det gjøres jo aller best hos tannlegen en gang i blant 😉 Heldigvis ikke oftere enn hver 18. måned. Det er jo så dyrt også.
Den andre er legen. Og der må jeg dessverre gå litt oftere 🙁 Jeg har ikke problemer med blodprøver og sånne ting. Neida, der er jeg herdet. Men det å sitte i stolen hos legen, og fortelle om alle problemene mine, det er uhyre vanskelig.
Jeg har lagt merke til at jeg er utrolig flink til å bagatellisere mine problemer. Jeg er ikke flink nok til å klage. Men jeg er veldig flink til å gi inntrykk av at jeg har det bra. Selv om jeg slett ikke helsemessig har det bra i det hele tatt.
Det er min personlighet. Jeg har det jo egentlig bra. Men likevel så er det problemer i livet og med helsa, som kunne vært løst, og jeg ville hatt det enda bedre. Sånn tenker jeg selv i alle fall. Men aller mest, jeg har en ukuelig tro på at mine problemer faktisk kan løses.
Hovedproblemet, er å få helsevesenet til å forstå at jeg trenger hjelp til dette. Jeg klarer det ikke alene.
Men i dag var jeg hos legen. Jeg er sånn at jeg samler opp litt ting jeg må ta opp med han. Finner sjelden ut å gå til legen kun for en ting liksom. Så jeg hadde notert en liten liste over ting jeg måtte ta opp med han, i tillegg til det evige utmattelsestemaet.
Og for en gangs skyld ble det en positiv opplevelse å gå til legen. Min første tanke litt ut i samtalen var at legen nok hadde hatt godt av å ha påskeferie. For han virket både blid, hyggelig og oppmerksom. Og ikke minst, interessert og motivert for å hjelpe. Helt ny erfaring for meg, da jeg føler at han kanskje har gått litt lei av jobben sin i det siste. Selv om han var bakpå med tiden, så virket det som han hadde god tid til meg.
Jeg satt først helt ytterst på stolkanten, klar til å reise meg å gå så snart han følte vi var ferdige. Men etterhvert begynte jeg å slappe av, og satte meg bedre til rette. Legen spurte meg om alle aspekter i livet mitt. Hva jeg gjorde? Hva som fungerte for meg? Hvordan mitt sosiale liv var? Om jeg følte jeg fikk gjort alt husarbeid jeg ville? Og jeg svarte etter beste evne. Han var veldig interessert i dette med det sosiale livet mitt. For en ting er at jeg ikke kan jobbe nå, men det er viktig for den mentale helsen å ha noe positivt i livet sitt likevel. Og det sosiale kan bidra mye der mente han. Noe jeg jo er enig i. Han lurte på om jeg var med i noen slags forening eller gruppering med venner blant annet?
Så da fortalte jeg han hvordan det har vært for meg det siste halve året. At jeg tok litt avstand fra venninneforeningene, fordi jeg følte at jeg kun var tilskuer og i veien, og at vi ikke hadde noe til felles lenger. Jeg fortalte at jeg hadde følt meg sterkt mindreverdig, og mislykket. Og at eneste muligheten min var å ta en pause. Så fortalte jeg at jeg istedet meldte meg inn i en venneklubb på facebook. Hvor jeg har blitt kjent med mange nye mennesker, og at det har farget tilværelsen min til noe positivt igjen. Faktisk så positivt at jeg har meldt mitt comeback i venninneforeningene igjen. Dette syntes han hørtes veldig bra ut. Og han konkluderte med at jeg var ytterst bevisst på meg selv, og virkelig interessert i å bli frisk og komme videre i livet mitt.
Så lurte han på om en annen del av det sosiale livet….kjærligheten? Der ble jeg svar skyldig. Jeg fikk til slutt stammet frem at jeg i et par år nå ikke har hatt interesse for sånne ting. Men at jeg nå har kommet på andre tanker etterhvert, sakte men sikkert. Legen mente da at om alt ble riktig, så kunne det jo gi en veldig energiboost, mens det ville stjele energi om det ble feil. Men at jeg i alle fall måtte kjenne selv hva som var riktig for meg. Han oppfordret meg til å fortsette min sosiale fremgang, at det var viktig for den mentale helsen, og at man kan tenke på jobb og sånne ting når det begynner å gå bedre. Og i tillegg så skal jeg jo til spesialist, og få utredning og behandling. Så med det at jeg var så godt i gang selv, ga meg en stor fordel i fortsettelsen av helingsprosessen.
Han var i alle fall fornøyd med at jeg selv leter etter en løsning, og ikke bare sitter på baken og sturer. Og for meg var det godt å få pratet litt.
I tillegg fikk jeg også en liten løsning på et par andre problemer jeg kom drassende med, i form av resepter og henvisning. Så i dag fikk jeg omtrent full valuta for legebesøket, uten å føle meg beklemt, liten og hypokondrisk 😉
Og så er det vår, været blir varmere, og dagene lengre. Jeg tror jeg er inne i en positiv periode gitt 😉
Og sånn helt på tampen, så må jeg gjengi en samtale jeg overhørte, som fant sted mellom to menn i 50 årene en plass, på venteværelset:
– Neimen heeei, e du og her, det va jammen lenge siden sist! – Ja, hei, kossen går det med deg då?
Gjensynsgleden er til å ta og føle på.
-Jo takk, det går bra, og du då, frisk og rask? – Jah, kan ikkje klaga. Har aldri hatt det bedre! – Ja, eg og. Me e adle friske og raske heima og.
Og mens denne samtalen fant sted, satt jeg og tenkte på det ironiske i at disse to mennene satt på venteværelset for å komme inn til legen, friskere og raskere enn noen gang før 😛
Når jeg er på hytta, pleier jeg ikke å sove i selve hytta, men jeg har fått til disposisjon annekset, som jeg da kan velge å dele med mine barn, eller alene. Det kommer jo an på hvem som er med.
Annekset, sett fra hytteterrassen. Denne gangen sov jeg alene der.
Det er også vedskjul i annekset, men jeg sover i rommet ved siden av.
På hytta var også eieren, som er min bror og hans familie, og vår mamma, som jo hadde hytta før.
Vi var en god gjeng, som prioriterte å spise alle måltider sammen, og nyte det å ha mye tid til hygge og samvær.
Her er det min datter Amalie, som lager en flott flette på sitt søksenbarn, Hanne.
Når jeg er opplagt til det, så tar jeg gjerne en liten tur for meg selv. Og denne gangen ble det en liten tur ned til sjøen.
Det er en bratt og tung bakke ned til sjøen, siden hytta ligger et stykke oppe i lia. Men når man først er der, og solen skinner, så er det bare fantastisk idyllisk og fredfullt.
Jeg tok meg en tur ut på flytebrygga. Jeg liker å oppholde meg der. Kjenne den svake gyngingen, og nyte stillheten. I alle fall når jeg er alene 🙂 Her nyter jeg solens morgenstråler, som faktisk varmet ganske godt denne dagen.
På flytebrygga hadde noen tatt opp stigen som man kan bade fra, for vinteren. Der hang det en god del blåskjell, som nok ikke hadde planlagt en sånn skjebne.
Når vi er på hytta, er det også kjekt å gå på tur, hele gjengen sammen. Denne gangen kunne ikke mamma være med, siden hun ikke er så god til bens lenger. Men vi andre la lystig (mer eller mindre) avgårde i samlet flokk gjennom skogen og litt oppover mot et utsiktspunkt.
Vi fant oss en fin topp, hvor det var en riktig flott utsikt.
Her er meg med noen av dem jeg er glad i. Det er min bror Tom, min datter Amalie, og min nevø Thomas. Er det ikke rart hvordan ungdommen ikke liker å smile med åpen munn? Lurer på om jeg også var sånn i fjortis alderen. Det må jeg prøve å finne ut 😉
Siste dagen av vårt opphold på hytta, var Skjærtorsdag. Da gikk ungene på eggjakt, og fant egg med mye godt oppi. De ble ledet langt avgårde, til forskjellige stopp hvor det lå nye ledetråder. Man kan trygt si de kunne innta godteriet etter den runden, hvor de sannsynligvis forbrant de fleste kaloriene 😉 Og ellers den uka, var den store hit’en Uno. Og Uno kan like gjerne spilles utendørs som innendørs 🙂
Avreisedagen kom det flere gjester på hytta. Min svigerinnes søster og foreldre. Det er veldig trivelige folk, og vi koste oss masse i den varmende solen på terrassen.
Men til slutt var tiden vår omme, og jeg og Amalie vendte nesen hjemover igjen.
Vi takker for et kjempefint opphold på hytta. Det har gitt mange gode minner 🙂
Kjære StoreUlf, dette bør ta slutt. Nå har jeg nok en gang vært på besøk hos deg, men du står der like urørlig, dag etter dag.
Du er stødig og trofast der du står, men bortsett fra det, er du en veldig kjedelig kavalér. Det er mulig du blir glad for å få besøk av meg flere ganger i uken. Men det virker ikke sånn. Du står der like støtt og kald. Det er ikke så veldig sjarmerende 😉 Du er ingen god sparringspartner. Du er ikke enkel å diskutere med, eller ha gode samtaler med.
Men samme hvor avvisende du er, så vil jeg nok fortsatt komme på besøk. For hos deg er det fin utsikt over by og land, og også en fin benk hvor jeg kan sitte og reflektere litt over livet, og finne roen i min egen kropp og mitt usikre meg. Jeg kan tenke, og finne løsninger, jeg kan dagdrømme, og planlegge. Og innimellom kommer det flere på besøk, som jeg nikker og hilser på såvidt det er. Du er en populær kar du, StoreUlf 🙂
Men du må ikke innbille deg at jeg er forelsket i deg, eller noe sånt. Jeg liker å stikke innom en tur, for å se til deg, som de gode vennene vi er. Som regel er vi alene. Og jeg kan la tankene vandre i fred og ro.
Men i dag var det flere som utnyttet det fine været, og det ble ikke noe alenetid. Men tankene vandret like mye avgårde likevel. De fleste som var innom, brukte ikke tid på refleksjon. De knipset sine bilder, og hastet videre. Kan hende det var fordi jeg hadde okkupert den ene av to benker 😉
Men samme hvor stille og kjedelig du er, StoreUlf, så gir det meg en god følelse å være på besøk. Og når jeg er klar og ferdig med besøket, så legger jeg veien nedover igjen, de 15 minuttene det tar å gå hjem til meg selv 🙂
Og om ikke lenge, kanskje i morgen allerede, er jeg på plass igjen, for å nyte utsikten, og la tankene vandre 🙂 Men på søndag, da skal jeg gå en annen plass. Da får du klare deg uten meg 😉
Her tidligere i uka gikk jeg ut på tur med en turgruppe jeg er medlem i på Facebook. I gruppen arrangeres forskjellige slags turer, så det er mulig å finne noe som passer de fleste. Det er også mulig å selv arrangere turer.
Men enn så lenge, har jeg kun vært med på denne. Og håper det kommer flere lignende.
Jeg er jo glad i gå tur. Men mange av turene i turgruppen har jeg hørt at folk går i ganske høyt tempo. Og det passer ikke meg så godt. Jeg kan trø på litt jeg også. Men når det da kommer noen med lange ben, som atpåtil går i sitt høye tempo, da sier det seg selv at jeg med korte ben må løpe for å holde følge. Og det er ikke tur for meg 😉
Men denne turen jeg var på, var en rusletur. Og siden jeg akkurat hadde hatt en hektisk langhelg, med såre føtter som resultat, passet rusletur veldig godt inn i min plan.
Turen skulle gå rundt Mosvannet i Stavanger. Jeg hadde aldri tidligere gått her, så jeg ante ikke noe om hverken lengde på turen, eller hvor lang tid det ville ta. Men jeg stilte med åpent sinn, glad for å bevege meg, og enda gladere for at det her passet å ha kamera med.
Det viste seg at flere andre også hadde kamera med, og vi fikk knipset mens vi ruslet. Det var ca 10 – 12 stk med på turen. De fleste kjente jeg ikke. Men fikk jo noen nye bekjentskaper etterhvert 🙂
Dette treet fanget min oppmerksomhet, og øyeblikkelig følte jeg meg helt spesiell 🙂 Hvem denne meldingen var myntet på, aner jeg jo ikke. Men jeg tok beskjeden til meg, og lagret den i hjertet mitt likevel jeg ♥
Det var flere trær på veien. Og disse hadde fått inngravert en del ymse beskjeder og merker, i riktig gammeldags tradisjon og stil 🙂
Jeg føler meg veldig ukjent rundt Mosvannet foreløpig, og ble litt vippet av pinnen da det plutselig var vann på begge sider av veien, også der hvor trærne vokste. Og det kom flere svaner glidende i full fart mellom trærne. Ganske spesielt syn for meg i alle fall. Og pent var det også 🙂 Jeg fikk nesten en følelse av å være i Everglades, bortsett fra at der er svanene byttet ut med alligatorer 😉
Men her er altså litt av selve Mosvannet da. Hva den røde bygningen midt i vannet er for noe, aner jeg ikke enda. Men kan hende får jeg greie på det en annen gang jeg rusler tur der 🙂
Her er det en vakt som speider ut over innsjøen, og passer på at alt går fredelig for seg 🙂
Et syn som møtte meg etter å ha gått et ganske langt stykke, var dette. Her er det visst trøsten til alle barna ender når de har blitt store 😉 Artig idé 😀
Og helt til slutt, vil jeg avslutte med oppskriften på en god dag:
Håper alle som leser har en god dag, og ønsker alle en herlig Påske ♥
I dag har humøret mitt vært ganske sprudlende. Selv om jeg har vært mutters alene hele dagen. Men det kommer nok av at jeg fikk ordnet noe som har tynget meg en stund. I går gikk en del ting i orden, og jeg fikk meg et par aha opplevelser.
Man kan si mye rart om NAV, men det finnes faktisk folk som bryr seg der også. Og som er forståelsesfulle og hjelper så godt de kan, og likevel følger reglene.
Det er i grunnen ikke noe som har endret seg, sånn i den økonomiske situasjonen. Men for meg, som sliter både med hukommelse og utmattelse og alt, så kan noe sånt som å lese et vedtak fra NAV, være det samme som å tyde gresk eller kinesisk. En ting er å lese, en annen ting er å forstå hva ting betyr.
Men det fikk jeg hjelp til å forstå i går 🙂 Min kontaktperson der, ledet meg gjennom hele dokumentet, og forklarte hvert eneste lille punkt for meg. Sånn at jeg faktisk endelig forsto det.
For det viste seg jo, at jeg skulle gjøre visse ting selv, for å få dekket de tingene som vedtaket fortalte. Og der hadde jeg blingset litt. Men heldigvis, så har jeg ikke mistet noe. Det blir bare litt forsinket utbetalt. Og så fikk jeg hjelp til å skrive noen nye søknader til andre instanser innen NAV.
Og i tillegg, så har jeg jo et brev liggende, med en timeavtale, der hvor jeg skal bli utredet, og forhåpentlig få behandling.
Jeg har som mål å komme tilbake til arbeidslivet, og tjene pengene mine på normalt vis. I alle fall opp mot 70-80 % Det ville vært fantastisk. Men jeg skal passe på å ikke ta ting alt for mye på forskudd. For det er fort gjort å bli skuffet. Så jeg tar en dag om gangen.
Timeavtalen er ikke før i august. Så det er enda lenge igjen. Men jeg har i alle fall kommet inn i systemet.
Så nå blir det en god påske for meg.
Jeg skal begynne godt i morgen. For da skal jeg være i lag med venner. For det meste nye venner. Venner som jeg har blitt kjent med de siste månedene.
Disse har jeg blitt kjent med i Venneklubben Sør-Rogaland. Og i morgen arrangeres det Vennepils i Sandnes, byen min. Så da skal jeg dit. Og kanskje blir jeg bedre kjent med enda flere.
Nå er ikke målet mitt å få flest mulig venner. For man har jo lyst å ta vare på de vennene man har. Og har man for mange venner, så vil det jo ikke bli tid nok til alle. Men bekjentskaper er heller ikke dumt. Og noen treffer man kanskje kun på arrangementer av forskjellig slag, mens andre blir man bedre kjent med på utsiden av klubben også. Det har jo med kjemi og prioriteringer å gjøre.
I tillegg føler jeg meg også klar til å bli med i venninneforeningen igjen også. Jeg tok jo en pause fra den ene. Fordi jeg ikke følte meg helt i vater der. Livene deres er jo normale, det er jo ikke mitt. Og dermed følte jeg at vi ble for forskjellige. Og så var jeg ganske nedfor og deprimert i lange perioder nå i vinter. Men nå lysner været, og ting begynner å komme i gang av det jeg har ventet på. Så da føler jeg meg igjen klar for å takle forskjellene, og glede meg over at de har det bra, mine gode venninner ♥
Med dagens gode humør, gikk jeg meg en tur. Det har jeg ikke orket så mye av tidligere i uken, med unntak av en kveld, da jeg gikk tur med en turgruppe. Men i dag gikk jeg for meg selv. Og jeg tok turen til mitt favoritt utsiktspunkt som er en 15 minutters gange fra mitt hjem.
Jeg besøkte Store-Ulf. Han står og vokter over Sandnes. Selv om jeg har godt humør i dag, tok jeg det med ro. For jeg vet at hvis jeg blir for ivrig, så kan jeg fort bli redusert igjen. Begynner å lære meg hvordan jeg fungerer nå 😉
Og her fikk jeg til et bilde, med utsikten over Sandnes bak meg. Litt disig er det, men likevel fint.
Jeg er veldig fornøyd med dagen. Og nå sitter jeg i godstolen, god og trøtt. Og bare koser meg med å lese blogg, og å blogge selv. Snart er det tid for senga. For helgen blir som vanlig, hektisk 🙂
Da er påsken reddet. Påskekosen er vel i havn. Jeg har til og med kjøpt meg lesebriller. Nå er jeg ikke sikker på om de egentlig var riktige til meg, men de fungerer i alle fall supert når jeg skal lese liten skrift. Noe jeg klarte uten lesebriller for ikke så lenge siden. Men til bøker med vanlig skrift, sliter jeg ikke så veldig enda. Enkelte dager sliter jeg. De dagene jeg er mest utmattet og sliten. Da er det ille.
Jeg unnet meg en bok også. Den var på tilbud. Da følte jeg at jeg kunne kjøpe den, som min påskekrim.
Men sånn ellers så får jeg låne bøker av både min mamma og min bror, og av venner også. Så sånn sett var det ikke helt nødvendig. Men det er jo kjekt å lese bøker som kan stå til pynt i bokhylla etterpå også 🙂
Jeg skal noen dager på hytta til broren min, og tar med meg datteren min de dagene. Hytta ligger i Farsund traktene. Men ellers skal jeg være hjemme, helt alene. Fred og ro, sove og hvile når jeg trenger det, og kun meg selv å lage mat til 🙂 Blir nok noen gode dager tenker jeg 🙂
Hvordan skal du tilbringe påsken? Er du avhengig av litt påskekrim?
