MEG OG HUNDER

Jeg har vært redd for hunder helt siden i 17 års alderen. Da gikk jeg med Rogalands Avis, som er en morgenavis. Og en morgen etter å ha hatt jobben i halvannet år, ble jeg angrepet av en løs hund. Klokken var rundt 04.00 om morgenen, det var  sen høst, kaldt og mørkt. Og jeg var alene. Trodde jeg.

Helt til jeg plutselig ble veltet av sykkelen min, og hadde en hundekjeve festet rundt den ene armen min.

Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå at frykten tok meg, og jeg klarte å komme meg løs, og stormet til nærmeste hus for å få hjelp. Og hjelp fikk jeg.

Men etter det, sluttet jeg i jobben som avisbud. Jeg klarte ikke tanken på å være alene, med bare villdyr rundt meg.

Jeg fikk ikke noen fysiske sår etter hendelsen. For jeg hadde tykke klær på meg, og hunden bet ikke så hardt at det gikk gjennom. Men jeg ble merket for mange år fremover, hvor jeg gikk lange omveier når jeg så en hund. Samme om den var i bånd eller ikke. Hvor jeg besøkte venner og kjente, og de måtte stenge sine hunder inn i andre rom, for at jeg skulle orke å komme inn. Jeg må jo virkelig ha vært en plage med den frykten min.

Men, det siste året har frykten begynt å slippe taket. Jeg har nemlig fått øvd meg litt i å være i lag med hunder. Jeg har en venninne med en nydelig hvit gjeterhund.
Ja, for selv om jeg er redd hunder, så er de veldig pene på avstand.

Min venninne og jeg går tur sammen av og til. Og da er selvsagt hunden også med som oftest. Hunden heter Aria, og er vel kanskje ikke helt voksen enda. Og som valp, så har hun jo vært både leken og ivrig. Noe som har vært en liten utfordring for meg med jevne mellomrom.

Jeg besøker også min venninne. Og da er jo hunden inne, og har et annet fokus enn naturen og alt som er spennende der.

Og gradvis, har jeg begynt å slappe av. Jeg kan til og med, når jeg er ekstra tøff i trynet, faktisk klappe Aria. Og ved et par anledninger har jeg ikke hatt noe valg heller. Men jeg ser med glede på at det går bedre og bedre 🙂

Processed with VSCOcam with m5 preset
Aria og meg i et rolig øyeblikk 🙂

Det er faktisk sånn nå, at jeg ikke går omveier i det hele tatt når jeg ser en hund. Og jeg er stolt over akkurat det.

Nå i helgen fikk jeg en ny hund å forholde meg til. Og lettelsen var stor når det viste seg at det var en rolig og veldig snill hund, med god oppdragelse 🙂 Og ganske fort klarte jeg å slappe av i dens nærvær. Jeg var ikke tøff nok til å klappe den, eller påkalle dens oppmerksomhet. Men det er noe jeg skal jobbe litt med fremover, når det gjelder hunder. Jeg skal tørre. Jeg skal ikke sitte å være redd mer. Det er ikke nødvendig lenger.

Så da får vi se etterhvert, hvordan dette går. Men en ting er i alle fall sikkert, at ved å ta tiden til hjelp, og å være bevisst, så har jeg kommet meg over noe som var til stort hinder for meg tidligere. Og jeg føler at jeg har vokst på det, overfor andre mennesker 🙂

Små skritt, store bragder 🙂

 

#hunder #redsel #hundefrykt #avisbud 

EN KJEKK UKE HAR STARTET

Da er vi endelig over i en ny uke 🙂 Og det er jeg glad for. For dette her blir nok en kjekk uke 😀 Det skjer ting denne uken, som ikke skjer til vanlig 🙂 Jeg gleder meg 😀

Men så har vi helgene da, som jeg ofte kan synes er litt triste.
Denne helgen som var, klarte jeg å holde meg opptatt nok til at den ikke ble så trist.

Jeg har jo som kjent blant mange, begynt å trappe ned mine aktiviteter. Jeg har trappet ned på arrangementskalenderen. Det er flere grunner til det, men den viktigste er at jeg blir så ufattelig sliten av å være med på så mye. Jeg må ha noe da, å gå på. Men det gjelder å finne en balanse. Sånn at jeg er med på nok ting, for å tilfredsstille den mentale biten, men ikke så mange ting at kroppen blir ødelagt.

I tillegg så fant jeg ut at det er ting som irriterer meg, personlig. Nei, ikke ting, mennesker.
Ikke vondt ment altså, men noen stresser meg, og gjør at jeg hele tiden kjenner en misfornøyd følelse, og et savn.

Det betyr at jeg endte opp med å slette meg helt fra en av gruppene jeg er med i på Facebook. Faktisk en av de kjekke gruppene, pga. alle arrangemenetene. Men så var det jo sånn at jeg skulle delta på færre arrangementer, så da var det like greit at det ble akkurat den gruppen 🙂

Det som er vanskelig, er at jeg da kan få litt kjipe helger. For det er helgene som er verst når man er alene.
Det går helt fint når jeg har ungene hos meg. Men også da kan det bli et savn. For jeg trenger voksenkontakt. Men hvis jeg klarer å få den litt på ukedagene, så blir det kanskje levelig i helgene også.

Men jeg kjenner at jeg er på vei tilbake til den tiden da helgene var noe jeg gruet meg til. Må forsøke å holde meg borte fra den følelsen.

De kommende helgene blir greie tror jeg. Kommende helg regner jeg med at jeg trenger litt tid for meg selv. Men er også invitert hjem til min bror med familie. Så der er mulighetene åpne for en god helg.
Helgen etter, har jeg ungene hos meg. Så da blir nok den helgen rimelig koselig 🙂 Ser frem til det 🙂
Helgen etter, skal jeg på reise. Da skal datteren min på drillkonkurranse, og jeg har satt meg opp som sjåfør 🙂 Da blir jeg å tilbringe helgen i Haugesund. Det gleder jeg meg til. Da kan jeg kanskje få treffe litt familie og noen venner.
Jeg skal bo hos min tante 🙂

Denne helgen som var, var litt rar. Datteren min var på Camp Refugee. Og det var godt å få henne hjem igjen i går. Enda kjekkere å høre henne fortelle om det de opplevde. Det var nok en påkjenning, både fysisk og psykisk, men hun virket veldig fornøyd, og stolt. Og jeg er stolt hønemor 🙂 
At det var en påkjenning, er jeg ikke i tvil om. Jeg kan bare forsøke å sette meg inn i den situasjonen, og kjenner at redselen sniker seg på. Men det var jo et skuespill, og de fikk kjenne skikkelig på kroppen hvordan en flyktnings hverdag kan fortone seg, med alt de må forholde seg til.

Hun fortalte hvordan det føltes da hun fikk kjeft fordi det viste noen hårstrå. Hun var jo muslim såklart, og da skal håret skjules. Hun fortalte hvordan det var å skulle rigge seg til på en presenning, med sovepose og det hele, i 15 minusgrader. Og da de endelig roet seg, og holdt på å sovne, gikk sirenen, og de måtte pakke sammen i all hast, og flykte hals over hode. Midt om natten.
Hun fortalte hvor mye mat hun hadde spist disse 24 timene, som altså var noen få rosiner, og halvannen mariekjeks. Vannet hun hadde i flasken frøs til is. Og de måtte igjennom uendelig mange intervjuer og tester, og fikk mye kjeft. Folk, øvrighetspersoner som politi og militære, ropte og kjeftet ut ordre og var relativt strenge og skumle. Og de måtte vandre kilometer på kilometer, og gjemme seg hvis det kom biler. 
Jeg synes jeg ser det for meg, de var 16 i hennes gruppe/familie, gå langs veien, og så kommer det en bil, og hele gjengen stuper ut i grøften for å gjemme seg. Jeg tror jeg ville undret meg veldig hvis det var jeg som kom kjørende, og fikk øye på akkurat det 😉

Men de hadde hatt det kjekt. For det meste. Litt skummelt, mest spennende, og av og til frustrerende og kjedelig. Men sånn er jo akkurat det livet. Og de sitter igjen med en større forståelse for hvordan det må være å være på flukt fra alt som man kjenner som trygt og godt.

I går, mens jeg ventet på at hun skulle komme hjem, gikk jeg en iskald og fin tur.

Og i dag skal jeg snart spenne på meg skoene, og gå på strikkecafé. Tar det som en tur, samtidig som det er et sosialt arrangement. Ser frem til det 🙂

Ønsker alle sammen en fin uke, med mye godt vær, og mange fine opplevelser 🙂

 

#ensomhet #camprefugee #refugee #strikkecafé #tur

UNDERHOLDNING KAN VÆRE SÅ MANGT

Jeg gjør det enkelt i mitt forhåpentlige blogg-comeback 🙂 Sitter her med begynnende hodepine, halsvondt og en ubeskrivelig vemmelig verk i og utenpå hele kroppen. Hvert eneste ledd knirker.Og så feber selvsagt.

Jeg har akkurat tatt en paracet, og håper at det skal hjelpe litt, siden jeg skal i venninneforening nå i kveld. Jeg kan ikke avlyse, siden vi er så få der.

Men så fant jeg dette innlegget på facebook, som jeg bare måtte trekke på smilebåndet av, til tross for at det også gjorde vondt 😉 Det handler om Ruten. Der hvor vi ikke ønsker at barna våre skal oppholde seg for lenge, men som vi alle uansett må innom en gang i blant, siden det er buss og togstasjon her i byen. Det leie ryktet har Ruten hatt helt siden jeg selv var ung og uerfaren jente på livets landevei. Les og le…eller gråt…. 😉 Så skal jeg skrive noe mer fornuftig i løpet av helgen hvis helsa holder 🙂 For nå MÅ jeg bare tilbake her 🙂

PS…tror ikke noen linker virker her, for jeg har kun kopiert inn. Byas er en del av Stavanger Aftenblad 🙂

 

 

# SLEDNEESBEN

Underholdning
Sledne-Esben: 7 gode grunner te å henga på Ruten i Sandnes
Sledne-Esben
8. januar 2016 kl. 10.12

Sledne-Esben: 7 gode grunner te å henga på Ruten i Sandnes

«Ruten e ein kanon fede plass å henga på.»

Lurer du på hvem Sledne-Esben er? Sjekk ut dette intervjuet!

Vett dokk ka eg bjunne å bli j*¤% lei av?

udenom stefaren min Alberto og saksbehandleren min på NAV that is…. FOLK SÅ JØRR NARR AV RYTEN I SANDNES.

Ruten e ein kanon fede plass å henga på og her har du 7 gode grunner te koffor:

Følg Byas.no på Facebook!

1. Masse fritidsaktiviteter

På Ruten har de alt fra de store og de små.

Du kan spela basket, skata, rana ein pensjonist, shoppa litt på arkaden, rissa ner vinduene på toget med nødhammer.

You name it!

 

«Du kan spela basket på Ruten.» FOTO: NTB Scanpix
«Du kan spela basket på Ruten.» FOTO: NTB Scanpix

2. Lett å skaffa «snob»

Seriøst… forrige gang eg va ude på Ruten så gikk eg bare bort te ein random udeligger og sporte om han hadde roen på någe “snob” (kode ord for drøgs men kan jo ikkje sei det her).

Så fikk eg f*&% med ein gang då!

Kanon sweet…. Nå bjunnte eg å gulpa opp blod og havna på akutten då og det viste seg at det va rotte gift han hadde gidd meg. Men aligavel????

3. Masse digg bitsjes

Åhr. !

sjenne eg bler stive i Hulken truså her eg sidde bare av å tenka på kor mange digg damår så kruse ront på Ruten og tror di e någe.

Bare husk å ver tidlig ute vist du vil se någe action for de fleste av de må jo jem å legga seg ront 10-tiå. Og isje sei romantiske ting te di då pepper spraye di deg!!!

Heia feminisme???

 

«Heia feminisme???» FOTO: NTB Scanpix
«Heia feminisme???» FOTO: NTB Scanpix

4. Purken e alltid te stede

Svinet tror di kan spana på meg? Hah!

Eg spane på di ska eg sei dåkk!

Det e som han der Robert Pa Cino seie i The Goodfathers vettu; «Keape yuo frends close but keape you enemy close».

Word!

 

«Keape yuo frends close but keape you enemy close» FOTO: NTB Scanpix
«Keape yuo frends close but keape you enemy close» FOTO: NTB Scanpix

5. Masse vold og hærverk

Let’s face it, itte kvert bler man ganske lei av å sidda jemma og spela GTA og har lyst å se the real deal. På ruten får du alt fra knivfekting te knusing av truner i full HD.

Bare jæ¤%# sjipt når det e du så får bank då. Åhr.

6. Ruten bringe forsjellige folkeslag samen

Eg esje rasist men utlendinger kan ver jæ¤%&# skumle????

Men når du rege ront på ruten og mingle litt me di så innser du at di egentlig bare e sånn så deg og någen av di.

Så han duden du trodde va terrerist e egentlig bare ein phede stoner så vil korka litt GHB og risssa ner et busskur akuratt sånn så deg?

 

«Lei av å sidda jemma og spela GTA og har lyst å se the real deal?» FOTO: Pressefoto
«Lei av å sidda jemma og spela GTA og har lyst å se the real deal?» FOTO: Pressefoto

7. Masse goe mad

Fåkk den der pretensiøse GLADMAD festivalen dokkors (80kr for ein slider? blås meg).

På Ruten har de alt man trenge av goe mad. Mcdonalds, narvesen OG 7-11??? aiaiai någen klyb meg, eg e i himmelen. Når du bler lei av big maccen så kan du bare spankulera rett øve gadå og sjøba deg ein roller børger heller.

Viktig me variert kost hold vettu =))

Følg med på Byas.no for mer fra Sledne-Esben!

Mer fra Byas.no:

10 tegn på at du er fra «Vigå»

10 tegn på at du er fra Madla

10 tegn på at du er fra Hillevåg

GOD JUL

Vinteren er mørk her på Vestlandet. Snøen legger ikke sitt dempede teppe rundt oss, og gir oss en hvit jul. Men nettopp derfor er jeg så glad for julen, og alle julelysene. Det at man pynter opp med lys både inne og ute. Det gjør at den mørkeste måneden er til å holde ut. Forventningene og familiesamholdet er også en viktig faktor for at jeg holder ut denne måneden.

Energien min er på bunn-nivå nå. Jeg må prioritere den riktig. Og har valgt å kose meg med juleforberedelser, og lite annet. Jeg har også hatt noen få sosiale dager. For å få litt av alt som inneholder juleglede og dem jeg er glad i.

Jeg har også, i gode stunder, lest litt blogg, men ikke kommentert så mye. Så jeg klarer sånn noenlunde å holde litt følge med hva dere, mine bloggvenner, holder på med 🙂 Ofte scroller jeg bare gjennom overskriftene, de dagene jeg ikke er i form.

Jeg har bakt 3 sorter. Og det var også målet. Det ble en sort i uken de første adventsukene.

Jeg skal ha julaften her hjemme, sammen med min familie som jeg er så glad i. Og jeg er i rute. Jeg nyter forberedelsene. Og det er lenge siden sist 🙂

Nå vil jeg benytte anledningen på dagen før dagen, å ønske alle mine bloggvenner, og alle andre venner, en riktig fredfull og god Jul. Jeg tenker masse på dere, og er glad i dere, alle som en ♥

#jul #julefred #julehilsen #hilsen #godjul

ÅRETS RYKTE

Forrige fredag var jeg på julebord.
Det var ikke jobbrelatert. Det var et julebord arrangert i Venneklubben jeg er med i på facebook.

Der skulle det komme rundt 50 mennesker. Noen jeg kjente, og mange jeg ikke kjente.

Og det rare er når folk vet hvem jeg er, og jeg ikke aner hvem de er 😉

Så da jeg og min venninne sto i garderoben for å henge av oss yttertøyet, kom det to andre damer, som også skulle på det samme julebordet.

Og da blir det jo til at man presenterer seg for hverandre 🙂

Jeg presenterer meg oftest med kun fornavn i sånne sammenhenger. Og jeg foretrekker jo at den jeg hilser på også gjør det. Det har noe med at det er så vanskelig å huske så mange navn. Og lettere når det kun er fornavn å huske på.

Så jeg sier fornavnet mitt. Og den ene damen utbryter: “Eva G…….?”
Ja, det er mitt navn, og jeg kikker spørrende på henne, og lurer på hvordan hun vet hvem jeg er? 

Da forteller hun at hun hadde hørt at jeg hadde vært sammen med en fyr, og så nevnte hun stedsnavnet hvor han bor.

Jeg mistet munn og mæle. Sto bare der med måpende ansikt, mens tankene mine virvlet i et fullstendig kaos.

Hæ? Hadde jeg vært sammen med en fyr der? Jeg spurte henne hvem det var for en type, mens jeg sa at jeg har aldri vært sammen med noen som bor der.

Etter litt tankevirksomhet kom hun på navnet hans. Hun hadde pratet med ham, og han hadde sagt at han og jeg hadde vært sammen i et par år!

Jeg holdt på å svime av da hun fortalte dette!

Utrolig men sant, dette er en type jeg ikke engang har møtt!
Jeg har sett ham en gang, i samme lokalet som meg. Men jeg har ikke møtt ham.

For en tid tilbake hadde jeg en stalker.
Jeg trodde jeg ble kvitt ham. For jeg gikk hardt ut på facebook, og skrev om respekt. Dette leste han, og skjønte med det samme at jeg skrev om ham. Selv om jeg ikke nevnte hverken navn eller sted.

Dermed blokket han meg på facebook. Blokket meg? Det var jeg som burde blokke han. Men jeg pleier ikke drive med blokkeringer. Hvis folk ikke kan oppføre seg, tar jeg igjen med mitt skrivetalent!

Og det virket jo det. Jeg hørte jo ikke mer fra ham. Lenge.

Men så en dag tok han kontakt igjen. Og var veldig spak. Jeg svarer kort, og er ytterst forsiktig. Jeg er jo høflig 🙂

Men så var det dette ryktet da, som jeg plutselig fikk servert. Om dette forholdet jeg skulle ha hatt i et par år. Det var med ham, stalkeren.


Da jeg fikk høre hele historien, kunne jeg ikke annet enn å le. Og samtidig undrer jeg meg over hvem andre han har fortalt dette til? Men jeg tror ikke det kan være så mange, ellers burde jeg vel ha hørt om det før tenker jeg 🙂

Inni meg synes jeg synd på ham. Han er nok en person som ikke har det alt for godt med seg selv. Men jeg synes ikke det er rettferdig at jeg skal ta støyten. Jeg har da nok å slite med selv. Jeg trenger ikke å ha et forhold jeg ikke engang kjente til selv 😛
Men mest av alt, så er det dumt av ham å lage sånne historier som ikke er sanne, og utgi dem som en sannhet. Det skader kun ham selv.

De fleste som kjenner meg, eller vet hvem jeg er, skjønner jo at det forholdet ikke er tilfellet. Men det er jo ikke alle som kjenner til meg så godt. Og de tror jo på det.

Jeg får høre av og til at jeg er en profilert person der inne i de gruppene jeg er medlem i.
Og det er jo helt klart, at som “kjendis”, vil man jo oppleve en del merkelige hendelser, og det vil dannes rykter.
Og det erfarer jeg jo for tiden.

Men jeg overlever det også. Så lenge jeg selv kjenner sannheten, så er det vel ingen fare 🙂

 

 

#rykter #sannhet #løgn #kjendis

JEG ER KLAR

I dag har jeg brukt hele dagen på å hvile.

Jeg er helt utslitt. Jeg kjenner det som en intens smerte inderst i margen. Kan ikke forklare det bedre. Men jeg har jo hatt en veldig fin uke, og kost meg masse. Men har nok ikke vært flink nok, eller hatt anledning nok, til å hvile.

Så dagen i dag, har stått i hvilens tegn.

Jeg har strikket ferdig en jumper, montert den, og strikket halskanten. Nå gjenstår kun å feste de siste trådene, og å dampe den litt, så er den klar til bruk. Jeg skal vise den frem når den er helt klar 🙂

Og så har jeg forberedt meg til årets Halloween innrykk. Regner med det kommer noen små og håpefulle etterhvert.
Lyset er tent, og godteriet er klart 🙂

Jeg håper ikke det kommer så mange. For jeg orker knapt å reise meg fra godstolen. Det blir litt TV titting i kveld, og kanskje litt blogglesing også. Må bare finne frem litt fokus først 😉

Ønsker alle sammen en kjempefin kveld, enten du liker Halloween, eller dropper det 🙂

 

#halloween #helg #sliten #utslitt #klar

 

JEG LOVER OG LOVER….

Jeg lover hele tiden at snart vil det bli bedre tid. Bedre tid til å skrive, bedre tid til å lese.

Men så viser det seg at det liksom ikke skjer.

Og når jeg tenker meg om, så har jeg ikke lite tid. Jeg har bare så uendelig lite energi for tiden. Jeg går liksom totalt på sparebluss.

Det er jo sånn at aktivitetsnivået mitt er det samme som ellers i grunnen….det er en del av terapien/behandlingen jeg gjennomgår. Men jeg trenger mange og lange pauser imellom alt sammen.

Jeg har jo endelig klart å finne en slags søvnrytme, men føler ikke at energien har kommet noe mer. Jeg er like slapp og sløv, ja, faktisk mer nå enn tidligere i år. Og det kommer nok av den mørke årstiden vi er på vei inn i. Den er så grusomt deprimerende. Men jeg går så mye tur nå, at jeg ikke blir direkte deprimert, heldigvis.

Her kommer noen bilder fra denne ukens turer og hendelser 🙂


For å ta det siste først, så har jeg strikket ferdig en ny lue 🙂 Nå er jo årstiden inne for å begynne å bruke det, og det er noe jeg slett ikke sier nei til 🙂 Denne luen skulle egentlig være en litt videre modell, men tynt garn og tynne pinner gjorde den litt mindre og nettere, så holder den seg i alle fall på plass når jeg går tur 🙂


Forleden dag var jeg i Sandnes og handlet turbukse. Men så ombestemte jeg meg, og ville ha en annen farge. Da gikk jeg til Sandnes, fikk bestilt en ny bukse, og kjøpte likegodt en jakke i samme slengen. Når jeg gikk hjem igjen, gikk jeg veien rett opp fjellet, bak den gamle skolen. Og det er en del trappetrinn. Jeg fikk i alle fall pumpa i gang da 🙂 Herlig tur 🙂


Jeg var også på tur en annen dag. Egentlig skulle det bli en rolig tur, til et tjern i skogen. Men, så bestemte vi oss for å gå videre. Og nei, jeg sier ikke hvem den andre er 😉
Men vi endte på en topp 🙂 Turen, som vi egentlig skulle gå, ville vel vart sånn ca 3 kvarter, med pause. Mens denne turen vi endte opp med, tok 3 timer 😉 Flott tur, som jeg er glad det endte med. For den hadde jeg virkelig godt av 🙂 Og utsikten var nydelig 🙂 Stedsnavnene på turen var Paradisskaret og Mattirudlå 🙂


I går kveld gikk jeg en litt annen tur. Da var det Byvandring i Stavanger. Og det vi skulle få se, var de skumle forholdene for sånn ca 170 år siden. Det ble servert historie med litt skuespill og effekter, og jeg må si etterpå, at jeg er jammen glad jeg er kvinne av i dag 🙂 Ingen risiko for å bli stemplet som heks i alle fall 😉

Nå i kveld skal jeg ut med Venneklubben. Det er ikke sånn at jeg har så innmari lyst, for jeg er ikke egentlig i form til det. Men jeg vil gjerne støtte opp om de arrangementene som legges til min by, og da blir det sånn.

Og siden været er temmelig vindfullt, og jeg har planer om å gå til byen, så lurer jeg veldig på hva jeg skal ha på meg. Klarer ikke helt å bestemme meg for skjørt eller bukse. Så nå er det det jeg skal planlegge. Og jeg har mindre enn en time på meg 😉

Jeg ønsker dere alle en fin helg, og håper jeg får tid i helgen, til å lese meg litt opp på hva dere har gjort denne uken 🙂
♥♥♥

ROSA OKTOBER

Jeg har kjøpt meg en rosa sløyfe.

Og en rosa refleks.


Så da kunne jeg gå tur i morges, mens det enda var litt skumring.

Jeg gikk til Ulvanuten. For å komme dit, må jeg gå litt gjennom boligfelt, og litt gjennom skog, og så litt klatring på berg.

Og så tok jeg noen bilder av soloppgangen.


Det var fint å gå hjemover igjen gjennom skogen, når det ikke var fullt så mørkt lenger 🙂

Og bare sånn mens jeg er i gang….Ikke glem:

Ønsker alle en strålende vakker dag ♥

 

#rosaoktober #rosasløyfe #rosa #brystkreft #tur #soloppgang #konkurranse #fotokonkurranse

JEG FØLER MEG HELDIG ♥

I dag har jeg fått en oppfordring av Frodith, til å skrive og fortelle om hvorfor jeg er heldig. Og for meg, så er nettopp det et fokus, for å klare å holde på humøret og forstanden, oppi alt hverdagsstresset man ellers har 🙂

Jeg har alltid vært heldig, for jeg er født i verdens beste land ♥ Man kan klage så mye man vil om ting og tang her i landet, men fakta er at vi er heldige som har muligheten til å bli syk eller på annen måte komme i uføre, og fortsatt få hjelp. Vi er heldige fordi vi (vanligvis) har 4 årstider og en variert og vakker fauna. Og vi er heldige fordi vi får lov til å være selvstendige individer, alle som en 🙂

Jeg er heldig som etter en del prøving og feiling, har fått to flotte barn, gutt og jente, som jeg er uendelig stolt av, og enormt glad i ♥

Jeg har en fantastisk lillebror, med kone og 3 barn, og vi har et godt samhold.

Jeg er heldig som har hatt 2 foreldre som har elsket meg grenseløst, og som jeg selv også har fått elske.

Jeg er heldig som har fått være meg selv, med mine feil og mangler, og gode egenskaper.

Jeg er heldig som har et nettverk av venner, både in real life, og på nett, som er med på å gjøre min tilværelse fargerik og levende.

Jeg er heldig som kan både skrive, lese og fotografere. Noe som gjør at jeg har følelsen av å kunne bidra 🙂

Jeg er så glad for at jeg har oppdaget turgleden, beste trimmen i verden 🙂

Jeg er så glad for at jeg både kan se, høre, smake og føle.

Jeg er glad for at jeg får leve livet mitt, uten for mye innblanding 🙂

Jeg er uendelig heldig som har evnen til å finne glede i de små ting. Det er det som gjør livet til en dans 🙂 Og over alt finnes de små ting, som gir store gleder ♥

Og så er jeg heldig, som kjenner til vakre mennesker, som kan få denne oppfordringen videre, til å fortelle om seg og sine heldige ting i livet ♥

Og den oppfordringen går til:
Natheless, Utifriluft og Maikensnattblogg 🙂
(Om dere 3 har fått oppfordringen fra andre allerede, så er jo det bare kjekt, da gleder jeg meg til å lese)

 

#blogg #oppfordring #utfordring #heldig #glede