Jeg er en smule sliten for tiden. Jeg så det i speilet tidligere i dag. Og fikk høre det litt senere på dagen. Det er ikke alt sminke kan skjule tydeligvis 😉
Men likevel går dagene sin gang. I går var jeg ikke ute på tur. Men det var jeg i dag. En fin og kald tur opp til Ulvanuten, og tok en ekstra runde istedetfor å gå rett hjem etterpå. Solen kranglet om plassen med regnet. Stort sett vant regnet. Men, jeg merket det knapt. Det var bare godt å røre seg litt, gå litt rundt, tenke litt.
Jeg hadde ikke kamera med, men mobiltelefonen duger jo også bra i visse tilfeller. Og jeg tenkte uvant synsvinkel på alt jeg så. Men var ikke særlig inspirert, for å si det enkelt. Jeg hadde for mye annet som distraherte tankene mine 🙂
Jeg endte opp med å ta et bilde av blåbærlyng nedenfra, med mobiltelefonen. Det så bra ut på mobilen, men så ikke så bra ut her på PC’en. Så da ender jeg opp med å finne et bilde i mitt store fotolager.
Og valget falt på dette bildet av islagt Stokkelandsvann i vinter. Jeg syntes dette ble så fint, da det er lavvann, og isen henger fast i sivet, og man kan se under isen 🙂 Det er ikke så ofte man kan det, så da ble det en uvant synsvinkel for meg 🙂
Nå i kveld har jeg fått ungene mine hjem igjen. De skal være her i 3 uker. Og det blir litt mer aktivitet i huset 🙂 Og da blir det også middag hver dag. Noe jeg ikke stresser med når jeg er helt alene. Men i dag har jeg vært ute og spist. Og maten var nydelig ♥ Jeg spiste Torsk med nykål. Lett og mektig på samme tid.
Det var for meg en liten feiring på at jeg håper vanskelige tider kanskje skal snu nå, og bli gode og positive 🙂
Jeg er kanskje ikke den mest sprudlende personen å være med når jeg er litt sliten. Men noen ganger er det godt å bare ha en rolig samtale også. Selv om jeg ikke snakket så mye om hva som plaget meg, så fikk jeg likevel en god stund med et positivt fokus 🙂 Og for meg var det viktig akkurat nå i kveld 🙂 Kan jo selvsagt bare snakke for meg selv. Vet jo ikke hva min samtalepartner synes da 😉
Nå er det kvelden her, og jeg håper på en hel natts søvn 🙂 God natt herfra 🙂
Dagen i dag er Frodiths bursdag. Og jammen er det kjekt å kunne gratulere så mye med dagen til henne som lager så fine konkurranser og utfordringer til oss andre ♥
Dagens tema er Hender. Og da falt valget mitt på et bilde jeg tok for mange år siden, da ungene mine var mindre, og jeg hadde vært på besøk på et kyllingoppdrett. For det besøket endte med at jeg tok med meg hjem en sprell levende liten kylling ♥
Bildet viser lille Amalies hender som varsomt holder den lille kyllingen ♥
Dessverre vokste jo kyllingen alt for fort, noe jeg jo visste den ville gjøre, og vi hadde ikke anledning til å beholde den da den ble ungdom og litt mer rebelsk 😉
Har du noen gang holdt i en liten levende kylling?
Så var 17. mai over for denne gang. Mange tok seg tid til å skrive blogg på selve dagen, inkl. meg, som jo også la ut bilde i vår-foto-challenge. Men ikke før sent på kvelden. Neste bilde kommer litt senere i kveld.
Nå ville jeg bare si at jeg ligger litt bakpå med blogglesing. Har hatt en stri natt med store smerter, og med legevakten som moralsk støtte en god stund i telefonen. Må faktisk berømme hun koselige sykepleieren jeg traff på da jeg ringte i natt. Hun var med meg i telefonen helt frem til jeg følte at det gikk bedre, fordi jeg var alene hjemme. Jeg hadde så store smerter at jeg holdt på å besvime flere ganger. Men det gikk bra. Og det var en god trøst i den rolige og snille stemmen i telefonen.
Så i dag er jeg rimelig sliten, for å si det sånn. Planen var å ta det HELT med ro i dag. Men den gang ei. Har vært på farten hele dagen sammen med min mamma.
Men selv om natten var vond, var dagen i går god, og jeg tok mange fine og gode bildeminner 🙂
Meg og Amalie på 17. mai kaféen 🙂
Når barnetoget gikk, var det sol og fint vær, til tross for at meterologene hadde spådd øsepøseregn. Regnet kom først om ettermiddagen. Bildet nederst til venstre viser blant annet min datter som driller. Hun er midt i bildet 🙂
17. mai kaféen på skolen. Der ble det holdt både taler, og korpset spilte. Jeg filmet en sekvens, skal se om jeg kan få lagt den inn i et blogginnlegg ved en annen anledning. Ellers viser jeg her Amalie med sin Mormor, og Amalie med en av sine venninner 🙂
Her er bilder tatt kun med mobil. Da hadde det begynt å regne litt. Dette er fra Folketoget, hvor vi ser et lite utvalg foreninger og lag, samt vår ordfører 😉
Til slutt et bilde av meg, tatt om morgenen. Det viser meg i ny kjole, siden bunaden min er alt for stor til meg nå. Her ser jeg tydelig hvor slank jeg har blitt. Og det er nesten litt skremmende på en måte. I alle fall veldig uvant 😉 Og veldig kjekt 😀
Nå har jeg fått ut noen ord og bilder her. Så nå skal jeg hvile litt, før jeg tar fatt på å slappe av med å lese blogg. Her er litt å gå gjennom, og jeg gleder meg veldig 🙂
I dag er det 17. mai, og jeg håper at alle har hatt en strålende fin dag 🙂
Jeg er selv veldig fornøyd med dagen. Den begynte med et brak, da salutten satte i gang. Den blir sendt fra Ulvanuten, der jeg ofte går tur, og som ligger 15 minutters gange fra mitt hjem 🙂 Og fra det braket som vekket meg brått, gikk dagen i ett sett, fra den ene aktiviteten til den andre.
Og jeg har endt dagen med en god runde rundt Stokkelandsvannet, der jeg liker godt å gå tur 🙂
Dagens utfordring har tema Latter. Og jeg hadde først i tankene et bilde jeg tok da jeg var i Oslo. Men siden det er 17. mai, så håpet jeg at det kanskje skulle dukke opp et motiv som var vel så godt. Og det gjorde det.
Med mobilkamera, fikk jeg fanget noe som nærmest er et av symbolene på 17. mai, nemlig russen 🙂
Nå har jeg jo ikke spurt disse russejentene om det er greit at jeg poster bilde av dem i bloggen min, for jeg kjenner dem ikke. Men jeg håper jeg blir tilgitt om det skulle bli et tema 😉
Russen har sin høytid i disse tider, og det handler om fest og moro, latter og tårer, og minner for livet . Det syntes jeg passet godt til dagens tema hos Frodith 🙂
Snart har dag 3 gått, og først nå kommer mitt bidrag til LIV.
Jeg var i går ute og gikk tur med en venninne, og hennes hund. Turen gikk rundt Stokkelandsvannet, hvor jeg ofte går, fordi jeg synes det er så fint der.
Hunden heter Aria, og er 1 år gammel, nysgjerrig og vilter.
Fornuft, følelser og ærlighet er på en måte samme greia. De bunner alle ut i det samme, om man tenker logisk.
Likevel kjennes det forskjellig, oppfattes forskjellig, og vises forskjellig.
Fornuften sitter i hodet. Det er den som iskaldt forsøker å vise oss veien gjennom livet. Som forsøker å fortelle oss hva vi bør gjøre, selv om det kanskje finnes andre alternativ.
Følelsene sitter i hjertet. Sikkert ikke sånn fysisk, men det kjennes sånn. Følelser kan være gode, vonde, vanskelige, triste, sitrende, yrende, sinte, bitre. Følelsene kan man kjenne, bokstavelig, i hjerteregionen. Har man triste følelser, kjenner man det i hjertet, i brystkassen, ja, over det hele, som en stor verkebyll. Nesten som man får en følelse av å bli knust. Er de gode og yre, så kjennes det på samme sted, omtrent som at det banker kjempehardt, som en sverm med sommerfugler, som bare har lyst å komme seg ut og være fri.
Ærligheten vil jeg si er en kombinasjon av fornuft og følelser. Den kan være svært vanskelig å håndtere, både for den som leverer den ut, og for den som mottar den.
Jeg ser på meg selv som en ærlig person. Jeg har ikke samvittighet til noe annet. Det er viktig for meg, for moralen min. Men det kan være vanskelig. For det er ikke alle anledninger som krever ærlighet, som er like lette. Jeg forventer også ærlighet i retur. Men det er i grunnen sjelden, når det virkelig gjelder, at ærligheten viser seg med sitt rette ansikt. Men de gangene den gjør det, samme hvor mye det smerter, så vinnes en enorm respekt fra min side. Det er noe av det jeg verdsetter mest i dette livet, ærligheten. Den kan være smertefull, men er også ren og vakker på samme tid.
De som er våkne, og har fulgt litt med her den siste tiden, har nok fått med seg at jeg har vært ekstra smilende og blid, og hatt en god del ekstra energi, mer enn vanlig. Rett og slett har jeg vært inni en god periode 🙂 Det har vært en herlig tid, rett og slett ♥ Og noen har nok klart å tenke seg litt av årsaken til min livlighet.
Men, fornuft og følelser har kranglet om plassen den siste tiden.
Jeg har hatt et yrende hjerte. Rett og slett vært litt vår-yr, forelsket-vår-yr. Og ettersom dagene og ukene gikk, fikk følelsene en større og større plass i hjertet mitt. Man kan liksom ikke hjelpe for det. Det bare skjer. Fornuften klarer ikke å styre det. Og jeg er et følelsesmenneske. Det bare kommer i overflod når det kjennes riktig. Og følelsene er like intense enten det er på godt eller vondt.
Men hva som er fornuftig, kan man vel også diskutere. For jeg har troen på å følge mitt hjerte også jeg.
Men så har da fornuften fortalt meg at selv om hjertet hopper og spretter av glede og forventning, så var det likevel noe som holdt det tilbake fra å slippe helt ut. For de gangene en eller annen følelse har våget seg utover i form av ord eller blikk, så har en viss panikk kunnet spores hos den andre. Og derfor har fornuften min fortalt meg at det er best å ikke si noe.
Jeg er ikke dummere enn at jeg har sett reservasjonen vokse hos han. Men har likevel tenkt at den som intet våger, intet vinner. Og positiv og optimistisk er jeg jo, så da har jeg begravet de tankene som kunne være fornuftige.
Men så plutselig, kom ærligheten på besøk.
Jeg så at det kostet. Det var ikke lett. Det var vondt og vanskelig. For oss begge.
Jeg måtte ta en pause i samtalen, hente noe forfriskende å drikke, for å jage bort tårene som presset på. Ærligheten fortjente det, fortjente at det ikke ble enda vanskeligere.
Det var en vond og god samtale på samme tid. Usikkerheten jeg har følt siste korte tiden, ble nå til visshet. Jeg fikk bekreftet det jeg håpet jeg tok feil på. Men det er nå en gang sånn, at følelsene skal stemme for begge to. Det skal jo ikke være noen tvang. Det aller meste stemte med oss, bortsett fra følelsene.
Mine følelser er der jo fortsatt. De kjennes litt vanskelige når de ikke blir gjengjeldt. Men samtidig er de gode, de er jo ærlige. Bånn ærlige. Og sterke. De ble ytterligere forsterket da ærligheten kom helt ut. Det å motta den ærligheten, var sykt vanskelig. Men fremkalte en STOR respekt for han som hadde den vanskelige jobben. All ære til han for det altså ♥
Det har vært en intens tid. Men jeg angrer ikke på noe. Jeg har hatt et overskudd som jeg virkelig har savnet lenge. Det har gitt meg utrolig mye. Jeg føler jeg har blitt rik på så mange gode erfaringer. Og nå fikk jeg en erfaring til, og ble enda litt rikere, om enn på en tung måte. Og det å ha overskudd, selv om det var på lånt tid, det var helt fantastisk. Jeg trengte det. Trengte den opplevelsen. Trengte den energien. Trengte den gleden.
Nå vet jeg at noen er veldig bekymret for meg. Bekymret for at tungsinn og depresjon skal ta grepet over meg igjen. Bekymret for at jeg skal kollapse. Men jeg føler selv at den bekymringen er grunnløs denne gangen.
Klart jeg er trist, jeg gråter. Men likevel føler jeg en indre ro. En indre styrke. For jeg har vært så heldig å få møte et menneske som var ærlig. Som våget å være ærlig med meg. Et menneske som ikke lot meg sitte fortvilet og undre meg i uvisshet over lengre tid. Men som var ærlig, og sa det som det var. Og det krever mot. Det vet jeg.
Vi vil møtes igjen, være gode venner. Og det er jeg takknemlig for. For ellers kunne mye blitt fryktelig vanskelig. Vi vanker jo på mange av de samme stedene, og om man da ikke skal kunne være gode venner, så vil det jo fort bli litt trykkende. Men jeg føler ikke at det vil bli trykkende. Han vil få en varm, glad og hjertefølt venneklem hver eneste gang vi møtes. Og om det trengs en skulder eller en armkrok, så vet han hvor han finner den. Det er ikke vanskeligere enn det. Jeg har ham mer enn gjerne i min nærmeste vennekrets, for det trenger jeg, og det har han virkelig fortjent ♥ Og jeg er glad i mine venner 🙂
Vennskap og kjærlighet er noen av livets viktigste ingredienser ♥
I høst da jeg begynte å gå mye tur, fordi jeg fant ut at det kunne være skadelig for meg å trene for hardt, så var det i seg selv en aldri så liten utfordring. Og grunnen til det, var at jeg har hatt en fast tur-rute, men å gå den så ofte, var litt kjedelig. Så da begynte jeg å lete etter andre turområder. Og det fant jeg. Kun noen få meter ifra der jeg bor 🙂 Og min første oppdagelse av det turområdet skrev jeg om HER 🙂 Og høsten og turene mine bød på mye fint å se, og jeg begynte bedre å legge merke til ting i naturen, og ikke minst detaljer.
Men, det var i høst. Nå er det vår, og jeg er i full gang med fotoutfordring 😉
Dagens bidrag:
Dette løvet fant jeg på min oppdagelsesferd i mitt eget nærområde i høst, og jeg syntes det var en fin form for kunst 🙂 Og vann, det har vi mer enn nok av her hvor jeg bor. Her regner det støtt og stadig. Og da jeg fant dette løvet med regn på, ble jeg fascinert over hvor vakkert det kan være, når man bare tar seg tid til å studere litt 🙂
Besøk linken til Frodith litt over her, om du har lyst å være med i hennes foto challenge du også 🙂
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å velge et bilde av blomster, men heller være litt utradisjonell 😉 Men så falt jeg sånn for disse, som jeg tror er magnolia eller noe sånt. Og de bare ropte ♥ VÅR ♥ til meg. Bildet er tatt i Gamle Stavanger.
Jeg var faktisk ganske sikker på at turen min til Oslo i mars, kom til å bli den eneste fritidsreisen min dette året. Og spesielt fordi jeg har litt trang økonomi for øyeblikket.
At økonomien er trang skyldes jo forskjellige ting, blant annet at jeg ikke jobber, og mottar en ytterst liten kompensasjon fra NAV. I tillegg er jeg jo i ferd med å investere i ny garderobe. Noe som jo setter sine spor på bankkontoen.
Men altså, tur. Som sagt, så trodde jeg at Osloturen var den eneste dette året. Selvsagt er det jo mye som kan skje, og en helgetur til en eller annen by her i landet slett ikke er umulig. Men plutselig kom det en forespørsel om å dra til Praha. Og der var jeg ikke sen om å bite på. Turen skal da være sammen med min bror, og vår mamma. Og mamma sponser turen.
Mamma har ikke så god helse lenger, og vi kom frem til at skulle vi noensinne få en sånn anledning sammen, så er det best å gjøre det nå.
Og nå er reisen og hotellet booket, og det blir den helgen jeg har bursdag. Så det er jo en superduper fin gave å få 😀 Og gjett om jeg gleder meg?
Her er hotellet vi skal bo på. Jeg lånte bildet fra hotellets hjemmeside.
Jeg har aldri vært i Praha før, men har hørt at det er en vakker by. Så dette blir nok et høydepunkt for meg dette året 🙂 Og ekstra kjekt å få reise med min bror og vår mamma. Det har ikke skjedd siden vi var barn/unge, før vi forlot redet. Vi har hver for oss reist med henne, men ikke sammen. Gleder meg ekstra til akkurat det 🙂
Dagen i dag har vært litt hektisk, på en god måte 🙂 Og nå har jeg også fått en fin avslutning 🙂
Først fikk jeg gjort litt husarbeid, noe som krever sin kvinne av og til. Deretter sorterte jeg ut litt mer klær. Nå er jeg selv virkelig sjokkert over mengden klær som skal ut. Det er nesten ikke til å tro!
Senere på dagen gikk jeg tur rund favorittvannet mitt igjen, sammen med min gode venn. Deretter gikk jeg med en venninne på Jordbærpikene og drakk en kopp sjokolade, før vi etterpå ristet av oss kaloriene igjen med en god tur, hvor jeg virkelig fikk svettet litt 😉 Og så, etter det, tok jeg med meg datteren min, og vi dro på nattåpent salg på det støste kjøpesenteret her, Kvadrat.
Der kjøpte jeg bukse til meg selv og til henne. Henholdsvis Lee og Diesel. En sånn anledning må man bare benytte når det er gode avslag. I tillegg fikk jeg kjøpt meg ny regnjakke. Og DET trengte jeg virkelig. Men fikk dessverre ikke tak i passelig regnbukse, så det får jeg se etter en annen gang. Fant også en fiiiiiin turjakke. Men tok meg ikke råd til den også. Det minker kraftig på pengene, dessverre. Skal jo leve litt også 🙂
Men er veldig fornøyd med denne dagen. Den har vært en av de virkelig gode dagene 🙂
Nå skal jeg sove litt, og så er jeg klar for ny tur i morgen. Minst en tur hver dag denne uken. Det er mitt mål. Unntatt 17. mai. Regner med jeg går endel likevel den dagen 🙂
Ha en riktig god natt, dere som ikke har sovnet enda.
Det er uvant å ha en kropp som er 23 kilo lettere enn tidligere. Det er faktisk fort gjort å glemme det ut av og til.
Gamle vaner er vonde å vende.
For det er jo sånn, at mange år som overvektig, setter sine spor. Og jeg tenker fortsatt på meg selv som alt for stor. Helt til jeg kommer på at jeg faktisk ikke er så stor lenger. Hver morgen, når jeg står opp, og skal finne noe å ha på meg, så står jeg der, og kikker inn i mitt overfylte klesskap.
Og da kommer jeg på det: Jeg har jo slanket meg 🙂 Men det er fortsatt ganske så mistrøstig, for inni det innholdsrike skapet, er det ikke mye som passer min kropp. Og jeg blir nesten litt deprimert. Men bare litt 😉
For gleden over å ha mistet så mange kilo, overstiger det meste, de gangene jeg kommer på det 🙂 Men det frister likevel ikke å iføre seg telt fra forrige århundre 😛
Så nå har jeg endelig begynt på den store opprydningen. Der hvor alt av gammelt og for stort tøy, skal UT. Ut av huset. Samme for meg hvor det ender, men ut skal det.
Må jo gjøre plass til nye og passelige klær 😀
Ikke at jeg har så mange nye klær enda. Men etterhvert skal ny garderobe opparbeides. Og da er det jo greit å ha et sted å plassere alt det nye 🙂
Men haugen med gamle klær begynner å fylle opp her på spisestuebordet mitt. Grøsser ved tanken på alt jeg har hatt i skapet. Så mye må det ikke bli i den nye garderoben i alle fall. Blir helt uoversiktlig. Og enda er jeg ikke ferdig. Men, i morgen tenker jeg at alt skal være ute av skapet, og så er det å pakke det og få det ut av huset 🙂
Blir kjekt med noe nytt, det er i alle fall helt sikkert 🙂
