SOLNEDGANG

I dag har jeg hatt en bittelitt bedre dag enn de forrige to dagene. Såpass at jeg ikke har følt så stort behov for å legge meg ned å hvile med full søvn og det hele.

Og nå i kveld, ble jeg litt impulsiv, siden vi faktisk har sol og fint vær. (Men uten den store varmen).

Så jeg og datteren min satte oss i bilen, og så kjørte vi til Solastranden, og så på solnedgangen ♥

Sånt gir virkelig ro i sjelen for en sliten kropp!




#solnedgang #strand #sjø #vann #sol #farger 

TUNGT OG VANSKELIG

For tiden er jeg veldig lite her inne. Og det beklager jeg. Men jeg har bare så ufattelig lite energi å hente.

Det har slått meg helt ut. Men jeg har troen på at jeg får en god periode igjen snart.

Nå er det sånn at jeg ikke har orket å gå tur. Men gikk tur med en venninne i går og i dag. Og jeg føler at jeg sleper bena etter meg. Det er såvidt jeg makter å løfte dem. Alt er et ork. Så det var ikke akkurat noen rask tur, som fikk pulsen opp kan jeg fortelle 😉 Men kjekt å komme seg ut likevel 🙂

Denne uken her er litt ekstrem. Det er ikke ofte jeg er sååååå utmattet. Men når det skjer, så er det skremmende likevel. For jeg vet at det er noen som har det sånn hele tiden. Heldigvis er jeg foreløpig forskånet fra å ha det hele tiden. Men vet at det kan vare en stund likevel hos meg.

Jeg hadde en sånn periode i vinter også, hvor jeg var totalt tom for energi. Og da gledet jeg meg sånn til sol og sommer. Nå har vi jo fått sommeren, angivelig. Og sol også, innimellom. Men varmen uteblir jo.

Så jeg har konkludert med at skal jeg klare å komme meg gjennom vinteren, MÅ jeg ta en Sydentur til høsten, om ikke værgudene bevilger litt Sydenvær her hjemme innen den tid.

Håper jeg får råd til det i alle fall.

I tillegg er ikke min mamma frisk, og siden broren min og hans familie er på ferie, og langt borte, så må jeg jo ha overskudd til litt mer enn normalt når det gjelder henne også. Og det sliter veldig på. Tro det eller ei. Men, jeg er en tøff jente, så skal komme meg gjennom alt dette her 🙂

Det jeg nå virkelig ser frem til, er at jeg skal til spesialist om en måned. Jeg har jo ventet i over et halvt år allerede. Så veien dit har vært lang og tornefull. Men nå er det like før 🙂

Alt i alt, mye har skjedd den siste tiden. Mye bidrar til at jeg har mistet all energien. Men ingenting får ta fra meg livsgleden, sånn generelt sett 🙂

Nå kan jo ting bare gå fremover 🙂

Og i mellomtiden, er jeg litt borte herfra innimellom. Men jeg kommer sterkt tilbake etterhvert. Og da skal jeg både lese og skrive mer enn jeg gjør nå 🙂

♥ ♥ ♥

 

#helse #sykdom #energi #utmattelse #venner #familie #livskvalitet

PRØVER Å KOMME TIL HEKTENE

Jeg er så sliten så sliten for tiden. Det er nesten ikke til å tro. Men heller ikke uvanlig. Det er bare sånn en periode jeg har nå. Ikke så helt uventet. Og det er lite jeg kan gjøre med det.

Her om dagen hadde jeg besøk av min mamma og hennes søster med samboer. Da laget jeg god middag, og det var riktig hyggelig. Men også veldig slitsomt.

I går, gjorde jeg ingenting. Jo, jeg klippet plenen. Etterpå dusjet jeg, og så gikk jeg og la meg. Jeg lå lenge og hvilte, slumret, før jeg til slutt sovnet tungt. Det gjorde godt, men jeg var like sliten da jeg sto opp i kveldinga igjen. Og sent på kvelden, kjørte jeg og datteren min ut på tur. Vi kjørte over et stort område her i distriktet, og kikket på alt fra ulykker på motorveien, til magiske og stormfulle Jærstrender.


Et lite glimt fra hagen min, som jeg omtrent ikke orker å gjøre noe med denne sommeren. Men rosene mine, de klarer seg fint uten for mye stell ser jeg ♥

Sneglene har dessverre tatt over mye. Da jeg klippet plenen er jeg sikker på at jeg så minst 100 snegler. Men jeg har gitt opp, foreløpig.

I dag har jeg gått tur. Jeg gikk favorittløypa mi, rundt Stokkelandsvannet.


Det var pent vær, men er rimelig kjølig. Sommeren er kald i år.

Etter turen, måtte jeg sitte en stund i bilen og hvile, før jeg turde kjøre ut på vei hjem. Så sliten og utmattet er jeg nå.

Men jeg må røre meg også. Hvis jeg ikke gjør det, vil jeg jo gli ut igjen, og andre sykdommer kan innhente meg. Og det er jeg jo ikke så interessert i. Det holder med utmattelse, og alt som følger med det.

Utenom dette, er det ikke så mye jeg orker å gjøre. Hviler for det meste. Leser litt, har sett litt film, og sover.

Hadde det enda vært varmt, da kunne jeg hvilt ute på terrassen. Men det er litt for kjølig til at det er gunstig.

I morgen kommer en ny dag. Og jeg håper formen er litt sprekere. For som vanlig, så er helgene rimelig travle 😉

 

 

#helse #form #sliten #utmattet #tur #hage #roser #vær #temperatur

SINGEL = FRITT VILT?

Jeg har vært singel en stund. 2 år faktisk.

Og da mener jeg helt singel, sånn at jeg ikke har hatt hverken ektefelle, samboer eller kjæreste.

Men jeg har jo “datet”, som noen kjenner til. 

Før jeg datet, var jeg veldig mye hjemme, veldig i ro. Ikke sosial, hverken i det virkelige liv, eller noe særlig på nett.
Men så begynte jeg å bli sosial, for litt over et halvt år siden.

Og det var da det begynte å gå opp for meg, at det å være singel, og sosial, fort kan gjøre en til et “jaktbytte”.

Jeg har jo opplevd det før også. For jeg har jo hatt single perioder. Men likevel har jeg da vært lite sosial i det virkelige liv, men desto mer sosial på nett.

Nå er rollene snudd litt om.

Å være sosial kvinne på nett, og stå listet som singel, kan virkelig være en STOR utfordring.
Da blir man en magnet, bokstavelig talt. Da suger man til seg det som kan krype og gå av mannfolk, med forskjellig sosial status. Mannfolk med litt forskjellige motiver, men alle motivene inneholder å få napp på et eller flere områder.

De fleste på nett, er mest ute etter å prate intimt og vulgært. Noen vil veldig gjerne på cam.
Men ikke noe av det nytter med denne dama. Og vips, så blir de sure og fornærmet.

Herlighet så ofte jeg har opplevd sure mannfolk på nett!

Skjønner de ikke at singel ikke betyr fritt vilt?

Men dette var før. De siste singel-årene, har jeg ikke vært så veldig sosial. Det er faktisk noe jeg har vært nødt til å lære meg på ny. Det å være sosial.

Jeg ble nemlig så skuffet etter siste forhold, at jeg ikke så vitsen liksom. Det var mye bedre å mure seg inne, og ikke møte på noen.

Men så våget jeg meg utpå igjen nå i vinter. For min åpenbaring var, at det ikke var så sunt å mure seg inne så alt for lenge heller.

Det ble ganske fort plagsomt, å være singel og sosial. Det er utrolig nok, alltid noen, som ikke tar et “nei for et nei”.
For min egen del, ble jeg først og fremst med i det sosiale livet, for å få venner, som jeg kanskje hadde noe til felles med. Ikke for å finne en mann.

Plutselig, følte jeg meg ikke bare som singel, men også som fritt vilt.

Utpå våren møtte jeg en som jeg selv likte godt. Han var ikke på noen måte klengete. Men vi fant ut at vi skulle møtes, for å se om det kunne være noe mer. Men som de fleste nå vet, så ble det ikke noe mer.
De månedene jeg møtte han, så var jeg ikke fritt vilt lenger. Jippi 😀
For vi ble oppfattet som et par (noe jeg har funnet ut i ettertid). Og siden jeg da var med han, var det ikke noen andre som turde prøve seg. (Tusen takk for det, det var herlig ♥)

Ved et par anledninger, opplevde jeg den store fordelen i akkurat det, for jeg fikk gå i fred fra visse innpåslitne individer, noe jeg la merke til at andre kvinner ikke fikk.

Men akkurat dette er det jo slutt på nå. Nå er jeg jo ute blant folk på egenhånd, eller sammen med venninner. Og det er det svært liten beskyttelse i, dessverre 😉 

Nå sist jeg var ute, var jeg sammen med en kamerat. Jeg trodde jo at det skulle være perfekt. Men neida, overhodet ikke.

Jeg var nemlig bedt med på en privatfest. Totalt ukjente mennesker for meg, men er det noe jeg har gjort ofte det siste halve året, så er det å møte mange ukjente mennesker. Så jeg ble med på festen sammen med kameraten min.

I løpet av kvelden hadde jeg utvekslet Snapchat med et par nye mennesker.

Og hva skjer så?
Jo, dagen etter, når jeg våkner opp fra min skjønnhetssøvn, og uten tømmermenn og alt som pleier å følge med, så ser jeg at jeg har fått en Snap. Det er fra en av mine nye snapvenner. En av deltakerene på festen kvelden før.

Bildet viser min snapvenn, i hovedsak fra livet og ned til lårene, med bokser på, og en hånd nedi bokseren. 

Æsj og trippelæsj!!!!!!!!!!!

Hva er det som får mannfolk til å tro at jeg synes det der er sjarmerende?
Det fulgte et spørsmål med også: Har du lyst å komme hit å se film?

Gi meg en bøtte, jeg ble akutt dårlig!

Så man kan vel si det sånn, at noen tror de er så deilige og uimotståelige, at de liksom kan gjøre sånt. Men i mine øyne er det et overgrep. Intet mindre.

På et annet nettsted jeg er på, står jeg listet som singel. Og nå i det siste har jeg fått en del henvendelser der. I hovedsak mannfolk som er ute etter sex. Men også noen som ønsker et forhold. Men jeg er ikke helt der, for å si det sånt.
Nå ønsker jeg bare fred i hjertet mitt en stund.

Men så har det seg sånn, at den ene som har kontaktet meg der, faktisk ble navngitt på den festen jeg var på. Helt tilfeldig. For jeg hadde ikke nevnt han. Men på festen ble han nevnt, og både min kompis, og noen av de andre festdeltakerene kjente han.

Jeg fikk da vite ting som skremte vannet av meg.
Man bør vel ikke høre på rykter, men i dette tilfellet tror jeg at det faktisk kan være lurt. For min intuisjon om denne mannen, viser seg å være riktig. Jeg hadde nemlig følt på meg at noe var merkelig. Og det viste seg å stemme.

Så altså, konklusjonen er:

Jeg skal holde meg borte fra mannfolk!
Og jeg BØR late som at jeg er i et forhold, for da får jeg kanskje fred?

Jeg fortalte om alle disse hendelsene til en venninne av meg. Hun er også singel, og sa at hun får aldri sånne henvendelser som jeg får, hverken på nett eller i det virkelige liv. Og vi diskuterte hva slags signaler jeg kunne sende ut, som tydeligvis får mannfolkene til å gå fra konseptene i noen tilfeller?
Jeg har vel ikke noe svar i grunnen. Jeg er jo bare meg!

Så vi ble ikke noe klokere.

Men jeg fortsetter min sosiale agenda jeg, uansett. Kanskje jeg skal se om jeg finner den gamle gifteringen min? Kanskje det kan skremme bort noen? 😛
Men jeg tror faktisk ikke jeg har den lenger. I desperasjonens time, solgte jeg den i et gullrush. For å få litt sårt tiltrengte penger til min stramme økonomi. I alle fall mener jeg å huske det. Men er litt usikker. Det er i alle fall ikke den som ligger øverst i smykkeskrinet mitt 😉

Feilen min er nok at jeg er for mild og snill 🙁

Man kan bli frustrert av så mange ting her i verden. Og dette med det annet kjønn, kan være et stort irritasjonsmoment, når de ikke tar nei for et nei, og når de prøver seg med slibrige tilnærmelser.

Jeg håper å slippe for mye av det. Venner er noe jeg foretrekker mest akkurat nå!

 

 

#flørt #forhold #tilnærmelser #overgrep #sex #singel #respekt

 

 

INSTAGRAM OG SÅNT

Jeg er en ivrig bruker av sosiale medier. Og da i hovedsak blogg og Facebook.

I denne moderne tidsalder, er jo mobilen et fantastisk redskap i så måte. Nå kan man med mobilen nå ut til verden på et lite øyeblikk, uten å ringe til noen. Det finnes uendelig mange apper av alle slag, og noen er visst ganske så selvfølgelige å ha. Deriblant er Instagram en sånn app. 

Det er lenge siden jeg installerte instagram. Og det er sånn med meg og sånne medier, at jeg ikke alltid kommer på at jeg har dem. Så jeg står der i forskjellige situasjoner, og kommer på etterpå: “Herlighet, hvorfor kom jeg ikke på å legge det ut på Instagram?”

Men, det betyr vel bare at jeg ikke er fullstendig hektet og avhengig, tenker jeg.

Men noen ganger bruker jeg instagram, rett og slett som underholdning, fordi jeg kjeder meg 🙂 Men instagram er også veldig kjekt synes jeg, når jeg kan bla gjennom alt som har skjedd i løpet av en dag, hos mine venner. Det er mye fint å se synes jeg. Mange flotte bilder. Og jeg pleier å “like” det meste jeg kommer over. 

Det som er kjekt, er jo at man også kan følge sider man har spesiell interesse for. For eksempel så følger jeg blomsterfinn, som altså heter finnscholl på Instagram.

Jeg følger også et par av mine bloggvenner. Og på den måten får jeg av og til følge dem, selv om jeg har det for travelt eller er for sliten til å være inne på bloggen 🙂

Jeg deler også ofte Instagrambildene mine på Facebook. Ikke konsekvent, men ofte 🙂

Det finnes også forskjellige kjekke bilderedigeringsapper. Og når jeg har tid, og kommer på det, så bruker jeg gjerne dem også, og deler resultatet på Instagram.

I dag har jeg lagt ut to bilder på Instagram. Det ene er dette:


For dette måtte jeg jo dele, at jeg har fått kjekk overaskelse i posten, fra min egen kjære bloggvenninne, frodith ♥ Overraskelsen fikk jeg fordi jeg hadde bilder i hennes photochallengegalleri 🙂 Om du har lyst å se alle bildene, ta en kikk HER.

I går la jeg ut dette bildet:


Originalt er dette et Snapchat bilde, men jeg fant ut at jeg også ville dele det på Instagram og Facebook. Det viser meg og min datter i Stavanger. Vi kikket på livet, og var i Vågen og så det store cruiseskipet som du ser i bakgrunnen 🙂

Her om dagen hadde vi jo et fantastisk flott vær, og det måtte jo foreviges med Instaweather som hjelpemiddel:


Sol og glede, det må man jo få frem iblant 🙂

Og så var jeg på shopping en dag, i Sandnes og Stavanger. Og da la jeg merke til alle slags T-skjorter og skilt med all slags påskrift. Og utifra de bildene brukte jeg en collage app, og laget en liten collage og la ut på Instagram:


Det er så mye kjekt man kan gjøre i mobilverdenen nå til dags, så jeg koser meg med alt som har med bilder å gjøre.

Og joda, du leste riktig litt lenger over her. Jeg har Snapchat også. Det er ganske nytt på min mobil. Og jeg er ikke helt tilvendt å bruke den. Bildene på Snapchat vises kun i 10 sekunder. Men om bildene blir lagt ut på My Story, så kan man se de så ofte man vil i 24 timer. 

Ja, sukk…. Det er en del å sette seg inn i. Men likevel så er det kjekt også, om man har tid og interesse for det. Og jeg er jo ung og fresh, så jeg ønsker jo å henge med etter beste evne 😛 

Men det er likevel mye jeg ikke har av apper. Slett ikke alt som er av interesse. Og noe av det er jeg vel strengt tatt for gammel til også, selv om jeg er ung 🙂

Men, man har det ikke mer moro enn man lager til selv. Og for meg er bilder moro 🙂

Har du Instagram, Snapchat eller noe annet tilsvarende?

Liker du å se og dele bilder?

Om du har lyst å følge meg på Instagram, er min ID der
eva_gaud 

 

#instagram #blogg #facebook #sosialt #bilder #deling #snapchat #venner #følgere

MIN UKE

Jeg tenker jo av og til at ukene mine ikke er så mye å skryte av. Jeg er inne i en utmattet periode nå, og orker svært lite, ergo så skjer det lite i livet.

Men når jeg begynner å tenke gjennom uken, så har det jo skjedd en del likevel, innimellom 🙂

For det er jo ikke sånn at jeg bare ligger der, på sofaen, eller i senga, og føler meg dødssliten. Selv om jeg gjør en del av det også. Men innimellom så er jeg jo med på ting også.

Det blir så som så med husarbeid for tiden. Været har jo virkelig vist seg fra sin beste side, og både hus og hage har fått være i fred fra meg. Når det ikke er overskudd og energi, sorterer jeg sånn at energien blir brukt på ting som ikke handler om jobb. Heldigvis har jeg en datter som hjelper til litt. Og som da gir meg muligheten til å gjøre andre “viktige” ting, som å gå tur, og være sosial. Sønnen min er ikke hjemme, ellers skulle han også fått tatt i et tak.

Forrige helg var jeg ute med Venneklubben. Det resulterte dessverre i at jeg skadet en fot. En dansefot 😛 Ja, for jeg danset litt. Og det burde jeg nok ikke gjort når jeg er i denne formen. I alle fall ikke med vin innabords, og da danse med en annen som også hadde alkohol innabords. Tror jeg får holde meg borte fra dansegulvet i sånne perioder.

Foten fikk hard medfart da min dansepartner brått slapp taket i meg, og jeg snublet og falt overende. Så sikkert urkomisk ut. Men det så ikke ut som noen la merke til det engang. Men i ettertid fikk jeg i alle fall et meget stort blåmerke på leggen. Det dekker halve leggen faktisk. Og har gjort skamvondt, både å gå, og når noe kom borti. Faktisk så vondt, at jeg ikke har kunnet ha på skikkelig bukse. Så jammen godt det har vært shorts- og skjørtevær de siste dagene 😀 

Det å gå tur, fikk jeg jo da 2 grunner til ikke å gjøre. Den ene var den vonde foten, den andre var den totale mangelen på energi. Likevel karret jeg meg ut på tur på onsdag, da varmen kom. Da følte jeg behovet for å bevege meg igjen. Men formen var elendig.

Jeg bestemte meg for å ta turen til Ulvanuten, 15 minutters gange fra hjemmet mitt.


På den turen merket jeg tydelig at når jeg er skikkelig utmattet, sø føles det som at jeg ikke har beveget meg på flere år. Da blir jeg tungpustet selv om jeg går på flat vei, og høres ut som jeg løper maraton omtrent. Skikkelig ille. Mens når jeg har en bedre dag, så er det jo ikke noe problem å gå i oppoverbakke i timesvis. Det ville jeg altså ikke klart denne dagen. Det holdt med de 15 minuttene.
Jeg brukte forresten litt mer enn 15 minutter denne gangen. Faktisk måtte jeg ha hele 3 pauser underveis. Også helt unormalt. Og forteller veldig om hvor dårlig dag jeg hadde.

Egentlig burde jeg sikkert ikke gått. Men, det er ikke alltid at fornuften tar til vettet.

Så lenge jeg tok meg god tid, så gikk det greit. Men da jeg kom til toppen, var bena mine som gelé. 
Men på toppen venter jo Store Ulf. Og der er det benk og det hele. Og jeg satt lenge og bare beundret utsikten, lot tankene flyte, og hvilte godt ut 🙂

Samme dagen hadde jeg en annen plan også. Jeg skulle på VG lista i Stavanger. Været var flott, humøret var godt, til tross for den slappe formen. Og jeg fikk til og med solt meg litt, innen vi skulle dra.

Slapp, men i godt humør, skulle jeg ha med datteren min, som skulle møte en venninne. De skulle gå for seg selv på konserten. Jeg skulle møte en venninne selv.

Jaja….Parkeringskaos deluxe. Heldigvis liker jeg å kjøre bil, og heldigvis lar jeg meg ikke stresse av rygging og trange forhold. Men hva hjalp det, når det var omtrent umulig å oppdrive parkeringsplass? Jeg slapp datteren min av, så hun kunne møte sin venninne, mens jeg selv dro videre for å lete etter egnet parkeringsplass. Ikke en lett oppgave.
Min venninne tipset meg på telefon om et parkeringshus, hvor hun hadde sett det var flere ledige parkeringsplasser da hun kjørte forbi. Selv hadde hun parkert en annen plass. Dette parkeringshuset har ikke de mest romslige parkeringslommene. Men det lar jeg meg ikke stresse av. Det jeg lot meg stresse av, var tiden. For nå var jeg virkelig sent ute.

Jeg fikk parkert, la parkeringsbilletten i en trygg lomme i vesken, og hastet meg avgårde.

Og mens jeg hastet avgårde, fisket jeg opp mobiltelefonen min, og satte i gang for å finne ut hvor alle “mine kjære” var hen. Datteren min og venninnen hadde funnet seg en kremplass, heldigvis. De klarte seg fint. Jeg fant en fin plass selv også, litt langt bak, men med fullstendig utsikt til scenen.

Så ringer jeg min venninne. Men i folkevrimmelen er det umulig å finne hverandre, så vi blir stående på hvert vårt sted, og se konserten.

Men hva oppdager jeg når jeg har snakket med min venninne?
Jo, parkeringsbilletten er borte fra sin trygge lomme!!!!! 😮

Et lite øyeblikks panikk griper meg, og stressnivået sendes til uante høyder.
Men ganske fort klarer jeg å roe meg ned med at verste konsekvens er at jeg får en saftig bot jeg ikke har råd til. Og den vil jo føye seg inn i rekken av andre ting jeg ikke har råd til. Men men….Det ordner seg nok. Litt stress og styr. Men likevel…Det går nok bra.

Jeg har kamera med meg, og den beste medisin for å jage bort stress, er å bruke kamera. Og forholdene her er jo bare magiske.
15 000 mennesker utenfor Stavangers storstue, konserthuset, en scene jeg har god utsikt til, sjøen i bakgrunnen, og solen som stråler fra skyfri himmel. Da mangler bare energien jeg gjerne skulle hatt. Men det går jo greit. Jeg gleder meg til konserten.


Legg merke til hvordan menneskemengden speiler seg i glassveggen på konserthuset 🙂

Her nytes “En godt stekt pizza”

Det var en kjekk og varm konsertopplevelse.

På vei tilbake til parkeringshuset, skulle jeg møte datteren min på et avtalt sted. Og mens vi gikk, funderte jeg på dette med parkeringsbilletten. For jeg kan ikke fordra å ringe, og i alle fall ikke til noe annet enn venner og familie. Så dette var noe jeg gruet meg til.

På vei inn i parkeringshuset ser jeg det ligger en parkeringsbillett på bakken, rett utenfor bommen. Inni meg spirer et lite og lysegrønt håp. Kan det være min billett? Den hadde blitt overkjørt noen ganger, men så ut til å være i fin form. Og vi besluttet å gjøre et forsøk på å mate den inn i betalingsautomaten. For klokkeslett og alt så ut til å passe.
Og da kom endelig dagens hell til meg. Det var min billett. Den gikk inn, og opp kom et beløp, som jeg gladelig betalte. Og vi kunne kjøre ut lettet og glade.

Dagen etter gikk jeg tur igjen. Formen var litt bedre denne dagen. Fortsatt utmattet, men likevel ørlite bedre enn dagen før. Da valgte jeg å gå rundt Stokkelandsvannet, som er min favorittrute. Jeg må kjøre et stykke for å komme dit. For det ligger i en annen bydel. Men det er det verdt.

Turen rundt vannet pleier å ta ca. 45 minutter. Denne dagen var intet unntak. Men jeg kjente at jeg slet godt, og ble ganske anpusten. Noe jeg normalt ikke blir på denne runden. Men det var fint vær, og jeg nøt turen 🙂


Dette skulle vise seg å bli årets varmeste dag, hvor temperaturen kom opp i hele 30 grader i skyggen hjemme hos meg, senere på dagen.

Om kvelden, reiste jeg og datteren min inn til Stavanger igjen, for å rusle litt, og ta oss en forfriskning på Starbucks.


Uterestaurantene hadde godt belegg denne kvelden 🙂

I går hadde jeg og datteren min jentedag. Vi dro til Kvadrat kjøpesenter, og senere til Stavanger for å shoppe og kikke. Og i Stavanger endte jeg opp med en ny kjole.

Etterpå gikk vi på Egon, for å spise 🙂 Det var datteren min sitt valg, og jeg er ikke vanskelig å be 😉

Om kvelden skulle jeg og min venninne en tur ut på uterestaurant i Sandnes. Hun skulle kjøre, og jeg var sliten, men hadde behov for å komme meg ut litt likevel. Nyte det vi hadde av sommer. Det er jo sånn denne sommeren, at når det endelig er litt sol og varme, må vi oppleve den til fulle, for det er ikke sikkert resten av sommeren byr på sånt vær.

Jeg iførte meg min nye kjole for anledningen.

Det var hyggelig og beroligende med en tur ut. Vi forflyttet oss 3 ganger, og det ble 3 glass vin på meg. Og vi dro hjem leeeenge før midnatt 😉 Akkurat passe for meg og min form om dagen 🙂

Nå i helgen er det avslapning på gang. Har vært på litt shopping i dag også. Men det var mest for kos, og fordi det er helg 🙂

Jeg tar en dag om gangen. Legger svært få planer, og nyter de små øyeblikkene hvor jeg orker å komme meg ut, og hvor det faktisk er litt sol og varme 🙂

Ønsker alle en fortsatt god helg ♥

 

BARE NOEN VELVALGTE ORD SÅNN UTI NATTEN

Jeg håper det rette toget kommer snart, for jeg er så alt for sliten nå for tiden.

Men den som venter tålmodig, venter ikke forgjeves, tror jeg 🙂

♥ ♥ ♥