Jeg føler at jeg skriver mye depressivt for tiden. Men jammen er jeg litt glad for det, for tilbakemeldingene varmer, og det har gjort meg godt.
Så tusen takk for all omtanke og gode ord og ønsker ❤😘❤
Jeg har ligget på sykehuset i 4 døgn nå. Og på magisk vis har den høye feberen endelig forsvunnet. Det føles litt surrealistisk å ikke være brennvarm lenger. 2,5 måneder med feber setter spor. Jeg er slapp og litt ør, men den trykkende vonde følelsen som feber gir, er borte.
I går kveld klarte jeg å sitte oppe en stund i en stol på rommet. Da tok jeg disse bildene.
Nå i dag har jeg kommet på ny avdeling. Her skal de forsøke å finne ut hva som feiler meg. For noe er det, det har de funnet ut. Men hva kommer det av? Og på Diagnostisk avdeling er de visst gode detektiver.
Nå er jeg fastende. Jeg venter på gastroskopi. Jeg gruer vettet av meg, men skal få beroligende og gjøre et forsøk. De finner ikke noe ut hvis jeg skal nekte å gjennomføre nødvendige undersøkelser.
Så nå fatter jeg nytt mot, og ser frem til å få ubehagelige ting overstått.
Og kanskje blir dette min lykkeuke hvor diagnose blir satt og behandling igangsatt ❤
Sist jeg skrev noen ord, var jeg nede for telling. Nå når jeg skriver disse ordene, er jeg enda mer nede for telling. Så langt nede at jeg er innlagt på sykehuset.
To og et halvt døgn har jeg vært på dette rommet nå. Vi er 4 personer her på det meste. Så langt har alle vært hyggelige, og jeg er den som har vært her lengst. Så litt gjennomtrekk.
Selv ligger jeg her i påvente av ny avdeling på mandag. Jeg er til observasjon og selvsagt med mange undersøkelser og sånt.
Et lite smil kan jeg koste på meg, for jeg er i de beste hender på dette stedet.
Feberen min går skyhøyt hver natt, og da gir det en trygg følelse at det er noen som passer på meg. Begge disse nettene har feberen gått så høyt at lege har blitt konsultert.
En utredning er godt i gang, men foreløpig har de ikke funnet hva som kan være galt. Mange symptomer som vises i blodprøver, men ingen konkrete knagger å henge det på. Jeg har vært gjennom ultralyd for å sjekke indre organer, røntgen for å sjekke lungene, og CT for å sjekke mye av de samme tingene. Men ingen av de tingene har vist noe som kan forårsake dette.
Så de står litt fast akkurat nå. Men på mandag er det i gang med nye ting og annen avdeling.
Jeg fikk i dag lov til å reise hjem noen timer på permisjon. Tilbake igjen i kveld. De vil ha meg der om natten, for det er da jeg er dårligst. Og siden jeg ikke får noen behandling enda, så er det ikke noe hinder for å være borte en stund.
Vel hjemme er det så koselig å sitte foran flammen i vedovnen. Og til og med Nala har funnet veien opp i fanget mitt en stund. Kanskje hun har savnet meg?
Begge barna er hos meg nå, og det er jo bra, for da kan jo de ta vare på kattene. Nå skal vi snart ha pizza, og så skal vi se på Maskorama, før de (barna) får oppgaven å kjøre meg tilbake til SUS. Kjekt med de små lyspunktene.
Jeg håper du som finner veien inn hit har gode dager og koselige kvelder. Nyt førjulstiden.
Og om du legger igjen en kommentar, så vit at jeg ikke er uhøflig med vilje om det ikke kommer svar. Fingre, armer, ja, hele kroppen, er nokså mørbanket og vonde. Jeg setter uendelig stor pris på alle kommentarer uansett, og de blir garantert lest ♥♥
Det er bra da, at jeg kan klare å være positiv og opptimistisk mens feber og sykdom river i meg. Det er sånn som her på bildet mine dager stort sett er. Tunge, vonde, febervarme, trøtte, og lite inspirerende.
Egentlig føler jeg meg ganske mørk. Ja, ikke i hud og hår altså, men i mitt indre. For nå er jeg så sliten, at det faktisk begynner å bli litt vanskelig. Jeg er jo tross alt vant til det, å være sliten. Men nå henger jeg nesten ikke sammen lenger. Huden min er så gusten og fargeløs at jeg nesten ikke kan fatte at det ikke er så lenge siden vi hadde sommer, tross alt.
Men jeg har jo fått en forklaring på akkurat det da, jeg har visst litt lav blodprosent. Det er flere ting som viser seg å være galt i blodprøver som er tatt, så nå skal jeg til utredning. Teorien er at jeg ikke tåler bremsemedisinen jeg får. Det skal de selvsagt finne helt ut av. Så akkurat nå føles jo mye nokså usikkert igjen. Jeg som følte jeg hadde fått litt kontroll over tilværelsen, er nå kastet ut i det uvisse på ny.
Heldigvis så sa min fastlege at jeg skal gjøre bruk av Paracet og sånt, for at kroppen skal få nødvendig hvile, og ikke minst, for at ikke kroppen skal bli vant til denne nye tilstanden av sykdom. Jeg har nå altså vært febersyk i over 2 måneder. Ja, ikke bare feber, men masse vondter også, i muskler og ledd og annet (men hodepine har jeg sluppet unna, bank i bordet), Faktisk så vondt at jeg ikke kunne bruke hendene mine til noe fornuftig i over en uke. Skikkelig vondt. Og jeg som elsker å strikke ♥
Jeg kunne ikke skrive, ingenting. Så i dag har jeg strikket noen ganske få masker, før jeg besluttet at jeg heller hadde lyst å forsøke å skrive litt.
Det er jo lyspunkter i tilværelsen også da. Familie og venner. Hva skulle man gjort uten dem? Her har jeg fått kalendergave av min datter. En bok. Og det var jo helt perfekt da hendene mine var på sitt mest ubrukelige. Så jeg har lest en del siste tiden.
Mine barn er ofte innom. Hver dag stort sett. Og i neste uke kommer de hit og skal være hos meg i 4 uker. Det gleder jeg meg til. Det eneste jeg ikke gleder meg til er middagslukt. For jeg blir så kvalm når jeg kjenner matlukt. Så ja, matlysten er ikke helt på plass. Disse 2 månedene har jeg gått ned 5 kilo. Nå ligger jeg på et kilotall jeg ikke har vært på siden jeg var ganske ung. Det er hyggelig det, men jeg klarer likevel ikke å glede meg over det, siden det jo ikke er noe jeg har jobbet for å få til selv. Jeg skjønner jo at det er omstendigheter jeg ikke klarer å styre som gjør det. Men joda, i år skal jeg nok kunne velge og vrake i juleantrekk i alle fall ♥ Ikke noe problem det 😉
Det koselige nå om dagen er å tenne levende lys, krølle seg godt sammen i godstolen med en god bok og noe godt å drikke i koppen. Jeg orker jo ikke stort annet. Men hvet du hva? I dag kom jeg på at jeg har brødbakemaskin. Så den fant jeg fram, og så mikset jeg oppi ingredienser til julebrød. Og nå hører jeg på lyden at det snart er ferdig ♥ Ja, for når jeg får lyst på noe, så må jeg jo bare hive meg rundt. Få i meg det jeg kan av hva det skal være. Så nå kjenner jeg duften av julebrød, og tennene løper i vann av tanken på nybakt julebrød med smør og ost på ♥♥♥ Mmmmmmm (håper jeg)!
Turer blir det så som så med. Men etter jeg fikk grønt lys for å gumse Paracet i tide og utide, så har jeg faktisk klart å komme meg ut på et par veldig korte turer. Straffen var at jeg ble så sliten at jeg kunne vinke farvel til resten av dagen. Men likevel, det er god mestring i det å få gå litt, så jeg er fornøyd. Og så fikk vi snø her om dagen, og da ble den ene turen ut i snøen, for å kjenne hvordan vinteren føles.
I dag har jeg ikke gått tur. Jeg følte ikke for det. Det ble for mye arbeid i det å skulle kle seg godt nok til å holde en iskald vind ute fra kroppen. Jeg har frøset nok innendørs.
Jeg fyrer med ved. Så det gir en god varme. Men likevel har jeg frøset i dag, så det forteller meg at dette ikke er en av de beste dagene, ikke engang med Paracet. Men pytt pytt. Jeg har bok, jeg har ny TV faktisk, og jeg har denne bærbare som jeg skriver på nå. Så da har jeg ikke noe å klage over ♥
Det er høyt smittetrykk (covid) om dagen, så sånn sett er det jo bra at jeg er litt hjemmebunden likevel. Ikke så galt at det ikke er godt for noe 😉
Jeg håper du har det bra du som leser her, og så ønsker jeg deg en aldeles herlig lørdagskveld ♥
