Helgen er snart omme, og fy søren så fort det går. Enda jeg ikke jobber, så flyr helgene avgårde som en virvelvind. Rekker nesten ikke å trekke pusten før helgen er over.
Men enda har vi jo hele søndagen igjen. Og den har stått opp her med sol og det hele.
I går var det litt verre. Jeg var ute og gikk en tur i går kveld. Favorittløypa mi, Stokkelandsvannet. Og det var en ganske så høstlig opplevelse. Man kan ikke beskylde værgudene for å vite hvilken måned vi snakker om i alle fall. De har bommet ganske så rått der noen ganger.
På turen rundt vannet tok jeg meg tid til å ta noen bilder av litt uvante motiv. For jeg pleier gjerne å gå fort forbi, og ikke ta meg tid til å gå ned til vannkanten og sånne ting. Men denne gangen tok jeg bilder av motiver jeg ikke har fotografert tidligere. Ja, unntatt selfien da. Den hører med av og til, og er ikke akkurat noen stor nyhet 😉
Jeg leste på et skilt at løypa er 4 kilometer lang. Så da har jeg endelig fått svar på det. For det har jeg nemlig lurt på i flere år. Jeg har spurt folk, og de forteller at de tror løypa er 3,5 kilometer. Men på skiltet stod nok fasiten regne jeg med 🙂
Været, det var regnvått, iskaldt og høstlig. Så til maitur å være, så ble oktoberfølelsen litt fremtredende. Men likevel, turen rundt Stokkelandsvannet er og blir en herlig tur, uansett årstid og vær 🙂
Jeg skal faktisk gå rundt vannet i dag også. Denne gangen med en venn.
Og i kveld skal jeg på noe så sjeldent som kino 😀 Det er i allefall planen 🙂
Og resten av dagen, ja, den tar jeg litt som den kommer. Må ikke ha for mange planer jeg. Liker å være litt impulsiv 😀
Har du en favorittplass du liker å gå tur? Hvilke planer har du for dagen?
Ønsker alle som leser her, en herlig søndag, og en flott ny uke når den starter i morgen ♥
Jeg er en del på facebook. Jeg har jo god tid til det. Og innrømmer at i perioder er jeg ganske hekta også. Men kjenner at etter jeg begynte å bli litt mer trofast blogger, har facebook avtatt litt i “viktighet” for meg. For det er så utrolig kjekt å lese blogg. Å følge med på hva som rører seg blant mine bloggvenner, og ikke minst å skrive noen ord selv 🙂
Bildene er googlet.
På facebook har jeg for tiden 337 venner. Og når jeg ser på det tallet, så lurer jeg på hvordan i alle dager det går an å kjenne så mange mennesker? Men det går jo an. For dette er jo ikke venner jeg nødvendigvis omgås. Men venner jeg har møtt i forskjellige settinger gjennom årene jeg har levd. Mange er “venner”. Dvs. mennesker man vet hvem er fra forskjellige forbindelser. Noen er venner man faktisk har omgang med, og enkelte er “venner” jeg har fått gjennom sosiale medier, men som jeg ikke har møtt. Så det er en fin bukett tilsammen 🙂
Jeg er et vennlig menneske. Skikkelig flink på sosiale medier, men ikke fullt så flink in real life. For sjenanse er en litt hemmende tilstand. Men gjennom venneklubben, som jeg jo fant på nettopp facebook, så har jeg klart å øve meg opp til å bli en god del mindre sjenert. For her bare MÅ man. Det nytter ikke å sitte der å kun betrakte. For da blir bare ensomhetsfølelsen forsterket. Så jeg har følt meg litt frem her. Og klarer etterhvert å føle meg trygg nok på meg selv, til å kunne føle meg hjemme og være med i samtaler med både kjente og ukjente.
En del av mine facebookvenner er nye. Nye for meg altså. Mennesker jeg har møtt i Venneklubb sammenheng. Og så er det jo så kjekt, at når jeg nå har fått så mange nye venner, så opplever jeg jo litt mer. Og da har jeg jo faktisk noe å fortelle. Og her kommer bloggen min inn i bildet. For hadde jeg ikke opplevd noe, hadde jeg hatt lite å skrive om.
Og nå er det ikke sånn at jeg skriver og utleverer alle mine venner. Nei, det fungerer ikke helt sånn. Det er nemlig sånn at når jeg nå opplever noe sammen med andre, så har jeg også begynt å komme meg ut på egenhånd å oppleve noe. Og da blir jo motivasjonen for å skrive ytterligere forsterket. Og jeg har plutselig en mening om ting. Takket være facebook, har jeg faktisk våknet litt 😉 Og blitt litt mer bevisst.
Og det blir det jo skriverier av, av og til 🙂
Dessverre har det også blitt noen negative skriverier. Men de måtte jo til, all den tid jeg også bruker bloggen til noe veldig viktig for meg selv, nemlig å sortere!
Så alt i alt, har både facebook og blogg.no blitt viktige verktøy for meg og min helse.
Men alt med måte selvsagt 😉 For det kan bli for mye facebook. Det kan også bli for mye blogg. Det kommer litt an på hva man legger i det. Jeg føler at jeg har funnet en fin balanse. Jeg surfer meg gjennom facebook et par ganger hver dag, og jeg forsøker også å få lest hos mine favorittbloggere hver dag. Ved noen anledninger, blir det hoppet over, i og med at det samler seg opp litt, og jeg kanskje har vært litt travel. Men jeg forsøker å holde en viss oversikt. Det er viktig i sorteringsprosessen min. En øvelse i å følge med 🙂 Pluss at jeg synes det er kjekt. Kjekt å henge med i denne verdenen som snurrer så fort rundt 😉
Så for meg fungerer både facebook og blogg.no til hver sine ting. Og jeg er selv veldig fornøyd 😀
I går hadde jeg meg en tur innom sykehuset. Det var ikke noe farlig på noen måte. Heller ikke dramatisk. Det var kun noen røntgenbilder som skulle tas av en litt trøblete fot.
Effektivt var det også. Jeg ankom før tiden, og var ferdig på slaget da min time egentlig skulle begynne 🙂
Og når jeg først var innom sykehuset, så er jo ikke veien til Stavanger så lang.
Og været var litt kjølig, med noen regnbyger. Men solen skinte lystig innimellom skyene.
Jeg har i grunnen vært en del i Stavanger i det siste. Ofte med kamera. Men i går lot jeg kamera ligge hjemme. Siden jeg ikke syntes været innbød så veldig til foto.
Jeg ruslet rundt, innom en butikk og kjøpte meg en kosebukse, men utenom det, er det bare kjekt å se på livet som flyter forbi, mennesker som haster avgårde, noen knipser bilder, noen kikker, sånn som meg, og noen bare nyter livet. I en stor by er det mennesker av alle slag.
Selv fant jeg ut at jeg skulle bruke mobilkameraet mitt når det først var oppholdsvær. Og temaet, skulle være å se oppover. Det er mye spennende i en storby, men ofte er man så travle, at man glemmer å legge merke til ting. Og jeg besluttet å legge merke til ting i høyden.
Resultatet la jeg ut på instagram og facebook i går. Og synes selv det ble litt fint 🙂 Derfor vil jeg dele det med dere også 🙂
I store byer er det ofte flotte bygninger med utsmykninger. Øverst til venstre er et bygg med noen fine smijernsbalkonger. Og vinduene er også fine. Lurer på hvordan det ser ut innvendig? I første etasje ligger en skobutikk. Bildet øverst i midten viser bygningen hvor butikken Kjoledamen ligger. Alle bygningene i denne gaten er malt i crazy farger. Fargegaten. Jeg har besluttet at jeg en dag skal dra dit, og kun fokusere på bygningene og den gaten. Det ligger flere koselige kaféer i gaten. Så der kan man fint sitte og sulle bort en hel dag 😉 Til høyre er et bilde av noe som en gang har vært et fint trykk på betongvegg, men noen har “pyntet” litt på det kunne det se ut som. Men for alt jeg vet, skulle det være sånn også 😉
Raden i midten, bildet til venstre, viser et annet bygg i Fargegaten. Med en klingende setning på. Man må nesten ta seg til håret når man leser den setningen. Sånn for sikkerhetsskyld 😉 Bildet til høyre viser Valbergtårnet. Det har jeg skrevet litt om i et annet innlegg. Jeg ruslet trappene opp til tårnet, og kikket litt rundt der. Har vært der før, også inni, en gang for veldig lenge siden 🙂
Nederste rekke til venstre viser en bygning i rekken av sjøhus i Vågen. Disse bygningene rommer stort sett utesteder og restauranter av forskjellig kaliber. Her på dette bildet er det et utested som heter Ovenpå. Bildet i midten viser en statue som står rett ved fisketorget. Og bildet til venstre viser en av de fine lyktene som står rundt Breiavannet i byen.
Må nok snart ha meg enda en fototur til Stavanger. Men først må jeg lage innlegg om resten av min forrige fototur alene. Da jeg var i Gamle Stavanger. Den som venter får se 😉
Hva legger du merke til når du er i store byer? Hva opptar deg i storbyen? Tar du deg tid til å se på detaljer i det “store bildet”?
Det er ikke ofte jeg vinner noe. Men nå i det siste har akkurat det tatt seg opp litt kan det virke som 😉
I påsken vant jeg i en bloggkonkurranse. Og like etterpå spilte jeg Lotto, for jeg tenkte som så at jeg var inne i en stim, og kanskje kunne vinne litt der også? Men, det gjorde jeg altså ikke. Lottopremien har latt vente på seg.
Men så deltok jeg i en ny bloggkonkurranse her forleden dag. Og da hadde jeg vinnerlykke igjen 😀 Så nå lurer jeg jo på om jeg skal prøve meg på en Lottokupong igjen? 😉
Denne gangen vant jeg 3. plassen i konkurranse hos Dedicat. Og premien kom i posten i dag 😀
Konkurransen gikk ut på hvor mange potter med nysådde frøplanter han hadde i drivhuset sitt? Jeg tippet 549. Og var i grunnen ganske langt fra riktig antall, som var 764. Men kom på 3. plass, og jeg fikk til og med premie 🙂
Og premien, som kom i postkassen i dag, var velkommen ♥ Gavekort på blomster, og notatblokk og penn 🙂
Jeg ble ganske målløs. For en fin premie ♥
Tusen takk til deg Dedicat 🙂
Jeg synes det er veldig kjekt å lese hans blogg. Han skriver godt, og underholdende. Og det er engasjerende det han skriver om. I tillegg skriver han også dikt 🙂 Så om du ikke allerede leser hos han, så kan jeg anbefale å ta en tur innom 🙂
Jeg bor i den nederste leiligheten, og disponerer også hagen.
Saken er, at i dette huset, er det ikke noe som heter lydisolasjon. Ikke enda i alle fall. Men planen er at det skal bli 🙂
Da jeg flyttet inn, visste jeg ikke dette. Men fant etterhvert ganske fort ut, at her var det greit å være litt fleksibel, og ha litt tålmodighet.
Hun som bodde i leiligheten ovenpå, var enslig, og jobbet nattskift. Så langt gikk det greit. At jeg hørte litt lyder om dagen, plaget meg ikke nevneverdig.
Men jeg fant etter en stund ut at siden hun hadde en nattjobb, hvor hun selvsagt ikke jobbet hver natt, så hadde hun likevel en veldig forstyrret døgnrytme. En helt annen døgnrytme enn meg.
Jeg tror også at jobben hennes var ganske tøff. Hun så nok døden alt for mange ganger. Og dette preget henne nok, og hun var nok ikke alltid helt edru når hun var hjemme.
Det ble i alle fall etterhvert mye rot og vas, og ikke minst bråk når hun var hjemme. Og nettene, da var hun som regel våken, og levde livet sitt. Mens jeg forsøkte å sove.
En person som drikker, eller på annen måte ruser seg, glemmer å ta hensyn. Noe jeg fikk lide for, i flere år. Men jeg, er jo tålmodigheten selv, dessverre. Så jeg sa ikke så veldig mye. Det hendte at jeg forsøkte å få henne til å roe seg. Men for døve ører. Det hendte jeg sa til henne i edru øyeblikk, at det kunne være greit å dempe seg litt om nettene. Men, for døve ører. Hun lovet forbedring, men den kom ikke.
Det gikk så langt at da hun en dag kjørte ned gjerdet mitt i fylla, fikk jeg nok. Etter det var vi ikke på talefot. Så gikk det litt over et år, og endelig fikk jeg vite at hun skulle selge leiligheten og flytte.
Det kunne ikke kommet mer beleilig. Jeg holdt på å bli gal av det kvinnemennesket.
Jeg var litt nervøs for hvem som ville komme inn. Og fryktet en utenlandsk storfamilie. Vel, det kom inn en utenlandsk familie. De flyttet inn i månedskiftet desember/januar.
Familien er fra Litauen. Et ungt par med en liten babydatter.
Til tross for at det er flere lyder fra dem, på dagtid, så er det i alle fall stille om nettene. Og det har vært en STOR forbedring for meg som sliter med utmattelse og diverse. De er samarbeidsvillige, og vi har snakket om å legge inn lydisolasjon mellom leilighetene. Den dagen ser jeg frem til. Men sliter ikke så enormt nå, som jeg gjorde da det bodde en enslig gal dame der 😉
I påsketider reiste de hjem til familien sin på besøk, og skulle være borte i ca. 5 uker. Det har vært så stille, at det nesten ble litt ensomt. Og i morges, så tidlig at jeg ikke orket å se på klokken engang, registrerte jeg at de kom hjem. Så nå er det slutt på freden.
Men, jeg gleder meg likevel jeg. For nå tenker jeg at jeg skal bli litt kjent med dem, og kanskje få et godt naboskap, endelig 🙂
Jeg foretrekker normale familier med babyer som gråter, enn eldre damer som drikker og herjer på 😉
Jeg er jo ute på fototurer rett som det er. Noe mange av dere er godt kjent med allerede. Men her om dagen, bestemte jeg meg for å være med på et fototur arrangement i en av fotogruppene jeg er med i. Dette var første gang jeg meldte meg på noe sånt, og så at utenom han som arrangerte, så var det ei til som skulle være med. Men, hun trakk seg av helsemessig årsak.
Turen skulle begynne i Stavanger, og deretter skulle vi videre til et sted som heter Randaberg, hvor Tungenes fyr ligger. For meg var jo dette spennende, all den tid jeg er i Stavanger en del for tiden, men også fordi jeg sjelden er på Randaberg. Og jeg hadde ikke vært på Tungenes noen gang. Dagen var søndag 3. mai, og været var flott.
Jeg synes også dette var kjekt, siden jeg tenkte at kanskje går det an å lære noe nytt, pluss også få litt tilbakemelding på det jeg selv gjorde.
Dagen kom, og jeg møtte opp på avtalt sted i Stavanger. Jeg var litt nervøs. Må innrømme det. Her skulle jeg tilbringe noen timer med en fremmed mann, som sikkert var veldig proff fotograf i forhold til meg. Og jeg følte meg litt liten og veldig amatør 😉
Men, i kjent stil, gikk jeg på med friskt mot 🙂
Mannen var veldig hyggelig, helt ufarlig, og det var kjekt å snakke litt foto, med noen som visste hva det gikk i 😉
Vi begynte rett bak Rogaland Teater. Der var det et lite parklignende område.
Jeg begynte med å ta noen bilder av trær og busker, gjerne med litt spennende form. Og da fikk jeg øye på denne greinen, som hvis jeg sto på rette stedet, så ut som den føyde seg etter lampen.
Litt spennende struktur på dette treet.
Like bortenfor gikk en gangbro over hovedveien. Og den broen hadde en spennende utforming i forhold til andre gangbroer jeg har sett 🙂
Detalj av brokonstruksjonen.
Siden vi var nært teateret, sto det naturlig nok en teaterbil parkert 🙂
Også et bybilde kan skilte med en blomstereng midt i all travelheten.
Noe så nødvendig som trapperekkverk kan også ha detaljer verdt å legge merke til. Men hva dette skal symbolisere, er jeg litt mer usikker på 😉
Fremme ved Tungenes, fikk vi parkert bilen, og der lå en liten båthavn så fint plassert. Og vannet var så stille, at båtene speilet seg i den blanke overflaten.
På vei ut til fyret, møtte vi noen som hadde en drage i lufta.
Og selvsagt ute ved kysten får man titt og ofte med seg litt båttrafikk.
Ute ved fyrhusene, ble det bygget en liten vindmøllepark. Der var det forskjellige vindmøller å se, som ikke var til nytte, annet enn som interessant skue 🙂
Der var til og med et ønskefyr der 🙂
På vår vei i fjæra, ble det litt hopp og sprett, og tjo og hei. For der fant vi stille vann, som var litt kjekt å eksperimentere med 🙂
Og når man hele tiden kikker ned, så finner man fargeklatter som man kanskje ikke engang tenker over i det daglige.
Stein trenger ikke å være grått og kjedelig.
Spennende formasjoner kan gjøre en strandtur til et opplevelsesrikt eventyr.
Fyret ligger i det fjerne, og ser solid og trygt ut der det kneiser i all sin hvite og røde prakt 🙂
Man finner mye fint i fjæra, om man kikker godt etter. Her er et lite skjell i fine farger.
En krabbe har sett sine bedre dager. Tror ikke det var sånn den hadde tenkt å ende sine dager 😉
Tørkede sjøplanter kan forestille så mangt. En helt egen form for naturlig kunst.
Faunaen langs sjøen er også nydelig i klare farger som man blir glad av 🙂
På vår vei tilbake til bilen, går vi forbi gamle gårder og karakteristiske steingarder.
Og her endte Photowalken.
Etter det dro jeg til Stavanger igjen, og gikk en god tur i byen, uten kamera, og med en annen mann ved min side, før jeg vendte nesen hjemover til meg selv igjen 🙂 En flott dag, som var enden på en veldig kjekk langhelg 🙂
Dagens selfie måtte også med. Som avslutning på innlegget. Her i redigert versjon.
Nå er det jo sånn at dagene mine er fri til å gjøre hva jeg vil, innenfor en viss økonomisk ramme selvsagt. Men mange dager har jo vært sånn at det ikke er så mye jeg orker å gjøre.
Men nå er jo min favorittårstid her, og jeg har mer overskudd, helt naturlig. Akkurat sånn som det er med folk flest. I tillegg skjer det jo mye positivt rundt meg. Noe som også virker veldig positivt inn. Jeg har klart å ta grep, og får til å i det minste leve en fritid. En god begynnelse det, og jeg ser lyst på resten av prosessen 🙂 Men ett skritt om gangen 🙂
Så, når det nå er dager hvor jeg faktisk har litt overskudd, så tar jeg gjerne en fotosafari eller 3, og det koster jo heller ikke noe. Og her om dagen, mens alle andre var på jobb, dro jeg til Stavanger en liten tur, og gikk på fotosafari alene 🙂
Jeg delte turen min opp i 3. Hvor første stopp var Sverd i Fjell.
«Sverd i fjell» er et monument innerst i Hafrsfjord i Stavanger kommune. Monumentet er laget av skulptøren Fritz Røed fra Bryne og ble avduket av Kong Olav i 1983. Det er tre store sverd er satt ned i svaberget til minne om slaget i Hafrsfjord i 872, da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike.
Det største sverdet representerer den seirende kongen, mens de to andre symboliserer de tapende småkongene. Minnesmerket er også et fredssymbol, sverdene er satt ned i fjellet for at de aldri mer skal brukes. Sverdene er 9,2 m høye, og baserer seg på sverd funnet over hele landet.
Litt info fant jeg jo også nedfellt i stein 🙂
Jeg har i flere år tenkt at jeg skulle reise hit å fotografere på en passende dag. Men det har aldri blitt sånn, siden jeg har vært så sliten, at bare det å finne hvilken vei jeg skulle kjøre dit, har vært et ork.
Men nå har jeg en god periode, og fotolysten er på topp. Da var tiden inne 🙂
For et par år siden, var jeg her på et foto oppdrag. Det var da jeg jobbet i en bedrift som solgte blant annet elsykler. Og vi tok med noen sykler ut hit, og tok bilder av noen sykler med sverdene i bakgrunnen. Men den gangen var det jo jobb, og jeg tok ikke bilder til privat bruk. Hadde jeg tatt bilder til privat bruk, eller skulle tatt nye sykkelbilder i dag, ville kanskje sykkelbildene sett litt annerledes ut. Kanskje litt freshere 🙂
Der hvor sverdene er plassert, finnes også en ganske fin strand, som heter Møllebukta. Og jeg ruslet litt langs stranden, og fikk hele tiden se sverdene fra nye perspektiv.
En grønn gressplen gjør også det hele til en fin plass, spesielt på godværsdager. For dem som ikke er så glad i all sanden. En stor svanefamilie beitet idyllisk på gresset. Og jeg våget til og med å gå midt iblant dem. Følte meg ikke sånn helt høy i hatten, for det var flere svaner enn dem man ser på bildet her. Men likevel, de er jo nestenvoksne disse her, så kanskje de ikke har blitt så sære og aggressive enda 😉
Jeg våget meg likevel såpass nært at jeg fikk noen gode bilder av ungdommene som beitet på gresset 🙂
Fine små blomster vokste også i gresset. Tusenfryd gjetter jeg på. Selv om jeg ikke akkurat skal påberope meg å være noen ekspert i fauna 😉 Men pene var de uansett 🙂
Litt bortenfor stranda så det ut til å være en tursti. Og ved siden av turstien var et nytt monument. Av en barføtt dame som går.
Når jeg leste på platten, så jeg at det var Fiskerens Kone. Og jeg leste videre, og kom frem til at selv om jeg synes jeg har tøffe tider i vår levealder, så var det nok hakket tøffere den gang for lenge siden 😉
Og helt til slutt, en selfie av meg og sverdene 🙂
Mitt neste stopp var Stavanger sentrum, og deretter Gamle Stavanger. Men det kan hende jeg skriver om en annen dag 🙂
I dag skal jeg faktisk på Photowalk. Har aldri vært på det før. Og er usikker på hvordan det foregår. Jeg har også oppdaget at det blir kun meg og en annen. Så skulle ikke forundre meg om det blir avlyst. Men, tiden vil vise. Jeg gleder meg uansett jeg. Og håper at jeg kanskje kan lære noe nytt 🙂 Om i verste fall, så tar jeg min egen Photowalk, siden været er strålende 🙂
