Våren er endelig et faktum ♥ Og jeg nyter hvert øyeblikk 🙂 Jeg har hatt to dager hvor jeg har fått jobbet litt i hagen. Det gjør godt, når disse dagene i grunnen er nokså slappe sånn ellers. Men å være ute i solen, er litt medisin for humøret i alle fall. Og ikke minst, så blir det så fin start på det som skal bli frodig og pent til sommeren 🙂
Først tok jeg fatt på hagens store stolthet, epletreet mitt. Jeg klipper bort alle grener som vokser rett opp. Dette for å slippe til lys til de fantastisk gode eplene som skal vokse seg store i løpet av sesongen.
Dette treet var i hagen, stort og ustelt da jeg flyttet inn for mange år siden. Jeg flyttet inn i februar, og ante ikke hvilket tre det var. Gleden var stor da det var epler, men jeg var litt skeptisk. Spesielt siden jeg trodde at treet sikkert ga melne små epler. Eller noe sånt. Men så viste det seg at eplene ble ganske store og friske spise epler. Det er høydepunkte, når de eplene kan høstes. Og ikke minst, en vanvittig overflod av epler, har det treet produsert hvert eneste år etter jeg flyttet hit. Og når jeg beskjærer det, hver vår, så blir eplene enda større og finere. Og det er flott å sette frem en skål med egne epler på bordet. Og ikke minst kaker, og annen bakst, syltetøy, chutney…og masse annet godt. Det er nesten så jeg gleder meg til høsten allerede. Men, skal vente litt med det altså 😉
Treet har forresten også overlevd at hagen ble gravd opp, da kommunale vannrør skulle skiftes ut. Så det treet passer jeg godt på ♥
På bildet fikk jeg også plass til en bitteliten hageselfie. Og så ser man litt av min overbygde terrasse 🙂
Så måtte hekken til pers…. En tuja hekk, jeg måtte plante etter at hagen min var gravd opp, og alt annet var fjernet. Det var litt jobb, men hekken trives godt, og jeg klipper toppene, for at den ikke skal vokse over hodet mitt. Vil jo ikke ha en skyggefull hage vel?
Og så er det jo så kjekt å se at vårblomstene trives så godt. Jeg fant til og med en liten krukke med små påskeliljer stuet bort. Og der hadde jammen hele greia overlevd vinteren. Det hadde jeg faktisk ikke trodd, og hadde glemt at jeg hadde dem….
Så nå er våren i hagen min godt i gang. Og jeg nyter og gleder meg over hver lille spire 🙂
Har du hage? Har du frukt eller bær i hagen din? Liker du å jobbe i hagen?
Jeg var ikke sen om å ta det inn. Og innen få minutter, hadde jeg bestemt hvor det skulle henges opp.
Jeg valgte å henge det opp ute på terrassen min, inni den overbygde delen. Og dette ble gjort omgående 🙂
Og siden jeg først var ute på terrassen, så fant jeg ut at jeg skulle ta et lite overblikk, og begynne å planlegge opprydning og klargjøring for sommeren. Og gjett om jeg gleder meg 😀 Jeg må pusse og male litt, gjøre ferdig rundt vinduene. De siste pallemøblene må males. Gulvet må beises. Joda, det skal bli en god sommer når alt det er gjort ♥
Og nå i godværet, så er tiden moden for å bevege seg ut og faktisk gjøre noe fornuftig. Så herlig med helg nå 🙂
Hvilke planer har du for helgen? Foretrekker du å hvile i helgen, eller benytter du tiden til forsømte gjøremål?
Solen viste seg fra sin mest sjarmerende side, akkurat som bestilt. Og både i går, og i dag var energien litt bedre enn den har vært den siste tiden. Ingenting føles bedre 🙂
Turen gikk sammen med en av mine virkelig gode, nye venner, til Eigerøy Fyr, Egersund.
Eigerøy fyrstasjon er et fyr i Eigersund kommune som ble opprettet i 1854. I sin tid var det en nyvinning innen fyrvesenet. Dette var landets første tårn bygget i støpejern, og det ble laget i flere moduler på Bærums Verk, for så å bli fraktet til Eigerøy. Materialene til lyktehuset ble støpt på Næs Jernverk.
Dessverre alt for små bokstaver til å lese, men oppslagstavlen som sto ved begynnelsen av veien mot fyret, var informativ og grei.
Det tok ca. en halv time å gå til fyret fra parkeringsplassen. Man går over beitemarker, nøye avgrenset med gjerder og porter.
Da vi nærmer oss, kommer vi opp på en liten høyde, hvor utsikten utover er god. Fyret står og kneiser på klippene, med havet som nærmeste nabo.
På høyden står også en kikkert, som min venn prøvde. Men dessverre har nok kikkerten sett bedre dager, for det var visst ikke rare greiene å se gjennom den nå i alle fall.
Og selvsagt må vi leke litt også 😀 Fyret ser ikke så veldig stort ut, sammenlignet med Goliat 😉
Vi nærmer oss, og selvsagt må jo jeg hoppe litt av stien, for å fange gode motiver 🙂
Selvsagt måtte det til en liten selfie også, meg og fyret 🙂
Fyret rager høyt til værs når man står langt nede og kikker oppover.
Man kan lett skjønner hvorfor det er fyrtårn akkurat her, siden det ligger flere holmer og skjær her, som sikkert ikke er så kjekke for flytende fartøy å støte på.
På veien tilbake tok vi en liten avstikker til en liten vik. Og der fikk jeg jo selvsagt enda flere fine motiver, som jo måtte foreviges.
Jeg synes speilingen i dammen her ble så fin.
I vika var det et par bygg/sjøhus. Og inni det ene var det laget til en liten utstilling om Eigerøy Fyr, og også om noen andre fyr.
Dette her er sikkert til å fortøye små båter i, men jeg synes det gjorde seg som skulptur også.
Vi fortsatte videre tilbake, og hadde bestemt oss for å spise lunsj ved fyrhuset. Det lå litt lunt til, med en liten hage, hvor det var satt opp bord og benker.
Her rigget vi oss til med å dekke bordet med det gode vi hadde med oss, og spiste en fin lunsj med fyret som en behagelig utsikt i det fjerne 🙂
Fint solvær og masse frisk luft ga god apetitt 🙂
Etter dette gikk vi tilbake til bilen, og kjørte tilbake til sivilisasjonen igjen 🙂
Det er rett og slett litt pinlig å innrømme det, men det tok noen år å bli ferdig med denne toppen.
Jeg begynte å strikke den for mange år siden. Jeg mener at det er 7 år siden, men det kan hende jeg husker feil. I alle fall tror jeg ikke garnet finnes lenger.
Jeg ble ferdig med den for 1 måned siden. Altså i begynnelsen av februar. Først begynte jeg å strikke den. Jeg tenkte jo at den var enkel, siden den ikke hadde ermer. Det ville jo gå fort. Og elegant og fin var den på bildet også.
Da den var ferdig strikket, gjensto kun å tre i båndet midt foran. Men da jeg prøvde den, før jeg kjøpte båndet, syntes jeg ikke den var så fin som på modellen på bildet. Noe manglet for at den skulle bli fin på meg. Og jeg funderte en stund på hva det kunne være?
Men så kom jeg på noe lurt. For du ser det, at i mønsteret, hadde ikke toppen de svarte heklede kantene. Den hadde ikke noen kanter. Derfor syntes jeg den ble litt pløsete i fasongen. Og litt kjedelig, for å si det rett ut. Så etter at den hadde ligget “ferdig” i et par år, kjøpte jeg et litt blankt svart garn, og satte i gang med å hekle kanten rundt halsen, rundt ermene, og nede.
Da ble jeg litt mer fornøyd.
Men jeg måtte jo handle båndet. Og det tok sin tid. Det tok faktisk et par år til sånn ca. Og da jeg endelig fikk tak i bånd, som skulle være svart, og i fløyel, kom jeg hjem, og oppdaget at båndet jeg hadde fått tak i, var mer brunt enn svart. Ikke så lett å se i butikken. Så gikk det en stund til, før jeg fikk kjøpt bånd som var svartere.
Så ble båndet liggende ganske lenge, før jeg endelig fant ut at jeg skulle begynne å tre det i. Og da jeg endelig hadde fått det på, ble toppen liggende enda en stund før jeg fikk festet båndet, sånn at det ikke skulle gli ut igjen. Men til slutt, fikk jeg festet båndet, i februar 2015!
Så man kan trygt si, at denne toppen har vært en uvanlig lang prosess å få ferdig. Men når jeg først fikk den ferdig, så kan jeg ikke annet enn si meg meget fornøyd med resultatet ♥
I alle fall i mitt hode 🙂 Solen har skint ned, og det føles varmt og godt. I hagen er det blomster som nikker og smiler, glad for sitt fargerike budskap 🙂
Og jeg er glad jeg også, til tross for at jeg er helt tom for energi. Men jeg har alltid energi til å føle meg glad uansett 🙂
Jeg sitter her og tenker på om jeg skulle forsøke å ta en bitteliten økt i hagen. Epletreet mitt trenger sitt vårstell. Kutte de nye kvistene, som vokser rett oppover. De vil kun skygge for eplene som skal bli store og modne. Jeg gjør dette hver vår. Da har jeg fortsatt inspirasjon til å jobbe i hagen.
Jeg bør klippe hekken også. Tror jeg må få disse tingene gjort denne uken. For denne uken bærer bud om mye pent vær. Det passer godt å være ute i hagen da 😀
Og i ekte vårglede, ønsker jeg dere alle en herlig flott uke, med forhåpentlig pent vær over hele linja.
Jeg er ikke politisk engasjert. Ikke sånn at jeg står frem og kjemper for saker i alle fall. Men klart jeg har mine meninger om mangt og meget likevel.
I dag er det kvinnedagen. Og den burde engasjere alle i samfunnet. I 100 år har det blitt kjempet for likestilling og kvinners rettigheter. Og de var kommet langt. Men nå leser jeg at det har vært kraftige tilbakeskritt på den fronten. Så egentlig er det visst ikke så mye å feire lenger?
Selv har jeg ikke pleid å markere dagen på noen måte. Men jeg er alltid bevisst på den likevel. Det er jo fantastisk hva som er oppnådd på 100 år, når man vet hva utgangspunktet var. Før i tiden hadde ikke kvinner stemmerett engang, bare for å nevne noe.
Men fortsatt er det et langt skritt frem. Likelønn for eksempel. Det gjøres fortsatt stor forskjell på kvinner og menn, selv i det samme yrket. Hvor kvinner oftest kommer ut som den med dårligst lønn. Og DET er virkelig en skam.
Jeg husker fra den tiden da jeg jobbet i barnehage, og hvor det av og til rotet seg inn noen menn i samme type stilling som meg. Jeg husker hvordan det ble litt hvisket og tisket hvor ille det måtte være for dem, å jobbe og få så dårlig lønn?
Jeg rister enda sjokkert på hodet over disse uttalelsene. Er det mer ille for menn enn for kvinner å motta en dårlig assistentlønn i barnehage? Og det var faktisk kvinner som sa dette. De syntes synd på mennene, som jobbet som assistent, siden det var så dårlig betalt.
Milde himmel. Jeg gremmes. Ikke rart det er tilbakeskritt i likestillingsarbeidet!
I enkelte deler av verden er det jo faktisk enda verre, at likestillingen virkelig er på kraftig tilbaketog. Bare se på land som Afghanistan og Iran. For mange, mange år siden, var kvinnene der likestilte på samme måte som vi andre tar som en selvfølge i dag her på bjerget. Men så kom noen religiøse dumrianer og kuppet det hele. Og satte alle kvinnene 100vis av år tilbake. I dag er det jo omtrent en skam i disse landene, å være kvinne. Da har man virkelig fått utdelt taperloddet.
Jeg tror det er viktig at vi fortsatt kjemper for kvinners rettigheter, samme hvilket land vi bor i, samme om saken virker liten eller stor. Vi må aldri glemme at det er allerede kjempet en hard kamp for oss kvinner anno 2015. Og vi må aldri hvile på laurbærene. For det er alltid krefter som kjemper for å stille oss tilbake. Men det er lett å glemme nå i vår tid.
Markerer du kvinnedagen? Er du bevisst på hva kvinnedagen står for?
Det er lørdagkveld, og jeg har hatt min andre og siste runde med Swingkurs. Nå er jeg utlært. I alle fall utlært nybegynner 😉
Det har vært 4 heftige timer, med både svette, latter og svimmelhet. Et veldig kjekt intensivkurs, hvor jeg i alle fall har lært grunnleggende ferdigheter innen Swingdans 🙂
Jeg må si at jeg er stolt av at jeg klarte å gjennomføre ♥
De to første timene begynte ganske så forvirrende for min del. For hos meg går alt tregt for tiden. Både kropp, hukommelse, tanker og det meste, går kun for halv maskin.
Jeg vet ikke hvor mange som deltok, men vi var en god gjeng. Et lite overtall kvinner, noe som ikke er uvanlig. Og det ble kalt inn forsterkninger i form av menn som kunne være med å hjelpe. For alle måtte jo ha partner. Disse mennene var av dem som går ofte og danser, og som kan dette her.
Instruktørene var to unge damer, som viste, forklarte og fulgte med. Og den ene av de to damene var også med som “mann” da vi skulle prøve å gjøre som de gjorde.
Det var tunga bent i munnen da de første trinnene ble vist frem, og vi famlende skulle forsøke selv. Og der og da stoppet det helt opp for meg. Jeg ble litt satt ut av alt jeg måtte tenke på allerede i første trinn liksom. Og jeg kikket rundt meg, og alle så ut til å ha forstått det hele. Mens jeg og min dansepartner ikke fikk det til. Jeg regnet fort ut hvorfor jeg ikke skjønte noe. For da instruktørene viste frem det vi skulle gjøre, var jo alt speilvendt. Så jeg fikk stanset hele gjengen, og spurte om de kunne vise det igjen, mens de sto samme veien som oss andre? Noe de jo selvsagt gjorde. Og fra da av gikk det greit.
Jeg fant ut at så lenge jeg hadde disse første trinnene inne, så gikk det greit med resten også. Det eneste jeg slet med, var svimmelhet. Det ble ganske intenst å skulle snurre rundt om igjen og om igjen ganske lenge. Men etterhvert fikk vi andre trinn og bevegelser vi også skulle gjøre. Og da forsvant svimmelheten, den ble byttet ut med tunga bent i munnen igjen. For å være sikker på å plassere føttene der de skulle 😉
Vi måtte bytte partner ofte gjennom hele kurset. Vi fikk vite at vi lærte mer da. Så ok, jeg syntes akkurat det var litt pes til å begynne med. Men det har med sjenanse å gjøre. Etterhvert gikk det greit det også. Og spesielt da jeg oppdaget at å danse med ekstramannskapet som var bragt inn, var en ren fryd. For de kunne jo virkelig dette her, og da følte jeg at jeg også kunne det litt bedre 😀 I tillegg kunne jo de rette litt på meg også, og instruere det jeg følte meg litt usikker på.
Det er rart med det. Å bli ført av en som kan føre, da trenger man i grunnen ikke å kunne så enormt mye 😉
De siste to timene i dag gikk også greit. Vi var litt varmere i trøya, siden vi nå jo kjente litt til hele greia. Og første time gikk med til å terpe litt på det vi lærte forrige kveld. Så kom utfordringen i nye ting vi skulle lære. Og plutselig var vi jo nybegynnere igjen. Ikke før klarte vi såvidt å lære inn en ny ting, før enda en ny kom på planen. Så det ble ganske mye lærdom på kort tid, som skulle danses.
Det var like merkelig å danse med forskjellige partnere i dag, som i går. For alle har sin stil på en måte. Noen er trygge på seg selv, mens andre er litt mer usikre. Men uansett gikk det greit. Det ble litt tull og latter innimellom, men jeg følte meg selv mer og mer trygg på det jeg holdt på med. Og var skikkelig sliten når det nærmet seg slutten. Det føltes som en skikkelig heftig treningsøkt. Og jeg er sikker på at jeg har forbrent en god del kalorier disse to dagene.
I dag fikk jeg en skikkelig god partner opptil flere ganger. En som virkelig kunne føre. Han svingte meg rundt, og jeg følte at jeg aldri hadde gjort annet. Sånt er alltid utrolig kjekt. Han var trygg og sikker på det han gjorde, og han fikk skikkelig til å vise hva han planla, sånn at jeg selv visste hva som skulle skje. Han har nok danset en stund han typen der. Veldig kjekt altså.
Helt på slutten, ble det så mange små variasjoner i det vi skulle gjøre, at min opprinnelige partner begynte å rote litt. Jeg tror rett og slett at det nådde et metningspunkt hos han. Litt forårsaket av litt lite søvn og mange planer som skulle gjennomføres i løpet av helgen hans. Og siden jeg var blitt skikkelig sliten, bestemte vi å trekke oss tilbake de siste 10-15 minuttene før kurset var slutt. Jeg var fornøyd jeg, med kurset, opplevelsen. Og det er kjekt å vite at jeg nå kan noe jeg ikke kunne før. Det vil bli en trygghet for meg neste gang jeg blir bedt ut på dansegulvet 🙂
Synd jeg ikke har noen danseplaner på en stund. Og håper ikke at jeg vil glemme så mye innen jeg får muligheten til å prøve meg igjen på et dansegulv.
Men kjekt har det i alle fall vært. Og nå er jeg utslitt, men med godt humør. Og avslutter lørdagen med litt tid foran PC og TV 😉
I dag og i morgen skal jeg altså gjøre noe skikkelig halsbrekkende. Jeg skal på Swingkurs!
Energien er totalt fraværende. Derfor betegnelsen halsbrekkende. Men jeg gleder meg likevel. For det er godt å røre seg litt, spesielt når jeg ikke trenger å lage farten selv, men da har en som skal styre meg rundt 😉
Så dette blir absolutt en interessant helg. 2 timer i kveld, og 2 timer i morgen. Så skal jeg altså da ha lært meg det grunnleggende innen Swing 😉
Min største bekymring blir i grunnen å plassere bena riktig. Der må jeg nok muligens konsentrere meg litt. Har problemer nok med å slepe bena etter meg som det er for tiden 😉
Men jeg håper jo at dette skal gå bra.
Jeg har blitt invitert med av en god venn. Så da har jeg jo dansepartner i alle fall 🙂 Jeg liker å danse, men er ikke alltid like bekvem med å danse sammen med noen. Men likevel, noen ganger er det litt greit å gå utenfor sin egen komfortsone. Og det skal jeg altså nå gjøre. Håper bare at jeg klarer å holde meg oppegående. At jeg ikke blir alt for sliten. Har lite å gå på om dagen.
Men altså, jeg har gått på dansekurs før. I min ungdom gikk jeg på noe som ble kalt Jazzballett.
Jeg har faktisk noen bilder av det, men kunne ikke finne dem akkurat nå. Men det var litt mer fart i den dansen enn jeg ville klart å få til nå i dagens situasjon 🙂
Jeg har også gått på Salsakurs 🙂
Det var for noen år siden (men etter jeg fylte 40), da jeg hadde en italiensk kjæreste, som var veldig glad i Salsa. Jeg ble glad i det selv også. Og fikk med meg en gjeng venner, som også syntes det var kjekt å lære Salsa. Dessverre har det meste av lærdommen forduftet, i og med at det ikke har blitt holdt vedlike.
Så sånn sett kunne jeg hatt god lyst på et oppfriskningskurs i Salsa. Men det blir altså Swing i stedet. Og det er kjekt å lære noe nytt 🙂 Og musikk og dans blir man jo glad av 🙂
Jeg gleder meg, og ser frem til en rimelig punktert søndag 😉
Jeg har sett at den har vært i vinden og fått mye omtale som en virkelig god bok. Og selv om jeg ikke hadde fattet spesiell interesse for handlingen, fant jeg ut at jeg skulle lese den.
Og for en bok! For en historie!
Jeg kan ikke si annet enn at boken fenget meg veldig da jeg begynte å lese.
Ikke helt med det samme, men etter å ha passert 60 sider, begynte nysgjerrigheten min virkelig å ta form. Boken er lettlest. Skrevet på en lett forståelig måte. Og etterhvert begynte den å bli litt vanskelig å legge fra seg. Det er alltid et godt tegn 😉
Jeg skal ikke røpe for mye her, men kan jo i det minste si hva boken handler om i grove trekk:
Lou Clark vet en god del. Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick.
Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben,
eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving,
for ikke å gå fra forstanden.
Will Traynor vet at motorsykkelulykken tok fra ham viljen
til å leve. Han vet at alt føles veldig smått og meningsløst, og han
vet nøyaktig hvordan han skal få slutt på det.
Det Will ikke vet, er at det er like før Lou stormer inn i livet
hans som et levende fyrverkeri. Og ingen av dem vet at de kommer
til å forandre hverandre for alltid.
Et helt halvt år har i flere måneder ligget som #1 på bestselgerlister i
England, USA og Tyskland. Den er solgt til over 30 land og planlegges
som film i 2014.
Å lese boken ga meg mange fine øyeblikk med humring, latter, og tårer. Det er mulig at jeg er veldig emosjonell. Eller jo, jeg er det. Men likevel…det sier litt om at boken har et vidt spekter av følelser og stemninger, og forfatteren er flink til å uttrykke seg sånn at leseren får følelser for det som skjer.
Jeg kan absolutt anbefale denne boken. Det er en fin, og litt annerledes kjærlighetshistorie ♥
Verdt å bruke tid på 🙂
Jeg har hatt 3 rolige dager nå. Sliten som jeg er. Og jeg har benyttet hviletiden til å holde på med noe jeg liker godt, nemlig bilder. Det er en av mine store interesser. Så med innbakte pauser, har jeg altså redigert 23 av mine egne bilder, og laget en liten video/slideshow med sitater og ordspråk. Og det hele har jeg akkompagnert med en fin melodi jeg liker godt for øyeblikket, som jeg fant på youtube 🙂
Hvis du tar en kikk på videoen, håper jeg du nyter med både øyne og ører 🙂
